Redigerer Oda Krohg

{{Infoboks biografi| signatur = Oda Krohg signature.png}}
<onlyinclude>{{Thumb|Christian Krohg - Portrait of the Painter Oda Krohg, b. Lasson - Google Art Project.jpg|Det kjente bildet av Oda Krohg, malt i 1888 av den blivende ektemannen [[Christian Krohg]], er et utypisk portrett, preget av beundring, kjærlighet og intimitet. Eies av [[Nasjonalgalleriet]].}}
'''Oda Lasson Krohg''' (født '''Othilia Pauline Christine Lasson''' [[11. juni]] [[1860]] i [[Åsgårdstrand]], død [[19. oktober]] [[1935]] i [[Oslo]]) var en norsk [[maler]]. Hun fikk lite formell kunstutdannelse, men absorberte raskt kunnskap fra kunstnermiljøet hun ble en del av. Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1886 med [[«Japansk lykt» (Krohg)|«Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)»]]. Hennes første år som kunstner regnes som en foregripen av [[nyromantikken]]s stemningsmaleri. De senere portrettene fikk et annet og mer robust uttrykk.</onlyinclude>
[[Fil:Oda-jappe.jpg|thumb|Oda Krohg med vennen [[Jappe Nilssen]]. Foto fra 1891]]
== Familie ==
Oda Krohg var datter av regjeringsadvokat [[Christian Lasson]], en fetter av [[Halfdan Kjerulf]], og [[Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] som var datter av [[prinsesse]] [[Anastasia Sergiewna Soltikoff|Anastasia Soltikoff]] (Saltykov), av russisk [[bojar]]- og fyrsteslekt og tidligere [[hoffdame]] hos [[tsarina]]en som etterkommer av en bror av [[Katarina den store]]s favoritt [[Sergej Saltykov]].<ref>[[Halvor Fosli]]: ''Oda Krohg: den deklasserte adelskvinne''. I Kristianiabohemen: byen, miljøet, menneska, s. 392-393 (Samlaget, 1994)</ref> Oda var nr tre i en søskenflokk på ti.<ref>[https://tix.no/nb/moss/event/16689/oda-krogh-kristi-kinsarvik/ «Oda Krohg»]</ref> Blant disse var broren [[Per Lasson]] og søstrene [[Bokken Lasson|Bokken]] og [[Alexandra Thaulow|Alexandra Lasson]] (sistnevnte gift med maleren [[Frits Thaulow|Fritz Thaulow]]) de mest sentrale i hennes liv. Søsteren Soffi forlot sin første mann for å gifte seg med [[Holger Drachmann]] da han turnerte med Bokken i USA i 1899/1900.<ref>[http://skagensiden.dk/skagensiden/asp/page.asp?id=194 «Soffi Lasson»]</ref> Familien Lasson bodde på syv rom i første etasje av huset i [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata 19]]. I andre etasje bodde barnas farmor og en ugift tante. Oda ville bli maler, men da hennes far fikk vite det, sa han: «''Ja, du kan jo begynne, men har du talent, så får du ikke lov.''»<ref>[https://static1.squarespace.com/static/6019238e0b559218574e4521/t/604f788c3184ac38c2bc8520/1615820943092/Kavringen+nr+95.pdf Wenche Lie Giæver: «Lassonløkken», ''Kavring 74'' (s. 15)]</ref> 

Oda giftet seg i 1881 med [[forretningsmann]]en Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921) og fikk to barn med ham, Sascha og Ba. Engelhart handlet med [[trelast]] og is. Da han gikk [[konkurs]], tok Oda med seg barna i 1883, bosatte seg i [[Sporveisgata]], og ble formelt skilt fra ham i 1888. Det hun reagerte på, var at han ikke hadde fortalt henne om situasjonen.<ref>[https://kristikinsarvik.no/forestillinger/oda-krohg/om-oda-krohg/ Kristi Kinsarvik: «Oda Krogh, bohemens prinsesse»]</ref> 

I 1885 ble hun elev av [[Erik Werenskiold]] og [[Christian Krohg]]. I 1885 fikk hun og Christian Krohg datteren Nana. Oda var formelt fortsatt gift med Engelhart, og reiste til [[Belgia]] der barnet ble født og plassert hos en fosterfamilie. Paret giftet seg i oktober 1888 etter [[skilsmisse]]n fra Engelhart var klar, og Nana ble hentet hjem. Odas maleri «Stakkars liten» viser Nana med sin far.<ref>[https://ovaering.no/image/9452/stakkars-liten-poor-litle-1891-christian-krohg-and-nana?search=yes Maleriet «Stakkars liten», 1891]</ref> I 1889 ble sønnen [[Per Krohg|Per]] født i [[Åsgårdstrand]], og døpt der med [[Edvard Munch]] som [[fadder]].<ref>[https://www.fineart.no/js_doc/oda_krohg Ellen Øyen: «Oda Krohg»]</ref> Også Per Krohg ble en kjent maler.

3. juli 1893 feiret Odas far sin 60-årsdag på «Løkken»; 7. juli døde han. Oda flyttet da tilbake til barndomshjemmet på Lassonløkken. Våren 1895 flyttet [[Gunnar Heiberg]] hjem til sin mor som også bodde i Grønnegata. Slik kom han til å se en del til Oda Krohg. Sommeren 1897 tilbrakte Oda, mannen og sønnen Per i [[Dieppe]] hos Alexandra og Frits Thaulow. Per gikk på skole i Dieppe utover høsten og lærte fransk. I Thaulows hus bodde også [[Oscar Wilde]] etter sitt fengselsopphold i England, noe som ødela Thaulow-familiens ellers gode forhold til lokalbefolkningen. Oda Krohg reiste videre til [[Paris]], der hun og sønnen Per flyttet sammen med Gunnar Heiberg. [[Stanisław Przybyszewski]] skrev i et brev at Oda hadde ødelagt fem gifte menn som angivelig hadde skrevet romaner og noveller om henne, og Edvard Munch hadde angivelig malt henne som en [[griff]]. [[Ragna Nielsen]] advarte unge slektninger mot Krohg-paret, og Oda Krohgs barn Sascha og Ba ble med sin far Jørgen Engelhart da han emigrerte til [[Brasil]].<ref>[https://tidsaand.no/person/oda-krohg?page=1 «Oda Krohg»]</ref> I perioden 1901-09 bodde familien i Paris.

Oda Krohg ble farmor til malerne [[Guy Krohg]], [[Morten Krohg]] og Veronica Krohg Plur.<ref>Alfsen, Glenny: «Veronica Krohg Plur» i ''Norsk kunstnerleksikon'' på snl.no. Hentet 16. januar 2023 fra [https://nkl.snl.no/Veronica_Krohg_Plur]</ref>
[[Fil:Bro over Akerselva ved Munchmuseet Operaen i bakgrunnen.jpg|thumb|Odas bro over [[Akerselva]] ved [[Munchmuseet]], åpnet 2020. [[Den Norske Opera & Ballett|Operaen]] i bakgrunnen.{{byline|Helge Høifødt}}]]
== Karriere ==
Oda Krohg er kjent for landskapsbilder som «Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)» (1886) og «Ved engen (Kinesisk lykt)» (1889), og andre arbeider som «En abonnent på Aftenposten» (1887), «Fra festen» (1892), «Rouge et Noir» (1912) og det muntre «Christian Krohg på Karl Johan» (1912). Hun malte også portretter av blant andre [[Aasta Hansteen]], [[Ivar Arosenius]], [[Gunnar Heiberg]], [[Johanne Dybwad]] og Christian Krohg.  

Aasta Hansteen sa: «''Fru Oda Krohg har fullendt mitt portrett. Det er utmerket. Hun er en mester.''»<ref>[https://tix.no/nb/moss/event/16689/oda-krogh-kristi-kinsarvik/ «Oda Krohg»]</ref>

Oda var en sentral skikkelse i den motkulturelle bevegelsen [[Kristiania-bohemen]] på 1880-90-tallet. Bildet av «bohem-prinsessen» har imidlertid til tider overskygget inntrykket av en kompetent kunstner. På Edvard Munchs etsning «Kafeinteriør» (1893) er Oda omgitt av bohemene og tilknyttede menn: Munch, Christian Krohg, [[Jappe Nilssen]], [[Hans Jæger]], Gunnar Heiberg og Jørgen Engelhart. Oda skal ha hatt et forhold til i alt fire av disse mennene: Sin første ektefelle Engelhart, Jæger, Heiberg og Krohg. I boka ''Syk Kjærlighet'' (1893) skildret Hans Jæger et trekant-forhold der Jæger hadde sterk kjærlighet til en kvinne som skulle gifte seg med en maler. Oda skal ha vært modell for kvinnen, og boka skildrer trekantforholdet mellom Jæger, Oda og Christian sommeren og høsten 1888.

Oda Krohg skrev også, men publiserte svært lite. I 1890 fikk hun trykt et utdrag fra sin selvbiografiske roman om forholdet til Jæger og Christian Krohg i ''Af Dagens Krønike'' i [[København]].<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1890/januar/1/oda-krohg-far-en-selvbiografisk-tekst-pa-trykk-i-et-dansk-tidsskrift Utdrag fra hennes selvbiografi]</ref> Teksten het «Maaneskind – (et fragment)», og mye stemmer overens med Odas eget liv. I Jægers selvbiografiske bøker nevnes at «Vera» (som Oda Krohg trolig var modell for) hadde sitt eget selvbiografiske prosjekt. «Maaneskind» handler om en fin sommerkveld ved [[Kristianiafjorden]] og den 18 år gamle Olgas romantiske drømmer. Hun er forlovet med Ludvig, en tykkfallen kar med blank skalle; men følelsene hennes er i stedet hos en pasient på [[Gaustad asyl]]. Oda Kroghs manuskripter ble imidlertid brent etter hennes død, etter hennes egne ønske.<ref>[https://subjekt.no/2018/06/12/kunstneren-framfor-myten/ Andrea Regine Meyer: «Bohemprinsessen Oda Krohg»]</ref> Men om det hun fikk trykt, skrev [[Amalie Skram]] til sin mann: «''Det var intresant hvad Du skrev om Kroghs. Nej hun er storartet; hvis nogen har frækhedens nådegave, så er det hende''.»<ref>[https://tidsaand.no/person/oda-krohg?page=1 Amalie Skram til Erik Skram, 7. juli 1893]</ref>

Oda Krohg er gravlagt sammen med ektemannen på Æreslunden i [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

== Om Oda Krohg ==
Multikunstneren [[Ketil Bjørnstad]] utga i 1978 det store musikkverket ''[[Leve Patagonia]]'' om Kristiania-bohemen, med Oda Krohg som en av hovedpersonene. De ulike personene i ''Leve Patagonia'' er viet ulike sanger. Sangen ''[[Sommernatt ved fjorden]]'' handler om [[Hans Jæger]] og Oda som sitter i en pram ute på fjorden en sommernatt. Det er søsteren til Oda som betrakter paret ute på fjorden fra sitt vindu ved feriehuset på Hvitsten, og sangen handler om det hun ser ute på fjorden. Denne sangen er blant de mest kjente fra ''Leve Patagonia'', og har blitt innspilt på plate av mange artister. ''Odas sang'' er en annen sang fra samme album. Den forteller historien om Oda og hennes forhold til menn - fra hennes egen synsvinkel. 

Oda Krohgs liv er senere beskrevet mer inngående i Ketil Bjørnstads roman ''Oda!'' (1983).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ketil Bjørnstad. ''Oda!''. Gyldendal, 1997. 352 s. ISBN 82-05-25327-7 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504008 Les i fulltekst]
* Anne Wickstrøm. ''Oda Krohg : maleri''. Lillehammer kunstmuseum, 2005. 11 s. ISBN 82-91388-46-6
* Anne Wickstrøm. [https://nbl.snl.no/Oda_Krohg «Oda Krohg»] I: ''[[Norsk biografisk leksikon]],'' bd 5 (2002)
* Anne Wickstrøm. ''Oda Krohg : et kunstnerliv''. Gyldendal, 1988. ISBN 82-05-17392-3
* Anne Wickstrøm. [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg «Oda Krohg»] I: ''[[Norsk kunstnerleksikon]]'', bd 2, 1983
* Per Krohg. «Oda Krohg : Tale ved Chr. Krohgs fest 18. nov. 1952». I: ''Kunst og kultur'', 1953
* {{SNL}}
* [https://ovaering.no/search?keyword=oda+krohg Verk av Oda Krohg hos fotoarkiv ovaering.no]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|kunst}}
{{STANDARDSORTERING:Krohg,Oda}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Horten kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1860]]
[[Kategori:Dødsfall i 1935]]
[[Kategori:Kristiania-bohemen]]