Redigerer Karl Marthinsen

{{Infoboks biografi}}
<onlyinclude>'''Karl Alfred Nicolay Marthinsen''' (1896–1945)<noinclude><ref>{{Kilde www |url=http://www.strengthemmelig.no/sh/ |tittel=Fra dokumentarfilmen ''Strengt hemmelig''s nettside |besøksdato=2010-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100202013539/http://www.strengthemmelig.no/sh/ |arkivdato=2010-02-02 |url-status=død }}</ref></noinclude> var sjef for [[Statspolitiet]] i Norge under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Han var en sentral person i gjennomføring av [[holocaust i Norge]]. Marthinsen ble [[Dødsstraff|likvidert]] 8. februar 1945 av [[Oslogjengen]] i [[Blindernveien]] på [[Blindern]] da han var på vei til arbeidet i [[Statspolitiet]]s hovedkvarter i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate 10]].</onlyinclude>

== Bakgrunn og arbeid ==
Karl Marthinsen ble født 25. oktober 1896 i et [[Læstadianerne|læstadiansk]] miljø på [[Karlsøy]] i [[Troms]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Karl Marthinsen|url=https://snl.no/Karl_Marthinsen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-08-29|besøksdato=2024-11-18|språk=no|fornavn=Jørn-Kr|etternavn=Jørgensen}}</ref> I Marthinsens første leveår flyttet familien til et lite fiskevær i [[Nordkapp kommune]], og da han var 14–15 år, flyttet familien videre til Mehamn i [[Finnmark]]. I 1918 tok han eksamen ved 6. divisjons underoffiserskole og ble utnevnt til [[sersjant]]. Han tok deretter [[handelsskole]] og arbeidet i fire år i administrasjonen på et fiskemottak i Mehamn, før han vendte tilbake til det militære. Her ble han stasjonert i [[Kirkenes]] og tjenestegjorde som [[etterretning]]soffiser i lokalforsvarsstaben i Øst-[[Finnmark]] forsvarsavsnitt. 

I 1933 meldte han seg inn i [[Vidkun Quisling]]s fascistiske parti [[Nasjonal Samling]] (NS). Han ble etter hvert kjent med [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]. Lie var på denne tiden sjef for [[utrykningspolitiet]] og var i Finnmark på grunn av [[vinterkrigen]] mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]]. Marthinsen skal sammen med Lie ha forhørt personer som de mistenkte for å være [[spion]]er. Han overvåket på denne tiden personer antatt for å være kommunister.<ref name="NKL" /> Marthinsen var på denne tiden blitt løytnant og etterretningsoffiser ved staben til forsvarssjefen i Øst-Finnmark, og ble snart utnevnt til [[kaptein (grad)|kaptein]].

Før krigen samarbeidet han blant med i Jonas Lie i overvåkning av kommunister.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Per Ole|tittel=Fortrengning av et nasjonalt traume|publikasjon=Årsskrift - Norsk politihistoriske selskap|url=|dato=|år=2012|sider=140-178|sitat=}}</ref>

== Under okkupasjonen ==
[[File:Vidkun Quisling og andre overværer SS parade foran slottet. (8616616970).jpg|thumb|«Føreren» i [[Nasjonal Samling]] (NS), [[Vidkun Quisling]], (nummer fem fra venstre) foran [[Slottet i Oslo|Slottet]] under et «førermøte» 25. september 1944. Ved Quislings venstre side står Karl Marthinsen, sjef for [[Sikkerhetstjeneste|sikkerhetspolitiet]] (mot høyre bildekant). I første rekke sees ellers arbeidsminister [[Axel Stang]], hirdsjef [[Thorvald Thronsen]], kvinnefører [[Olga Bjoner]] og politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]. {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
[[File:Festakt. Universitetets aula. (8612632867).jpg|thumb|Marthinsen under et festarrangement i [[Universitetets aula]] i Oslo våren 1944. Marthinsen sitter i politiuniform på andre rad, like bak Quisling midt i bildet. {{Byline|Riksarkivet}}]]
Etter at [[Reichskommissariat Norwegen|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde oppløst det norske forsvaret i [[angrepet på Norge|1940]], gikk Marthinsen inn i politiet. Her steg han raskt i gradene og ble etter hvert sjef for hele det norske [[Sikkerhetstjeneste|sikkerhetspolitiet]] med tittel av politigeneral. Han rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie. Statspolitiet ble dannet våren 1941 på grunnlag av overvåknings- og utrykningspolitiet. Fra januar 1944 var ikke statspolitiet en egen avdeling, men tett vevd sammen med kriminalpolitiet i sikkerhetspolitiets avdeling II og Marthinsen ble med den sentrale lederen i politiet nest etter Jonas Lie selv.<ref name="NKL" />

Fra 30. mars 1944 og til sin død var han også landshirdsjef, altså øverste leder av [[hirden]]. Han ble etterfulgt som leder av hirden av [[Henrik Rogstad]].

Han var en effektiv og fryktet mann for [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]]. Han tok lett på lovens bokstav og aksepterte blant annet den utstrakte bruken av [[tortur]]. 

Han stod sentralt i [[Norge under andre verdenskrig#Deportasjonen av jødene|deportasjonen av de norske jødene]]. I notat datert 17. november 1942 skrev han om aksjonen: <blockquote>«Det var alt for knapp tid til forarbeid av en så omfattende aksjon. Jeg burde ha hatt like mange uker som jeg nå hadde døgn til disposisjon. Følgen av denne knappe tid er bl.a.: At en del jødefamilier kom for sent inn til Oslo…og at jeg derfor nå må internere disse i [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtvedt]] for ubestemt tid, og at jeg ikke fikk anholdt på langt nær alle familier fordi disse hadde skiftet bopel, var bortreist, var på arbeid, osv.»<ref>Bjørn Westlie: ''Oppgjør'' (s. 60-1), forlaget Aschehoug, Oslo 2002, ISBN 82-03-22778-3</ref> </blockquote>Til tross for at han manglet juridisk utdannelse, ble han utnevnt som en av de tre dommerne i [[Politiets særdomstol]] i forbindelse med [[Gunnar Eilifsen]]-saken i 1943, og stemte sammen med [[Egil Olbjørn]] for [[dødsstraff]]. Tredjemann, [[Egil Reichborn-Kjennerud]], stemte mot.

== Likvidasjonen ==
[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20190628 00060 NB HS 49 00134 F Ledende tyskere og NS-folks død 1945 Marthinsens bil Henriksen & Steen Nasjonalbiblioteket CC Public domain cropped.jpg|thumb|Marthinsens bil etter attentatet. {{byline|Henriksen & Steen /Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20190628 00061 NB HS 49 00134 C Ledende tyskere og NS-folks død 1945 Marthinsens siste biltur Henriksen & Steen Nasjonalbiblioteket CC Public domain cropped.jpg|thumb|Marthinsen død i forsetet. {{byline|Henriksen & Steen /Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Norway's WW2 Resistance Museum, Oslo (Hjemmefrontmuseet). Norsk Tidend, Norwegian newspaper in London 1945-02-14, retaliation after Karl Marthinsen's murder. Lightened, stretched photo 2017-11-30.jpg|thumb|''[[Norsk Tidend]]'', «utgitt av [[London-regjeringen|Den kgl. norske regjerings]] informasjonskontor i London» onsdag 14. februar 1945: «34 nordmenn er henrettet i Oslo. Ny nazistisk terrorbølge over landet». Oppslag om gjengjeldelsen etter at Karl Marthinsen ble likvidert 8. februar.{{byline|Fra utstilling på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]}}]]
Ved månedsskiftet januar-februar 1945 besluttet [[Hjemmefrontens Ledelse]] at Marthinsen måtte [[Dødsstraff|likvideres]]. Årsaken var rapporter, delvis framskaffet ved telefonavlytting, om at han planla å ta kontroll over [[Nasjonal Samling]]s kamporganisasjoner og sette disse inn mot [[hjemmestyrkene]] i krigens sluttfase. Han hadde allerede kontroll over Hirden og Statspolitiet. I tillegg planla han ifølge rapportene å tilta seg kontroll over [[Politidepartementet]].<ref>[[Tore Gjelsvik]]: ''Hjemmefronten'', J. W. Cappelens forlag, Oslo, 1977 (s. 219)</ref> 

Marthinsens bil gikk på [[knottgenerator]], og da han ble likvidert nær sitt hjem i Blindernveien 74<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/skjebnesvanger-likvidasjon/66183234] [[Lars-Erik Vaale]]: «Skjebnesvanger likvidasjon», ''[[Dagbladet]]'' 14. desember 2016</ref> (som nå er Rasmus Winderens vei 40<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Rasmus_Winderens_vei|tittel=Rasmus Winderens vei – Oslo byleksikon|besøksdato=2025-01-25|verk=oslobyleksikon.no}}</ref>), hadde Oslogjengens folk gjemt seg på bakketoppen like ved, hvor de visste at bilen ville ha mistet mye av sin motorkraft. Bilen hadde derfor en svært lav hastighet da den ble beskutt med en ''[[brengun]]'' fra en posisjon bak en vedstabel ved Farmasibygningen i Blindernveien.<ref>[http://www.strengthemmelig.no/sh/content/skuddene-p-karl-marthinsen Kartskisse på dokumentarfilmen ''Strengt hemmelig''s nettside] {{Wayback|url=http://www.strengthemmelig.no/sh/content/skuddene-p-karl-marthinsen |date=20101026053135}}</ref> Marthinsen ble drept på stedet, mens sjåføren ble truffet, men ikke livstruende.<ref>Ottar Samuelsen: ''Det var her det skjedde'', Dinamo Forlag ISBN 978-82-8071-174-8, side 332</ref> 

[[Eirik Veum]] reiser spørsmål om hvorfor Marthinsen ikke gjorde mer for å beskytte seg selv. Veum tror at tapet av sønnen og utsiktene til rettsoppgjør og trolig dødsstraff når krigen tydelig gikk mot slutten, gjorde at døden ville være en befrielse.<ref>Karl A. Marthinsen var en av de aller verste nazilederne. ''VG'', 08.02.2015 side 18.</ref>

Marthinsen ble begravet med seremonier på [[Vestre gravlund]] i Oslo 14. februar.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/sesong/194502/episode/FMAA45000945 Se propagandareportasje i ''Filmavisen'']</ref><ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450215_28_39_1 omtale i ''Nationen'' 15. februar 1945]</ref><!-- Levningene ble 4. oktober 1952 flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]]. -->

Etter likvideringen av Marthinsen ble det iverksatt omfattende represalier. Til sammen 28 personer ble henrettet på [[Akershus festning]] som en direkte følge av likvideringen. Den første kvelden, 9. februar, ble de tjue første henrettet. Neste dag ble åtte henrettet. [[Justisminister]] [[Sverre Riisnæs]] var til stede, og han avfyrte selv skudd med sin tjeneste[[revolver]].<ref name="NKL" />

Samme dag som Marthinsen ble drept, hadde [[Gestapo]] arrestert høyesterettsadvokatene [[Carl Ferdinand Gjerdrum|Carl F. Gjerdrum]] og [[Jon Vislie]], overlege [[Haakon Sæthre]] og driftsingeniør [[Kaare Sundby]]. Alle fire fikk summarisk dødsdom, uten forsvarer eller vitneførsel, og ble henrettet på Akershus festning neste dag. Syv andre som var arrestert i november 1944, ble hentet fra fengselet til samme [[standrett]].<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 103), Museumforlaget, Trondheim 2022, ISBN 978-82-83051391</ref> 

10. februar 1945 valgte okkupasjonsmakten også å henrette en norsk nazist som var dømt for ran og mord.<ref>[[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]. «Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945». Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375</ref> ''[[Norsk krigsleksikon]]'' oppgir at 34 skulle henrettes som gjengjeldelse, 29 ble henrettet i februar.<ref>Norsk krigsleksikon 1940-1945. Cappelen, 1995, s13.</ref> Blant de henrettede var [[Asle Grepp]]. 

Våren 1947 ble den tyske [[dommer]]en [[Hans Latza]] og hans to [[meddommer]]e tiltalt for drap på Gjerdrum, Vislie, Sæthre, Sundby og en politikonstabel, Aage Lorang Martinsen,<ref>[https://www.fanger.no/persons/910 «Aage Lorang Martinsen»]</ref> som var bevislig uskyldig i anklagen. Aktor hevdet at [[Terboven]] på forhånd hadde avgjort at de fem skulle henrettes, dvs. at dette var skyting av gisler som represalie. [[Eidsivating lagmannsrett]] frikjente meddommerne, mens Latza ble idømt 15 års [[tvangsarbeid]]. Samme høst opphevet [[høyesterett]] dommen ut fra en påstand om at lagmannsretten ikke var klar nok med hensyn til hvilke krav som kunne stilles til rettsforhandlingene i en standrett.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 104)</ref>

== Film: ''Strengt hemmelig'' ==
Den 8. februar 2010 hadde ''[[Strengt hemmelig (film)|Strengt hemmelig – Skuddene på Karl Marthinsen]]''<ref>[http://www.filmfront.no/release/29799/Strengt+hemmelig Omtale på filmfront]</ref><ref>[http://www.filmfondet.no/icm.aspx?PageId=2478 Omtale hos Filmfondet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> premiere på norske kinoer. Filmen, laget av filmskaperen [[Benedicte Maria Orvung]], omhandler Martinsens liv og [[Dødsstraff|likvidasjon]], samt hvilke virkninger slektskapet med ham hadde og har på familien. Karl Marthinsen var Orvungs [[grandonkel]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="NKL">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 264-265}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Berit Nøkleby]]: ''Politigeneral og hirdsjef – Karl A. Marthinsen'', [[Aschehoug]] 2010, ISBN 9788203292262
* [[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945''. [[Kagge Forlag]] 2012, ISBN 9788248911746

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://snl.no/Karl_Marthinsen Karl Marthinsen] - Store norske leksikon
* [https://nbl.snl.no/Karl_A._Marthinsen Karl A. Marthinsen] - Norsk biografisk leksikon 
* [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/11/457480.html Dagbladet: Skjebnesvanger likvidasjon]
* [https://web.archive.org/web/20080720085042/http://www.norgeslexi.com/krigslex/m/m1.html#marthinsen-karl#marthinsen-karl Omtale på NorgesLexi]
* [http://www.strengthemmelig.no/ Filmen'' Strengt hemmelig''s nettside, med omfattende bildemateriale]

{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|den andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Marthinsen, Karl}}
[[Kategori:Personer fra Karlsøy kommune]]
[[Kategori:Norske statspolitifolk]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn drept i andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]