Redigerer Andreas Martin Seip

:''Se også [[Andreas Martin Seip (1790–1850)]], stortingsrepresentant 1821–23
{{Infoboks akademiker}}
[[File:Lillehammer. Lilletorvet med Victoria Hotel - no-nb digifoto 20151130 00211 bldsa PK35807.jpg|thumb|Lilletorget på Lillehammer, med Victoria Hotel midt i bildet. På høyre og venstre side vises rekkverket som var bekostet av Seip og tegnet av Alf Lundeby. Postkortet tilhører Nasjonalbibliotekets bildesamling.]]
'''Andreas Martin Seip''' (født 7. mars 1859 på [[Lillehammer]],<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120908070|tittel=Lillehammerforeningen i Kristiania 1877-1902|forlag=Foreningen|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=40-47|kapittel=Selvbiografier af foreningens formænd : Andreas Martin Seip|utgivelsesår=1902}}</ref> død 5. januar 1921 samme sted<ref name=":4">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Martin Seip|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19210107_77_2_1|side=|avis=Lillehammer Tilskuer|etternavn=Berbom|fornavn=Bernh.|dato=1921-01-07|sitat=Høiesteretsadvokat Andreas Martin Seip er onsdag middag avgaat ved døden her i byen etter længere tids sykelighet. (---) I perioden 1902 til 04 var han medlem av Kristiania formandskap og byens viceordfører. Aarene 1905-07 var han medlem av bystyret.}}</ref>) var en norsk jurist og [[høyesterettsadvokat]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060608045|tittel=Studentersamfundets formænd 1822-1909|forlag=Samfundet|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1909}}</ref> Han var president i [[Norges Røde Kors]] fra 1908 til 1912.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052201013|tittel=Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år|forfatter=Sæter, Martin|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=229|kapittel=SEKRETÆRER|sitat=fra 1915 generalsekretærer, ved Norges Røde Kors' kontor|utgivelsesår=1965}}</ref>

== Liv og virke ==
Han var sønn av Sofus Vilhelm Jesper Seip (1825–1860) og Oline f. Zeier (1845–1913). Han hadde én søster, Fredrikke Reinholdine Margrethe Seip (1856–1882).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017080948045|tittel=Slekten Seip med biografiske oplysninger|forlag=s.n.|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref> Ettersom faren døde da Martin Seip var bare ett år gammel, vokste han opp på gården til sin mors foreldre, dit moren flyttet med de to små barna da hun ble enke. Morfaren [[Andreas Zeier]] (1799–1869) hadde sittet på Stortinget som representant fra Buskerud amt, og var sorenskriver i Søndre Gudbrandsdalen samt byfogd og magistrat på Lillehammer fra 1850 frem til sin død.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120505067|tittel=Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger  Bd. 2 D. 2|forfatter=Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen)|forlag=Den norske sakførerforening|side=|utgivelsesår=1928}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071601002|tittel=Gate og gutu : historien bak gatenavnene i Lillehammer|forlag=I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.|isbn=8290385188|side=|kapittel=Martin Seips veg|utgivelsesår=1996}}</ref>

Som 17-åring flyttet han til Kristiania for å studere. Han fant hybeltilværelsen ensom, og lengtet hjem til Lillehammer og bestefarens gård. Den 10. november 1877 stiftet han «Lillehammerforeningen» i hovedstaden, for å ha et sted å møte likesinnede fra hjemtraktene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021012081026_001|tittel=Fåberg og Lillehammer|forlag=Fåberg og Lillehammer historielag|side=|sider=215-216|kapittel=Med sjumilsstøvler gjennom 100 år : Streiftog i Lillehammerforeningens historie|utgivelsesår=2013}}</ref><ref name=":1" />

Seip tok [[juridisk embetseksamen]] våren 1881.<ref name=":0" /> Samme høst dro han utenlands, og oppholdt seg for det meste i Frankrike. Han dro hjem til Norge julen 1881, og utpå våren 1882 gjorde han tjeneste som soldat.<ref name=":0" /> Høsten 1882 ble han fullmektig ved Tune sorenskriverembete.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Sarpsborg, 18. Oktober|utgivelsessted=Sarpsborg|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18821018_28_83_1|side=|avis=Sarpen|dato=1882-10-18|sitat=Sorenskriveren hersteds, Gram, har antaget Kand. juris Andreas Martin Seip fra 1ste Oktober d.A. istedenfor den tidligere i samme Egenskab autoriserede Kand. juris J. D. Fürst.}}</ref> Han avanserte til konstituert byfogd og magistrat i Sarpsborg. I 1886 forlot han Tune og ble advokatfullmektig ved et advokatkontor i Kristiania. Høsten 1889 fikk han autorisasjon som høyesterettsadvokat.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014091981002_001|tittel=Departements-tidende|forlag=Schibsted|utgivelsessted=Christiania|side=736|kapittel=Autoritationer|sitat=Cand. juris Andreas Martin Seip er den 6 November sidstleden af Justitie-Departementet meddelt Autoritation som Høiesteretsadvokat.|utgivelsesår=1889}}</ref><ref name=":0" /> Etter hvert ble han partner i advokatfirmæt han hadde blitt fullmektig i i 1886.

Han engasjerte seg også i lokalpolitikken i hovedstaden, og var viseordfører i byen fra 1902 til 1904.<ref name=":4" /><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061706013|tittel=Mennesket i sentrum : festskrift til Helge Seips 70-årsdag|forlag=TANO|isbn=8251826365|side=|kapittel=Helge i familieperspektiv|utgivelsesår=1989}}</ref> Fra 1905 til 1907 var han medlem av bystyret i Kristiania.<ref name=":4" /> Han var fetter av [[Karl Seip]], som fra 1908 til 1909 var kirkestatsråd i [[Gunnar Knudsens første regjering]].<ref name=":2" />

Fra 1908 til 1912 var Marin Seip president for Norges Røde Kors.<ref name=":3" />

== Donasjoner og minnesmerker ==
Mot slutten av livet flyttet han tilbake til Lillehammer. I 1909 betalte han for et nytt rekkverk i smijern på en bro som gikk fra [[Lilletorget (Lillehammer)|Lilletorget]] over Mesna. Rekkverket var tegnet av kunstneren [[Alf Lundeby]], og utsmykket med motiv av [[Fossekaller|fossekallen]].<ref name=":1" /> Advokat Seip ga flere ganger pengegaver til [[De Sandvigske Samlinger]] på Maihaugen.<ref name=":1" />

I sitt testament skjenket han 3000 kr til den lokale [[Mesna]]vasdragets Fiskeriforening, som opprettet Advokat A.M. Seips legat. Avkastningen av den testamentariske gaven ble i de påfølgende tiårene brukt til fremme av jakt og fiske i området, inntil det ble oppløst en gang etter 1972,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080208068|tittel=Lillehammer og omegns jæger- og fiskerforening 100 år|etternavn=Hasle|fornavn=Tore|forlag=Foreningen|isbn=8299425018|side=|kapittel=Advokat A.M. Seips legat|utgivelsesår=1997}}</ref>

[[Martin Seips veg (Lillehammer)|Martin Seips veg]] på Lillehammer er oppkalt etter ham. Veien går fra krysset Nybuvegen/[[Turisthotellvegen (Lillehammer)|Turisthotellvegen]] til [[Maihaugen]].<ref name=":1" />

== Referanser ==
<references />

{{Presidenter for Norges Røde Kors}}
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Seip, Andreas Martin}}
[[Kategori:Norske høyesterettsadvokater]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Røde Kors]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]
{{gode nye}}