Redigerer Oslo sentralstasjon

{{Infoboks jernbanestasjon
| bilde = Oslo Sentralstasjon 2005-08-30.jpg
| bildetekst = «Oslo S», [[Posthuset]] er til høyre og [[Oslo Plaza]] skimtes i bakgrunnen{{Byline|John Erling Blad}}
| stasjonsnummer = 0100.000
| sted = [[Bjørvika]], [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] og [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].
| kommune = [[Oslo]]
| linje = [[Drammenbanen]]<br />[[Gjøvikbanen]]<br />[[Hovedbanen]]<br />[[Gardermobanen]]<br />[[Østfoldbanen]]<br />[[Follobanen]]
| distanse = 
| høyde = 3,7
| arkitekt = [[John Engh]]
| åpnet = 1. juni 1980
| rehabilitert = 
| plattformer = 19 spor, 10 plattformer.<br />Sporene 1–18 har parvis en midtplattform. Plattformen ved spor 19 har busstopp på ene siden for avvikshåndtering.
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Flytoget (selskap)|Flytoget]], [[Go-Ahead Norge]], [[SJ|SJ Sverige]], [[SJ Norge]], [[Vy]], [[Vy Gjøvikbanen]], [[Vy Tog]], [[Vy Tåg]]
| ruter = {{Jbikon/Norge|F1}}{{Jbikon/Norge|F4}}{{Jbikon/Norge|F5}}{{Jbikon/Norge|F6}}<br />{{Jbikon/Norge|FLY1}}{{Jbikon/Norge|FLY2}}<br />{{Jbikon/Norge|RE10}}{{Jbikon/Norge|RE11}}{{Jbikon/Norge|R12}}{{Jbikon/Norge|R13}}{{Jbikon/Norge|R14}}<br />{{Jbikon/Norge|RE20}}{{Jbikon/Norge|R21}}{{Jbikon/Norge|R22}}{{Jbikon/Norge|R23}}<br />{{Jbikon/Norge|RE30}}{{Jbikon/Norge|R31}}<br />{{Jbikon/Norge|L1}}{{Jbikon/Norge|L2}}
| t-bane = [[Fil:Oslo T-bane Logo.svg|20px]] Samtlige ruter
| trikk = {{U-ikon/Oslo|Linje 11}} {{U-ikon/Oslo|Linje 12}} {{U-ikon/Oslo|Linje 17}} {{U-ikon/Oslo|Linje 18}} {{U-ikon/Oslo|Linje 19}}
| buss = Bybuss i Oslo + Bussterminalen 5 min unna
| reisende = 90&nbsp;000 pr døgn med tog <small>''(2017)''</small><br/>150&nbsp;000 totalt <small>''(2009)''</small>
| posisjonskart = Oslo
| breddegrad = 59.910949
| lengdegrad = 10.752536
}}
'''Oslo sentralstasjon''' ('''Oslo S''') er en togstasjon og et jernbaneknutepunkt i [[Oslo]] som ble åpnet 1. juni 1980 da [[Oslotunnelen]] ble tatt i bruk. Stasjonen eies av [[Bane NOR Eiendom]]. Den er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon målt i antall reisende, med 100 000 av- og påstigninger pr. døgn.<ref>[https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Arkiv/2017/avrunder-ni-ars-forbedringsjobb/ banenor.no] {{Wayback|url=http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/avrunder-ni-ars-forbedringsjobb/ |date=20170802082849 }} - ''Avrunder ni års forbedringsjobb'' (01.08.2017)</ref>

Stasjonen ligger i Oslo sentrum, ved [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i [[Karl Johans gate]]s østende, som et motstykke til [[Det kongelige slott|Slottet]]. Her danner den et samferdselskompleks sammen med [[Jernbanetorget stasjon|Jernbanetorget T-banestasjon]], hvor tog, trikk, T-baner og busser møtes, som gjør det til Norges største trafikk-knutepunkt<ref>[http://www.oslo-s.no/209/oslo-s---landets-storste-trafikk-knutepunkt Oslo S - Knutepunkt] {{Wayback|url=http://www.oslo-s.no/209/oslo-s---landets-storste-trafikk-knutepunkt |date=20131004235218 }}</ref> hvor {{formatnum:150000}} er innom daglig.

Fjerntog, lokaltogene på [[Gjøvikbanen]] med mer har Oslo S som sin endestasjon. Den er også én av [[Flytoget]]s stasjoner, og halvparten av avgangene har Oslo S som start- og endestasjon. Samtlige lokaltog i Oslo-området betjener Oslo S.

== Navnet ==
I [[Bane NOR]]s terminologi heter stasjonen «'''Oslo S'''», mens «Oslo sentralstasjon» angir betydningen av «Oslo S». Det lange navnet er også påført bygningen over inngangspartiet mot vest.

{{Objektivitet-seksjon|diskside=Sentralbanestasjon}}Mange<ref>Søk på "Oslo Sentralbanestasjon" gav 14500 treff på Google 28. desember 2012</ref> omtaler stasjonen feilaktig som «Sentral'''bane'''stasjonen». Årsaken til dette kan være det forrige navnet på stasjonen, «[[Østbanestasjonen]]», der «bane» inngår i navnet.  Det navnet har sin historiske årsak i at stasjonen betjente det man den gang kalte «Østbanerne», altså [[Hovedbanen]] og [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen]]. Tilsvarende betjente «[[Vestbanestasjonen]]» de såkalte «Vestbanerne» ([[Drammenbanen|Drammensbanen]], [[Randsfjordbanen]] og [[Vestfoldbanen]])<ref>Bjerke & Holom. (2004). ''Banedata 2004''. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 23</ref>.  

Siden det ikke finnes noen Sentralbane, er betydningen av '''''Oslo S''''' derfor heller ikke Oslo Sentralbanestasjon men '''''Oslo Sentralstasjon'''''.

== Historikk og utvikling ==
=== Østbanen ===
[[Fil:Oslo Østbanestasjonen 2005-08-30.jpg|thumb|left|«Østbanen» på Jernbanetorget{{Byline|John Erling Blad}}]]
: ''Se [[Østbanestasjonen]]''

Det har vært stasjonsområde i Bjørvika i over 150 år. Østbanestasjonen var endestasjonen for [[Hovedbanen]], Norges første jernbanestrekning, ferdigstilt i [[1854]].

Den første Østbanestasjonen ble reist etter tegninger av arkitektene [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Stasjonsbygningen i rød tegl står fremdeles, innebygget i Sentralstasjonen, men uten tårnet og den første toghallen.
Etter at [[Østfoldbanen]] ble åpnet i [[1879]], måtte stasjonen utvides. Toghallen ble gjort større, og mot havnen og [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] ble det reist to nye fløyer i pusset tegl, tegnet av arkitekt og stadskonduktør [[Georg Andreas Bull]], som tidligere hadde tegnet [[Vestbanestasjonen]]. Bygningen har rikt fasadeutstyr i nyrenessanse. Den utvidede Østbanestasjonen sto ferdig i [[1882]]. Mesteparten er fremdeles i behold, men toghallen brukes nå som et butikksenter.

=== To stasjoner blir én ===
[[File:Oslo Central Station.jpg|thumb|Oslo Sentralstasjon med den nye tavlen.]]
I tillegg til Østbanestasjonen, hadde byen også en [[Vestbanestasjonen|Vestbanestasjon]] som var endestasjon for [[Drammenbanen]], beliggende i [[Vika (Oslo)|Vika]]. Denne var opprinnelig smalsporet mens Østbanestasjonen var normalsporet. Spørsmålet om byen skulle ha én eller flere hovedstasjoner ble reist allerede ved planleggingen av [[Drammenbanen]] (åpnet [[1872]]). Hovedbanens stasjon i Bjørvika var foreslått som endestasjon også for Drammenbanen, men siden banen da måtte føres gjennom bebygget område, ble dette ansett til å være for kostbart, all den stund man tenkte seg at gjennomgangstrafikken «visselig kun vil blive af forholdsvis liden Betydning».<ref>Bjørn Holøs (1990). ''Stasjoner i sentrum''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.45</ref> Jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl|C.A.Pihl]] konkluderte derfor med at stasjonen burde ligge i [[Pipervika]], og slik ble det.

Allerede i [[1892]] ble det imidlertid nedsatt en komité for å vurdere de etter hvert svært så kaotiske trafikkforholdene ved begge stasjonene. Spørsmålet om å slå de to stasjonene helt sammen ble imidlertid ikke fremmet, men man foreslo en forbindelsesbane mellom dem – for godstransport. I [[1907]] stod den ferdig og fikk navnet [[Havnebanen]] ut fra dens beliggenhet. Selve stasjonsproblemet ble imidlertid ikke løst, og i 1896 inviterte man til åpen konkurranse om stasjonsarrangementet for byen. Flere av forslagene som kom inn, foreslo en sentralstasjon som skulle avløse både Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men noe vedtak om slik sammenslåing ble ikke fattet. I stedet ble det i årene som fulgte, foretatt utvidelser og endringer ved de to eksisterende stasjonene.

I [[1938]] ble det nedsatt en ny stasjonskomité, som la fram sitt resultatet i 1940. Den foreslo:<ref>Bjørn Holøs (1990). ''Stasjoner i sentrum''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.107</ref>

* Dobbeltspor for tog vestfra fram til en ny sentralstasjon på Oslo Øs område
* En sentralstasjon for persontrafikken, med nye spor og plattformer i tilslutning til Østbanestasjonen-
* Utvidelse av Østbanestasjonen slik at den kunne ta i mot all trafikken fra Vestbanen
* Flytting av jernbanetollstedet til en ny bygning
* Nedleggelse av Vestbanestasjonen
* Baneprosjektet Bestun-Grefsen bortfaller

[[Fil:Oslotunnelen Oslo S.jpg|thumb|Oslotunnelen ble vedtatt i 1962]]
Så kom krigen, og planene måtte legges på is. Allerede i juni 1945 ble planleggingsarbeidet gjenopptatt, og i 1946 ble ''Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon'' opprettet. En ny arkitektkonkurranse ble utlyst samme år, med prinsippene fra 1938 i hovedsak intakt. I 1950 konkluderte planleggingskontoret og foreslo følgende endringer i forhold til planen av 1938:

* Jernbanetollstedet beholdes på nordsiden av stasjonen
* Plass for et jernbaneposthus på nordsiden av stasjonen
* Lokomotivstall i fjellet under Vålerenga kirke
* Ny sentral skiftestasjon på Alnabru

Etter mye fram og tilbake og endringer av planer, kom saken endelig opp i Stortinget den 10. mai [[1962]], og det ble enstemmig vedtatt at det skulle etableres en dobbeltsporet tunnel under byen som forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenettet.

=== Oslo S fullføres ===
[[Fil:Oslo S innvendig.jpg|thumb|Sentralhallen stod ferdig i 1987]]
Stasjonen ble åpnet for trafikk i [[1980]] etter at [[Oslotunnelen]] (jernbanetunnelen under byen) var åpnet 1. juni [[1980]]. Et neste byggetrinn sto ferdig i [[1987]] med sentralhall og publikumsfunksjoner. Arkitekt for anlegget var [[John Engh]], som vant arkitektkonkurransen i [[1946]]. Sentralstasjonen er oppført i tilknytning til den tidligere Østbanestasjonen, som i konkurranseprosjektet var forutsatt revet, men likevel ble stående.
[[Fil:Oslo Sentralstasjon Tracks.jpg|thumb|Spor og plattformer i 2021{{Byline|André Savik}}]]
På slutten av 90-tallet kom også Flytogterminalen til. Dermed dannet Hovedhallen, Østbanebygget og Flytogterminalen et sammenhengende kompleks.

== Andre hendelser ==

=== Bombeattentatet på Oslo S den 2. juli 1982 ===
: ''Se [[Bombeattentatet på Oslo S]]''

2. juli 1982 detonerte en hjemmelaget [[bombe]] i en oppbevaringsboks på [[Oslo S]]. En ble drept av attentatet og 11 andre ble skadet.<ref>[[NRK]] [http://www.nrk.no/fordypning/oslos-hemmelige-historie-1.10864081 ''Oslos mørke historie'', samlesak på hendelser relatert til terrorisme eller spionasje]</ref>

9. oktober 1982 tilsto en 18 år gammel skolegutt at han hadde utført ugjerningen, og oppga som motivet bak bombeaksjonene var utpressing ved å kunne kreve penger for å ikke sprenge flere bomber.<ref>[[ABC Nyheter]]: [http://www.abcnyheter.no/node/51853 Norges glemte bombeattentat]</ref>

=== Brannen på Oslo S i 2007 ===
[[Fil:Bjørvika_TRS_060605.jpg|thumb|right|Oslo S sett fra Utsikten{{Byline|Trond Strandsberg}}]]
Den [[28. november]] [[2007]] var det togkaos på Østlandet, etter en kabelbrann<ref>Bilder fra brannstedet http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Bilder-fra-brannstedet-pa-Oslo-S/</ref> på Oslo S. Hele {{formatnum:80000}} mennesker ble rammet. De fleste av disse var pendlere som skulle inn til Oslo eller elever som gikk på skole langs toglinjene (for det meste elever ved videregående skoler).<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2124044.ece Aftenposten.no – Brann på Oslo S lammer togtrafikken] (Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)</ref> [[Ildebrann|Brann]]en skal ha startet etter en [[kortslutning]] og en påfølgende brann i en kabel, noe som førte til røykutvikling på stasjonen og togledersentralen. Røyken skal ha spredt seg igjennom ventilasjonsanleggene, og hele Oslo S ble evakuert selv om det ikke ble påvist synlig røyk.<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article986312.ece Adressa.no – Togstans etter brann på Oslo S] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article986312.ece |date=20131004223213 }} (Av NTB og Henning Betten. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)</ref>

Brannen ble slukket fort, men på grunn av problemer med oppretting i kablene tok det tid før togene kunne gå igjen. NSB satte opp busser for å erstatte tapte avganger, men hadde ikke nok til hele {{formatnum:80000}} passasjerer. Som følge av brannen ble også en fibertrasé berørt, noe som førte til nettutfall i større deler av østlandsområdet.<ref>[http://www.digi.no/php/art.php?id=498269 Digi.no – Stort nettutfall på grunn av brann i Oslo] {{Wayback|url=http://www.digi.no/php/art.php?id=498269 |date=20080214220127 }} (Av Harald Brombach. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)</ref> Torsdag, dagen etter brannen, meldte NSB at alt var oppe og gikk igjen. Noen måneder senere i 2008 oppsto det igjen brann ved en jernbanestasjon som skapte problemer for trafikkaviklingen, men denne gangen ved [[Ski stasjon]] i [[Follo]].

[[Fil:Air oslo s.jpg|thumb|Oslo S sett fra luften (2015)]]

== Oslo S nullpunkt ==
''Hovedartikkel: [[Kilometrering]]''

På det norske jernbanenettet er i de fleste tilfellene Oslo S definert som nullpunkt for såkalt [[kilometrering]] langs jernbanenettet. Det faktiske nullpunktet ligger 0,27&nbsp;km (vestover) inne i [[Oslotunnelen]]. Unntakene er [[Østre linje|Østfoldbanens østre linje]], som starter ved Ski,  [[Nordlandsbanen]] og [[Meråkerbanen]] som har [[Trondheim sentralstasjon|Trondheim S]] som nullpunkt, og [[Ofotbanen]] som har [[Narvik|Narvik havn]] som nullpunkt.

== Linjer og ruter ==
[[File:Oslo S aerial.jpg|thumb|Flyfoto av Oslo Sentralstasjon 2010, med [[Operahuset i Oslo|Operahuset]] i Bjørvika i sør.{{Byline|Wilhelm Joys Andersen}}]]
[[File:Oslo Central Station, Norway 2015-06-12 Panorama Bjørvika Barcode b.JPG|300px|thumb|Østre del av perrongormådet med [[Barcode]] i [[Bjørvika]] mot sør.{{Byline|2015}}]]
[[File:Oslo Central Station, Norway 2015-06-12 Panorama a.JPG|300px|thumb|Perrongormådet med [[Nylandsveien (Oslo)|Nylandsveien]] på betongbru over sporene.{{Byline|2015}}]]
{{Rf-transport-start|grupper=
{{Filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=S|tekst1=linjer,|start1=ja 
|vis2=F|tekst2=fjerntrafikk,|start2=ja 
|vis3=R|tekst3=regiontrafikk, 
|vis4=L|tekst4=lokaltrafikk, 
|vis5=T|tekst5=T-bane,
|vis6=O|tekst6=trikk}}}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR|vis=S}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Gjøvikbanen|neste=Tøyen|notis2=nedlagt: [[Kværner stasjon|Kværner]]|rader1=5|vis=S}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Hovedbanen|neste=Bryn|skjul1=ja|vis=S}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Gardermobanen|neste=Lillestrøm|skjul1=ja|vis=S}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Østfoldbanen|neste=Nordstrand|notis2=nedlagt: [[Bekkelaget stasjon|Bekkelaget]]|skjul1=ja|vis=S}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Follobanen|neste=Ski|skjul1=ja|vis=S}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Drammenbanen|forrige=Nationaltheatret|vis=S}}
{{Rf-transport|tittel=Internasjonal fjerntrafikk|vis=sF}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Internasjonal fjerntrafikk|vis=SF}}
{{Rf-Oslo S fjern|vis=F}}
{{Rf-transport|tittel=Regionaltrafikk|vis=sfR}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Regionaltrafikk|vis=SR-FR}}
{{Rf-Oslo S region|vis=R}}
{{Rf-transport|tittel=Lokaltrafikk|vis=sfrL}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Lokaltrafikk|vis=SL-FL-RL}}
{{Rf-Oslo S lokal|vis=L}}
{{Rf-transport|tittel=Oslo T-bane|system=Ruter|overgang=Jernbanetorget|vis=srflT}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Oslo T-bane|system=Ruter|overgang=Jernbanetorget|vis=ST-RT-FT-LT}}
{{Rf-Jernbanetorget T-bane|vis=T}}
{{Rf-transport|tittel=Oslotrikken|vis=srfltO}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Oslotrikken|vis=SO-RO-FO-LO-TO}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Biskop Gunnerus' gate (Oslo){{!}}Biskop Gunnerus' gate|vis=O}}
{{Rf-Jernbanetorget T trikk|vis=O}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Fred. Olsens gate (Oslo){{!}}Fred. Olsens gate|vis=O}}
{{Rf-Jernbanetorget trikk|vis=O}}
{{Slutt boks}}

== Se også ==
I nærheten av stasjonen finnes det også overganger til
* [[Jernbanetorget stasjon]] (t-bane)
* [[Jernbanetorget holdeplass]] (trikk og lokalbuss)
* [[Oslo bussterminal]] (region- og langdistanse- buss)
* [[Døden på Oslo S]] (bok og film)

== Referanser ==
<references />

=== Litteratur ===
* {{Kilde bok
| forfatter=Holøs, Bjørn
| utgivelsesår=1990
| tittel=Stasjoner i sentrum: Hovedstaden i jernbanehistorien
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Gyldendal Norsk Forlag
| side=
| isbn=82-05190-82-8
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Stasjonsinfo|Oslo S|Gardermobanen|Gjøvikbanen|Hovedbanen|Drammenbanen|Østfoldbanen}}
* {{togkart|OSL}}

{{Navboks <!-- Her ligger alle toglinjene som går innom Oslo S. -->
| tittel = Persontogstrekninger tilknyttet Oslo S

| liste1 =
{{PtogSverige-70}}{{PtogNorge-F4}}{{PtogNorge-F5}}{{PtogNorge-F6}}{{PtogNorge-RE10}}{{PtogNorge-RE11}}{{PtogNorge-R12}}{{PtogNorge-R13}}{{PtogNorge-R14}}{{PtogNorge-RE20}}{{PtogNorge-R21}}{{PtogNorge-R22}}{{PtogNorge-R23}}{{PtogNorge-RE30}}{{PtogNorge-R31}}{{PtogNorge-L1}}{{PtogNorge-L2}}
{{Flytoget}}

}}

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Hovedbanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Gardermobanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Gjøvikbanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Østfoldbanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Drammenbanen]]
[[Kategori:Follobanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Oslo]]
[[Kategori:Bane NOR-stasjoner]]
[[Kategori:Bjørvika]]
[[Kategori:Skjøter i Monopol (norsk utgave)]]
[[Kategori:Jernbanetorget, Oslo]]
[[Kategori:Vaterland]]
[[Kategori:1980 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1980]]
[[Kategori:Arne Henriksen]]
[[Kategori:John Engh]]
[[Kategori:Peer Qvam]]