Redigerer Ballett

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Thumb|Snowdance.jpg|Fra en oppsetning av ''[[Nøtteknekkeren]]'' i [[1981]].}}'''[[Ballett]]''' er en sjanger innen [[dans]]ekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til [[musikk]], men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Selve ordet ballett kommer fra [[italiensk]] «ballare» som betyr «å danse». Det er også i [[Italia]] man finner ballettens røtter. Til tross for det, er det [[fransk]] som er blitt ballettens språk.

[[Norsk balletthistorie|Ballettens historie i Norge]] er relativt kort. Det kan ha sammenheng med [[pietisme]]n i [[Norge]], og at [[kongehus]] og toneangivende [[adel]] befant seg i [[Danmark]] og senere i [[Sverige]]. I dansen som ble utøvet i Norge, [[folkedans]]en og senere [[selskapsdans]]en, ble det ikke skjelnet mellom utøvere og tilskuere.

I Norge kan man hovedsakelig finne ballettundervisning på profesjonelt nivå ved ballettskole ved den norske opera og ballett, og ved Den Norske Ballettskole.

== Ballettens historie ==
Ballett begynte på [[1400-tallet]], i [[renessansen]] i Italia. På denne tiden var det mange italienske fyrster som leide inn [[danser]]e. De holdt store selskaper med dansere og musikere for å vise hvor mye penger de hadde. Danserne brukte store kostymer og masker som skjulte både ansiktet og kroppen. De var ikke profesjonelle, men danset for at de skulle komme i fyrstens favør. I begynnelsen var det bare menn som fikk danse, og etter hvert som damer kom på dansescenen, hadde de en mindre viktig rolle enn mennene. Ei italiensk adelskvinne, Catherine de Medicis, ble dronning i Frankrike og tok ballett med seg i 1547. Han som lagde balletter til Catherine var Balthazar de Beaujoyeulx, en dyktig musiker. Han lagde den første ordentlig balletten i 1581. Den het Ballet Comique de la Reine, var 5 ½ timer lang, og handlet om den greske gudinnen Circe som spiste mennesker. Etter dette ble Frankrike etablert som ballettens sentrum.
	
På 1600-tallet var Ludvig XIV konge i [[Frankrike]]. Han var glad i å danse, og danset mye selv. Senere ble han rund og gammel, og kunne ikke danse lengre, så i 1661 etablerte han en danseskole for å utdanne profesjonelle dansere. Etter dette utviklet ballett seg mye, fordi danserne ble mye flinkere når de først fikk være profesjonelle. Andre europeiske land etablerte lignede danseskoler, der den viktigste var den russiske St. Petersburg skole, som ble stiftet i 1738. Franske ballettdansere ble flinkere og flinkere, og etter hvert var det ikke bare kongen som fikk nyte dem. De begynte å opptre i vanlige teatre.
	
I 1760 kom en stor forandring. Den franske koreografen Jean Georges Noverre kritiserte balletten. Han mente danserne brydde seg for mye om å vise fram teknikk og for lite om kunsten å vise følelser og fortelle historier. Norverre fikk danserne til å ta av seg maskene og de store kostymene for at de skulle kunne bruke hele kroppen til å danse med. Han fant også opp ballet d’action, der man forteller historier bare ved å bruke kroppen og uten å si noen ting. Før hadde ballett stort sett vært en del av operaer.
	
På 1800-tallet kom en ny epoke i ballettsjangeren: [[romantikken]]. Før var de fleste balletter basert på Gresk mytologi eller dramaer. I ballettens romatikk ble det laget balletter om kjærlighet, magi og alt som var mystisk og drømmeaktig. De fleste balletter som er kjent idag kom i denne perioden. På denne tiden ble også tåspisskoen oppfunnet. [[Marie Taglioni]], en stor ballerina, var i 1832 den første som danset på tåspiss. Når Marie Taglioni sto høyt oppe på tærne sine og danset lett og luftig, trodde publikum på magi. Etter tåspisskoens oppfinnelse ble kvinner viktigere for ballett. Viktige balletter fra denne tidsepoken er blant annet [[Giselle]] og La Gypsy.
	
Senere på 1800-tallet ble Russland et viktigere ballettland og tok etter hvert over for Frankrike som ballettsentrum. Koreografen Marius Petipa iscenesatte ballettene [[Svanesjøen]] og [[Nøtteknekkeren]]. Han arbeidet ved et ballettkompani i St. Petersburg, som også introduserte flere kjente dansere, blant annet [[Anna Pavlova]] og [[Vatslav Nizjinskij]]. Begge disse danset også for Ballet Russes, Sergei Diaghilevs kompani. Han var en kjent ballettprodusent og -koreograf. En annen koreograf ved Ballet Russes var [[Michel Fokine]].
 
Et ballettkompani er en gruppe hvor profesjonelle danser sammen, ofte tilhører kompaniene en opera. Noen kjente ballettkompanier er Kirov- og [[Bolsjojteateret|Bolsjojballetten]], ensemblet ved Paris-operaen, The [[Royal Ballet]] og [[American Ballet Theatre]].

== Teknikker og trening ==
Man skiller gjerne mellom [[klassisk ballett]], [[jazzballett]] og [[moderne ballett]]. Sier man bare ballett, er det gjerne klassisk ballett man sikter til. Klassisk ballett baseres på forskjellige faste posisjoner og regler som må følges. Det finnes seks hovedgrener i ballett: [[Bournonville]] (dansk), [[Vaganova]] (russisk), [[Balanchine]] (amerikansk), [[Royal Academy of Dance]] metode (engelsk), [[Cecchetti]] (italiensk), og [[Ecole Francais]] (fransk). 

[[Fil:1991-Silje Studio 11år.jpg|thumb|left|Ballettdanserinne på 11år {{Byline|Frode Inge Helland|1991}}]]
Man kan danse ballett alene, med en partner «pas de deux», eller det kan være en stor gruppe som danser sammen, som kalles corps de ballet. Kvinnelige ballettdansere på avansert nivå danser på tåspiss, men de som er yngre, eventuelt dårligere trent, danser på flate myke sko. Gutter og menn danser ikke på tåspiss, og visse teknikker og trinn er forbeholdt kvinnene. Vanligvis begynner jenter som danser ballett med tåspissdans når de er rundt elleve år gamle. 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|kunst}}
{{Romantikken i musikk}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ballett| ]]
[[Kategori:Musikalske former]]
[[Kategori:Underholdning]]