Redigerer Lorenz-chiffer

[[Fil:Lorenz-SZ42-2.jpg|right|280px|thumbnail|Lorenz-maskinen var flittig i bruk blant annet for å kommunisere mellom [[Oslo]] og [[Berlin]] ]]

'''Lorenz SZ 40''', '''SZ42a''' og '''SZ42b''' ('''Schlüsselzusatz''', «nøkkelutvidelse») var en tysk [[kryptering]]sinnretning beregnet på bruk sammen med [[fjernskriver]]e. En mengde topphemmelig informasjon ble under [[andre verdenskrig]] kryptert med denne maskinen. De ble utviklet av elektronikkfirmaet [[C. Lorenz AG]] i [[Berlin]]. Modellnavnet SZ ble avledet fra Schlüssel-Zusatz, som betyr chiffervedlegg. Instrumentene implementerte et Vernam-[[flytchiffer]].<ref>[https://www.codesandciphers.org.uk/lorenz/fish.htm «The Lorenz Cipher and how Bletchley Park broke it»], ''Codesandciphers.org.uk''</ref><ref>Dinino, Emily (2012): [https://derekbruff.org/blogs/fywscrypto/historical-crypto/the-lorenz-cipher-and-the-worlds-first-secret-computer/ «The Lorenz Cipher and the World’s First (Secret) Computer»]</ref>

Britiske [[Kryptoanalyse|kryptoanalytikere]], som omtalte kryptert tysk fjernskrivertrafikk som «Fish», kalte maskinen og dens trafikk for «Tunny» (som betyr [[tunfisk]]) og utledet dens logiske struktur tre år før de så en slik maskin.<ref>Hinsley (1993), s. 141</ref>

SZ-maskinene var vedlegg til standard fjernskrivere. En eksperimentell forbindelse med SZ40-maskiner ble startet i juni 1941. De forbedrede SZ42-maskinene ble tatt i bruk betydelig fra midten av 1942 og framover for kommunikasjon på høyt nivå mellom den tyske [[Oberkommando der Wehrmacht|militære overkommandoen]] i Wünsdorf nær [[Berlin]], og hærkommandoer i hele det okkuperte [[Europa]].<ref> Hinsley (1993), s. 142</ref> Den mer avanserte SZ42A kom i rutinemessig bruk i februar 1943 og SZ42B i juni 1944.<ref> Copeland (2006), s. 38, 39, «The German Tunny Machine».</ref>

Etter en stund greide [[England]] og etter hvert [[Sverige]] å dekryptere meldingene. Svenskene utnyttet den muligheten som lå i at en mengde trafikk mellom Oslo og Berlin gikk på svenske telegraflinjer.

[[Arne Beurling]], som var ansatt ved [[Försvarets radioanstalt]], greide også å knekke det meste av trafikken. Det er verdt å merke seg at mye av årsaken til at man greide å knekke meldingene i større grad var operatørfeil enn svakheter ved selve systemet.<ref>[https://ep.liu.se/konferensartikel.aspx?series=ecp&issue=149&Article_No=6 Konferensartikel: «Invited Talk - Special Session on Arne Beurling: Modern Codebreaking of T52»], ''LiU Electronic Press'', Linköping Universitet</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Copeland, Jack, red. (2006): ''Colossus: The Secrets of Bletchley Park's Codebreaking Computers'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-284055-4.
* Hinsley, F.H. (1993): «An introduction to Fish», Hinsley, F.H.; Stripp, Alan, red. ([1992] 1993): ''Codebreakers: The inside story of Bletchley Park'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-280132-6, s. 141–148.

==Se også==
* [[Kryptoanalyse]]
* [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]]
* [[Geheimschreiber]]
* [[Arne Beurling]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etterretning]]
[[Kategori:Militært materiell]]
[[Kategori:Kryptografi]]