Redigerer Leo Alexander

{{Infoboks biografi}}
'''Leopold Alexander''' (1905–1985) var en [[Østerrike-Ungarn|østerrikskfødt]] [[USA|amerikansk]] [[psykiater]] og [[nevrolog]]. Han kom fra en velutdannet jødisk familie i [[Wien]] og arbeidet som lege og psykiater i Tyskland og USA. Alexander behersket dessuten mange språk. Alexander var et hovedvitne under [[Legeprosessen]], en av de etterfølgende [[Nürnbergprosessene]]. Aktoratet baserte i stor grad saken på ekspertvitnene Alexander og Andrew C. Ivy, en amerikansk lege. Han medvirket som ledd i Legeprosessen til utforming av «Nürnberg-kodeksen» for [[medisinsk etikk]] i forbindelse med forskning.  

Alexander reiste til USA etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]] i 1933. Han kom tilbake til Tyskland straks etter kapitulasjonen i mai 1945 og var sjokkert over det han hadde så og opplevde der. Han besøkte [[konsentrasjonsleir]]er, intervjuet overlevende og studerte de medisinske eksperimentene som hadde blitt utført der. Alexander konkludert med at det i Tyskland hadde skjedd en utbredt korrumpering av legestanden med aksept for ideen om at noen liv ikke var verdt å leve. Han mente det særlig var [[Schutzstaffel|SS]] som tilskyndet regimets forbrytelse og advarte om faren for totalitære regimer og ansvarsfraskrivelse i grupper.

Han var professor ved [[Tufts University]] i [[Massachusetts]] og gjennomførte mange studier innenfor ulike tema blant annet om [[sklerose]], reflekser, [[elektrosjokkterapi]] og medisinsk bruk av [[hypnose]]. Alexander publiserte rundt 300 artikler, bøker og kapitler innenfor mange tema. Han bisto også politiet i [[Boston]] med sin ekspertise.

[[Fil:Jadwiga Dzido shows scars on leg from medical experiments to the Doctors' Trial.jpg|mini|Alexander viser skadene påført Jadwiga Dzido av hudlegen [[Herta Oberheuser]] og [[Fritz Fischer (lege)|Fritz Ernst Fischer]] i 1942.<ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/pa11987|tittel=Polish survivor Jadwiga Dzido shows her scarred leg to the court, while expert witness Dr. Alexander explains the nature of the medical experiment performed on her in the Ravensbrueck concentration camp. Dzido and Alexander were appearing as witnesses at the Doctors Trial.|besøksdato=2022-10-02|verk=collections.ushmm.org}}</ref>]]

== Bakgrunn ==
Leopold «Leo» Alexander ble født 11. oktober 1905 i [[Wien]] (i det daværende [[Østerrike-Ungarn]]) i en intellektuell, assimilert og velutdannet [[jødisk]] familie. Før [[første verdenskrig]] var Wien det store keiserrikets kosmopolittiske, moderne og multietniske sentrum. Wiens kulturliv satte preg på Leo Alexander i oppveksten. Omkring 10 % av byens innbyggere var jødiske og flere personer av jødisk bakgrunn gjorde seg bemerket i kultur, vitenskap og forretningsvirksomhet.<ref name="Shevell">Shevell, M. I. (1996). Neurology's witness to history: the combined intelligence operative sub-committee reports of Leo Alexander. ''Neurology'', 47(4), 1096–1103.</ref><ref name="Schmidt" /> 

Under [[Franz Josef]]s lange regjeringstid opplevde jødene frihet og relativ trygghet. En stor del av jødene var assimilert til tyskspråklig kultur og hadde antatt en etnisk tysk identitet. Politisk var en stor del av jødene i Wien [[Sosialdemokrati|sosialdemokratiske]] eller [[Sosialliberalisme|sosialliberale]], og la vekt på innsats og kvalifikasjoner fremfor nedarvede privilegier. Ungdom av jødisk bakgrunn gjorde det godt i utdanningssystemet og opp mot 40 % av legestudentene var av jødisk bakgrunn.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 

Leos far [[Gustav Alexander (lege)|Gustav Alexander]] (1873–1932) var professor ved [[universitetet i Wien]] og en fremstående [[øre-nese-hals]]-spesialist kjent for å ha formulert «Alexanders lov» om ufrivillige øyebevegelser ([[nystagmus]]). Gustav Alexander var blant annet medisinsk rådgiver for det keiserlige hoff i Wien. Faren Gustav ble drept på åpen gate i Wien av en tidligere pasient. Gustav Alexander var venn av [[Paul Federn]] som hadde felles interesse for [[psykoanalyse]] (Federn var en nær venn av [[Sigmund Freud]]).  Faren var streng og ufølsom overfor barna.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 

Hans mor Gisela Rubel-Schäfer Alexander (1876–1932) hadde doktorgrad i filosofi; hun var født i [[Galicja]] helt øst i keiserriket. Hun arvet en betydelig formue som i utgangspunktet gjorde henne økonomisk uavhengig og som i Leos oppvekst ga familien bekvem tilværelse. Hun tapte en stor del av formuen i forbindelse med [[første verdenskrig]] og inflasjonen etter krigen.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 

Leos oppvekst i et velstående og intellektuelt miljø ga ham mulighet til å utvikle interesser for [[arkeologi]] og [[kulturhistorie]], og han drømte som gutt om å bli historiker med [[antikken]] som spesiale. I tenårene fikk han være med på uformelle visiter på sykehuset. Leo Alexander fullførte ''[[Abitur]]'' i 1923 og fullførte legestudiet i [[Universitetet i Wien]] i 1929. Han begynte som student under politisk og økonomisk urolige tider i [[Tysklands historie (1918–1933)|Tyskland]] og [[Østerrike]]. [[Eugenikk|Rasehygiene]] og eugenikk ble populært og noen av professorene argumenterte for at mentalt og fysisk funksjonshemmede burde steriliseres. Onkelen Robert Alexander utvandret til USA da situasjonen for jødene i Wien ble uholdbar.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt">Schmidt, Ulf (2004). ''Justice at Nuremberg: Leo Alexander and the Nazi doctors' trial.'' Springer.</ref>

Leo Alexander behersket engelsk, tysk og [[Mandarin (språk)|mandarin]] samt italiensk, spansk og fransk. Han lærte engelsk, fransk og italiensk fra tidlig i tenårene, på gymnaset dessuten latin og gresk. Religion spilte en ubetydelig rolle i oppveksten. Leo Alexander hadde trolig en [[bar mitzvah]] i trettenårsalderen og lærte i den forbindelse trolig noe [[hebraisk]].<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" />

Alexander reiste til [[USA]] i 1933 der han ble statsborge i 1938. Han døde 20. juli 1985 i [[Boston]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Dr. Leo Alexander, 79; Nuremberg Trial Aide|url=https://www.nytimes.com/1985/07/24/us/dr-leo-alexander-79-nuremberg-trial-aide.html|avis=The New York Times|dato=1985-07-24|besøksdato=2022-10-02|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=Ap}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=American Doctors at the Nuremberg Medical Trial|publikasjon=American Journal of Public Health|doi=10.2105/AJPH.2017.304104|url=https://ajph.aphapublications.org/doi/full/10.2105/AJPH.2017.304104|dato=2018-01-01|fornavn=Evelyne|etternavn=Shuster|serie=1|bind=108|sider=47–52|issn=0090-0036|pmc=PMC5719680|pmid=29161059|besøksdato=2022-10-02}}</ref>

== Virke ==
===Tidlig karriere===
Som legestudent publiserte han sitt første vitenskapelige arbeid i 1926. I studietiden fikk han særlig interesse for nevrologiske tilstander og var 1928 et semester hos Oskar Vogt ved det prestisjetunge [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft]] institutt for hjerneforskning (nå [[Max-Planck-Gesellschaft|Max-Planck-Institut]] für Hirnforschung) i Berlin. Alexanders forskning skjedde med fokus på arvelighet og [[eugenikk]] som var populært på den tiden.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 
[[File:Julius Hallervorden (ca. 1935) (cropped).jpg|thumb|Nevropatologen Julius Hallervorden (1882-1965) forsket på hjerner fra rundt 700 personer myrdet under [[Aktion T4|T4]]. Etter krigen publiserte han 12 vitenskapelige artikler basert på disse hjernene.<ref name="Shevell2001">{{Kilde artikkel|tittel=Julius Hallervorden’s wartime activities: Implications for science under dictatorship|publikasjon=Pediatric Neurology|doi=10.1016/s0887-8994(00)00243-5|url=https://doi.org/10.1016/S0887-8994(00)00243-5|dato=2001|fornavn=Michael I|etternavn=Shevell|etternavn2=Peiffer|fornavn2=Jüergen|serie=|bind=25|hefte=2|sider=162–165|issn=0887-8994|besøksdato=2024-01-27|sitat=I heard that they were going to do that, and so I went up to them and told them, ‘Look here now, boys. If you are going to kill all those people, at least take the brains out so that the material can be utilized’. (...) There was wonderful material among those brains, beautiful mental defectives, malformations and early infantile disease.}}</ref> Hallervorden hevdet at han bare hadde mottatt hjernene og ikke selv hadde valgt ut barn som skulle drepes for forskningsformål.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From scientific exploitation to individual memorialization: Evolving attitudes towards research on Nazi victims’ bodies|publikasjon=Bioethics|doi=10.1111/bioe.12860|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/bioe.12860|dato=2021|fornavn=Herwig|etternavn=Czech|etternavn2=Weindling|fornavn2=Paul|etternavn3=Druml|fornavn3=Christiane|serie=6|språk=en|bind=35|sider=508–517|issn=1467-8519|pmc=8360009|pmid=33748995|besøksdato=2025-09-23}}</ref>]]
Da han studerte pasienter med [[schizofreni]] i [[Provinsen Hessen-Nassau|Hessen-Nassau]] skjedde det trolig uten pasientenes samtykke. Han kartla blant annet en familie med 100 levende medlemmer der flere hadde vært pasienter på psykiatriske sykehus (han avsluttet studien i Hessen-Nassau i januar 1933). Alexander etablerte kontakt med institusjoner i Hadamar, Eichberg og Herborn; disse ble noen år senere del av nazistenes [[eutanasi]]program ([[Aktion T4]]) der tusenvis av pasienter ble drept blant annet ved [[NS-Tötungsanstalt Hadamar]]. Ved Kaiser-Wilhelm-instituttet ble han kjent med den fremstående nevropatologen [[Julius Hallervorden]] som senere drev forskning på hjerner tatt fra T4-offer.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> Etter legestudiet spesialiserte han seg i nevrologi og psykiatri hos [[Karl Kleist]] ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität]] i [[Frankfurt am Main]].<ref name="Shevell" />

===Til USA===
Han fikk Rockefeller-stipend for å undervise i [[Beijing]] og begynte på reisen til Beijing 1. februar dagen etter at [[Adolf Hitler|Hitler]] ble [[kansler]].<ref name="Shevell" /> I 1933 skulle Alexander returnere fra Kina til Frankfurt for å tiltre en stilling; Karl Kleist advarte ham mot å komme til Europa under den rådende politiske situasjonen. Alexanders søster fikk samme advarsel. Kleist anbefalte ham å bli værende i Beijing. Med støtte fra [[William G. Lennox]] fikk Alexander i 1934 en stilling ved Worcester State Hospital i [[Boston]]. Han ble der kjent med [[Merrill Moore]], en kjent psykiater og dikter.<ref name="Shevell" />

I 1941 ble han ''[[associate professor]]'' ved [[Duke University]]. Da USA kom med i [[andre verdenskrig]] gikk han inn i tjeneste som lege i flyvåpenet og ble stasjonert i [[East Anglia]], Storbritannia. Alexander fokuserte på utmattelse hos personell i bombefly. Han hadde [[Major|majors]] rang ved slutten av krigen.<ref name="Shevell" />

===Rettsoppgjøret i Tyskland===
På grunn av språkunnskapene og østerriksk/tysk utdanning ble han utpekt til å medvirke til gransking av det tyske militæres medisinske arbeid under nazismen, spesielt innenfor [[nevrologi]] og relaterte fysiologiske områder. Alexander fikk alle fullmakter til å etterforske det han fant relevant. Dette arbeidet inngikk i den amerikanske militære administrasjonens omfattende gransking av Tyskland etter oppløsningen av det tredje riket.<ref name="Shevell" />
[[File:Oberheuser during sentencing (cropped).jpg|thumb|Fra Legeprosessen. Domsavsigelse mot den tyske hudlegen [[Herta Oberheuser]] 20. august 1947. Hun ble dømt til 20 år i fengsel for [[forbrytelser mot menneskeheten]] og sluppet fri i 1952 på grunn av god oppførsel.<ref>{{Kilde www|url=https://blogs.kent.ac.uk/kentmedhist/tag/herta-oberheuser/|tittel=Herta Oberheuser – PANACEA|besøksdato=2024-01-19|dato=2016-12-13|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gender, Recruitment and Medicine at Ravensbrück Concentration Camp, 1939–1942|publikasjon=German History|doi=10.1093/gerhis/ghab021|url=https://doi.org/10.1093/gerhis/ghab021|dato=2021-05-17|fornavn=Kate|etternavn=Docking|serie=3|bind=39|sider=419–441|issn=0266-3554|besøksdato=2024-01-19}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=If This Is a Woman: Inside Ravensbrück, Hitler’s Concentration Camp for Women by Sarah Helm – review|url=https://www.theguardian.com/books/2015/apr/01/if-this-woman-ravensbruck-hitler-camp-sarah-helm-review|avis=The Guardian|dato=2015-04-01|besøksdato=2024-01-19|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Thomas|etternavn=Laqueur}}</ref>]]

Alexander kom til München 23. mai 1945, to uker etter kapitulasjonen. Han besøkte blant annet [[Ebensee konsentrasjonsleir]]. Han besøkte laboratorier, intervjuet overlevende fra konsentrasjonsleirene, møtte leger og deres assistenter, og leste rapporter fra medisinske eksperimenter utført i konsentrasjonsleirer inkludert kuldeforsøk i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] utført av [[Sigmund Rascher]]. Han innså at noen av forsøkene kunne ha militær verdi blant annet metoder for oppvarming av nedkjølte personer reddet opp fra sjøen. Alexander undersøkte det tyske flyvåpenets forsøk med rask og hurtig trykkforandring for flypersonell. Han la merke til at de tyske legene var ivrige etter å samarbeide med den amerikanske okkupasjonsmyndigheten og ville gjerne diskutere forskningen med amerikanske leger som de antok hadde lignende faglige interesser.<ref name="Shevell" /><ref name=":2" /> 

På reise i Tyskland og Østerrike møtte han blant annet [[Hanna Reitsch]] og [[Charles Lindbergh]]. I brev til sin kone i USA beskriver han sjokket over alt han så på reisen.<ref name="Shevell" /><ref name=":2" /> Alexander forhørte sommeren 1945 legen Julius Hallervorden som han kjente fra før krigen. Hallervorden fortalte at da han ble kjent med Aktion T4 ba han gjerningsmennene i det minste ta ut hjernene til forskningsformål når pasientene uansett skulle drepes. Han fortalte T4 at han kunne ta i mot så mange hjerner som mulig («jo flere, desto bedre») og fikk leveranser med varebil med 150–200 hjerner i hver last. Hallervorden fortalte at det var herlig forskningsmateriale i disse hjernene. Trolig var Hallervorden selv tilstede ved noen av drapene. Hallervorden ble ikke strafferettslig etterforsket og hadde en lang vitenskapelig karriere etter krigen.<ref name="Shevell2001" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Naming of syndromes and unethical activities: the case of Hallervorden and Spatz|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/s0140-6736(96)05222-1|url=https://doi.org/10.1016/S0140-6736(96)05222-1|dato=1996|fornavn=Peter S|etternavn=Harper|serie=9036|bind=348|sider=1224–1225|issn=0140-6736|besøksdato=2024-01-27}}</ref><ref>Strous, R. D., & Edelman, M. C. (2007). Eponyms and the Nazi era: time to remember and time for change. ''IMAJ-RAMAT GAN-'', ''9''(3), 207.</ref> 

Han returnerte til London i slutten av juni og skrev en serie rapporter som (til hans skuffelse) ble stemplet «restricted» slik at de ikke ble offentliggjort. Han ble demobilisert i september 1945 og reiste hjem til USA. Han forble i reservestyrkene med graden [[oberst]] (''colonel''). Alexander ble utnevnt som medisinsk rådgiver for den amerikanske krigsforbryteretterforskningen.<ref name="Shevell" /><ref name=":2" /> En stor del av de originale skriftlige bevisene på eksperimenteringene ble forsøkt ødelagt før de allierte frigjorde konsentrasjonsleirene. Betydelig skriftelig materiale ble senere avdekket fordi det hadde vært omfattende skriftlig kommunikasjon mellom leirene og sjef for SS, [[Heinrich Himmler]]. Alexander sammenstilte etter krigen en rapport på 228 sider om kuldeforsøkene i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]], vedlagt i Alexanders rapport var en fullstendig rapport på 56 sider sendt til Himmler og signert legene Holzloehner, Rascher og Finke 21. oktober 1942.<ref>{{Kilde bok|tittel=Medicine, Ethics, and the Third Reich: Historical and Contemporary Issues|etternavn=Michalczyk|fornavn=John J.|utgiver=Rowman & Littlefield|år=1994}}</ref>  

I 1945 ga han ut rapporten ''Public mental health practices in Germany''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ustvedt, Yngvar  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Dødens leger: de sinnslidendes skjebne i Hitlers Tyskland | isbn = 8205252858 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500073 | side = }}</ref> Alexander konkluderte med at det i Tyskland hadde skjedd en utglidning i legenes holdning og denne utglidningen var mulig fordi legene aksepterte ideen om at det fantes liv som ikke var verdt å leve.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vigeland, Kari  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Assistert død: en etisk utfordring | isbn = 8251834562 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tano Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112404091 | side = }}</ref> Etter krigen sørget han for at 40 polske fanger som hadde blitt mishandlet av SS-legen [[Josef Mengele]] fikk behandling i USA.<ref name=":1" />

====Legeprosessen og Nürnberg-kodeksen====
{{se også|Legeprosessen}}
Han reiste tilbake til Tyskland i 1946 for å medvirke ved Legeprosessen der han var et hovedvitne.<ref name="Shevell" /><ref name=":2" /> Aktoratets [[Telford Taylor]] og James McHaney baserte i stor grad saken på ekspertvitnene Alexander og den amerikanske legen Andrew C. Ivy.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/lover-retningslinjer/nurnbergkodeksen/|tittel=Nürnbergkodeksen|besøksdato=2022-10-03|etternavn=Publisert: 05.05.2009|språk=no|verk=Forskningsetikk}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Leo Alexander's Blueprint of the Nuremberg Code|publikasjon=Pediatric Neurology|doi=10.1016/j.pediatrneurol.2021.10.015|url=https://www.pedneur.com/article/S0887-8994(21)00242-3/abstract|dato=2022-01-01|fornavn=Pedro|etternavn=Weisleder|språk=English|bind=126|sider=120–124|issn=0887-8994|pmid=34844134|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref name=":11">Alexander, L. (1976). Ethics of human experimentation. ''Psychiatric Journal of the University of Ottawa''. 1(1-2), 40–46.</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.tannlegetidende.no/journal/2010/4/dntt-373694/Integritet_i_klinisk_forskning|tittel=Integritet i klinisk forskning {{!}} Den norske tannlegeforenings Tidende|besøksdato=2022-10-03|forfattere=Nils Jacobsen|dato=2010|språk=no|verk=www.tannlegetidende.no|sitat=Eksperimentene på fanger under naziregimet førte til den såkalte Nürnbergkodeksen i 1947, der grunnleggende prinsipper for medisinsk forskning på mennesker ble slått fast. Viktige punkter var frivillighet og informert samtykke for deltakerne, en fordelaktig nytte-risiko-analyse og rett til å trekke seg uten følger.|doi=10.56373/2010-4-11}}</ref> Ved forarbeidet til rettssaken var Alexander den eneste medisiner som arbeidet med saken på full tid. Ivy, som ikke hadde noen spesiell kjennskap til forholdene i Tyskland, ble trukket inn mot slutten av prosessen.<ref name=":14">{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg Doctors' Trial in Historical Context|publikasjon=Bulletin of the History of Medicine|url=https://www.jstor.org/stable/44445196|dato=1999|fornavn=Michael R.|etternavn=Marrus|serie=1|bind=73|sider=106–123|issn=0007-5140|besøksdato=2025-09-23}}</ref> Alexander opptrådte som ekspertvitne blant annet 20. desember 1946 og viste for retten arr og varige men overlevende hadde fått etter eksperimenter. Alexander hadde på forhånd undersøkte skadene nøye og tatt detaljerte notater. Alexander briefet aktoratet om hva som ville bli presentert.<ref>Priemel, K. C., & Stiller, A. (red.). (2012). ''Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography'' (Vol. 16). Berghahn Books.</ref> De tiltalte var Alexanders tidligere kollegaer fra hans tid i Tyskland.<ref name="Schmidt" /> Alexander forsøkte å få gjennomført en ny legeprosess med [[Otmar Freiherr von Verschuer]] som tiltalt.<ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050248072|tittel=Legen før og nå|forfatter=Ofstad, Jarle|forlag=Arneberg|utgivelsesår=2014|isbn=9788282200721|utgivelsessted=Oslo|side=383}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Brain research on Nazi “euthanasia” victims: Legal conflicts surrounding Scientology’s instrumentalization of the Kaiser Wilhelm Society’s history against the Max Planck Society|publikasjon=Journal of the History of the Neurosciences|doi=10.1080/0964704X.2021.2019553|url=https://doi.org/10.1080/0964704X.2021.2019553|dato=2023-04-03|fornavn=Florian|etternavn=Schmaltz|serie=2|bind=32|sider=240–264|issn=0964-704X|pmid=35133934|besøksdato=2025-09-23}}</ref> 
[[File:Dr. Andrew C. Ivy, witness in the Doctors' Trial.jpg|thumb|Andrew C. Ivy vitnet under legeprosessen. Han arbeidet blant annet som viserektor ved [[University of Illinois]] med ansvar for medisinsk og farmasøytiske studier.]]
Ivey og Alexander medvirket som ledd i Legeprosessen til utforming av «Nürnberg-kodeksen» (engelsk: ''Nuremberg Code; tysk: Nürnberger Kodex'') for [[medisinsk etikk]] i forbindelse med forskning. Dommer [[Harold Sebring]] inkluderte disse 10 prinsippene i sin avsluttende kommentar.<ref name=":10" /><ref name=":0" /><ref name=":11" /><ref name=":12" /> Det har i ettertid vært uklart om Nürnberg-kodeksen skulle tilskrives Alexander, dommerne eller Andrew Ivy. Alexander formulerte tidlige utkast av Nürnberg-koden i notater til [[Telford Taylor]] underveis i rettsprosessen.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Origins of Informed Consent: The International Scientific Commission on Medical War Crimes, and the Nuremberg Code|publikasjon=Bulletin of the History of Medicine|url=https://www.jstor.org/stable/44445555|dato=2001|fornavn=PAUL|etternavn=WEINDLING|serie=1|bind=75|sider=37–71|issn=0007-5140|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reality and revisionism: new evidence for Andrew C Ivy's claim to authorship of the Nuremberg Code|publikasjon=Journal of the Royal Society of Medicine|doi=10.1177/0141076814523948|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0141076814523948|dato=2014|fornavn=Allan|etternavn=Gaw|serie=4|språk=en|bind=107|sider=138–143|issn=0141-0768|pmc=PMC4109334|pmid=24566934|besøksdato=2022-10-2}}</ref> 

Trolig voksten koden frem av rettssaken der Alexander, Ivy og Sebring alle bidro. To dager før Legeprosessen ga Alexander et notat til Taylor med tittelen ''Ethical and Non-Ethical Experimentation on Human Beings'' (etisk og ikke-etisk eksperimentering på mennesker) der Alexander stillte opp tre etisk, juridiske og vitenskapelige krav til eksperimenter med mennesker. I april 1947 leverte Alexander et nytt notat med seks spesifikke betingelser for akseptable forsøk på mennesker.<ref name=":6" /><ref name=":7" /><ref name="Schmidt" /><ref name=":8" /><ref name=":9" /><ref name=":13" /> 

Dommerne brukte en god del av ordlyden i Ivys og Alexanders formuleringer, og tilføyde samtidig tydelig krav om forsøksdeltakernes informerte samtykke og deres rett til å trekke seg. Informert samtykke innebærer blant annet at deltakeren skal ha intellektuell evne til å forstå hva forsøket går ut på. Dommerne formulerte punkt 9 (rett til å trekke seg) som en rett og ikke bare som en retningslinje. Nürnberg-koden var juridiske nyskapinger innenfor pasientrettigheter. Ivy og Alexander hadde lagt til grunn at [[medisinsk etikk]] (basert på [[den hippokratiske ed]]) for lege-pasient-forhold kunne utvides til å omfatte medisinsk forskning.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Fifty Years Later: The Significance of the Nuremberg Code|publikasjon=New England Journal of Medicine|doi=10.1056/NEJM199711133372006|url=https://doi.org/10.1056/NEJM199711133372006|dato=1997-11-13|fornavn=Evelyne|etternavn=Shuster|serie=20|bind=337|sider=1436–1440|issn=0028-4793|pmid=9358142|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg Code: Hippocratic ethics and human rights|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(05)60641-1|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(05)60641-1/abstract|dato=1998-03-28|fornavn=Evelyne|etternavn=Shuster|serie=9107|språk=English|bind=351|sider=974–977|issn=0140-6736|pmid=9734958|besøksdato=2022-10-02|sitat=Both Alexander and Ivy relied exclusively on the Hippocratic Oath and ethics to condemn the Nazi medical experiments. I have already concluded that “[t]he key contribution of Nuremberg was to merge both Hippocratic ethics and the protection of human rights into a single code”. Here, I explore why this merger was ignored by Alexander and Ivy themselves, and has been resisted by physician-researchers to this day.}}</ref><ref name="Schmidt" /><ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Nürnbergkodeksen|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.22.0395|url=https://tidsskriftet.no/2022/07/tidligere-i-tidsskriftet/nurnbergkodeksen|dato=2022-07-27|fornavn=Julie|etternavn=Didriksen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-10-03}}</ref><ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2005-01/id389605/|tittel=God forskning – bedre helse  God forskning – bedre helse — Lov om medisinsk og helsefaglig forskning, som involverer mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven) NOU 2005: 1|besøksdato=2022-10-03|dato=2005-01-11|fornavn=|etternavn=|språk=no|side=51|verk=048001-020003|forlag=Helse- og omsorgsdepartementet}}</ref> 

Den hippokratiske ed omhandler legens relasjon til pasienten og omhandler ikke medisinsk forskning og eksperimenter med mennesker. Alexander og Ivy mente at prinsippene de skisserte var i samsvar med etablert praksis. Alexanders vitnemål var blant annet basert på standarder som gjaldt i Tyskland før krigen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Nazi Doctors and the Nuremberg Code: Human Rights in Human Experimentation|etternavn=Annas|fornavn=George J. og Michael A. Grodin|utgiver=Oxford University Press|år=1995}}</ref> 

Ifølge professor i rettsvitenskap [[Asbjørn Kjønstad]] ville de tiltalte ha blitt dømt etter norsk strafferett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-1983-08-02|tittel=Krav om samtykke fra forsøksperson/pasient ved medisinsk forskning 1|besøksdato=2022-10-03|forfattere=Kjønstad, Asbjørn|dato=1. oktober 1983|språk=no|verk=Lov og Rett|doi=10.18261/issn1504-3061-1983-08-02}}</ref>

===Senere karriere===
Etter rettsprosessene i Nürnberg gjenopptak han sin medisinske praksis i [[Boston]] og ble professor ved [[Tufts University]]. I 1949 publiserte han artikkelen «Medical science under dictatorship» (''[[New England Journal of Medicine]]'') på bakgrunn innsikten i medisinsk forskning under nazismen. I 1948–1949 skrev han til sammen fem artikler basert på informasjon innsamlet i Tyskland med fokus hvordan medisinere medvirket til overgrepene under naziregimet. Alexander mente overgrepene utført av legestanden ikke var begrenset til utskudd blant legene, men at korrumperingen av faget var gjennomgående.<ref name="Shevell" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /> 

Han forfattet til sammen rundt 300 artikler, bøker og kapitler innenfor mange tema blant annet om [[sklerose]], reflekser, [[elektrosjokkterapi]] og medisinsk bruk av [[hypnose]]. Han var en periode president for Society for Medical Psychiatry. Han var rådgiver for politiet i Boston og medvirket til etterforskningen av morderen ''Boston Strangler''.<ref name="Shevell" /><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Schaeffer, Francis A. | utgivelsesår = 1982 | tittel = Menneske - hva er du verd? | isbn = 8253173814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Luther | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030707149 | side = }}</ref><ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Medical Science under Dictatorship|publikasjon=New England Journal of Medicine|doi=10.1056/NEJM194907142410201|url=https://doi.org/10.1056/NEJM194907142410201|dato=1949-07-14|fornavn=Leo|etternavn=Alexander|serie=2|bind=241|sider=39–47|issn=0028-4793|pmid=18153643|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1985-07-29-me-5102-story.html|tittel=Researcher Into Nazi Motives Dies : Dr. Leo Alexander Noted for Code on Human Experiments|besøksdato=2022-10-02|dato=1985-07-29|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref>

Han advarte om at faren ved [[Totalitarisme|totalitære]] regimer ikke var eliminært selv om nazismen var slått ned. Overgrepene under nazismen var ikke unike for tyskerne og kunnskapen om dette burde være en advarsel til alle, mente han. Alexander observerte at blant annet massedrap som regel ble utført av grupper og mente at det gjorde det lettere for den enkelte å fraskrive seg ansvar og skyld.<ref name="Shevell" /> Han mente at krigsforbrytelser typisk begås ved at gruppen bifaller handlingene og kan slik sammenlignes med kriminalitet begått av bander eller mafia, og skiller seg fra forbrytelser begått av individer i et normalt samfunn. Alexander mente at det særlig var SS som tilskyndet forbrytelsene begått av regimet. Han mente at Tysklands kapitulasjon ga en historisk unik mulighet til å studere et fallert regime på grunnlag av det enorme arkivmaterialet og tilgangen på vitner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=War Crimes and Their Motivation: The Socio-Psychological Structure of the SS and the Criminalization of a Society|publikasjon=Journal of Criminal Law and Criminology (1931-1951)|doi=10.2307/1138200|url=https://www.jstor.org/stable/1138200|dato=1948|fornavn=Leo|etternavn=Alexander|serie=|bind=39|hefte=3|sider=298–326|issn=0885-2731|besøksdato=2024-02-22}}</ref> Ifølge Alexander skapte naziregimet og SS lojalitet ved å delta i forbrytelser sammen, såkalt ''Blutkitt''.<ref name=":14" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hitler and Genghis Khan|publikasjon=Journal of Contemporary History|url=https://www.jstor.org/stable/260736|dato=1990|fornavn=Richard|etternavn=Breitman|serie=2/3|bind=25|sider=337–351|issn=0022-0094|besøksdato=2025-09-23}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Alexander, Leopold}}
[[Kategori:Nevrologer fra USA]]
[[Kategori:Psykiatere fra USA]]
[[Kategori:Medisinsk etikk]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]