Redigerer Maria Teresia av Østerrike

{{Infoboks monark
|navn=Maria Teresia
|tittel=Erkehertuginne av Østerrike<br />Dronning av Ungarn og Böhmen<br />[[Erkehertug#Andre titler og kroner|''etc''., ''etc''.]]
|bilde=Kaiserin Maria Theresia (HRR).jpg
|navn2=Maria Theresia
|regjerte=[[20. oktober]] [[1740]]&ndash;[[29. november]] [[1780]]
|ektefelle=[[Frans I Stefan av det tysk-romerske rike|Frans I Stefan]]
|foreldre=[[Karl VI av det tysk-romerske rike|Karl VI]] og [[Elisabeth Christine av Braunschweig-Wolfenbüttel|Elisabeth Christine]]
|barn=se [[#Barn|egen liste]]
}}
'''Maria Teresia''' (tysk ''Maria Theresia'', ungarsk ''Mária Terézia'', tsjekkisk ''Marie Teresie''; født [[13. mai]] [[1717]] i [[Wien]], død [[29. november]] [[1780]] samme sted) var regjerende erkehertuginne av [[Østerrike]], dronning av [[Ungarn]], dronning av [[Böhmen]], og [[Erkehertug#Andre titler og kroner|statsoverhode av en rekke andre områder]]. Gjennom sitt ekteskap med den [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romerske]] keiser [[Frans I Stefan av det tysk-romerske rike|Frans I Stefan]] ble hun dessuten tiltalt som keiserinne. Hun var en av de mektigste herskere i Europa i sin levetid.{{Tr}} Hos sin egen befolkning var hun veldig populær, blant annet på grunn av den liberale innenrikspolitikken hun førte.

== Liv ==
[[Fil:Andreas_Moeller_-_Erzherzogin_Maria_Theresia_-_Kunsthistorisches_Museum.jpg|thumb|left|Maria Theresia elleve år gammel]]
Hun var den eldste dattera av keiser [[Karl VI av det tysk-romerske rike|Karl&nbsp;VI]] og keiserinne [[Elisabeth Christine av Braunschweig-Wolfenbüttel|Elisabeth Christine]] (født prinsesse av Braunschweig-Wolfenbüttel). Hennes eneste bror døde som spedbarn. Siden Karl&nbsp;VI aldri sluttet å håpe på en mannlig arving, fikk ikke Maria Teresia den utdannelse som forberedte henne på de utfordringene hun ville møte som monark, men utviklet seg til en bestemt ung dame.{{Tr}}

Den [[12. februar]] [[1736]] giftet hun seg, 18 år gammel, med sin tremenning, hertug [[Frans I Stefan av det tysk-romerske rike|Frans av Lothringen]]. Gjennom giftermålet ble herskerhuset Habsburg-Lothringen grunnlagt, fordi Maria Teresia var [[huset Habsburg]]s arving. Frans sørget for at hans kone fikk en like god utdanning som en mannlig arving.{{Tr}}

I [[1740]] døde Karl&nbsp;VI uten sønner. Dermed arvet Maria Teresia i tråd med [[den pragmatiske sanksjon]]en hele habsburgriket. Ettersom hun var kvinne, var det likevel sterk opposisjon mot forslaget om å gjøre henne til arving. [[Bayern]], [[Spania]], [[Sachsen]] og [[Preussen]] forsøkte å utnytte Østerrikes antatte svakhet ved å gjøre krav på deler av habsburgriket, noe som var begynnelsen på [[den østerrikske arvefølgekrig]] (1740&ndash;[[1748]]). Maria Teresia klarte imidlertid å forsvare mesteparten av besittelsene. I&nbsp;og med at [[Karl VII av det tysk-romerske rike|Karl Albrecht av Bayern]] ble valgt til tysk-romersk keiser, ble også den 300&nbsp;år gamle tradisjonen avbrutt at den tysk-romerske keiseren ble stilt av huset Habsburg. Karl Albrechts regjeringstid varte bare tre år, og Frans ble som Frans I Stefan valgt til ny keiser i [[1745]]. Selv om han dermed innehadde den høyeste tittelen i riket, var det uten tvil hans kone Maria Teresia som, i egenskap som statsoverhode over en rekke store europeiske land, hadde mest reell politisk makt.{{Tr}} Hun innsatte sin mann (og senere sin eldste sønn) som medregent, men disse blandet seg sjelden i hennes politiske beslutninger.{{Tr}}

Ekteskapet mellom Maria Teresia og Frans Stefan var hjertelig og paret fikk 16 barn. Frans Stefan døde i [[1765]], og Maria Teresia gikk fra denne dag og resten av livet kun kledd i svart.

== Barn ==
[[Fil:Maria_Theresia_Familie.jpg|thumb|right|Maria Teresia og Frans Stefan med sine barn]]
Maria Teresia og Frans I Stefan hadde 16 barn:

* [[Maria Elisabeth av Østerrike (1737&ndash;1740)|Maria Elisabeth]] (1737&ndash;1740)
* [[Maria Anna av Østerrike (1738&ndash;1789)|Maria Anna]] (1738&ndash;1789)
* [[Maria Karolina av Østerrike (1740&ndash;1741)|Maria Karolina]] (1740&ndash;1741)
* keiser [[Josef II av Det tysk-romerske rike]] (1741&ndash;1790) ∞ [[Isabella av Østerrike|Isabella av Parma]] (1760&ndash;1763), ∞ [[Maria Josefa av det tysk-romerske rike|Maria Josefa av Bayern]] (1765&ndash;1767)
* hertuginne [[Marie Christine av Teschen]] (1742&ndash;1798) ∞ [[Albert av Teschen|Albert]]
* abbedisse [[Maria Elisabeth av Østerrike (1743&ndash;1808)|Maria Elisabeth]] (1743&ndash;1808)
* [[Karl Josef av Østerrike (1745&ndash;1761)|Karl Josef]] (1745&ndash;1761)
* hertuginne [[Maria Amalia av Parma]] (1746&ndash;1804) ∞ [[Ferdinand av Parma|Ferdinand]]
* keiser [[Leopold II av Det tysk-romerske rike]] (1747&ndash;1792) ∞ [[Maria Ludovica av det tysk-romerske rike|Maria Ludovica av Spania]]
* Karolina (*/† 1748)
* [[Maria Johanna Gabriele av Østerrike|Johanna Gabriele]] (1750&ndash;1762)
* [[Maria Josefa av Østerrike|Maria Josefa]] (1751&ndash;1767)
* dronning [[Maria Karolina av Napoli-Sicilia|Maria Karolina av De to Sicilier]] (1752&ndash;1814) ∞ [[Ferdinand I av De to Sicilier|Ferdinand I Antonio]]
* [[Ferdinand Karl av Østerrike|Ferdinand Karl Anton]] (1754&ndash;1806) ∞ [[Maria Beatrice d'Este (1750–1829)|Maria Beatrice d'Este]]
* dronning [[Marie Antoinette av Frankrike]] (1755&ndash;1793) ∞ [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludwig XVI]]
* erkebiskop og kurfyrste [[Maximilian Frans av Köln]] (1756&ndash;1801)

== «Giftemålspolitikken» ==
Maria Teresia prøvde å bygge allianser gjennom å inngå strategiske ekteskap for sine barn. Barna ble stort sett ikke spurt, men måtte føye seg i planene som moren deres hadde smidd for dem. Samtlige barn gjennomgikk en streng utdanning som skulle forberede dem på et liv ved fremmede hoff. Hun satset hovedsakelig på å styrke forbindelsene til [[huset Bourbon]], som var den dominerende herskerslekt i [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Italia]] på denne tiden. Således måtte sønnene gifte seg med prinsesser av [[Parma]], Spania og [[Modena]]. Flere av døtrene døde eller ble vansiret av [[Kopper (sykdom)|kopper]], slik at deres planlagte ekteskap måtte skrinlegges. Mens Marie Christine som eneste barn fikk velge ektefelle selv (en [[Sachsen|saksisk]] prins), ble Maria Amalia hertuginne av Parma, Maria Karolina (i sine to eldre søstres plass) dronning av [[De to Sicilier]], og Maria Antonia (som ''[[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinette]]'') dronning av Frankrike.

== Utenrikspolitikk ==
[[Fil:Middle Coat of Arms of Maria Theresa, Holy Roman Empress.svg|thumb|left|Maria Teresias våpen]]
Utenrikspolitikken var ellers dominert av motsetningsforholdet til [[Preussen]], som i denne tiden styrket sin rolle i den europeiske og tyske politikken. Prøysserkongen [[Fredrik II av Preussen|Fredrik&nbsp;II]] ble på en måte Maria Teresias hovedfiende. Maria Teresias forsøk på å isolere Preussen gjennom traktater med [[Russland]] og [[Frankrike]] var bare delvis vellykket.

I [[den østerrikske arvefølgekrig]] lyktes Maria Teresia med å forsvare de habsburgske besittelsene mot kravene fra [[Bayern]], [[Spania]] og [[Sachsen]]. De eneste tapene var [[Schlesien]], som ble erobret av Fredrik&nbsp;II, og hertugdømmet [[Parma]], som falt til [[huset Bourbon]]. Schlesiens tap ble endelig beseglet i [[syvårskrigen]] ([[1756]]&ndash;[[1763]]). Østerrike beholdt bare den sørligste fliken av provinsen (se [[Østerriksk Schlesien]]). Maria Teresias viktigste utenrikspolitiske rådgiver i disse krigene var greve [[Wenzel Anton von Kaunitz-Rietberg|Wenzel von Kaunitz]].

På den andre siden utvidet Maria Teresia riket ytterligere i øst: [[1772]] ervervet hun [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] og [[1775]] [[Bukovina]]. I&nbsp;[[den bayerske arvefølgekrig]] tilfalt dessuten [[Innviertel]] Østerrike, slik at grensen mellom Østerrike og Bayern ble skjøvet vestover frem til [[Inn]] og dermed fikk sin nåværende beliggenhet.

== Innenrikspolitikk ==
[[Fil:Mariatheresientaler.jpg|thumb|right|[[Maria-Teresia-daler]]en var et betalingsmiddel i mange verdens land helt opp til 1900-tallet]]
I [[1749]] begynte Maria Teresia med innføringen av en rekke innenrikspolitiske reformer i den [[opplysningstiden|opplyste]] [[absolutisme]]ns ånd. Hennes viktigste innenrikspolitiske rådgiver var greve [[Friedrich von Haugwitz]].

Reformene innebar:
* Forvaltningen ble sentralisert, dvs. delstatenes autonomi ble innskrenket.
* I tråd med [[maktfordelingsprinsippet]] ble den [[lovgivende makt]] skilt fra den [[utøvende makt]].
* Rettsvesenet ble regulert gjennom bl.a. innføringen av [[strafferett]]slover.
* [[Tortur]] ble avskaffet.
* Betingelsene for [[livegenskap|livegne]] ble bedret.
* Utdanningssituasjonen ble forbedret gjennom innføringen av den obligatoriske [[folkeskole]]n for alle barn.
* Kirkens makt fikk satt statlige grenser.
* Skattefritaket for adelen og presteskapet ble opphevet.
* Handel og industri ble støttet.

Det var ikke minst mange av disse reformene, kombinert med hennes mange barn og fromhet, som gjorde henne til en umåtelig populær monark hos sitt folk.{{Tr}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv
|Hva=[[Liste over Østerrikes monarker|Erkehertuginne av Østerrike]]<br />
[[Ungarns monarker|Dronning av Ungarn]]
|Startår=[[1740]]
|Sluttår=[[1780]]
|Forgjenger=[[Karl VI av det tysk-romerske rike|Karl II]]
|Etterfølger=[[Josef II av det tysk-romerske rike|Josef II]]}}
{{Verv
|Hva=[[Böhmens regenter|Dronning av Böhmen]]
|Startår=[[1743]]
|Sluttår=[[1780]]
|Forgjenger=[[Karl VII av det tysk-romerske rike|Karl III Albrecht]]
|Etterfølger=[[Josef II av det tysk-romerske rike|Josef II]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske monarker]]
[[Kategori:Tysk-romerske keiserinner]]
[[Kategori:Østerrikere]]
[[Kategori:Huset Habsburg]]
[[Kategori:Personer fra den østerrikske arvefølgekrigen]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]