Redigerer Catilina

:''For Ibsens drama, se [[Catilina (drama)|Catilina]]''

[[Fil:Cicero Denounces Catiline in the Roman Senate by Cesare Maccari - 3.jpg|thumb|300px|''Cicero fordømmer Catilina'' av Cesare Maccari.]]
'''Lucius Sergius Catilina''' (født 108, død 62 f.Kr.) var en [[Romerriket|romersk]] politiker i det [[første århundre f.Kr.]] Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel. Likevel tilhørte han populistene i romersk politikk og gikk inn for jordreformer og andre tiltak til nytte for Romas lavere klasser.

Han er mest kjent for den ''catalinariske sammensvergelse'', et forsøk på å styrte den [[romerske republikk]]en, og spesielt makten til det [[aristokrati]]ske [[Romerske senat|senatet]] i 63-62 f.Kr.

== Bakgrunn ==
Catilina ble født i 108 f.Kr. i en av de eldste [[patrisier]]familiene i Roma. Selv om hans familie var av [[Romersk konsul|konsular]] stand, var de fallende i både sosial og finansiell status. [[Vergil]] ga senere familien en forfader, Sergestus, som hadde kommet med [[Aineias]] til [[Italia]], trolig på grunn av at det var en gammel slekt. Familien hadde imidlertid ikke vært fremstående på århundrer. Den siste Sergius som var konsul, var Gnaeus Sergius Fidenas Coxo i 380 f.Kr.<ref name="sal_5.1">Sallust, ''Bellum Catilinae'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0123:section=5 V.1]; Vergil, ''Aeneid'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0055:book=5:card=114 V.121]</ref> Disse faktorene ville bli avgjørende i Catilinas ambisjoner og mål, da han over alt ønsket å gjenopprette den politiske og finansielle arven til familien,<ref name="sal_5.3">Sallust, ''Bellum Catilinae'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0123:section=5 V.3]</ref>

== Den catalinariske sammensvergelsen ==
Den romerske general og diktator [[Lucius Cornelius Sulla]] hadde, fra han tok makten i 80 f.Kr., gradvis innskrenket sosiale ordninger og demokratiske rettigheter for romerne<ref>[[Eiliv Skard]], Innledning til ''Catilina'', Det norske Samlaget, s 5</ref>. Dette banet veien for et opprør i 70 f.Kr. hvor [[Pompeius|Gnaeus Pompeius Magnus]] og [[Marcus Licinius Crassus]] tok makten og ble konsuler. Crassus fryktet etter hvert at Pompeius skaffet seg for stor makt gjennom vellykkede felttog i øst, og han allierte seg med den unge og suksessrike [[Julius Cæsar]]. Catilina ble sagt å ha en ledende rolle i det mislykkede opprøret mot konsulene Lucius Tullus og Manius Lepidus i 66 f.Kr. Catilinas rolle antas imidlertid å ha vært beskjeden i dette opprøret, og han hadde en viss framgang i det politiske livet. I 63 f.Kr. tapte han imidlertid valget til konsul og han bestemte seg for å prøve å ta makten med vold. Imidlertid ble hans konspirasjon avslørt av [[Marcus Tullius Cicero]], og Catilina måtte flykte med sine folk. Han dannet en hær som imidlertid ble slått av den romerske hæren under ledelse av [[Gaius Antonius]] i slaget ved [[Pistoia|Pistoria]] i 62 f.Kr. Catilina ble drept i slaget.

== Sallust ==
Den romerske politiker og historiker [[Gaius Sallustius Crispus]] (Sallust) skrev boka ''Catilina'' ca 40 f.Kr. Ettersom Sallust var en svoren tilhenger av [[Julius Cæsar]], bærer hans framstilling preg av en renvasking av Cæsars rolle i Catilinas opprørsforsøk. I sitt skrift «''vil Sallust verja Cæsar mot skuldingane for at han hadde vore med i den illgjetne samansverjingi''»<ref>[[Eiliv Skard|Skard, Eiliv]] (1922): «Innleiding» til ''Catilina'', Det norske Samlaget, s 4</ref>.

== Ettermæle ==
Catilinas ettermæle var lenge preget av at den viktigste kilden til kunnskap om ham var forfattet av [[Cicero]] – hans største motstander. Senere forfattere har gått inn i skikkelsen Catilina og forsøkt å belyse ham fra flere sider. Sentralt i diskusjonen er spørsmålet om hvorvidt Catilina var en opportunist som argumenterte for bedring av lavere klassers kår utelukkende for å skaffe seg en maktbase blant plebeierne, eller om han hadde et genuint ønske om å bedre forholdene.

Mange moderne historikere, og antagelig en del skeptikere i samtiden, har undret på hvor stor trussel Catilina faktisk utgjorde. Cicero var som Catilina en politiker som hadde kommet seg opp ved egen kraft uten aristokratiske forbindelser. For å sikre sin posisjon trengte han noe som gjorde inntrykk, derav avsløringen av en konspirasjon, som like gjerne kan ha vært en fiksjon av Ciceros oppfinnelse.<ref>Beard, Mary (2014): ''Confronting The Classics'', Profile Books, s. 83</ref> I [[Henrik Ibsen]]s første drama [[Catilina (drama)|''Catilina'']], utgitt anonymt i [[1850]], er Cicero skrevet helt ut av fortellingen. Han opptrer aldri på scenen og nevnes knapt med navn. Ibsen var preget av de revolusjonære aktivitetene i 1848 og framstiller Catilina som en karismatisk leder som desperat utfordrer korrupsjonen i den verden han lever i.<ref>Beard, Mary (2014): ''Confronting The Classics'', Profile Books, s. 84</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[De fire taler mot Catilina]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romere|Catilina]]