Redigerer Charles de Gaulle

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes president]]
| periode = 1959–1969
| forgjenger = [[René Coty]]
| etterfølger = [[Georges Pompidou]]
| verv2 = [[Frankrikes statsminister]]
| periode2 = 1958–1959
| forgjenger2 = [[Pierre Pflimlin]]
| etterfølger2 = [[Michel Debré]]
| verv3 = Frankrikes forsvarsminister
| periode3 = 1958–1959
| forgjenger3 = [[Pierre de Chevigné]]
| etterfølger3 = [[Pierre Guillaumat]]
}}
'''Charles André Joseph Marie de Gaulle''' (1890–1970) var en [[Frankrike|fransk]] offiser, [[politiker]] og forfatter. Under [[andre verdenskrig]] ledet han [[De frie franske styrker]] i kampen mot den tyske okkupasjonen fra 1940. Han var regjeringssjef fra 1944 til 1946, grunnla [[den femte franske republikk]] i 1958, og var [[Liste over Frankrikes presidenter|president]] fra 1959 til 1969.

Den dagen De Gaulle ble gravlagt fra landsbykirken i Colombey-les-deux-Églises, ble det også holdt en nasjonal sjelemesse for ham i [[Notre-Dame]] i Paris.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748045|tittel=Frankrike|forfatter=Delpal, Jacques-Louis|forlag=Det Beste|isbn=8270102547|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

== Bakgrunn ==
[[Fil:Lille maison-musee de gaulle.JPG|mini|left|Huset i [[Lille]] der Charles de Gaulle ble født. Huset er i dag museum.]]
Charles de Gaulle ble født i hjemmet til sin mors foreldre, Jules-Émile og Julia Maillot, i [[Lille]] og døpt neste dag i Saint André-kirken.<ref>[http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/reperes/chronologie-1890-1913.php Chronologie 1890-1913] {{Wayback|url=http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/reperes/chronologie-1890-1913.php |date=20130903030139 }} Charles-de-gaulle-org, hentet 16.juli 2012</ref> Hans fødested er i dag museum.<ref>Yves-Marie Hilaire: [http://www.culture.gouv.fr/public/mistral/merimee_fr?ACTION=CHERCHER&FIELD_1=REF&VALUE_1=PA00107904 Maison natale du Général de Gaulle, actuellement musée] Culture.gouv.fr, hentet 16.juli 2012</ref>

Hans foreldre, Henri de Gaulle<ref>Henri Lerner:[http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/analyses/qui-etait-le-professeur-henri-de-gaulle.php Qui était le professeur Henri de Gaulle ?] {{Wayback|url=http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/analyses/qui-etait-le-professeur-henri-de-gaulle.php |date=20120805224436 }} Charles-de-gaulle.org, hentet 16.juli 2012</ref><ref>[http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/documents/la-genealogie-du-general-de-gaulle.php La généalogie du Général de Gaulle] {{Wayback|url=http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/documents/la-genealogie-du-general-de-gaulle.php |date=20120813080612 }} Charles-de-gaulle.org, hentet 21.juli 2012</ref> og Jeanne Maillot, var søskenbarn og bosatt i [[Paris]] hvor familien etter hvert besto av fire sønner og én datter.  Faren var lærer ved et lærested drevet av [[jesuitter]] og hjemmet hadde en utpreget [[katolsk]] og [[patriotisk]] atmosfære.<ref>[http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/analyses/l-education-religieuse-de-charles-de-gaulle.php L'éducation religieuse de Charles de Gaulle] {{Wayback|url=http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/analyses/l-education-religieuse-de-charles-de-gaulle.php |date=20120805224526 }} Charles-de-gaulle.org, hentet 16.juli 2012</ref>

Henri de Gaulle, som kom fra en skrivende familie, oppmuntret til historisk og filosofisk samtale ved måltidene.{{tr}} På grunn av dette ble Charles kjent med fransk historie fra tidlig alder og han utviklet en sterk interesse for det militære. Foreldrene var [[rojalist]]er og motstandere av [[Den franske revolusjon|den franske revolusjonen]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster UK Ltd.|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|side=295|kapittel=Two Frances}}</ref> Faren var veteran fra den [[Den fransk-prøyssiske krig|fransk-prøyssiske krigen]] i 1870 og mislikte sterkt [[Den tredje franske republikk|den tredje republikk]].{{tr}} Moren pleide fortelle hvordan hun gråt da hun hørte om Frankrikes kapitulasjon for [[Det nordtyske forbund|tyskerne]] ved [[Sedan (Ardennes)|Sedan]].{{tr}} Charles de Gaulle spurte gjerne sin far ut om de militære detaljene ved krigen og ledet andre barn i små leker som skulle fremstille de forskjellige slagene.{{tr}}

Selv om familien bodde i [[Paris]] beholdt de et nært forhold til [[Lille]] som de ofte besøkte.

De Gaulle var 196 centimeter høy og hans hengslete figur var gjenstand for vittigheter også fra Winston Churchill.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/news/datablog/2011/oct/18/world-leader-heights-tall|tittel=Statesmen and stature: how tall are our world leaders?|besøksdato=2023-05-23|dato=2011-10-18|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":0" />

=== Utdannelse ===

De Gaulle avla ''[[baccalauréat]]'' (examen artium) i 1906. Fra 1907 tok han to år med forberedelsesklasser (''classe préparatoire''). Han studerte først et år i Belgia og deretter et år ved Le Collège Stanislas de Paris, en privat katolsk skole. I 1909 ble han tatt opp ved [[École spéciale militaire de Saint-Cyr]]. I 1913 gikk han ut av Saint-Cyr som nummer 13 av 221 elever.<ref>[http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/reperes/chronologie-1890-1913.php Chronologie 1890-1913] {{Wayback|url=http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/reperes/chronologie-1890-1913.php |date=20130903030139 }} Charles-de-gaulle-com, hentet 16.juli 2012</ref> De Gaulle leste klassisk militærteori blant annet [[Carl von Clausewitz]]s ''[[Vom Kriege]]'' (om krig).<ref>Rowland, B. M. (red.). (2011). ''Charles de Gaulle's Legacy of Ideas.'' Lexington Books.</ref>

De Gaulle snakket flytende tysk etter å ha lært tysk på skolen og tilbragt mange sommerferier i Tyskland. Kunnskapene i tysk var nyttige da han ble tatt til fange under første verdenskrig. Han leste blant annet [[Heinz Guderian]]s bok om panserkrig og hurtige manøvre støttet av fly og infanteri. De Gaulle snakket også engelsk.<ref name=":0">https://www.thelocal.fr/20200618/five-things-you-never-knew-about-frances-charles-de-gaulle</ref><ref>Rowland, B. M. (red.). (2011). ''Charles de Gaulle's Legacy of Ideas.'' Lexington Books.</ref><ref>Francois Dreyfus (2004): ''Unrecognized Resistance''. ‎Hoover Institution on War, Revolution, and Peace.</ref><ref>Jackson, J. (2018). ''A Certain Idea of France: The Life of Charles de Gaulle''. Penguin UK. «In fact at that time most members of the British elite spoke good French, and de Gaulle did not need to practise his shaky English too often.»</ref><ref>Nolan, C. J. (red.). (1997). ''Notable US Ambassadors Since 1775: A Biographical Dictionary''. Greenwood Publishing Group. «Believing that de Gaulle did not speak English , Walters embellished his translations. At the end of the meeting General de Gaulle spoke to Clark in English, demonstrating to Walters that he had recognized the blunder.» (s.360)</ref>

== I krig ==
=== Første verdenskrig ===
De Gaulle deltok fra første stund i kampene, og ble på et tidspunkt såret. Etter at han returnerte til slagmarken fikk troppen hans mye respekt da de gjentatte ganger krøp ut i [[ingenmannsland]] for å lytte til samtalene fienden førte i skyttergravene sine.{{tr}} Informasjonen han brakte med tilbake var så verdifull at han i 1915 mottok en utmerkelse for sitt mot. Under [[slaget ved Verdun]] fikk han en bajonettskade, og da han besvimte (sannsynligvis som følge av giftige gasser) ble han tatt til fange som en av de få overlevende i bataljonen.

Mens han satt i tysk fangenskap skrev han sin første bok, ''L'Ennemi et le vrai ennemi'' (Fienden og den sanne fienden). Boken ble utgitt i 1924.

Han gjorde i alt fem mislykkede forsøk på å flykte fra fangenskapet, og hver gang ble han flyttet til sikrere fasiliteter.{{tr}} Han ble straffet med lengre perioder med isolasjon, og han mistet privilegier som aviser og tobakk. I brev hjem til foreldrene uttrykte han stor frustrasjon over at krigen fortsatte uten ham, og mot slutten av krigen gikk han inn i en depresjon fordi han ikke var en del av seierskampene.{{tr}} Han ble løslatt fra krigsfangenskapet og returnerte til barndomshjemmet 1. desember 1918, tre uker etter [[våpenstillstanden i Compiègneskogen]].

=== Andre verdenskrig ===
[[File:De Gaulle - à tous les Français.jpg|miniatyr|Plakat fra De Gaulle: Til alle franskmenn. Frankrike har tapt et slag, men ikke krigen.]]
I 1939 erklærte Frankrike krig mot Tyskland. Under den tyske invasjonen av Frankrike våren 1940 opplevde de Gaulle en viss suksess som oberst og kommandant over en panserstyrke, men etter at marskalk [[Henri Philippe Pétain|Pétain]] ba om våpenhvile med tyskerne, reiste den da nylig forfremmede general de Gaulle til Storbritannia, etter å ha instruert sin familie om å gjøre det samme. 18. juni 1940 [[Appellen den 18. juni|talte]] han i [[BBC]]s franskspråklige sendinger og stilte seg i spissen for det han kalte et fritt Frankrike.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=uRo-3Y1MdwQ L'Appel du 18 juin] Youtube video</ref> Han mante sine landsmenn til å fortsette kampen: «Uansett hva som skjer, må ikke den franske motstandsviljens ild slokke.» Han var en ganske ukjent størrelse, forfremmet til general først 1. juni 1940, og penger og materiell hadde han ikke. Hans hær av frie franskmenn var i starten på høyst 7&nbsp;000 mann, siden de fleste eksilfranskmenn hadde sluttet seg til den britiske hæren.{{tr}} 

[[Vichy-regimet]] erklærte at De Gaulle var en forræder. En fransk [[militærdomstol]] dømte De Gaulle til døden ''in absentia'' for å ha mobilisert de frie franske styrkene og motstand mot [[Philippe Pétain]]s [[Vichy-regimet|Vichy-regime]]. I en rettssak nummer 2 i juli 1940 ble han dømt for å ha desertert og for å gå i tjeneste hos en fremmed makt. Pétain støttet dommen og straffeutmålingen. De Gaulle omtalte hendelsen i Vichy med forakt og uttalte at han etter krigen ville diskutere med de som hadde dømt ham.<ref name=":0" /><ref>Hazareesingh, S. (2012). ''In the Shadow of the General: Modern France and the Myth of de Gaulle.'' Oxford University Press, s. xiii.</ref><ref>Haskew, M. E. (2011). ''De Gaulle: Lessons in Leadership from the Defiant General''. MacMillan/St. Martin's Press, s. 4, 128.</ref>
{{sitat|[Franklin D.] Roosevelt thought I thought I was Joan of Arc. He was wrong. I simply thought I was General de Gaulle.|De Gaulle (1959)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Certain Idea of De Gaulle|publikasjon=The Virginia Quarterly Review|url=https://www.jstor.org/stable/26437232|dato=1993|fornavn=Robert|etternavn=Zaretsky|redaktør-fornavn=Jean|redaktør-etternavn=Lacouture|serie=1|bind=69|sider=166–173|issn=0042-675X|besøksdato=2023-07-26|sitat=Reminiscing about the war years and his sharp conflicts with Roosevelt, de Gaulle remarked, "Roosevelt thought I  thought I was Joan of Arc. He was wrong. I simply thought I was General de Gaulle."}}</ref>}}
Churchill hjalp ham ved å anerkjenne hans Franske Nasjonalkomité som eneste lovlige franske myndighet og sikret ham regelmessig taletid i BBC. Det ble likevel sagt at «General de Gaulle må stadig minnes om at Tyskland er vår hovedfiende, for hvis han skulle følge sin naturlige tilbøyelighet, ville det ha vært England.»{{tr}} I april 1942 forbød Churchill ham å forlate Storbritannia og holdt ham i praksis som fange.{{tr}} De Gaulle ble svært provosert da [[Syria]], etter gjenerobringen av Vichy-regimet, ble stående under britisk kommando, og da britene inntok [[Madagaskar]] i 1943 uten å varsle ham på forhånd. Stadig nye krangler førte til at han iblant ble nektet adgang til BBCs mikrofoner.{{tr}}

Under [[Casablanca]]-konferansen i januar 1943 sa [[Franklin D. Roosevelt]] til Churchill om generalen, som han anså nærmest som en tosk{{tr}}: «Den ene dagen sier han at han er [[Jeanne d’Arc]], dagen etter betrakter han seg som [[Georges Clemenceau]]. Jeg sier til ham: 'Nå må De endelig bestemme Dem for hvem De vil være!'» Seg imellom kalte Churchill og Roosevelt ham «primadonnaen» og «bruden», og i mai 1943 var de på nippet til å fjerne ham fra den allierte ledelsen. «Han hater England, og overalt hvor han har vært, har han trukket et spor av anglofobi etter seg,» hevdet Churchill.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s.478-81), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

Han etablerte seg etter hvert som fransk eksilleder, i opposisjon til Petains «regjering» som hadde tatt sete i [[Vichy-regimet|Vichy]], ettersom Paris var under tysk militær administrasjon. Han flyttet sitt hovedkvarter fra London til Algerie og førte sin egen politikk derfra. Mot slutten av krigen deltok han i den allierte invasjonen av Frankrike, og kalte tilbake de 200 franske forbindelsesoffiserene som skulle lede operasjonen, fordi han var sint over at de allierte soldatene hadde med seg franske pengesedler utstedt uten hans tillatelse.{{tr}} De allierte hadde ikke informert ham om invasjonen før 4. juni.

== I fred ==
[[Fil:Crowds of French patriots line the Champs Elysees-edit2.jpg|miniatyr|Franske styrker paraderer på  [[Avenue des Champs-Élysées]] 26. august 1944. Plakater uttrykker støtte til de Gaulle ]]
I august 1944 kunne han paradere på [[Avenue des Champs-Élysées|Champs-Élysées]]. Den [[Den fjerde franske republikk|fjerde republikken]] hadde svak presidentmakt, og de Gaulle gikk av i 1946, men dannet partiet RPF (''[[Rassemblement du peuple français]]'') med krav om en forfatningsendring for å utvide presidentens fullmakter. I 1953 forlot de Gaulle partiarbeidet for å skrive sine memoarer i [[Colombey-les-Deux-Églises]]. Årene som fulgte, har han selv kalt ørkenvandringene, årene uten politisk innflytelse.

Pétain kom etter krigen tilbake til fra Tyskland og ble dømt til døden. De Gaulle omgjorde dødsstraffen til livsvarig fengsel.<ref name="Floyd">{{ Kilde bok | forfatter = Floyd, Elizabeth | utgivelsesår = 1984 | tittel = De skapte historie | isbn = 8254000557 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700090 | side = }}</ref>

I 1958 pågikk den [[Algeriekrigen|algirske frigjøringskrigen]] for fullt, og Frankrike kunne verken nedkjempe de algirske styrkene eller slutte fred med dem. Ved [[kuppet i Alger 13. mai 1958]] overtok den franske hærledelsen makten i [[Algerie]]. Politikerne i Paris ble engstelige for at opprøret skulle spre seg til Frankrike. Charles de Gaulle ble ansett som den som kunne skape stabilitet. Han ble først utnevnt som statsminister, og gitt i oppdrag å få løsning på den da fastlåste politiske situasjonen. I denne sammenheng utba han seg, og fikk, et mandat til å utforme en ny konstitusjon, for det som i dag er kjent som Frankrikes «[[Den femte franske republikk|femte republikk]]». Etter at forslaget til konstitusjon hadde blitt godkjent, ble han så valgt til president, og på grunn av endringene i statens organer avløste han da den sittende presidenten, [[René Coty]], før tiden.

=== Presidentperiode ===

8. januar 1959 tiltrådte han som Frankrikes president med særskilte fullmakter til å løse krisen i Algerie. Utad fremstod han som en president som med besluttsomhet skulle kjempe for et fransk Algerie, men i hemmelighet innledet han forhandlinger med den algirske motstandsbevegelsen, [[FLN]]. I mars 1959 uttalte de Gaulle: «Den franske hæren kommer aldri til å forlate dette landet, og jeg kommer aldri til å forhandle med disse personene fra [[Kairo]] og [[Tunis]]».{{tr}} I vanskelige situasjoner kunne han gå imot parlamentets flertall ved å bruke unntakslover eller utlyse [[folkeavstemning]]. En folkeavstemning i januar 1961 gav ham frie hender til å gi [[Algerie]] selvstendighet. Algerie fikk sin selvstendighet til tross for protester fra den franske hæren. I april 1961 forsøkte generalene i Algerie å styrte ham, men revolten mislyktes.

I 1960 detonerte Frankrike en [[atombombe]] ([[Gerboise bleue]]) i Algerie, og i 1968 ble en [[hydrogenbombe]] detonert. I 1965 sendte Frankrike opp en [[Kunstig satellitt|satellitt]]. Charles de Gaulle anerkjente [[Folkerepublikken Kina]] i 1964 til tross for at USA mislikte dette.{{tr}} Han ble gjenvalgt som president i 1965 etter å ha beseiret [[François Mitterrand]]. Den gaullistiske utenrikspolitikken ville gi Frankrike en posisjon i verden og redusere avhengigheten av Storbritannia og USA. Hans vennskap med [[Konrad Adenauer]] var viktig for den fransk-tyske forsoning og for etableringen av EUs forløpere. For de Gaulle var det åpenbart at britisk medlemskap i [[EEC]] ville true den fransk-tyske balansen, og under en pressekonferanse 14. januar 1963 la han ned veto mot britisk medlemskap. Frankrike gikk ut av [[NATO]]s militære samarbeid i 1966. De amerikanske troppene måtte ut av Frankrike og 26&nbsp;000 soldater hjemsendes. Den amerikanske utenriksminister [[Dean Rusk]] spurte ironisk om de døde amerikanerne på militærkirkegårdene også måtte evakueres? En [[karikatur]] viser en avreisende amerikansk soldat som roper til de Gaulle: «Hvis De trenger oss igjen, er [[telefon]]nummeret 14-18 og 39-45!»<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 482)</ref>

==== Lenge leve det fri Québec! ====

I juli 1967 besøkte Charles de Gaulle Canada som feiret sin hundreårsdag med en verdensutstilling i [[Montréal]], Expo 1967. 24. juli 1967 talte han til en stor forsamling fra Montreals rådhus og ropte  Vive le Québec! (Lenge leve Québec), etterfulgt av  Vive le Québec libre! (Lenge leve det fri Québec!).<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=IaZFvfdietk De Gaulle - Vive Le Québec Libre] Youtube, hentet 21.juli 2012</ref><ref>[http://fr.wikisource.org/wiki/%C2%AB_Vive_le_Qu%C3%A9bec_libre_!_%C2%BB Vive le Québec libre !] Fransk Wikisourse, hentet 21.juli 2012</ref> Canadisk media kritiserte sterkt utsagnene, og Canadas statsminister [[Lester Bowles Pearson|Lester B. Pearson]] uttalte at kanadiere ikke hadde behov for å bli frigjort. De Gaulle forlot Canada to dager senere og unnlot å møte i Ottawa som opprinnelig planlagt. Talen i  Montreal ble tatt ille opp i det engelsktalende Canada og førte til en alvorlig diplomatisk krise mellom Canada og Frankrike. Men for uavhengighetsbevegelsen i Québec ble talen sett på som et vannskille og er fortsatt betraktet som en milestein blant mange fransk-canadiere.{{tr}}

De omfattende streikene og urolighetene i mai 1968 tok ham på sengen, og en folkeavstemning i april 1969 handlet i praksis om folkets tillit til Charles de Gaulle. 53 prosent stemte nei, noe som førte til hans avgang.

Han døde brått et par uker før sin 80-årsdag. Penger hadde han lite av, ettersom han avslo pensjoner han var berettiget til som tidligere statsoverhode, og i stedet nøyde seg med den vanlige pensjonen for offiserer.{{tr}} Han hadde bestemt at ingen statsoverhoder skulle komme til hans begravelse, og at gravsteinen bare skulle bære en enkel inskripsjon med hans navn, fødsels- og dødsår.

== Familie ==
Charles de Gaulle giftet seg med Yvonne Vendroux<ref>[http://www.linternaute.com/actualite/politique/premieres-dames-de-france/yvonne-de-gaulle.shtml Yvonne de Gaulle, dans l'ombre] linternaute.com hentet 17.juli 2012</ref><ref>[http://www.liberation.fr/politiques/0101108465-yvonne-de-gaulle-la-discrete-surannee Yvonne de Gaulle, la discrète surannée] Libération, 4.august 2007</ref> i 1921. De hadde møttes et par måneder tidligere. Som fransk førstedame holdt hun en lav profil. Hun var som sin mann sosialt konservativ og praktiserende katolikk. Franske medier ga henne tilnavnet «Tante Yvonne». Da president de Gaulle inviterte [[Brigitte Bardot]] til en offisiell mottagelse protesterte Yvonne de Gaulle fordi Bardot var skilt. Under studentopprøret i 1968 ble hun karikert for det som ble oppfattet som foreldete verdier.{{tr}}

Charles og Yvonne de Gaulle fikk en sønn og to døtre.<ref>[http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/reperes/biographies-des-de-gaulle.php Biographies des De Gaulle] {{Wayback|url=http://www.charles-de-gaulle.org/pages/l-homme/dossiers-thematiques/1890-1940-la-genese/jeunesse-et-formation/reperes/biographies-des-de-gaulle.php |date=20120805224926 }} Charlesdegaulle.org, hentet 21.juli 2012</ref>

Philippe de Gaulle født 1921 ble som sin far offiser og politiker, og satt i det franske senatet. Élisabeth født 1924 giftet seg med general [[Alain de Boissieu]]. Yngstedatteren Anne (1928–1948) hadde [[Downs syndrom]]. Hun døde av lungebetennelse tyve år gammel. Charles de Gaulle hadde vært nært knyttet til henne. Det ble satt opp et fond i hennes navn, La Fondation Anne de Gaulle.

En sønnesønn, Charles de Gaulle, født 1948, satt i Europaparlamentet 1994–2004, først for [[Mouvement pour la France]] og deretter for [[Front national|Nasjonal Front]]. 57 andre slektninger av de Gaulle fordømte i et innlegg i ''[[Le Monde]]'' at han stilte til valg for Nasjonal Front.<ref>[http://www.nytimes.com/1999/05/20/world/de-gaulle-grandson-s-politics-upset-family.html De Gaulle Grandson's Politics Upset Family] New York Times, 20.mai 1999</ref>

== Ettermæle ==
Ifølge [[Henry Kissinger]] ble de Gaulle valgt som president ved hjelp av retorikk og karisma. De Gaulle skapte ifølge Kissinger en fortelling om [[andre verdenskrig]] med de Gaulle selv som landets redningsmann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/meldingar/litteratur/studium-av-store-menn-6.121.31568.96474f0592|tittel=Studium av store menn|besøksdato=2024-06-04|dato=2023-11-03|fornavn=Torbjørn L.|etternavn=Knutsen|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

== Utmerkelser ==
De Gaulles innsats i første verdenskrig gjorde ham fortjent til sine første utmerkelser.<ref>Anne de Chefdebien, Tom Dutheil og Vladimir Trouplin (red.): ''Une certaine idée de la France… Et du monde. Charles de Gaulle à travers ses décorations'', Brussel: Peter Lang, Musée de l'Ordre de la Libération, musée de l'Ordre de la Libération og Musée de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2019, s. 19–31.</ref> Han mottok ytterligere utmerkelser som offiser, regjerings- og statssjef. Videre innstiftet han [[Frigjøringsordenen|Ordre de la Libération]] og [[Médaille de la Résistance française]], samt reformerte det franske ordensvesenet ved nedleggelse av et stort antall ordener for ulike samfunnsområder og opprettelse av en nasjonal fortjenstorden i stedet.<ref>''De Gaulle et le Mérite. Création d'un ordre républicain'', Paris: Musée de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2013.</ref> Han bar som stormester ordenskjedene for [[Æreslegionen|Légion d'honneur]], [[Frigjøringsordenen|Ordre de la Libération]] og [[Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)|Ordre national du Mérite]].

De Gaulle mottok disse franske utmerkelsene (kronologisk rekkefølge):<ref>de Chefdebien, Dutheil og Trouplin (red.) 2019, s. 21–60 og liste s. 336–338.</ref>
* [[Fil:CroixdeGuerreFR-BronzeStar.png|50px]] [[Croix de guerre 1914–1918]] med stjerne (1915)
* [[Fil:Medaille des blesses de guerre ribbon.svg|50px]] [[Médaille des blessés de guerre]], (1916)
* [[Fil:Legion Honneur Chevalier ribbon.svg|50px]] ridder av [[Æreslegionen|Légion d'honneur]], 1919
* [[Fil:Croix de guerre TOE with palm (France) - ribbon bar.png|50px]] [[Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures]] med palme
* [[Fil:Interallied Victory Medal ribbon.svg|50px]] [[Médaille interalliée 1914–1918]], 1922
* [[Fil:Medaille commemorative de la bataille de Verdun ribbon.svg|50px]] [[Médaille commémorative de la bataille de Verdun]], 1922
* [[Fil:Medaille des Evades ribbon.svg|50px]] [[Médaille des évadés]], 1927
* [[Fil:Legion Honneur Officier ribbon.svg|50px]] offiser av [[Æreslegionen|Légion d'honneur]], 1934
* [[Fil:Legion Honneur GC ribbon.svg|50px]] storkors av [[Æreslegionen|Légion d'honneur]], 1945
* [[Fil:Croix de guerre 1939-1945 with palm France - ribbon bar.svg|50px]] [[Croix de guerre 1939–1945]] med bronsepalme, 1946
* [[Fil:Medaille commemorative des Services Volontaires dans la France Libre ribbon.svg|50px]] [[Médaille commémorative des services volontaires dans la France libre]], 1946
* [[Fil:National Order of Merit Grand Cross Ribbon.png|50px]] storkors av [[Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)|Ordre national du Mérite]], 1963

På bakgrunn av innsatsen i første verdenskrig mottok de Gaulle også to polske utmerkelser og en russisk.<ref>de Chefdebien, Dutheil og Trouplin (red.) 2019, s. 32–37.</ref> Flere utmerkelser ble ham til del i løpet av og etter andre verdenskrig. Som president fra 1958 til 1969 mottok han øverste klasse av en rekke utenlandske ordener, gjerne i forbindelse med [[statsbesøk]].<ref>de Chefdebien, Dutheil og Trouplin (red.), 2019, s. 85–309.</ref>
 
Utenlandske utmerkelser (kronologisk):<ref>de Chefdebien, Dutheil og Trouplin (red.) 2019, s. 85–309 og liste s. 336–338.</ref>
* [[Fil:Order of Saint Anna ribbon bar.svg|50px]] 3. klasse av [[Sankta Annas orden]], [[Den sørrussiske regjering]], 1920
* [[Fil:POL Virtuti Militari Srebrny BAR.svg|50px]] 5. klasse av [[Ordenen Virtuti Militari]], Polen, 1922
* [[Fil:POL Polonia Restituta Kawalerski BAR.svg|50px]] ridder av [[Ordenen Polonia Restituta]], Polen, 1923
* [[Fil:CivilMerit.Syria.png|50px]] æresmedalje av 2. klasse av [[Den syriske fortjenstorden]], Syria, 1932
* [[Fil:CZE Rad Bileho Lva 3 tridy BAR.svg|50px]] storkors av [[Den hvite løves orden]], Tsjekkoslovakia, 1940–1944
* [[Fil:Czechoslovak War Cross 1939-1945 Bar.png|50px]] [[Krigskorset (Tsjekkoslovakia)|Krigskorset]], Tsjekkoslovakia, 1940–1944
* [[Fil:Order Of Ummayad (Syria) - ribbon bar.gif|50px]] storkors av [[Omayyadenes orden]], Syria, 1942
* [[Fil:Ordre de l'Ouissam Alaouite GC ribbon (Maroc).svg|50px]] storkors av [[Alaouite-ordenen]], Marokko, 1943
* [[Fil:Order of the Blood (Tunisia).gif|50px]] [[Blodets orden]], Tunisia, 1943
* [[Fil:MCO Order of Saint-Charles - Grand Cross BAR.svg|50px]] storkors av [[Den hellige Carls orden]], Monaco, 1944
* [[Fil:Order of the Republic 1959-1967 (Tunisia) - ribbon bar.gif|50px]] [[Den grunnleggende pakts orden]], Tunisia, 1944
* [[Fil:Grand Crest Ordre de Leopold.png|50px]] storbånd av [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]], Belgia, 1945
* [[Fil:Croix de Guerre 1940-1945 with palm (Belgium) - ribbon bar.png|50px]] [[Croix de guerre (Belgia)|Croix de guerre]] med palme, Belgia, 1945
* [[Fil:US Legion of Merit Chief Commander ribbon.png|50px]] øverstkommandør av [[Legion of Merit]], USA, 1945
* [[Fil:Order of The Queen of Sheba (Ethiopia) ribbon.gif|50px]] storkors med kjede av [[Dronningen av Sabas orden]], Etiopia, 1950
* [[Fil:Cordone di gran Croce di Gran Cordone OMRI BAR.svg|50px]] storkors med kjede av [[Republikken Italias fortjenstorden]], Italia, 1959
* [[Fil:Ordine Supremo del Cristo Rib.png|50px]] ridder av [[Kristusordenen (Vatikanet)|Kristusordenen]], Vatikanet, 1959
* [[Fil:Nastro Croce Lateranense.png|50px]] [[Det pavelige laterankors]], Vatikanet, 1959
* [[Fil:ARG Order of the Liberator San Martin - Grand Cross BAR.png|50px]] kjede av [[Frigjøreren San Martins orden]], Argentina, 1960
* [[Fil:MDG National Order - Grand Cordon BAR.png|50px]] storkors av 1. klasse av [[Madagaskars nasjonalorden]], Madagaskar, 1960
* [[Fil:PER Order of the Sun of Peru - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors med diamanter av [[Solordenen]], Peru, 1960
* [[Fil:Royal Victorian Chain Ribbon.gif|50px]] [[Det kongelige Victoriakjedet]], Storbritannia, 1960
* [[Fil:Order of the Royal House of Chakri (Thailand) ribbon.svg|50px]] [[Chakri-ordenen]], Thailand, 1960
* [[Fil:BEN National Order of Dahomey - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors av [[Nasjonalordenen (Benin)|Nasjonalordenen]], [[Benin|Dahomey]], 1961
* [[Fil:Cote d'Ivoire Ordre national GC ribbon.svg|50px]] storkors av [[Nasjonalordenen (Elfenbenskysten)|Nasjonalordenen]], Elfenbenskysten, 1961
* [[Fil:GAB Order of the Equatorial Star - Knight BAR.png|50px]] storkors av [[Ekvatorialstjernens orden]], Gabon, 1961
* [[Fil:Order of Pahlavi (Iran).gif|50px]] 1. klasse av [[Pahlaviordenen]], Iran, 1961
* [[Fil:CGO Ordre du Merite Congolaise ribbon.svg|50px]] storkors av [[Kongos fortjenstorden]], Republikken Kongo, 1961
* [[Fil:Ordre du Lion d'Or de la Maison de Nassau ribbon.svg|50px]] ridder av [[Den nassauske husorden av den gylne løve]], Luxembourg, 1961
* [[Fil:SEN Order of the Lion - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors av [[Løveordenen (Senegal)|Løveordenen]], Senegal, 1961
* [[Fil:GER Bundesverdienstkreuz 9 Sond des Grosskreuzes.svg|50px]] storkors i særklasse av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]], Vest-Tyskland, 1961
* [[Fil:DE-BY Der Bayerische Verdienstorden BAR.png|50px]] [[Den bayerske fortjenstorden]], Bayern, 1961
* [[Fil:Order of Merit - Grand Cross (Central African Republic).png|50px]] storkors av [[Den sentralafrikanske fortjenstorden]], Den sentralafrikanske republikk, 1962
* [[Fil:FIN Order of the White Rose Grand Cross BAR.png|50px]] storkors med kjede av [[Finlands hvite roses orden]], Finland, 1962
* [[Fil:Order of National Merit (Mauritania) - ribbon bar.gif|50px]] storbånd av [[Den nasjonale fortjenstorden (Mauritania)|Den nasjonale fortjenstorden]], Mauritania, 1962
* [[Fil:National Order - Grand Cross (Niger) - ribbon bar.png|50px]] storkors av [[Nasjonalordenen (Niger)|Nasjonalordenen]], Niger, 1962
* [[Fil:St Olavs Orden storkors stripe.svg|50px]] storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]], Norge, 1962
* [[Fil:Ordre national du Tchad - Grand Croix.svg|50px]] storkors av [[Tsjads nasjonalorden]], Tsjad, 1962
* [[Fil:Haute-Volta Ordre national voltaique GC ribbon.svg|50px]] storkors av [[Den voltaiske nasjonalorden]], [[Burkina Faso|Øvre-Volta]], 1962
* [[Fil:GRE Order Redeemer 1Class.png|50px]] storkors av [[Frelserens orden]], Hellas, 1963
* [[Fil:LUX Military Medal ribbon.PNG|50px]] [[Médaille militaire (Luxembourg)|Médaille militaire]], Luxembourg, 1963
* storbånd med kjede av [[Muhammed-ordenen]], Marokko, 1963
* [[Fil:MEX Order of the Aztec Eagle 1Class BAR.png|50px]] kjede av [[Den aztekiske ørns orden]], Mexico, 1963
* [[Fil:Seraphimerorden ribbon.svg|50px]] ridder av [[Serafimerordenen]], Sverige, 1963
* [[Fil:BOL Order of Condor of the Andes - Grand Cross BAR.png|50px]] kjede av [[Andeskondorordenen]], Bolivia, 1964
* [[Fil:Order of the Southern Cross Grand Collar Ribbon.png|50px]] storkjede av [[Sydkorsordenen]], Brasil, 1964
* [[Fil:BRA Ordem do Merito Militar Gra-cruz.png|50px]] storkors av [[Den militære fortjenstorden (Brasil)|Den militære fortjenstorden]], Brasil, 1964
* [[Fil:CHL Order of Merit of Chile - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors med kjede av [[Chiles fortjenstorden]], Chile, 1964
* [[Fil:Order of Boyacá - Extraordinary Grand Cross (Colombia) - ribbon bar.png|50px]] storkors av [[Boyacá-ordenen]], Colombia, 1964
* [[Fil:National Order of Independence (Cambodia).gif|50px]] storkjede av [[Uavhengighetsordenen (Kambodsja)|Uavhengighetsordenen]], Kambodsja, 1964
* [[Fil:Paraguay National Order of Merit.png|50px]] kjede av [[Den nasjonale fortjenstordenen (Paraguay)|Den nasjonale fortjenstordenen]], Paraguay, 1964
* [[Fil:Military Order of Ayacucho (Peru) - ribbon bar.png|50px]] storkors av [[Den militære Ayacucho-ordenen]], Peru, 1964
* [[Fil:TGO Order of Mono - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors av [[Mono-ordenen]], Togo, 1964
* [[Fil:VEN Order of the Liberator - Grand Cordon BAR.png|50px]] kjede av [[Frigjørerens orden]], Venezuela, 1964
* [[Fil:Order of the Supreme Sun (Kingdom of Afghanistan).gif|50px]] kjede av [[Solordenen (Afghanistan)|Solordenen]], Afghanistan, 1965
* [[Fil:Order of the Elephant Ribbon bar.svg|50px]] ridder av [[Elefantordenen]], Danmark, 1965
* [[Fil:JOR Al-Hussein ibn Ali Order BAR.svg|50px]] [[Al-Hussein bin Ali-ordenen]], Jordan, 1965
* [[Fil:Lebanese Order of Merit Extraordinary Grade.gif|50px]] øverste klasse av [[Fortjenstordenen (Libanon)|Fortjenstordenen]], Libanon, 1965
* [[Fil:LAO Order of the a Million Elephants and the White Parasol - Grand Cross BAR.svg|50px]] storkors av [[De millioner elefanters og den hvite parasolls orden]], Laos, 1966
* [[Fil:Order of Ojaswi Rajanya (Nepal) - ribbon.svg|50px]] [[Ojaswi Rajanya-ordenen]], Nepal, 1966
* [[Fil:National Order of Merit-Grand Cross (Ecuador) - ribbon bar.gif|50px]] storkjede av [[Fortjenstordenen (Ecuador)|Fortjenstordenen]], Ecuador, 1967
* [[Fil:Order of Pakistan.png|50px]] [[Pakistan-ordenen]], Pakistan, 1967
* [[Fil:POL Polonia Restituta Wielki BAR.svg|50px]] storkors av [[Ordenen Polonia Restituta]], Polen, 1967
* [[Fil:Order of the Two Rivers - Military (Iraq) - ribbon bar.png|50px]] storkors med kjede av [[De to floders orden]], Irak, 1968
* [[Fil:Ordre de la Valeur (Cameroun) 1st type ribbon.svg|50px]] [[Tapperhetsordenen]], Kamerun, storoffiser 1969

== Litteratur ==

=== Verker av Charles de Gaulle ===

* ''Une mauvaise rencontre'', Imp. de Montligeon, 1906
* ''La Congrégation, Hors de France'', Revue du collège d'Antoing, nr. 6,  1908
* ''Carnet de campagne d'un officier français'', Revue de Paris, nr. 6,  1920
* ''La Discorde chez l'ennemi'', Berger-Levrault 1924
* ''Le Flambeau (i to deler)'' Revue militaire, nr.69 og 70, 1927
* ''La Défaite, question morale'', 1927-1928
* ''Philosophie du recrutement'', Revue de l'Infanterie, nr. 439 1929
* ''La Condition des cadres dans l'armée'', 1930-1931
* ''Histoire des troupes du Levant'', Imp. nationale 1931 (i samarbeid med andre)
* ''Le fil de l'épée'', Berger-Levrault 1932
* ''Combats du Temps de paix'', Revue de l'Infanterie, nr. 476, 1932
* ''Pour une politique de défense nationale'', Revue Bleue, nr. 3,  1933
* ''Le soldat de l'Antiquité'', Revue de l'Infanterie 1933
* ''Forgeons une armée de métiers'', Revue des Vivants 1934
* ''Vers l'armée de métier'', Berger-Levrault 1934
* ''Le problème belge'', Revue Défense Nationale 1936
* ''La France et son Armée'', Plon 1938
* ''Discours de guerre'', Paris (Librairie universelle de France) Egloff, 1944-1945, 3 vol. Collection  Le Cri de la France.
* ''Trois études'', Berger-Levrault 1945 (Rôle historique des places fortes ; Mobilisation économique à l'étranger ; Comment faire une armée de métier) etterfulgt av ''Mémorandum du 26 janvier 1940''.
* ''Mémoires de guerre''
** Volume I - ''L'Appel, 1940-1942'' Plon 1954
** Volume II - ''L'Unité, 1942-1944'' Plon 1956
** Volume III - ''Le Salut, 1944-1946'' Plon 1959
* ''Mémoires d'espoir''
** Volume I - ''Le Renouveau, 1958-1962'' Plon 1970
** Volume II - ''L'effort, 1962…'' Plon 1971
* ''Discours et Messages''
** Volume I - ''Pendant la Guerre, 1940-1946'' Plon 1970
** Volume II - ''Dans l'attente, 1946-1958'' Plon 1970
** Volume III - ''Avec le Renouveau, 1958-1962'' Plon 1970
** Volume IV - ''Pour l'Effort, 1962-1965'' Plon 1970
** Volume V - ''Vers le Terme, 1966-1969'' Plon 1970
* ''Lettres, Notes et Carnets''
** Tome 1 - ''1905-1918'' Plon 1980
** Tome 2 - ''1919-juin 1940'' Plon 1980
** Tome 3 - ''Juin 1940-juillet 1941'' Plon 1981
** Tome 4 - ''Juillet 1941-mai 1943'' Plon 1982
** Tome 5 - ''Juin 1943-mai 1945'' Plon 1983
** Tome 6 - ''Mai 1945-juin 1951'' Plon 1984
** Tome 7 - ''Juin 1951-mai 1958'' Plon 1985
** Tome 8 - ''Juin 1958-décembre 1960'' Plon 1985
** Tome 9 - ''Janvier 1961-décembre 1963'' Plon 1986
** Tome 10 - ''Janvier 1964-juin 1966'' Plon 1986
** Tome 11 - ''Juillet 1966-avril 1969'' Plon 1987
** Tome 12 - ''Mai 1969-novembre 1970'' Plon 1988
** Tome 13 - ''Compléments de 1924 à 1970'' Plon 1997
* ''Textes, allocutions déclarations et notes''. La Documentation française, nr. 216, 25. september 1967
** Voyage en Pologne du général de Gaulle, (6 - 11. september 1967)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{Sportslenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/227099/Charles-de-Gaulle Charles de Gaulle], Encyclopædia Britannica, hentet 16. juli 2012.
{{Wikiquote-en|Charles de Gaulle}}


{{Frankrikes presidenter etter 1947}}
{{Årets person Time 1951–1975}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Gaulle, Charles de}}
[[Kategori:Franske generaler]]
[[Kategori:Franske presidenter]]
[[Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Rassemblement du peuple français-politikere]]
[[Kategori:Union pour la nouvelle République-politikere]]
[[Kategori:Union des démocrates pour la République-politikere]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Personer fra Lille]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Franskmenn fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Militærpersonell fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Militærpersonell fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Franske motstandsfolk fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]