Redigerer Gråmåke

{{Taksoboks
| bilde=Larus argentatus argenteus01.jpg
| bildetekst = Gråmåke ble «'''Årets fugl 2024'''»<ref name=Gråmåke/>
| norsknavn= gråmåke/gråmåse
| vitenskapsnavn=''Larus argentatus''
| autor= [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]] 
| autorår= [[Vitenskapsåret 1763|1763]]
| regnum     = [[Dyr]]
| phylum     = [[Ryggstrengdyr]]
| classis    = [[Fugler]]
| ordo       = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| familia    = [[Måkefamilien]]
| genus      = ''[[Larus]]''
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''{{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" /><br />-----<br />'''For Svalbard:'''{{Rødliste|NA|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb ranos" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[marint]], [[limnisk]] og [[terrestrisk]], kystnært, hekker også i innlandet
| kart = Larus argentatus distribution map.png
| karttekst = 
[[Fil:Larus argentatus map.svg|250px|rammeløs|sentrer]]
}}
[[Fil:20230707 185605-01.gråmåke.jpg|miniatyr]]
'''Gråmåke''' (''Larus argentatus'') er en stor [[kystbundne overflatebeitende sjøfugl|kystbunden overflatebeitende sjøfugl]] i slekten ''[[Larus]]'', som inngår i delgruppen [[måker]] (Larinae). Arten ligner mye på [[fiskemåke]] (''L. canus'') og [[kaspimåke]] (''L. cachinnans''), og kan lett forveksles med disse på litt avstand. Gråmåka er også den mest tallrike, utbredte og tilpasningsdyktige måka blant de store måkene som hekker i [[Nord-Amerika]].<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>  Arten hekker imidlertid over store deler av den [[temperert sone|tempererte sonen]] på [[den nordlige halvkule]], og [[nominatform]]en både hekker og overvintrer i [[Norge]].

[[Artsdatabanken]] (2021) regner arten som [[sårbar]] i Norge.</small><ref name="adb ranos" /> [[BirdLife Norge]] kåret gråmåke til «[[Årets fugl|Årets fugl 2024]]» i Norge.<ref name=Gråmåke/>

== Taksonomi ==
[[Taksonomi]]sk regnes arten og dens nærmeste slektninger blant de mest komplekse innen systematisk [[ornitologi]]. Noen regner fem [[gruppe (biologi)|taxa]] til arten,<ref name="Dickinson & Remsen (2013)"/><ref name="Nisbet et al. (2020)"/> men inndelingen i [[underart]]er er omdiskutert og vanskelig, og på langt nær avklart. De fem underartene tilhører nemlig i så fall tre [[klade]]r. Noe hevder at gråmåkas geografiske variasjonen bør eller kan samles i kun to taxa,<ref name="Burger et al. (2020)"/> mens andre antyder at arten kan bestå av inntil ni taxa fordelt i fem klader.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Seagull flying (4).jpg|miniatyr|venstre|Måker er usedvanlig dyktige flygere.]]
[[Fil:Larus argentatus younger.JPG|thumb|left|Ung gråmåke i Larvik.{{Byline|Arnstein Rønning}}]]
[[Fil:Gråtrut (Larus argentatus) - Omissus - Ystad-2020.jpg|thumb|left|En voksen gråmåke av varianten [[Omissus|omissus]] i [[Ystad]] 2020.]]
[[Fil:Herring Gull chick in nest with egg.jpg|miniatyr|Rede med egg og nyklekket unge.]]
[[Fil:Gråmåke - Larus argentatus in Austevoll 02.jpg|mini|Måker er svært flyvedyktige.{{byline|Marius Vassnes}}]]
Gråmåka tilhører de såkalte [[fireårsmåker|fireårsmåkene]], altså måker som går igjennom flere (7–8) stadier (blant annet [[myting]] av fjærdrakten) i tilveksten og ikke regnes som fullt utviklet før de er cirka fire år gamle eller mer. Dette gjelder typisk de største måkene.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/> 

Gråmåka er en stor måkefugl som blir omkring {{nowrap|53–68 cm}} lang og har et [[vingespenn]]et som normalt utgjør {{nowrap|120–155 cm}}, avhengig av alder og underart.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/> Vekten ligger omkring {{nowrap|600–1 650 g}}, avhengig av alder og underart. Hannene blir større enn hunnene.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

– Nominatformen blir typisk cirka {{nowrap|55–67 cm}} lang og veier cirka {{nowrap|717–1 525 g}}, mens vingespennet utgjør cirka {{nowrap|125–155 cm}}.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

– [[Ssp]]. ''argenteus'' blir cirka {{nowrap|55–67 cm}} lang og veier cirka {{nowrap|600–1 150 g}}, mens vingespennet utgjør cirka {{nowrap|125–155 cm}}.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

– Ssp. ''vegae'' blir cirka {{nowrap|55–67 cm}} lang og veier cirka {{nowrap|1 083–1 368 g}} (hunnen cirka {{nowrap|1 083–1 158 g}}; hannen cirka {{nowrap|1 318–1 368 g}}), mens vingespennet utgjør cirka {{nowrap|125–155 cm}}.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

– Ssp. ''mongolicus'' blir cirka {{nowrap|56–68 cm}} lang og veier cirka {{nowrap|850–1 580 g}} (hunnen cirka {{nowrap|850–1 100 g}}; hannen cirka {{nowrap|1 150–1 580 g}}), mens vingespennet utgjør cirka {{nowrap|137–145 cm}}.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

– Ssp. ''smithsonianus'' blir cirka {{nowrap|53–65 cm}} lang og veier cirka {{nowrap|600–1 650 g}} (hunnen cirka {{nowrap|600– 1 240 g}}; hannen cirka {{nowrap|797–1 650 g}}), mens vingespennet utgjør cirka {{nowrap|120–150 cm}}.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

Fireåringer har i hovedsak ei hvit og grå [[fjærdrakt]]. [[Vinge]]ne er brede, lange og spisse, grå på oversiden med et sort felt på yttervingene. Hodet, halsen, ryggen, brystet, buken, [[gump]]en og [[stjert]]en er ellers helt hvit. [[Nebb]]et er kraftig og guloransje med en rød markering på undernebbet, mens lemmene er grårosa. Øynene er lyse med en tynn guloransj hudring rundt. Ungfuglene er hvite med grå spragler over det meste av kroppen. Spraglene blir gradivis til mer distinkte felter, etter hvert som fuglen eldes, inntil den blir som beskrevet over etter cirka fire år.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

Gråmåka er en [[opportunistisk]] [[predator]]isk og dristig [[alteter]] som eter det meste, inkludert [[åtsel|åtsler]].<ref name="Nisbet et al. (2020)"/> På menyen står [[fisk]] og fiskeavfall, [[mollusker]], [[krepsdyr]], [[insekter]], [[meitemark]], [[bær]], [[fugleegg|egg]], [[fugleunger|unger]] og mindre [[fugler]] (døde eller levende) og mindre [[pattedyr]], samt alle typer åtsel.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/> Arten er en regelmessig gjest ved [[søppelplass]]er, der den eter matavfall. Den eter også [[frukt]] og bær, og arten er mange ganger observert når den stjeler iskrem, pølser, hamburgere og kebab fra folk som tar seg en rask matbit utenfor et gatekjøkken eller en kiosk. I [[Tromsø]] omtales derfor gråmåka ofte som ''kebabmåse''.

Gråmåkene finnes i hovedsak langs [[kyst]]en eller i kystnære områder, men også ved større [[innsjø]]er og [[vannreservoar]]er, landbruksområder og [[søppeldeponier]]. Arten søker jevnlig mat til sjøs, men sjelden veldig langt fra land. Gråmåker som ernærer seg på fiskeavfall i den sørlige [[Nordsjøen]] utenfor [[Belgia]], våget seg for eksempel ikke så langt til havs som [[sildemåke|sildemåka]] (''L. fuscus'').<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

Hekkeplassene omfattes av mange ulike typer [[habitat]], inkludert [[skog]], [[tundra]], [[jordbruk]]sområder og urbane landskapsområder, strandsonene langs større innsjøer og kyststrøkene langs [[Atlanterhavet]]. Hekkeplassene ligger alltid ved eller nært åpent vann, men fuglene kan dra langt innover i landet for å finne mat.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

Par dannes før [[hekketid]]en begynner i mars eller april, avhengig av breddegraden, enten på hannens [[territorium]] eller på såkalte lofferområder, der flere hanner opptrer sammen. På spesielt kalde plasser kan territoriene være okkuperte av den ene eller begge fuglene gjennom deler av dagen, i opp til to måneder før eggleggingen tar til. Om hekkeplassene er snø- eller islagte, blir byggingen av redet og eggleggingen utsatt, men ikke etableringen av territoriet.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

Redene bygges i åpent treløst lende, ofte på [[fjell]] nær [[sjø]]en og som regel godt beskyttet mot vind og vær, men ofte ikke spesielt godt skjult. Reiret består av tørt gress, kvister, [[mose]] og [[Tang (alge)|tang]].  Det kan bli opptil 25 cm ({{nowrap|5–7 cm}} dypt innvendig) høyt og med cirka 15 cm ({{nowrap|10–20 cm}}) innvendig diameter.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

Hunnen legger normalt tre egg med et interval på to dager, av og til kun to og sjelden kun ett egg. Eggene er grønngrå med mørkebrune flekker. Begge foreldrene ruger eggene, men hunnen er mer aktiv i rugingen enn hannen. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka 27–29 døgn (29 døgn for det første, 28 for det andre, og 27 for det siste egget som ble lagt). Når de klekker trenger avkommet varme fra foreldrene i de første dagene, men deretter klarer de å holde temperaturen selv.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

Ungene kan bevege seg litt rundt i løpet av 24 timer, over korte distanser i løpet av 2–3 dager, men de holder seg ved redet de første dagene. Etter en ukes tid løper de imidlertid fritt omkring på territoriet. De tigger mat ved å pikke på den røde flekken som finnes på undernebbet. Foreldrene flyr ofte langt for å finne mat til ungene, som blir luftborene etter cirka 40–45 dager og fullt flygedyktige etter 45–50 dager. Hannen vokser raskere enn hunnene.<ref name="Nisbet et al. (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]].<ref name="Nisbet et al. (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Norske navn i parentes er uoffisielle beskrivelser.
{{Tre}}
* [[vade-, måse- og alkefugler|Charadriiformes]], vade-, måse- og alkefugler
** [[måkefugler|Lari]], måkefugler
*** [[måkefamilien|Laridae]], måkefamilien
**** [[måker|Larinae]], måker
***** ''[[Larus]]'', (gråmåker)
****** ''[[gråmåke|L. argentatus]]'', gråmåke
******* ''[[amerikagråmåke|L. a. smithsonianus]]'' <small>Coues, 1862</small> ([[monotypisk]]), utbredt i [[Nord-Amerika]] fra [[Aleutene]] og sørkysten av [[Alaska]] og i innlandet gjennom [[Canada]] til [[Newfoundland]] og videre sørover i det østre [[USA]] til [[Nord-Carolina]]; overvintrer sørover til [[Mellom-Amerika]]
******* ''L. a. vegae'' <small>Palmén, 1887</small> (monotypisk), utbredt i [[Sibir|Nordøst-Sibir]]; overvintrer sørover til [[Japan]], [[Korea]] og [[Kina|Sørøst-Kina]]
******* ''L. a. mongolicus'' <small>Sushkin, 1925</small> (monotypisk), utbredt fra [[Altai]] og nedre [[Bajkalsjøen|Bajkal]] til [[Mongolia]], [[Kina|Nordøst-Kina]] og Korea; overvintrer sør i [[Asia]]
******* ''L. a. argenteus'' <small>Brehm, 1822</small> ([[polytypisk]]), utbredt på [[Island]], [[Færøyene]], [[De britiske øyene]] og [[Frankrike|Vest-Frankrike]] til [[Vest-Tyskland]]; overvintrer sørover til den nordlige [[Den iberiske halvøy|Iberiske halvøy]]
******* ''L. a. argentatus'' <small>Pontoppidan, 1763</small> ([[nominatform]]en, polytypisk), utbredt fra [[Danmark]] og [[Fennoskandia]] til den østre delen av [[Kolahalvøya]]; overvintrer nord og vest i [[Europa]]

== Eggsanking ==
I Norge kan det sankes egg av gråmåke slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».<ref name="forjakt">{{Kilde www|tittel= Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 |url= https://lovdata.no/forskrift/2017-01-25-106 |utgiver=Lovdata|besøksdato=2021-05-09|språk=norsk|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27696
 | tittel = Fugler. Vurdering av gråmåke ''Larus argentatus'' som VU for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="adb ranos">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31792
 | tittel = Fugler. Vurdering av gråmåke Larus argentatus for Svalbard
 | besøksdato = 2023-03-25
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="Burger et al. (2020)">Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2020). European Herring Gull (''Larus argentatus''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53982 on 18 April 2020).</ref>

<ref name="Nisbet et al. (2020)">Nisbet, I. C. T., D. V. Weseloh, C. E. Hebert, M. L. Mallory, A. F. Poole, J. C. Ellis, P. Pyle, and M. A. Patten (2020). Herring Gull (''Larus argentatus''), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hergul.01</ref>

<ref name="Dickinson & Remsen (2013)">Dickinson, E. C. and Jr. Remsen, J. V. (2013). The Howard and Moore complete checklist of the birds of the world. 4 ed. Eastbourne: Aves Press.</ref>

<ref name=Gråmåke>{{Kilde www|url=https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3421|tittel=Gråmåke er Årets fugl 2024 - BirdLife Norge|besøksdato=2024-09-08|verk=www.birdlife.no}}</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Måker]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Erik Pontoppidan]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1763]]