Redigerer Immanuel Kant

{{Omdirigerandrebetydninger|Kant}}
{{Infoboks filosof
| æra             = [[Opplysningstiden|1700-tallsfilosofi]] 
| region          = [[Vestlig filosofi]]
| skole tradisjon = [[Opplysningsfilosofene]] 
| hovedinteresser = [[Erkjennelsesteori|Epistemologi]], [[etikk]], [[metafysikk]], [[logikk]] 
| filosofier      = [[Det kategoriske imperativ]], [[transcendental idealisme]], [[numen]], ''[[Sapere aude]]'', [[nebularhypotesen]] 
| Påvirket hvem   = [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Friedrich Wilhelm Joseph Schelling|Schelling]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer]], [[Nietzsche]], [[Søren Kierkegaard|Kierkegaard]], [[Jean-Paul Sartre|Sartre]], [[Jürgen Habermas|Habermas]], [[John Rawls|Rawls]], [[Karl Popper|Popper]], [[Carl Jung|Jung]], [[Jean Piaget|Piaget]], [[Hannah Arendt|Arendt]], [[Émile Durkheim|Durkheim]], [[Leo Strauss|Strauss]], [[Michel Foucault|Foucault]], [[Noam Chomsky|Chomsky]]
}} 
'''Immanuel Kant''' (1724–1804) var en [[Tyskland|tysk]] [[filosofi|filosof]], og regnes som en sentral tenker innen [[moderne filosofi]]. Han grunnla den [[kritisk filosofi|kritiske filosofien]] og utgav flere viktige verker, blant annet innen områdene [[etikk]], [[metafysikk]], [[epistemologi]], [[estetikk]], [[rettsfilosofi]], [[astronomi]] og historie.<ref>{{Kilde www|url=http://plato.stanford.edu/entries/kant/|tittel=Immanuel Kant|forfatter=Rohlf, Michael|verk=Stanford Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=11. desember 2013|dato=2010}}</ref> Et av hans viktigste arbeider er ''[[Kritikk av den rene fornuft]]''.

Ifølge Kant er ikke mennesket en ''[[tabula rasa]]'', men erkjenner verden med både sansene og fornuften.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Warburton, Nigel|år=2011|artikkel=Rose-tinted reality: Immanuel Kant|tittel=A Little History of Philosophy|forlag=Yale University Press|side=111ff}}</ref> Kant var [[Etikk#Pliktetikk|pliktetiker]] og formulerte en allmenngyldig, etisk leveregel, [[det kategoriske imperativ]]. Han er også kjent for sin oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv», et aspekt ved hans [[Kants transcendentale idealisme|transcendentale idealisme]]. Hans sosiale og [[politisk filosofi|politiske filosofi]] skilte seg fra noen idealer i [[opplysningstiden]]. Premisset i Kants er at «enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenelig med en tilsvarende frihet for alle andre.»<ref name="Svendsen">{{Kilde bok|forfatter=Svendsen, Lars Fr. H.|artikkel=Immanuel Kant|tittel=Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|år=2009|side=53–73|isbn=978-82-15-01267-4}}</ref>

Kants ideer påvirket mange tyske tenkere i samtiden. Han bidro også til å ta filosofien videre fra diskursen mellom [[empirisme|empirister]] og [[rasjonalisme|rasjonalister]]. Filosofer som [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Friedrich Wilhelm Joseph Schelling|Schelling]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer]] bygget videre på det kantianske systemet og utviklet den [[tysk idealisme|tyske idealismen]].

== Biografi ==
Hele sitt liv levde og virket Kant ved [[Albertus-Universität Königsberg|Albertina-universitetet]] i [[Königsberg]], i [[Øst-Preussen]]. Kants tilværelse er berømt for det absolutte fravær av dramatiske eller spektakulære begivenheter; han var håndverkersønn, vokste opp i fattige kår i en kalvinistisk familie, men fikk adgang til de høyere utdannelsesinsitusjoner takket være en åpenlys begavelse.

Selv om det kanskje ikke kan fortelles mange historier om Kants liv, har hans innflytelse på filosofien vært kolossal, og hans verker leses og kommenteres stadig flittig, ikke blott som historiske kuriositeter, men som vektige gjennomganger av relevante problemstillinger i forhold til menneskets tenkning.

Kant tok doktorgraden (''promosjon'') i [[1755]]. Deretter var han dosent (''privatdosent'') før han etter 15 år, [[1770]], ble professor i [[matematikk]], senere skiftet han over til [[metafysikk]] og [[logikk]]. Han foreleste også over geografi, antropologi, naturlig teologi, moralfilosofi og naturrett.

I 1794 fikk han problemer med prøyssiske myndigheter etter å ha fremsatt sin religionsfilosofi i skriftet ''Religion innenfor fornuftens grenser'' (1792).

== Filosofi ==
Kant er antagelig mest berømt for to ting. Det ene er hans forsøk på å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det [[kategoriske imperativ]]. Han formulerte det på flere måter, men den mest kjente er nok denne: «Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov». Det andre er hans oppdeling av verden i «[[tingen for oss]]» og «[[tingen i seg selv]]» (et aspekt ved hans [[Kants transcendentale idealisme|transcendentale idealisme]]).

Innen etikken er Kant kjent som [[Etikk#Pliktetikk|pliktetiker]] og for å ha formulert [[det kategoriske imperativ]]. Den vanligste formuleringen av dette lyder: «Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.»

Det er vanlig å disponere Kants filosofi etter de tre hovedspørsmål fra hans ''[[Kritikk av den rene fornuft]]'', samt ett tilleggsspørsmål. Vi{{hvem}} kan videre si at disse spørsmålene i sin tur refererer til hans hovedverker: 
* 1. Hva kan jeg vite? (Was kann ich wissen?)
Metafysikken (epistemologi/Erkjennelsesfilosofi): ''Kritik der reinen Vernunft'' (''Kritikk av den rene fornuft'', 1781) som Kant selv benevner som [[Kants transcendentale idealisme|transcendental idealisme]].
* 2. Hva skal jeg gjøre? (Was soll ich tun?)
Moralen (Etikk / Moralfilosofi): ''[[Grundlegung zur Metaphysik der Sitten]]'' (1785), ''Kritik der praktischen Vernunft'' (''Kritikk av den praktiske fornuft'', 1788), ''Die Metaphysik der Sitten'' (1797)
* 3. Hva kan jeg håpe på? (Was darf ich hoffen?)
Religionen (Religionsfilosofien): ''Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft'' (1792), ''Zum ewigen Frieden'' (''[[Til den evige fred]]'', 1795)
* 4. Hva er mennesket? (Was ist der Mensch?)
Antropologien: 	''Anthropologie in einer pragmatischer Hinsicht'' (1799)

== Sitater ==
* ''«Aufklärung ist der Ausgang des Menschen aus seiner selbstverschuldeten Unmündigkeit. Unmündigkeit ist das Unvermögen sich seines Verstandes ohne Leitung eines anderen zu bedienen.»''
* ''«Handle so, dass die Maxime deines Handelns jederzeit zugleich als Prinzip einer allgemeinen Gesetzgebung gelten könnte.»''
(«''Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov''.»)
* ''«Handle so, dass du die Menschheit, sowohl in deiner Person als in der Person eines jeden anderen jederzeit zugleich als Zweck, niemals bloß als Mittel brauchst.»''

== Bibliografi ==

* ([[Litteraturåret 1746|1746]]) ''Gedanken von der wahren Schätzung der lebendigen Kräfte''
* ([[Litteraturåret 1755|1755]]) ''Neue Erhellung der ersten Grundsätze metaphysischer Erkenntnisse; Doctoral Thesis: Principiorum primorum cognitionis metaphysicae nova dilucidatio''
* ([[Litteraturåret 1755|1755]]) ''Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels''
* ([[Litteraturåret 1756|1756]]) ''Monadologia Physica''
* ([[Litteraturåret 1762|1762]]) ''Die falsche Spitzfindigkeit der vier syllogistischen Figuren''
* ([[Litteraturåret 1763|1763]]) ''Der einzig mögliche Beweisgrund zu einer Demonstration des Daseins Gottes''
* ([[Litteraturåret 1763|1763]]) ''Versuch den Begriff der negativen Größen in die Weltweisheit einzuführen''
* ([[Litteraturåret 1764|1764]]) ''Beobachtungen über das Gefühl des Schönen und Erhabenen''
* ([[Litteraturåret 1764|1764]]) ''Über die Krankheit des Kopfes''
* ([[Litteraturåret 1764|1764]]) ''Untersuchungen über die Deutlichkeit der Grundsätze der natürlichen Theologie und der Moral''
* ([[Litteraturåret 1766|1766]]) ''Träume eines Geistersehers''
* ([[Litteraturåret 1770|1770]]) ''De mundi sensibilis atque intelligibilis forma et principiis''
* ([[Litteraturåret 1775|1775]]) ''Über die verschiedenen Rassen der Menschen''
* ([[Litteraturåret 1781|1781]]) ''Kritik der reinen Vernunft'', 1. udgave. 
* ([[Litteraturåret 1783|1783]]) ''Prolegomena zu einer jeden künftigen Metaphysik''
* ([[Litteraturåret 1784|1784]]) ''Beantwortung der Frage: Was ist Aufklärung?'' 
* ([[Litteraturåret 1784|1784]]) ''Idee zu einer allgemeinen Geschichte in weltbürgerlicher Absicht''
* ([[Litteraturåret 1785|1785]]) ''[[Grundlegung zur Metaphysik der Sitten]]''
* ([[Litteraturåret 1786|1786]]) ''Metaphysische Anfangsgründe der Naturwissenschaft''
* ([[Litteraturåret 1787|1787]]) ''Kritik der reinen Vernunft'', 2. og forbedrede udgave («Zweite hin und wieder verbesserte Auflage»). 
* ([[Litteraturåret 1788|1788]]) ''[[Kritik der praktischen Vernunft]]'' 
* ([[Litteraturåret 1790|1790]]) ''[[Kritik der Urteilskraft]]'' 
* ([[Litteraturåret 1793|1793]]) ''Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft'' 
* ([[Litteraturåret 1795|1795]]) ''Zum ewigen Frieden'' 
* ([[Litteraturåret 1797|1797]]) ''Metaphysik der Sitten''
* ([[Litteraturåret 1798|1798]]) ''Anthropologie in pragmatischer Hinsicht''
* ([[Litteraturåret 1798|1798]]) ''Der Streit der Fakultäten'' 
* ([[Litteraturåret 1800|1800]]) ''Logik''
* ([[Litteraturåret 1803|1803]]) ''Über Pädagogik'' 
* ([[Litteraturåret 1804|1804]]) ''Opus Postumum''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Svendsen, Lars Fr. H.|artikkel=Immanuel Kant|tittel=Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|år=2009|side=53–73|isbn=978-82-15-01267-4}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote-de|Immanuel Kant}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://filosofi.no/immanuel-kant/ «Immanuel Kant»], fra filosofi.no
* {{Språkikon|en}} [http://plato.stanford.edu/entries/kant/ «Immanuel Kant»], fra ''[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]'' 
* {{Språkikon|en}} [http://www.iep.utm.edu/kantview/ «Immanuel Kant»], fra ''[[Internet Encyclopedia of Philosophy]]''
* {{Språkikon|en}} [http://www.marxists.org/reference/subject/ethics/kant/reason/ch01.htm Immanuel Kant, «Critique of Pure Reason» (1787)] 

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kant, Immanuel}}
[[Kategori:Tyske filosofer]]
[[Kategori:Tyske politiske filosofer]]
[[Kategori:Moralfilosofer]]
[[Kategori:Epistemologer]]
[[Kategori:Opplysningstidens filosofer]]
[[Kategori:Tyske matematikere]]
[[Kategori:Tyske fysikere]]
[[Kategori:Personer fra Königsberg]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Fødsler i 1724]]
[[Kategori:Dødsfall i 1804]]
[[Kategori:Tyske etikere]]