Redigerer Øst-Europa

[[Fil:Eastern Europe from space.png|thumb|Digital gjengivelse av [[Europa]], fokusert over kontinentets østlige del.]]
[[Fil:Inndeling av Europa (2).png|thumb|[[Vest-Europa]] i blått og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.]]
{{koord|50|N|30|E|dim:1000km|vis=tittel}}
'''Øst-Europa''' er er en underregion av [[Europa|det europeiske kontinentet]] som utgjør den østlige delen av [[Europa]]. Nøyaktig definisjon av grenser og områder for «Øst-Europa» og «østeuropeisk» har variert med hvilken sammenheng begrepene brukes i. Som et stort sett tvetydig begrep har det et bredt spekter av [[Geopolitikk|geopolitiske]], [[geografi]]ske, [[Etnisitet|etniske]], [[kultur]]elle og sosioøkonomiske [[konnotasjon]]er (begrepsinnhold). Dens østlige grense er markert av [[Uralfjellene]], mens dens vestlige grense er definert på forskjellige måter.<ref>[https://www.worldatlas.com/articles/the-four-european-regions-as-defined-by-the-united-nations-geoscheme-for-europe.html «Regions of Europe: Eastern Europe»], ''World Atlas''.</ref> De fleste definisjoner omfatter landene [[Belarus]] (tidligere Hviterussland), [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Moldova]], mens mindre restriktive definisjoner også omfatter deler eller hele [[Balkan]], [[Baltikum|de baltiske statene]], [[Tsjekkia]], [[Polen]], [[Slovakia]], [[Ungarn]], [[Romania]], [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]], [[Georgia]] og [[Kasakhstan]].<ref>Berglee, Royal (2016): [https://open.lib.umn.edu/worldgeography/chapter/2-3-regions-of-western-europe/ «Traditional Regions of Europe»] {{Wayback|url=https://open.lib.umn.edu/worldgeography/chapter/2-3-regions-of-western-europe/ |date=20230921111707 }}, ''University of Minnesota''</ref><ref>[https://open.lib.umn.edu/worldgeography/chapter/2-3-regions-of-western-europe/ «Geographic Regions»] {{Wayback|url=https://open.lib.umn.edu/worldgeography/chapter/2-3-regions-of-western-europe/ |date=20230921111707 }}, ''U.N. Statistics Division''</ref><ref>[https://unstats.un.org/unsd/methodology/m49/ «Eastern Europe»] (PDF), ''United Nations Framework Convention on Climate Change''</ref>

Øst-Europa representerer en betydelig del av europeisk kultur; områdets viktigste sosiokulturelle egenskaper er historisk sett definert av tradisjonene til [[Slavere|slaverne]] og [[Grekere|grekerne]], så vel som av påvirkningen fra den ortodokse [[østkirken]] slik den utviklet seg gjennom [[Østromerriket]] og [[Det osmanske rike]]t.<ref name="FN_Statistics">[https://unstats.un.org/unsd/methodology/m49/#geo-regions Standard Country and Area Codes Classifications (M49)-Geographic Regions], ''United Nations Statistics Division''</ref><ref name="Ramet_15">Ramet, Sabrina P. (1998): [https://books.google.com/books?id=eWmDAd6vr5sC&q=eastern+europe+definition&pg=PA15 ''Eastern Europe: politics, culture, and society since 1939'']. Indiana University Press. ISBN 978-0253212566; s. 15.</ref> En annen definisjon ble skapt av [[den kalde krigen]], ettersom Europa var [[ideologi]]sk delt av «[[jernteppet]]», med «Øst-Europa» som synonymt med [[Kommuniststat|kommunistiske stater]] som utgjør [[østblokken]] under påvirkning av [[Sovjetunionen]].<ref name="economist">[https://www.economist.com/node/15213108 ««Eastern Europe» Wrongly labelled»], ''The Economist''. 7. januar 2010.</ref><ref name="Aarebrot"> Aarebrot, Frank H. (14.mai 2014): [https://books.google.com/books?id=2EmC92rp4joC&pg=PA1 ''The handbook of political change in Eastern Europe'']. Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-78195-429-4; s. 1–.</ref><ref name="FN_Populatio">[https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://www.un.org/esa/population/publications/worldageing19502050/pdf/96annexii.pdf World «Population Ageing 1950-2050»] (PDF), ''Population Division, DESA, United Nations''. Arkivert fra [http://www.un.org/esa/population/publications/worldageing19502050/pdf/96annexii.pdf originalen] (PDF) 9. oktober 2022</ref>

Det eldste konseptet om Europa som en kulturell sfære (i stedet for bare et geografisk begrep) dukket opp under [[den karolingiske renessansen]] på [[900-tallet]], begrenset til [[vestkirken]]s område. «Europeisk» som kulturbegrep omfattet ikke territoriene der [[den ortodokse kirken]] var dominerende religion før på 1800-tallet.<ref>Kumar, Sanjay (2021): [https://books.google.com/books?id=iGc9EAAAQBAJ ''A Handbook of Political Geography'']. K.K. Publications; s. 127.</ref>

Begrepet anses noen ganger for å være nedsettende, gjennom [[stereotypi]]er om at Øst-Europa er fattigere, mindre utviklet enn Vest-Europa; begrepet Sentral- og Øst-Europa brukes noen ganger i stedet for en mer nøytral gruppering.<ref>Mälksoo, Maria (4. mai 2019): [https://doi.org/10.1080/09557571.2019.1590314 «The normative threat of subtle subversion: the return of «Eastern Europe» as an ontological insecurity trope»], ''Cambridge Review of International Affairs''. '''32''' (3): 365–383. doi:[https://doi.org/10.1080%2F09557571.2019.1590314 10.1080/09557571.2019.1590314]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0955-7571 0955-7571]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:159184190 159184190]</ref><ref>Twardzisz, Piotr (25. april 2018): [https://books.google.com/books?id=qUVYDwAAQBAJ&dq=east+europe+pejorative&pg=PR7 ''Defining ’Eastern Europe’: A Semantic Inquiry into Political Terminology'']. Springer. ISBN 978-3-319-77374-2; s. 18.</ref><ref>Hall, Derek (juli 1999): [http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/135676679900500303 Destination branding, niche marketing and national image projection in Central and Eastern Europe], ''Journal of Vacation Marketing''. '''5''' (3): 227–237. doi:[https://doi.org/10.1177%2F135676679900500303 10.1177/135676679900500303]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1356-7667 1356-7667]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:154698941 154698941].</ref><ref>Zarycki, Tomasz (2014): [https://www.taylorfrancis.com/books/mono/10.4324/9781315819006/ideologies-eastness-central-eastern-europe-tomasz-zarycki ''Ideologies of Eastness in Central and Eastern Europe'']. doi:[[doi:10.4324/9781315819006|10.4324/9781315819006]]. ISBN 9781317818571. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:129401740 129401740]</ref> 

Østgrensen for [[Karl den store]]s rike rundt år [[800]] tilsvarte ganske godt [[etterkrigstiden]]s skille, «jernteppet» som delte Europa mer enn 1&nbsp;100 år senere. I 1984 skrev tsjekkeren [[Milan Kundera]] et [[essay]] der han beskrev «østblokken» som en todelt sfære, der det egentlige «Øst-Europa» har vært tilknyttet den ortodokse [[østkirken]] ([[Bysants]]), mens [[katolsk]]e og [[protestant]]iske områder som [[Baltikum]], Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Slovenia og Kroatia ikke var «østlige», men derimot utgjorde et vestlig orientert «[[Sentral-Europa]]», selv om de formelt tilhørte østblokken.<ref>[[Jardar Seim]]: ''Østeuropas historie'' (s. 41), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9</ref> 

== Land ==
Det er 24 land i [[Europa]] som ikke er en del av [[Vest-Europa]]. Disse har enten [[Slaviske språk|slavisk]] språk, [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] eller [[Islam|muslimsk]] religion, eller en [[Kommunisme|kommunistisk]] fortid.
<!-- 
-->
{| class="wikitable sortable"
|-
! [[FNs medlemsland|Land]]:<ref>[https://fn.no/land FN-Sambandet: Fakta om land.]</ref><ref>[https://www.citypopulation.de/Europe.html citypopulation.de og landenes offisielle nasjonale statistikkbyråer: Folketall 1. januar 2024. (Albania 18.09.2023, Kosovo 24.05.2024).]</ref><ref>[https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/reg_area3/default/table?lang=en&category=reg Eurostat: Arealtall for 2025.]</ref><ref>[https://www.imf.org/en/Publications/WEO/weo-database/2024/October/weo-report?c=914,171,122,913,124,963,918,960,423,935,128,939,172,132,134,174,944,176,178,136,967,941,946,137,181,921,943,138,962,142,964,182,968,922,135,942,936,961,184,144,146,186,926,112,&s=PPPPC,LP,&sy=2024&ey=2025&ssm=0&scsm=1&scc=0&ssd=1&ssc=0&sic=0&sort=country&ds=.&br=1 Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2025.]</ref>
! [[Folketall]]
! [[Areal]] km²
! [[Bruttonasjonalinntekt|BNI]] PPP$
! [[Hovedstad]]
! [[Språk]]
! [[Religion]]
! [[EU]]
! [[NATO]]
|-
| {{Flagg|Russland}} [[Russland]]<sup><small>1</small></sup>
| align="right" | {{formatnum:106984134}}
| align="right" | {{formatnum:3965467}}
| align="right" | {{formatnum:48957}}
| [[Moskva]]
| [[Russisk]]
| [[Den ortodokse kirke|Ortodoks]]
| 
| 
|-
| {{Flagg|Polen}} [[Polen]]
| align="right" | {{formatnum:37636508}}
| align="right" | {{formatnum:311928}}
| align="right" | {{formatnum:54498}}
| [[Warszawa]]
| [[Polsk]]
| [[Den katolske kirke|Katolsk]]
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Ukraina}} [[Ukraina]]
| align="right" | {{formatnum:37421813}}
| align="right" | {{formatnum:603549}}
| align="right" | {{formatnum:20757}}
| [[Kyiv]]
| [[Ukrainsk]]
| Ortodoks
| <sup><small>2</small></sup>
| <sup><small>3</small></sup>
|-
| {{Flagg|Romania}} [[Romania]]
| align="right" | {{formatnum:19064409}}
| align="right" | {{formatnum:238398}}
| align="right" | {{formatnum:49944}}
| [[București]]
| [[Rumensk]]
| Ortodoks
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]]<sup><small>4</small></sup>
| align="right" | {{formatnum:12059080}}
| align="right" | {{formatnum:23875}}
| align="right" | {{formatnum:41914}}
| [[Ankara]]
| [[Tyrkisk]]
| [[Islam]]
| <sup><small>2</small></sup>
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Tsjekkia}} [[Tsjekkia]]
| align="right" | {{formatnum:10900555}}
| align="right" | {{formatnum:78871}}
| align="right" | {{formatnum:59205}}
| [[Praha]]
| [[Tsjekkisk]]
| Katolsk
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Hellas}} [[Hellas]]
| align="right" | {{formatnum:10400720}}
| align="right" | {{formatnum:131694}}
| align="right" | {{formatnum:43801}}
| [[Athen]]
| [[Gresk]]
| Ortodoks
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Ungarn}} [[Ungarn]]
| align="right" | {{formatnum:9584627}}
| align="right" | {{formatnum:93012}}
| align="right" | {{formatnum:49147}}
| [[Budapest]]
| [[Ungarsk]]
| Katolsk
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Belarus}} [[Belarus]]
| align="right" | {{formatnum:9155978}}
| align="right" | {{formatnum:207629}}
| align="right" | {{formatnum:33603}}
| [[Minsk]]
| [[Belarusisk]]
| Ortodoks
| 
|-
| {{Flagg|Serbia}} [[Serbia]]
| align="right" | {{formatnum:6605168}}
| align="right" | {{formatnum:77589}}
| align="right" | {{formatnum:30909}}
| [[Beograd]]
| [[Serbisk]]
| Ortodoks
| <sup><small>2</small></sup>
|
|-
| {{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]]
| align="right" | {{formatnum:6445481}}
| align="right" | {{formatnum:110996}}
| align="right" | {{formatnum:41506}}
| [[Sofia]]
| [[Bulgarsk]]
| Ortodoks
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Slovakia}} [[Slovakia]]
| align="right" | {{formatnum:5424687}}
| align="right" | {{formatnum:49035}}
| align="right" | {{formatnum:47439}}
| [[Bratislava]]
| [[Slovakisk]]
| Katolsk
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Kroatia}} [[Kroatia]]
| align="right" | {{formatnum:3861967}}
| align="right" | {{formatnum:56594}}
| align="right" | {{formatnum:51224}}
| [[Zagreb]]
| [[Kroatisk]]
| Katolsk
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Bosnia-Hercegovina}} [[Bosnia-Hercegovina]]
| align="right" | {{formatnum:3417089}}
| align="right" | {{formatnum:51209}}
| align="right" | {{formatnum:22611}}
| [[Sarajevo]]
| [[Bosnisk]]
| Islam
| <sup><small>2</small></sup>
|
|-
| {{Flagg|Litauen}} [[Litauen]]
| align="right" | {{formatnum:2885891}}
| align="right" | {{formatnum:65284}}
| align="right" | {{formatnum:55995}}
| [[Vilnius]]
| [[Litauisk]]
| Katolsk
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Moldova}} [[Moldova]]<sup><small>5</small></sup>
| align="right" | {{formatnum:2791063}}
| align="right" | {{formatnum:33843}}
| align="right" | {{formatnum:19909}}
| [[Chișinău]]
| Rumensk
| Ortodoks
| <sup><small>2</small></sup>
|
|-
| {{Flagg|Albania}} [[Albania]]
| align="right" | {{formatnum:2402113}}
| align="right" | {{formatnum:28791}}
| align="right" | {{formatnum:22730}}
| [[Tirana]]
| [[Albansk]]
| Islam
| <sup><small>2</small></sup>
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Slovenia}} [[Slovenia]]
| align="right" | {{formatnum:2123949}}
| align="right" | {{formatnum:20273}}
| align="right" | {{formatnum:58153}}
| [[Ljubljana]]
| [[Slovensk]]
| Katolsk
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Latvia}} [[Latvia]]
| align="right" | {{formatnum:1871882}}
| align="right" | {{formatnum:64594}}
| align="right" | {{formatnum:45447}}
| [[Riga]]
| [[Latvisk]]
| [[Protestantisme|Protestantisk]]
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Republikken Makedonia}} [[Nord-Makedonia]]
| align="right" | {{formatnum:1826247}}
| align="right" | {{formatnum:25437}}
| align="right" | {{formatnum:28720}}
| [[Skopje]]
| [[Makedonsk]]
| Ortodoks
| <sup><small>2</small></sup>
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Kosovo}} [[Kosovo]]
| align="right" | {{formatnum:1602515}}
| align="right" | {{formatnum:10906}}
| align="right" | {{formatnum:17835}}
| [[Priština]]
| Albansk
| Islam
| 
| 
|-
| {{Flagg|Estland}} [[Estland]]
| align="right" | {{formatnum:1374687}}
| align="right" | {{formatnum:45336}}
| align="right" | {{formatnum:49697}}
| [[Tallinn]]
| [[Estisk]]
| Protestantisk
| [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
| {{Flagg|Montenegro}} [[Montenegro]]
| align="right" | {{formatnum:623680}}
| align="right" | {{formatnum:13882}}
| align="right" | {{formatnum:33620}}
| [[Podgorica]]
| [[Montenegrinsk]]
| Ortodoks
| <sup><small>2</small></sup>
| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]]
|-
|- bgcolor="#ECECEC"
| '''Totalt'''
| align="right" | {{formatnum:'''297784768'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''6317445'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''44414'''}}
|
| 
|
|
|
|}
*<sup><small>1</small></sup>Tall for [[Europeisk Russland]].
*<sup><small>2</small></sup>Har søkt om medlemskap i [[EU]] og er innvilget kandidatstatus.
*<sup><small>3</small></sup>Har søkt om medlemskap i [[NATO]].
*<sup><small>4</small></sup>Tall for [[Øst-Trakia]], den europeiske del av Tyrkia.
*<sup><small>5</small></sup>Tall for Moldova inkluderer utbryterrepublikken [[Transnistria]].
*<sup><small>6</small></sup>Tall for Kypros inkluderer utbryterrepublikken [[Nord-Kypros]].

== Geografi ==

Havområder som omgir regionen er [[Karahavet]], [[Barentshavet]] og [[Østersjøen]] i nord, [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]] i sør og [[Det kaspiske hav]] i øst.

Store øyer er [[Novaja Semlja]] (Nordøya 47 079 km² og Sørøya 33 246 km²) i Nordishavet og [[Kypros]] (9 251 km²) og [[Kreta]] (8 312 km²) i Middelhavet.<ref>[https://www.worldatlas.com/geography/largest-islands-of-europe-by-area.html Worldatlas.com: Largest islands of Europe.]</ref>

Den høyeste fjelltoppen er [[Elbrus]] i fjellkjeden [[Store Kaukasus]] sør i Russland med 5 642 meter. Andre store fjellformasjoner er [[Uralfjellene]] i øst, [[Karpatene]] i vest, og [[Balkanfjellene]], [[De dinariske alper]] og [[De juliske alper]] i sørvest.<ref>[https://www.worldatlas.com/articles/the-major-mountain-ranges-in-europe.html Worldatlas.com: Major mountain ranges in Europe.]</ref>

[[Den østeuropeiske slette]] dekker det meste av Europeisk Russland, Baltikum, Belarus, Ukraina, Moldova og deler av Romania og Polen. Karpatene skiller den fra [[Den pannoniske slette]], som dekker Ungarn og deler av Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia.

De lengste elvene er [[Volga]] (3 692 km.) til Det kaspiske hav, og [[Donau]] (2 860 km.) og [[Dnepr]] (2 290 km.) til Svartehavet.<ref>[https://www.worldatlas.com/articles/the-longest-rivers-of-europe.html Worldatlas.com: The longest rivers of Europe.]</ref>

De største innsjøene er [[Ladoga]] (17 700 km²) og [[Onega (innsjø)|Onega]] (9 894 km²) i Russland og [[Peipus]] (3 555 km²) på grensen mellom Estland og Russland.<ref>[https://www.worldatlas.com/lakes/10-largest-lakes-in-europe.html Worldatlas.com: Largest lakes in Europe.]</ref>
 
De største byene er [[Istanbul]] i Tyrkia, [[Moskva]] og [[St. Petersburg]] i Russland, [[Athen]] i Hellas og [[Kyiv]] i Ukraina.<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ CIA The World Factbook. Major Urban Areas. Population 2023.]</ref>:

== Definisjoner ==
[[Fil:Grossgliederung Europas-en.svg|thumb|upright=1.15|Tradisjonelle kulturelle grenser i Europa: bruksanbefaling fra Den stående komité for geografiske navn, Tyskland.<ref>Jordan, Peter (2005): [http://www.stagn.de/DE/1_Der_StAGN/Publikationen/StAGN_GGEuropa/grosseu_node.html «Großgliederung Europas nach kulturräumlichen Kriterien»] [Inndelingen av Europa i stor skala etter kulturelle-romlige kriterier], ''Europa Regional''. Leipzig: Leibniz-Institut für Länderkunde (IfL). '''13''' (4): 162–173. Via Ständiger Ausschuss für geographische Namen (StAGN).</ref> ]]

På begynnelsen av 2000-tallet eksisterte det flere definisjoner av Øst-Europa, men de mangler ofte presisjon og kan være [[Anakronisme|anakronistiske]]. Disse definisjonene diskuteres på tvers av kulturer og blant eksperter, til og med statsvitere,<ref>Drake, Miriam A. (2005): ''Encyclopedia of Library and Information Science'', CRC Press</ref> ettersom begrepet har et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner. Det har også blitt beskrevet som et «meget uklart» begrep, ettersom selve ideen om Øst-Europa er i konstant omdefinering.<ref name="Grob"> Grob, Thomas (februar 2015): [https://www.unibas.ch/en/Research/Uni-Nova/Uni-Nova-126/Uni-Nova-126-The-concept-of-Eastern-Europe-in-past-and-present.html «The concept of ’Eastern Europe’ in past and present»], ''UNI NOVA''. University of Basel.</ref> Fastholdelsen av ideen om et «Øst-Europa» går hovedsakelig tilbake til den (franske) [[opplysningstiden]].<ref name="Grob"/>

Det er «nesten like mange definisjoner av Øst-Europa som det er forskere i regionen».<ref name="JesuitUniversity">[http://www.cotf.edu/earthinfo/balkans/BKdef.html The Balkans], ''Global Perspectives: A Remote Sensing and World Issues Site''. Wheeling Jesuit University/Center for Educational Technologies, 1999–2002.</ref> En relatert artikkel fra [[FN]] legger til at «enhver vurdering av romlige identiteter i hovedsak er en sosial og kulturell konstruksjon».<ref> [https://web.archive.org/web/20140404195751/http://141.74.33.52/stagn/JordanEuropaRegional/tabid/71/Default.aspx «Empfehlung zur Großgliederung Europas»], ''StAGN'' 2014. Arkivert fra [http://141.74.33.52/stagn/JordanEuropaRegional/tabid/71/Default.aspx originalen] 4. april 2014.</ref>

=== Geografisk ===
[[Fil:Europe subregion map world factbook.svg|right|thumb|upright=1.15|Europeisk regional gruppering i henhold til ''CIA World Factbook''<br>{{legend|#FF8080|Øst-Europa her tilsvarer hovedsakelig den europeiske delen av det tidligere [[Sovjetunionen]]}}{{legend|#007FFF|Nord-Europa}}
{{legend|#00FFFF|Vest-Europa}}
{{legend|#F0DC82|Sentral-Europa}}
{{legend|#FF0000|Sørvest-Europa}}
{{legend|#66FF00|Sør-Europa}}
{{legend|#D2691E|Sørøst-Europa}}]]
Mens de østlige geografiske grensene til Europa er godt definert, er grensen mellom Øst- og Vest-Europa ikke geografisk, men historisk, religiøs og kulturell og således er vanskeligere å peke ut.

[[Uralfjellene]], elven [[Ural (elv)|Ural]] og fjellkjeden [[Kaukasus]] er den geografiske landegrensen til den østlige kanten av Europa. For eksempel [[Kasakhstan]], som hovedsakelig ligger i [[Sentral-Asia]] med de vestligste delene av det vest for elven Ural, deler også en del av Øst-Europa.

I vest er imidlertid de historiske og kulturelle grensene til «Øst-Europa» gjenstand for en viss overlapping og, viktigst av alt, har gjennomgått historiske svingninger og endringer, noe som gir en presis definisjon av de vestlige geografiske grensene til Øst-Europa og det geografiske midtpunktet i Europa. litt vanskelig.

=== Religiøs og kulturell påvirkning ===
Etter [[Det store skisma 1054|det store skisma]] (splittelsen) i 1054 utviklet betydelige deler av Øst-Europa kulturell enhet og motstand mot det [[katolsk]]e (og senere også [[Protestantisme|protestantiske]]) Vest-Europa innenfor rammen av [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]], [[kirkeslavisk]] språk og [[det kyrilliske alfabetet]].<ref> Magocsi, Paul Robert (2002): [https://books.google.com/books?id=XoxHdcNYhiMC&pg=PP20 «Chapter 11»], ''Historical Atlas of Central Europe'' (Rev. og utvidet utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-8486-6. OCLC [[oclc:150672781|150672781]].</ref><ref>Kasper von Greyerz (2007): [https://books.google.com/books?id=SmEpMnfYZ-oC&q=%22all+of+central+Europe%22 ''Religion and Culture in Early Modern Europe'']. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-804384-3; s. 38–.</ref><ref>Sedlar, Jean W. (1994): [https://books.google.com/books?id=3o5lrvuwOVwC&q=%22estrangement+to+be+permanent%22 ''East Central Europe in the Middle Ages, 1000–1500'']. University of Washington Press. ISBN 0-295-97291-2; s. 161–.</ref>

Den vestlige sivilisasjonen, i henhold til dette synspunktet, er dannet av land med dominerende romersk-katolske og protestantiske kirker (også omfattet sentraleuropeiske land som Kroatia, Slovenia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen, Slovakia, Litauen, Latvia og Estland).

En stor del av Øst-Europa er dannet av land med dominerende ortodokse kirker, som Belarus, Bulgaria, Kypros, Georgia, Hellas, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Serbia og Ukraina, for eksempel, samt Armenia, som hovedsakelig er [[Den armenske apostoliske kirke|armensk apostolisk]].<ref>[https://www.pewforum.org/2017/05/10/religious-belief-and-national-belonging-in-central-and-eastern-europe/ «Religious Belief and National Belonging in Central and Eastern Europe»], ''Pew Research Center'', 10. mai 2017.</ref><ref>[https://www.atlantaserbs.com/learnmore/history/gruzija-church.htm «The History of Georgian Orthodox Church»], ''Atlantaserbs.com''.</ref> Den østlige ortodokse kirke har spilt en framtredende rolle i historien og kulturen i Øst- og Sørøst-Europa.<ref> Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (29. april 1993): ''The Orthodox Church'' (ny utg.), New York: Penguin Books, ISBN 978-0-14-014656-1; s. 8</ref>

Skismaet er bruddet på fellesskap og teologi mellom det som nå er de østlige (ortodokse) og vestlige (romersk-katolske fra 1000-tallet, samt fra 1500-tallet også protestantiske) kirker. Denne divisjonen dominerte Europa i århundrer, og har holdt seg på plass også inn i nåtiden, i motsetning til den ganske kortvarige kalde krigens divisjon på fire tiår som ble avsluttet i 1991.

Siden det store skismaet i 1054 har Europa vært delt mellom romersk-katolske (og senere i tillegg protestantiske) kirker i Vesten, og de østortodokse kristne (ofte feilaktig merket «gresk-ortodokse») kirker i øst. På grunn av denne religiøse spaltningen er øst-ortodokse land ofte assosiert med Øst-Europa. En slik spalting er imidlertid ofte problematisk; for eksempel er [[Hellas]] overveldende ortodoks, men er svært sjelden inkludert i «Øst-Europa», av en rekke årsaker, den mest framtredende er at [[Hellas’ historie]], for det meste, var mer påvirket av middelhavskulturer og kontakt med resten av Europa i vest.<ref>John, Peter (2001): ''Local Governance in Western Europe'', University of Manchester, ISBN 9780761956372</ref>

=== Den kalde krigen (1947–1991) ===
[[File:European_Regions_EuroVoc_(Denmark_in_Northern_Europe).png|thumb|upright=1.15|Europeiske underregioner i henhold til EuroVoc<br>{{legend|#FF0000|Sentral- og Øst-Europa}}{{legend|#67E863|Vest-Europa}}
{{legend|#F6D600|Sør-Europa}}
{{legend|#0076D3|Nord-Europa}}]]
[[Jernteppet]]s fall førte til at den kalde krigen som delte Europa mellom øst og vest opphørte,<ref>Martynov, V. (2000): [https://archive.today/20120713093118/http://findarticles.com/p/articles/mi_m1309/is_2_37/ai_66579827/pg_1?tag=artBody;col1 «The End of East-West Division But Not the End of History»], ''UN Chronicle''</ref> men dette geopolitiske konseptet brukes noen ganger fortsatt for rask referanse av media.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/6957171.stm «Migrant workers: What we know»], ''BBC News''. 21. august 2007.</ref> En annen definisjon ble brukt under den kalde krigens 40 år mellom 1947 og 1989, og var mer eller mindre synonymt med begrepene ''[[østblokken]]'' og ''[[Warszawapakten]]''. En lignende definisjon navngir de tidligere kommunistiske europeiske statene utenfor Sovjetunionen som Øst-Europa.<ref name="Ramet_15"/>

Historikere og samfunnsvitere ser generelt på slike definisjoner som utdaterte eller degraderte.<ref name="JesuitUniversity"/><ref name="economist"/><ref name="Aarebrot"/><ref name="FN_Populatio"/> 

=== EuroVoc ===
[[EuroVoc]], en flerspråklig [[synonym]]ordbok vedlikeholdt av Publications Office of the European Union, klassifiserer Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Hunagry, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia, pluss kandidatlandene Albania, Nord-Makedonia og Serbia som sentral- og østeuropeiske.<ref>[https://op.europa.eu/en/web/eu-vocabularies/concept/-/resource?uri=http://eurovoc.europa.eu/914 «Concept: 914 Central and Eastern Europe»], ''EuroVoc''. Publications Office of the EU</ref>

==Øst-Europa ifølge FN (pre-1989)==
[[FN]] definerte før 1989 følgende land som Øst-Europa (disse landene var også del av den såkalte [[øst-blokken]])
*{{flagg|Bulgaria|lenke}}
*{{flagg|Øst-Tyskland|lenke}}
*{{flagg|Polen|lenke}}
*{{flagg|Romania|lenke}}
*{{flagg|Sovjetunionen|lenke}}, i dag:
**{{flagg|Belarus|lenke}}
**{{flagg|Moldova|lenke}}
**{{flagg|Russland|lenke}}
**{{flagg|Ukraina|lenke}}
*{{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}}, i dag:
**{{flagg|Slovakia|lenke}}
**{{flagg|Tsjekkia|lenke}}
*{{flagg|Ungarn|lenke}}

==Andre definisjoner==
===Sørøst-Europa og Balkan===
[[Balkan]]-halvøya blir ofte regnet som en egen region (Sørøst-Europa). I nyere tid har «Balkan» ofte blitt brukt i media som synonym for det tidligere [[Jugoslavia]], eventuelt også sammen med [[Albania]]. Geografisk og historisk ligger imidlertid også [[Hellas]] og [[Bulgaria]] på Balkan. Som medlem av NATO ble Hellas ofte utelatt fra «Øst-Europa» under den kalde krigen. Begrepet Øst-Europa har ofte blitt brukt om følgende land på Balkan: 

*{{flagg|Albania|lenke}}
*{{flagg|Bulgaria|lenke}}
*{{flagg|Hellas|lenke}}
*Det tidligere {{flagg|Jugoslavia|lenke}}: 
**{{flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}} 
**{{flagg|Kosovo|lenke}}
**{{flagg|Kroatia|lenke}}
**{{flagg|Nord-Makedonia|lenke}}
**{{flagg|Montenegro|lenke}}
**{{flagg|Serbia|lenke}}
**{{flagg|Slovenia|lenke}}

===Sentral-Europa===
En rekke land som geografisk sett er del av [[Sentral-Europa]] ble del av Øst-Europa under [[den kalde krigen]] på grunn av [[Sovjetunionen|sovjetisk]] dominans. I dag blir de noen ganger sett på som del av Sentral-Europa og noen ganger som del av Øst-Europa.

*{{flagg|Polen|lenke}}
*{{flagg|Slovakia|lenke}}
*{{flagg|Slovenia|lenke}}
*{{flagg|Tsjekkia|lenke}}
* {{flagg|Ungarn|lenke}}

===De baltiske stater===
Ifølge FN, sees disse landene av og til på som del av Øst-Europa, skjønt de geografisk sett utgjør en del av [[Nord-Europa]]. 

*{{flagg|Estland|lenke}}
*{{flagg|Latvia|lenke}}
*{{flagg|Litauen|lenke}}

==Tidligere land i Øst-Europa==
*{{flagg|Sovjetunionen|lenke}}
*{{flagg|Jugoslavia|lenke}}
*{{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}}
*{{flagg|Øst-Tyskland|lenke}}

==Se også ==
* [[Den østeuropeiske slette]]
* [[Østeuropeisk tid]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110805130513/http://www.databasece.com/en/macro-summary Eastern Europe Economic Data], økonomiske data for Øst-Europa
* [http://www.emerging-europe.com Emerging Europe - A new narrative for the region] {{Wayback|url=http://www.emerging-europe.com/ |date=20191231005606 }}, Europa som framstår, en ny fortelling for regionen

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europa]]
[[Kategori:Subregioner]]
[[Kategori:Øst-Europa| ]]