Redigerer Uranos

{{Andrebetydninger|Uranos|Uranus (andre betydninger)}}
{{Infoboks gud
|navn=Uranos
|bilde=Mutilasi Uranus.jpg
|bildetekst=Uranos kastreres av Kronos
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Οὐρανός
|foreldre= Gaia alene eller sammen med [[Aither]]
|søsken=Gaias barn
|make=[[Gaia]]
|barn=[[Kronos]], [[Hekatoncheirer|hekatoncheirene]], [[kyklop]]ene, [[titaner|titanene]] og andre
|aspekt=[[Himmelen]]
|bosted=[[Olympos]]
|symboler=
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= [[Caelus]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Uranos''' ([[gresk]]: Οὐρανός, ''Ouranos'', «himmel»; [[latin]]: ''Uranus'') var i [[gresk mytologi]] guden som personifiserte [[himmelen]]. Den tilsvarende guden i [[romersk mytologi]] var [[Caelus]]. Uranos var sønn og ektefelle av [[Gaia]] (jorden). I henhold til [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' ble Uranos unnfanget alene, men andre kilder siterer [[Aither]] som hans far.<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Protogenos/Aither.html «Aether: Greek protogenos god of upper air & light ; mythology»]. ''Theoi.com''.</ref> Uranos og Gaia ble foreldre til første generasjon av [[titaner|titanene]], foruten også [[kyklop]]ene og de hundrearmede kjempene [[hekatonkheirer|hekatonkheirene]]. Uranos er således stamfar til de fleste av de greske gudene, men ingen kjent [[kult]] er kjent for å ha bli opprettet for ham fram til [[klassisk tid]],<ref>«We did not regard them as being in any way worthy of worship,» [[Károly Kerényi|Karl Kerényi]], i omtale av de antikke grekerne, sagt om titanene (Kerenyi (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 20); «with the single exception, perhaps, of Cronos; and with the exception, also, of Helios.»</ref> og Uranos synes ikke å opptre blant de vanlige temaene innenfor [[Greske vaser|gresk vasemaleri]]. De primære naturkreftene Jorden, Himmelen og [[Styx]] (som dannet forbindelsen mellom to verdener, denne og den andre), kan ha bli forent i en høytidelig påkalling i [[Homer]]s epos.<ref>Som i ''[[Iliaden]]'' xv.36f og ''[[Odysseen]]'' v.184f.</ref>

== Etymolog ==
Den mest sannsynlige [[etymologi]] er fra den grunnleggende urgreske form ''*(F)orsanόj'' (worsanos), avledet fra [[substantiv]]et ''*(F)orsό'' (''worso'', [[sanskrit]]: ''varsa'' «regn»). Den relative [[urindoeuropeisk]]e roten er ''*ers'' «å fukte, å dryppe» (sanskrit: ''varsati'' «å regne»), som er forbundet med greske ''ourόw'' ([[latin]]: «urina», [[norsk]]: «[[urin]]», sammenlign med [[sanskrit]]: ''var'' «vann» [[avestisk]] ''var'' «regn», [[litauisk]] ''jures'' «hav»" gammelengelsk ([[Gammelengelsk|angelsaksisk]]) ''wær'' «hav», [[norrønt]] ''ver'' «hav», [[Norrønt|eldre norrønt]] ''ur'' «fuktig regn»)<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=urine «urine»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> således er Ouranos «regnmakeren» eller «befrukteren» («[[gjødsel]]eren»).

En annen mulig etymologi er «den ene som står høyt i rang» (sanskrit: ''vars-man'': «høyde», [[litauisk]]: ''virus'': «øvre, høyeste sete»). Identifikasjonen med [[vedaene]]s [[Váruṇa]], guden for himmelen og vannene, er usikker.<ref>[http://www.ieed.nl/cgi-bin/response.cgi?root=leiden&morpho=0&base  Usename=\data\ie\frisk+&first=4441 Frisk.Griechisches Etymologisches Woerterbuch Ouranos]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det er også mulig at navnet er avledet fra [[urindoeuropeisk]]e roten *wel: «å dekke, omgi» (Váruṇa, [[Veles (gud)|Veles]]).<ref>''The American heritage dictionary''.( PIE roots ''*wel'')</ref> eller ''*wer'': «å dekke, lukke».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?search=weir&searchmode=none wer], Online Etymology Dictionary</ref>

== Stamtavle ==
De fleste [[grekere]] betraktet Uranos som opphavelig, og ga ham intet opphav, således mente de at han var født fra [[Khaos]], universets primære form. Imidlertid hevdet Hesiod i ''[[Theogonien]]'' at han var avkommet til Gaia, jordgudinnen.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D104 126 ff.]</ref> Poeten [[Alkman]] fra [[Sparta]] og skribenten [[Kallimakhos]] fra [[Kyrene]] har utdypet at Uranos' far var [[Aither]], guden for guddommelig lys og den øvre luft.<ref name="Theoi" /> Under påvirkning av de greske filosofer hevdet [[Cicero]] i ''De Natura Deorum'' («Angående gudenes vesen») at han var avkommet til de gamle gudene Aither og [[Hemera]], guddommer for henholdsvis luft og dag. I henhold til [[Orfisme|de orfiske hymner]] var Uranos sønn av [[Nyx]], den feminine personifikasjonen av natten.

== Opphavsmyte ==
=== Gresk mytologi ===
[[Fil:The Mutilation of Uranus by Saturn.jpg|thumb|400px|''Lemlestelse av Uranus ved Saturn'': fresko av [[Giorgio Vasari]] og [[Cristofano Gherardi]], ca. 1560 (Sala di Cosimo I, [[Palazzo Vecchio]])]]
I den olympiske opphavsmyte, slik [[Hesiod]] framstiller den i ''[[Theogonien]]'',<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D104 133 ff].</ref> kom Uranos hver natt for å dekke jorden og ligge med Gaia, men han hatet de barna hun fødte ham. Hesiod navngir deres første seks sønner og seks døtre; titanene [[Okeanos]], [[Tethys]], [[Koios]], [[Krios]], [[Hyperion]], [[Iapetos]], [[Theia]], [[Rhea]], [[Themis]], [[Foibe]], [[Mnemosyne]] og [[Kronos]]. Dessuten de hundrearmede kjempene [[hekatonkheirer]]ne og de enøyde [[kyklope]]ne.

Uranos holdt Gaias yngste barn fanget i [[Tartaros]], dypt nede i jorden, noe som gjorde Gaia svært ondt. Hun formet en stor [[sigd]] eller krumkniv av [[flint]] og ba sine sønner om å [[Kastrasjon|kastrere]] Uranos. Kun [[Kronos]], den yngste og mest ambisiøse av titanene, var villig: han overfalt sin far, kastrerte ham, og kastet testiklene i havet. Etter denne ugjerningen kalte Uranos sine sønner for ''titanes theoi'', eller «besværlige» eller «plagsomme guder».<ref>Moderne etymologi antyder heller at den [[Lingvistikk|lingvistiske]] opprinnelsen til Τιτάνες, titaner, har førgresk opphav.</ref> Fra blodet som strømmet ut av Uranos og ned på jorden vokste det fram nytt avkom, [[Giganter|gigantene]], [[rinnyer]]ne, [[meliaier]]ne (asketrenymfene) og, i henhold til noen kilder, [[telkiner]]ne, de antatt opphavelige innbyggerne på [[Rhodos]].

Fra testiklene som ble kastet i havet, ble [[Afrodite]] født. Den lærde [[poet]]en [[Kallimakhos]] fra[[ Alexandria]]<ref>Kallimakhos: ''Aitia'' ("Om opphavet"), fra bok II, fragment 43, diskutert av Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes In the Epic Age of Homer'', s. 270ff; Fox merket seg at Zankle, senere kalt for [[Messina]], ble opprettet på 700-tallet f.Kr.</ref> rapporterte at den blodflekkede sigden hadde blitt gravd ned i jorden ved [[Messina|Zankle]] på [[Sicilia]], men den greske reisende [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ble fortalt at sigden hadde vært kastet i havet fra en odde i nærheten av byen Bolina i [[Akhaia]], hvor historikeren [[Timaios fra Tauromenion]] lokaliserte den ved Korkyra (dagens [[Korfu]]);<ref>Rapporert av en [[skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]' ''Argonautica'', 4.984, notert i Fox (2008), s. 274, note 36.</ref> folket på Korkyra hevdet å være etterkommere fra det homerske stedet Skeria som ble besøkt av [[Odyssevs]], og denne legenden ble videreutviklet til at den greske mytografen [[Akusilaos fra Argos]] hevdet at alle fra Skeria var skapt av blodet etter Uranos' kastrasjon.<ref>Akusilaos, i ''Fragmente der griechischen Historiker'' (FrGH), bind 2, fragment 4, notert av Fox (2008), s. 274, note 37</ref>

Etter at Uranos var avsatt av sine sønner, fengslet Kronos hekatoncheirerne og klyklopene i Tartaros på nytt. Uranos og Gaia kom deretter med den [[spådom]]men at også Kronos var forutbestemt til å bli avsatt av sin sønn, og han forsøkte da å unngå sin [[skjebne]] ved å fortære sine barn, inkludert Zevs, som han fikk med Rhea.

Disse gamle mytene av fjern opprinnelse kom ikke til uttrykk i gresk kultus.<ref>Kerényi (1951), s. 20.</ref> Uranos' funksjon var å være den guden som ble overvunnet i oldtiden, før den virkelige tidsalderen begynte. Etter at Uranos ble kastrert, kom himmelen ikke lenger for å dekke over jorden om natten, men holdt seg på sitt sted, og «det opprinnelige opphav kom til en slutt» (Kerényi).

Uranos ble knapt ansett som [[Antropomorfisme|antropomorfisk]], bortsett [[Kjønnsorganer|kjønnsorganene]] i kastrasjonsmyten. Han var for grekerne ganske enkelt himmelen som ble sett på som en stor kuppel eller tak av [[bronse]], holdt på plass av titanen [[Atlas (mytologi)|Atlas]]. I de formalistiske uttrykkene i de [[homer]]iske diktene er ''ouranos'' tidvis benyttet som et alternativ til Olympos som gudenes felles hjem; en opplagt opptreden ville bli et øyeblikk i første sang i ''[[Iliaden]]'' da [[Thetis]] stiger opp fra havet for å bønnfalle [[Zevs]] i «Ouranos-og-Olympos».<ref>Homer: ''Iliaden'' 1.495; i engelsk oversettelse: «and early in the morning she rose up to greet Ouranos-and-Olympus and she found the son of Kronos ...» Dette kommer dog ikke fram i P. Østbyes oversettelse (Oslo 1980), s. 14: «Årle ved gry steg hun opp til den skyehøye topp av Olympen. Fant hun da Kronos' sønn...» Dette aspektet er derimot tatt med i [[Eirik Vandvik]]s oversettelse (Oslo 1965), s. 27: «Opp skaut ho or havet årle i otta og nøytte seg av til Olympos og himlen. Der vart ho vár den vidsynte Zevs...»</ref>

William Merritt Sale har bemerket at «... 'Olympos' er bortimot alltid benyttet [som hjemstedet til de olympiske gudene], men ''ouranos'' refererer ofte til den naturlige himmelen over oss uten noen antydning om at gudene kollektivt bor der.»<ref>Sale, William Merritt (1984): «Homeric Olympus and its formulae» i: ''American Journal of Philology'' '''105''' (1): 1–28 [p. 3]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/294622 294622].</ref> Sale konkluderer med at gudene tidligere hørte hjemme på det virkelige fjellet [[Olympos]], mens den episke tradisjonen på Homers tid hadde overført dem til himmelen, ''ouranos''. Ved 500-tallet f.Kr. da en «himmelsk Afrodite» ([[Urania]]) adskilte seg fra den «folkelige Afrodite», betegnet ''ouranos'' bare himmelhvelvingen i seg selv.

=== Hurrittisk mytologi ===
Den gresk skapelsesmyten er lik skapelsesmyten til [[hurritter]]ne. I [[hurrittisk religion]] er [[An (gud)|Anu]] himmelguden. Hans sønn Kumarbis beit av farens genitaler og spyttet ut tre guddommer, en av dem var [[Tarhund|Teshub]] som senere avsatte Kumarbis.<ref>Guterbock, Hans Gustav (1950): «Hittite Religion» i: ''Forgotten Religions including some Primitive Religions'', red. Vergilius Firm. NY Philadelphia Library, s. 88f, 103f.</ref> I [[sumerisk mytologi]] og senere [[Assyrere|assyrisk]] og [[Babylonsk mytologi|babylonsk]] er Anu himmelguden og representerte lov og orden.

Det er mulig at Uranos var opprinnelig en [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeisk]] guddom som ble identifisert med den [[Vedisk mytologi|vediske]] [[Váruṇa]], den øverste opprettholder av orden som senere utviklet seg til bli en gud for hav og elver, slik som det er foreslått av religionsforskeren [[Georges Dumézil]],<ref>Dumézil, Georges (1934): ''Ouranós-Váruṇa: étude de mythologie comparée indo-européenne'' Paris: Maisonneuve</ref> etter å ha fulgt ledetråder fra [[Émile Durkheim]]s ''The Elementary Forms of Religious Life'' (1912).<ref>Durkheim-forbindelsen ble notert av Momigliano, Arnoldo (1984): «Georges Dumezil and the Trifunctional Approach to Roman Civilization» i: ''History and Theory''; en forbindelse mellom Uranos og Váruṇa ble foreslått så tidlig som 1824 av Weber, Albrecht (1857): ''Modern investigations on ancient India: A lecture delivered in Berlin March 4, 1824''.</ref> En annen mulighet er at den iranske øverste guden [[Ahura Mazda]] er en utvikling av den [[Indoiranere|indoiranske]] ''*vouruna-*mitra''. Derfor har denne guddommen også kvalitetene til [[Mithra]] som var en gud for det fallende regnet.<ref>I henhold til Georges Dumezil var Váruṇa guden for «vannmassene», mens fallende regn var isteden knyttet til Mithra.</ref>

=== Uranos og Váruṇa ===
Uranos er forbundet med natthimmelen, og Váruṇa er guden for himmelen og stjernehimmelen som igjen er knyttet til [[spiralgalakse]]n [[Melkeveien]]. Hans datter [[Lakshmi]] hevdes å ha oppstått fra et hav av [[melk]], en myte som er tilsvarende til myten om [[Afrodite]] som er født av havets skum. Både Lakshmi og Afrodite er assosiert med planeten [[Venus]].

[[Georges Dumézil]] fremmet en forsiktig sak for identiteten til Uranos og vediske Váruṇa på tidligste indoeuropeiske kulturelle nivå.<ref>Dumézil, Georges (1934): ''Ouranós-Váruna: Étude de mythologie comparée indo-européenne'', Paris: Maisonneuve.</ref> Dumézils identifikasjon av de mytiske elementer er delt av to figurer, og støtter seg i stor grad på [[Lingvistikk|lingvistisk]] fortolkning, men posisjonerer ikke en felles opprinnelse, noe som ble gjenopptatt av [[Robert Graves]] og andre. Identifikasjonen av navnet Ouranos med hinduistiske Váruṇa, basert delvis på en posisjonert [[urindoeuropeisk]] rotord ''*-ŭer'' i betydningen av «binding» — oldtidens gudekonge Váruṇa binder den onde, og oldtidens gudekonge Uranos binder kyklopene — er i stor grad avvist av den mer sannsynlige etymologien fra urgresk ''*(F)orsanόj (worsanos)'', igjen avledet fra urindoeuropeiske rot ''*ers'', «å fukte, å dryppe», en referanse til regn.

== Den kulturelle konteksten av flint ==
Detaljen at sigden eller krumkniven var gjort av [[flint]] framfor [[bronse]] eller selv [[jern]] ble formidlet av gresk mytografer, men oversett av romerske. Steinhugget flintblader festet til håndtak av tre eller bein ble gjort i sen [[neolittisk tid]], før [[bronsealderen]]. Slike sigder kan ha blitt bevart i senere rituelle sammenhenger hvor redskaper av jern eller metall var [[tabu]]. Detaljen som ble videreformidlet av grekerne i [[klassisk tid]] antyder i det minste en oldtidsopprinnelse av myten.

== Planeten Uranus ==
Antikkens grekere og romere kjente til kun fem «vandrende stjerner» (gresk: πλανήται, ''planētai''): [[Merkur]], [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]], [[Jupiter]], og [[Saturn]]. Som følge av oppdagelsen av en sjette planet på [[1700-tallet]] ble navnet [[Uranus]] valgt som det logiske tillegget til rekken. Mars ([[Ares]] på gresk) var sønn av Jupiter ([[Zevs]] på gresk), som igjen var sønn av Saturn (Kronos på gresk), som igjen var sønn av Uranus. Hva som er uregelmessig med dette opplegget er at mens de andre planetene har romerske (latinske) navn, er Uranus et navn avledet fra gresk i kontrast til gudens romerske navn [[Caelus]].

== Avkom ==
Alle avkommet til Uranos er født av [[Gaia]], unntatt [[Afrodite]] og [[rinnyer]]ne som ble født ved at Kronos kastrerte ham og kastet hans avkappede genitalier i havet.

<div style="-moz-column-count:1; column-count:2;">
# [[Kyklop]]ene, enøyde kjemper
## Brontes
## Steropes
## Arges
# [[Hekatoncheirer]]ne, kjemper med hundre armer og femti hoder
## Briares
## Kottos
## Gyges
# [[Titaner]], de eldste gudene
## [[Koios]]
## [[Krios]]
## [[Kronos]]
## [[Okeanos]]
## [[Hyperion (mytologi)|Hyperion]]
## [[Iapetos]]
## [[Mnemosyne]]
## [[Foibe]]
## [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
## [[Tethys]]
## [[Theia]]
## [[Themis]]
# [[Erinyer]], hevngudinner
## [[Alekto]]
## [[Megare]]
## [[Tisifone]]
# [[Giganter]], kjemper
## [[Alkyoneus]]
## [[Athos (mytologi)|Athos]]
## Klytias
## [[Enkelados]]
## Ekhion
# [[Meliaier]]ne, asketrenymfene 
# [[Afrodite]] (i henhold til Hesiod)
</div>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks''
* [[Robert Graves|Graves, Robert]] (1960): ''The Greek Myths'', revi. utg.
* [[Hesiod]], ''Theogonien'', i ''The Homeric Hymns and Homerica with an English Translation by Hugh G. Evelyn-White'', Cambridge, MA.,Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914.
* Smith, William (1873): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DU%3Aentry+group%3D11%3Aentry%3Duranus-bio-1 «U'ranus»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Protogenos/Ouranos.html «Ouranos»], ''Theoi Project''
* [http://www.maicar.com/GML/Uranus.html «Uranus, Οὐρανός»], sammendrag av Uranos-myten

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske guder]]
[[Kategori:Himmel- og værguder]]