Redigerer Windom-antenne

En '''Windom-antenne''', i Europa også kalt '''FD4-antenne'''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121405023|tittel=HF-antenner|forlag=Norsk radio relæ liga|isbn=8299190010|utgivelsessted=[S.l.]|side=48|kapittel=En bredbåndet multibåndsantenne med assymetrisk føding|utgivelsesår=1994}}</ref>, er en [[halvbølge]]<nowiki/>antenne med fødepunkt – også kalt matepunkt<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060308008|tittel=Radiobyggboken|forfatter=Schröder, John|forlag=Teknologisk forl|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=150-152|utgivelsesår=1965}}</ref> – til siden for midten av antennen.<ref name=":1" /> Dette er en populær kortbølgeantenne for radioamatører.<ref name=":1" /> En Windom-antenne kan konstrueres med relativt enkle midler, og benyttes som en provisorisk løsning der kostbare installasjoner ikke er hensiktsmessig eller mulig.<ref>{{Kilde www|url=https://radiodx.com/articles/technical/antennas/the-windom-antenna/|tittel=The Windom Antenna|besøksdato=2024-12-02|dato=2013-07-09|språk=en-NZ|verk=New Zealand Radio DX League|sitat=Reference reading” Practical Wire Antennas by John D.Hays, G3HDQ, Published RSGB, Radio Society GB.; Simple Low Cost Wire Antennas, William Orr, W6SAI, Published Radio Publications Inc.}}</ref> 

== Teknisk beskrivelse ==
Man kan konstruere en Windom-antenne på to ulike måter: enten ved å feste fødepunktet på enten 1/3 eller 2/3 av antennens lengde, eller ved å feste det ved enten 1/5 og 4/5 av antennens lengde. På det spesielle punktet 1/3 for tilkobling av [[fødelinje]]n, vil [[Impedans|impedansen]] være nær 200 ohm, og ved 1/5 ca 600 ohm. Med en Windom-antenne for 80 meter radioamatørbånd vil flere øvre harmoniske frekvenser gi samme impedans og vil være i resonans tilsvarende flere av de andre radioamatørbåndene på kortbølge. En Windom-antenne kan derfor brukes på mange radioamatørbånd.

En 1:4 [[balun]] mellom fødepunktet og fødelinjen kan tilpasse en Windom-antenne til en 50 ohms [[koaksialkabel]]. Dersom det benyttes en balansert stigefeeder fra Windom-antennen, kan en tilsvarende balun tilpasse stigefeederen til kommunikasjonsradioen.

Fødeledningen (også kalt mateledningen) kan være så lang man ønsker eller trenger, så fremt man sørger for at den henger i en rett linje ned til radioutstyret, uten noen skarpe knekk.<ref name=":1" />

== Loren G. Windoms antenne ==
[[File:Windom.jpg|thumb|Loren G. Windom (1905-1988) var en amerikansk radioamatør som i 1929 publiserte den første beskrivelsen av antennen som fikk navn etter ham. Senere ble han generalmajor i USAs [[National Guard]]. {{Byline|fotograf=US Army National Guard (1959-1963)}}]]
Antennen ble først beskrevet av Loren G. Windom, med kallesignalet W8GZ, i 1929<ref name=":0" />, i det amerikanske radioamatørtidsskriftet ''QST''. Antennen han beskrev hadde en enkel leder som fødeledning opp til en horisontal leder, og han varierte fødepunktet mye utenfor sentrum av den horisontale antennen. Den enkle lederen opp til fødepunktet skapte mange problemer med forstyrrelser for TV, støy fra lysnett og apparater inn på radiostasjonen og store radiofeltstyrker i rommet med radiostasjonen. 

På 2000-tallet er det langt vanligere å bruke enten koaksialkabel opp til en balun i fødepunktet, eller en symmetrisk stigefeeder opp til fødepunktet og en balun mellom radio og fødekabel. 

== Se også ==

* [[Amatørradio]]
* [[Amatørradiostasjon]]
* [[Antenne]]
* [[Yagi-antenne]]
* [[Zepp-antenne]]

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antenneteknikk]]
[[Kategori:Amatørradio]]
[[Kategori:Oppfinnelser fra USA]]
[[Kategori:1929 i USA]]