Redigerer Arnegård

{{koord|58|58|15.668|N|5|43|59.714|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Sølvberget.jpg|thumb|[[Stavanger kulturhus]] med Arneageren i forgrunnen i 2007 {{Byline|Jarle Vines}}]]

'''Arnegård i Stavanger''' var et område i Stavanger sentrum opp fra sjøen i [[Østervåg]] til [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]]. Den er grovt regnet avgrenset av området mellom [[Søregata]] og [[Steinkargata]]. Navnet Arnegård er kjent fra middelalderen og var i bruk fram til 1800-tallet. Den eneste resten av navnet er stedsnavnet [[Arneageren]], som i dag forbindes med den åpne plassen foran Kulturhuset.

Arnegård er kjent i skriftlige kilder første gang i 1404. [[Lagmann|Lagmenn]]ene Tore Torkilson Koll og [[Morten Nilsson]] skrev på 1400- og 1500-tallet flere dokumenter i Arnegård. Det er derfor mulig at Arnegård har vært bosted eller kontorsted for byens lagmenn.

Kjente eiere av Arnegård er kongen om lag år 1600 til 1741, Morten Henrik Petersen von Fyren 1741-1745, Laurits Smith fra 1745, Fredrik Rosenkilde i 1766, Oluf Andreas Løwold ca. 1800&ndash;1839 og Eggert Nandrup Zetlitz 1839&ndash;ca 1850.

Eierne leide ut tomter på Arnegård som de fikk grunnleie for. Grunnleien var en slags [[festeavgift]] som ble betalt årlig til grunneieren. I en [[jordebok]] fra 1685 var det listet 41 eiendommer, men jordeboka er ikke helt klar på hvor mange som tilhørte Arnegård. Om lag 1765 var Arnegård delt opp i 65 eiendommer.

== Kilder ==
[[Fil:1686 jordebok arnegård.jpg|thumb|300px|Framsiden av Morten Seehusens jordebok over eiendommer i Stavanger som ble påbegynt i 1685, og som også omfatter Arnegård.{{byline|Arne Kvitrud, 2011}}]]
* Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, [[Ætt og heim]], 2009.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Stavanger]]
[[Kategori:Stavangers historie]]