Vis kilden til Sexkjøpsloven

{{Infoboks rettsakt
 | korttittel = Sexkjøpsloven
 | langtittel = Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.)
 | bilde = uten
 | bildestørrelse = 50px
 | bildetekst = 
 | type = [[Lov (jus)|Lov]]
 | virkeområde = [[Norge]]
 | myndighet = [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og beredskapsdept.]]
 | vedtatt = [[12. desember]] [[2008]]
 | ikraft = [[1. januar]] [[2009]]
 | opphevet = 
 | formål = 
 | nettside = [http://lovdata.no/lov/2008-12-12-104 lovdata.no]
 | fotnoter = 
 }}
'''Sexkjøpsloven''' er en [[Norge|norsk]] [[Lov (jus)|lov]] som gjorde det straffbart å betale for [[sex]], gjennom en endring av den daværende straffeloven – [[Almindelig borgerlig Straffelov]] – som trådte i kraft 1. januar 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2008-12-12-104|tittel=Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.)|besøksdato=2023-03-01|verk=lovdata.no|forlag=Lovdata}}</ref> Almindelig borgerlig Straffelov ble opphevet og erstattet av den nye [[lov om straff]] i 2015, og forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester ble videreført som §&nbsp;316 i den nye straffeloven.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-11#%C2%A7316|tittel=Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 26. Seksuallovbrudd|besøksdato=2023-03-01|verk=lovdata.no|forlag=Lovdata}}</ref> Sexkjøpsloven viser dermed i praksis til en bestemmelse i straffeloven i nåværende rett. 

Sexkjøpsloven har vært omdiskutert, og [[Straffelovrådet (Norge)|Straffelovrådet]] foreslo i 2022 å oppheve bestemmelsen. Flere partier på høyre- og venstresiden går inn for å oppheve bestemmelsen, og også i partiene som innførte den var det betydelig motstand. Debattene om loven inngår i en bredere internasjonal debatt om kriminalisering av prostitusjon/sexarbeid{{efn|Begrepene «prostitusjon» og «prostituert» er de tradisjonelle uttrykkene for salg av sex og for personer som er involvert i dette, men kritiseres av mange menneskerettsorganisasjoner og forskere for å bidra til sterk stigmatisering av personer som selger sex, og kan derfor bli oppfattet som nedsettende (jf. «hore»). Ordene har derfor blitt sammenlignet med ord som dehumaniserer og marginaliserer personer på grunn av etnisk bakgrunn, funksjonsevne og andre forhold. Innen offentlige organer, akademia og menneskerettsorganisasjoner har begrepet sexarbeid og sexarbeidere blitt mer vanlig på 2000-tallet. Dette begrepet kan også favne videre enn det som tradisjonelt ble kalt prostitusjon, og kan omfatte erotisk modell-, dans- og skuespillervirksomhet, og virksomhet gjennom digitale kanaler, i tråd med Straffelovrådets konklusjon om at virksomheten er et svært mangfoldig samfunnsfenomen.}} og såkalt «fengselsfeminisme» (''carceral feminism''). Menneskerettsforskerne Susana T. Fried, Alice M. Miller, Rupsa Mallik, Ivana Radačić og Esteban Restrepo-Saldarriaga oppsummerer den faglige debatten som at «det finnes ingen enighet innen internasjonale menneskerettigheter om hvilke lover som best beskytter rettighetene til personer som selger sex».<ref name=Fried/> Bevegelsen for kriminalisering har internasjonalt vært omtalt som en «neo-abolisjonistisk» allianse mellom [[radikalfeminisme]] og konservative, [[Evangelikalisme|evangelikalske kristne]], og blant kritikerne av denne straffefokuserte retningen finner man et bredt felt av politiske bevegelser både på venstresiden og den liberale høyresiden, interseksjonelle feminister, menneskerettsorganisasjoner, FN-organer og fagmiljøer innen menneskerettigheter, migrasjonsforskning, sosialt arbeid og kriminologi.<ref name=Lobasz/> Kritikken handler om at kriminalisering ikke har påvist effekt i å bedre situasjonen for personer i prostitusjon, hjelpe dem ut av prostitusjon eller bekjempe [[menneskehandel]], men at det i stedet først og fremst rammer de personene som selger sex, bidrar til å stigmatisere og marginalisere dem ytterligere,<ref name=RanHu/> gjør det vanskeligere å komme seg ut av prostitusjon og er til hinder for deres menneskerettigheter. Kriminalisering har også blitt knyttet til innvandringsfiendtlig politikk, siden marginaliseringen hovedsakelig rammer migranter.<ref name=Vuolajärvi/> Organisasjoner som jobber for seksuelle og reproduktive rettigheter som [[International Planned Parenthood Federation|Planned Parenthood]] ønsker derfor full avkriminalisering av prostitusjon. En rekke internasjonale menneskerettsorganer har konkludert med at kriminalisering krenker menneskerettighetene. [[FNs menneskerettighetsråd]] uttalte i 2023 at «det er nå tilstrekkelig dokumentasjon av skadevirkningene av alle former for kriminalisering av sexarbeid» og anbefalte alle FNs medlemsstater å ta i bruk en menneskerettsbasert tilnærming med full avkriminalisering.<ref name=guidance/> [[Europarådets menneskerettskommissær]] uttalte i 2024 at medlemsstatene i [[Europarådet]] bør gå bort fra kriminalisering og ta i bruk en menneskerettsbasert tilnærming.<ref name=coe/>

== Straffeforfølging og utbredelse ==
Omtrent 1 300 kvinner solgte seksuelle tjenester i Norge i 2008.<ref>{{Kilde avis|tittel=Antall prostituerte i Oslo doblet på ti år|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/prostitusjon/antall-prostituerte-i-oslo-doblet-paa-ti-aar/a/555126/|besøksdato=2018-04-09|språk=no|dato=2008-12-06}}</ref> Omfanget etter at sexkjøpsloven var innført er usikkert,<ref>{{Kilde avis|tittel=Fagmiljøene på gaten er enige: - Færre gateprostituerte, men det skyldes ikke sexkjøpsloven|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/4EXX6/Fagmiljoene-pa-gaten-er-enige---Farre-gateprostituerte_-men-det-skyldes-ikke-sexkjopsloven|besøksdato=2018-04-09|språk=nb-NO|dato=2016-07-13}}</ref> og gikk både opp og ned enkelte år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Økende prostitusjon tross sexkjøpforbud|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/707Q4/Okende-prostitusjon-tross-sexkjopforbud|besøksdato=2018-04-09|språk=nb-NO|dato=2012-06-25}}</ref> Antall anmeldelser for brudd på sexkjøpsloven varierer en del fra år til år, med 509 anmeldte saker i perioden 2013–2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Færre tas for sexkjøp i Norge|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/trondelag/faerre-tas-for-sexkjop-i-norge-1.13550677|besøksdato=2018-04-09|etternavn=NRK|språk=nb-NO|dato=2017-06-10}}</ref>

== Historie og etiske vurderinger ==
Salg av sex er dokumentert av [[Herodot|Herodotus]] både i antikkens Athen og i Egypt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sex Morals and the Law in Ancient Egypt and Babylon|publikasjon=Journal of Criminal Law and Criminology|url=|dato=1914|forfattere=James Bronson Reynold|via=|bind=5|hefte=1|sider=20-31|sitat=}}</ref> Prostitusjon er også nevnt i [[Bibelen]]. Hvordan prostitusjon var betraktet moralsk varierer historisk og geografisk. Prostitusjon i Athen var et registrert og skattelagt yrke.<ref>{{Kilde avis|tittel=Prostitution in Ancient Athens|avis=Ancient History Encyclopedia|url=https://www.ancient.eu/article/28/prostitution-in-ancient-athens/|besøksdato=2018-04-11}}</ref> Bibelen nevner det flere ganger uten moralsk fordømmelse. Kjøp og salg av sex blir generelt sett ansett som en privatsak mellom involverte individer i liberalistisk moralfilosofi, men det kan argumenteres for at prostitusjon bryter med [[Immanuel Kant|Kantiansk filosifisk tradisjon]], der behanding av mennesker som objekter til å nå et mål blir ansett som umoralsk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Moral Reflections on Prostitution|publikasjon=Essays in Philosophy|url=|dato=juni 2001|forfattere=Yolanda Estes|via=|bind=2|hefte=2|sider=|sitat=}}</ref> [[Augustin av Hippo|Augustin]] og [[Thomas Aquinas]] mente at prostitusjon var en onde, men burde være tillatt for å hindre enda større forfall i samfunnet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rotundus.com/node/2486|tittel=Some of the views of Augustine and Thomas Aquinas might surprise you|besøksdato=2018-04-11|språk=en|verk=www.rotundus.com}}</ref> Også moderne feministisk moralfilosofi preges av aktiv diskusjon med argumenter både for moralsk fordømmelse og for liberalistisk toleranse.

Meningene om kriminalisering av sexkjøp er delt i politiske og faglige miljøer. Flere menneskerettsorganisasjoner, organisasjoner som arbeider med prostitusjonstematikk innen blant annet helse og [[sosialt arbeid]], og forskningsmiljøer innen f.eks. [[kriminologi]] og rettsvitenskap/menneskerettigheter er motstandere av kriminalisering. Internasjonale organisasjoner som har tatt standpunkt mot kriminalisering er [[Verdens helseorganisasjon]],<ref>{{cite web|title=Sex workers|url=https://www.who.int/teams/global-hiv-hepatitis-and-stis-programmes/populations/sex-workers|access-date=2021-09-03|publisher=World Health Organization}}</ref> [[American Civil Liberties Union]],<ref>{{cite web|date=2021-06-08|title=It's Time to Decriminalize Sex Work|url=https://www.aclu.org/news/topic/its-time-to-decriminalize-sex-work/|url-status=live|access-date=2021-06-16|publisher=American Civil Liberties Union}}</ref> [[Amnesty International]],<ref>{{cite web |title=Amnesty International Policy on State Obligations to Respect, Protect and Fulfil the Human Rights of Sex Workers|url=https://www.amnesty.org/download/Documents/POL3040622016ENGLISH.PDF| publisher=Amnesty International| access-date=2019-08-03| date=2016-05-26}}</ref> [[Human Rights Watch]]<ref>{{cite web|date=7. august 2019|title=Why Sex Work Should Be Decriminalized|url=https://www.hrw.org/news/2019/08/07/why-sex-work-should-be-decriminalized|access-date=2021-06-16|publisher=Human Rights Watch}}</ref> og Joint United Nations Programme on HIV/AIDS.<ref>{{cite web|date=2009-03-01|title=UNAIDS Guidance Note on HIV and Sex Work|url=https://www.unaids.org/sites/default/files/media_asset/JC2306_UNAIDS-guidance-note-HIV-sex-work_en_0.pdf|url-status=live|access-date=2021-06-16|website=UNAIDS|publisher=United Nations}}</ref> 

[[UN Women]], [[FN]]s organ for kvinners rettigheter og likestilling, har uttalt at organet ikke tar stilling i kriminaliseringsdebatten.<ref>[https://www.passblue.com/2019/11/11/un-women-declares-its-neutrality-in-the-sex-trade-debate/ UN Women Declares Its Neutrality in the Sex Trade Debate]</ref> Heller ikke [[CEDAW]]-komiteen har tatt side i debatten{{Trenger referanse}}. Motstandere av kriminalisering begrunner ofte standpunktet med de prostituertes menneskerettigheter og at kriminaliseringen gjør livet for de prostituerte vanskeligere, og at kriminalisering ikke bidrar til å hjelpe dem ut av prostitusjon.<ref>[[May-Len Skilbrei]] (UiO): [https://www.youtube.com/watch?v=f7nNm5y6pwI Sexkjøpsloven – et menneskerettighetsproblem?] (foredrag, 2016)</ref>

[[Human Rights Watch]] har oppsummert kritikken mot denne modellen på denne måten:
{{sitat|Den nordiske modellen appellerer til noen politikere som et kompromiss som lar dem fordømme kjøpere av sex, men ikke personer de ser på som tvunget til å selge sex. Men den nordiske modellen har faktisk en ødeleggende innvirkning på personer som selger sex for å tjene til livets opphold (og gjør) det vanskeligere for sexarbeidere å finne trygge steder å jobbe, organisere seg faglig, arbeide sammen og støtte og beskytte hverandre, kjempe for sine rettigheter eller til og med å åpne en bankkonto. Den stigmatiserer og marginaliserer sexarbeidere og etterlater dem sårbare for vold og for misbruk fra politiet|[[Human Rights Watch]]<ref>[[Human Rights Watch]] (2019): [https://www.hrw.org/news/2019/08/07/why-sex-work-should-be-decriminalized Why Sex Work Should Be Decriminalized]</ref>}}

[[FNs menneskerettighetsråd]]s arbeidsgruppe mot diskriminering av jenter og kvinner publiserte i 2023 sitt veiledningsdokument «Eliminating discrimination against sex workers and securing their human rights», uttalte at «det er nå tilstrekkelig dokumentasjon av skadevirkningene av alle former for kriminalisering av sexarbeid» og anbefalte alle FNs medlemsstater å ta i bruk en menneskerettsbasert tilnærming med full avkriminalisering.<ref name=guidance>{{Kilde www |url =https://www.ohchr.org/en/documents/tools-and-resources/guidance-document-working-group-discrimination-against-women-and |tittel =Guidance document of the Working Group on discrimination against women and girls: Eliminating discrimination against sex workers and securing their human rights |besøksdato = 2024-04-01 |utgiver =[[FNs menneskerettighetsråd]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://documents.un.org/doc/undoc/gen/g23/241/61/pdf/g2324161.pdf?token=S7NLQQLNyT9HLuX5gb&fe=true |tittel =Eliminating discrimination against sex workers and securing their human rights |besøksdato =2024-04-01 |utgiver =[[FNs menneskerettighetsråd]] |dato = |url-status =yes }}</ref>

[[Europarådets menneskerettskommissær]] [[Dunja Mijatović]] uttalte i sin menneskerettskommentar 15. februar 2024 at «den levde virkeligheten til sexarbeidere over hele Europa vekker alvorlige menneskerettighetsbekymringer» og at «kriminalisering og håndheving av straffebestemmelser mot sexarbeidere, klienter eller tredjeparter er et hinder for sexarbeideres tilgang til rettigheter og tvinger sexarbeidere til å jobbe isolert og i frykt for rettssystemet». Menneskerettskommissæren uttalte at «medlemsstatene i Europarådet bør ta i bruk en menneskerettighetsbasert tilnærming til sexarbeid».<ref name=coe>{{Kilde www |url =https://www.coe.int/en/web/commissioner/-/protecting-the-human-rights-of-sex-workers |tittel =Human Rights Comment: Protecting the human rights of sex workers |dato = 2024-02-15 |utgiver =[[Europarådets menneskerettskommissær]] }}</ref>

[[Open Society Foundations]] uttalte at kriminalisering ikke har påvist effekt i å redusere etterspørselen etter sexkjøp og i stedet har forverret sårbarheten og marginaliseringen av sexarbeiderne, og at full avkriminalisering er nødvendig for å beskytte deres rettigheter og trygghet.<ref>{{cite web |url=https://www.opensocietyfoundations.org/voices/false-promise-end-demand-laws |title=The False Promise of "End Demand" Laws |last=Kohn |first=Sebastian |date=2. juni 2017 |website=Open Society Foundations |access-date=5. april 2024}}</ref>

[[International Planned Parenthood Federation]] (IPPF), verdens største organisasjon som jobber for [[seksuell og reproduktiv helse og rettigheter]] og som ble grunnlagt av bl.a. den norske seksualopplyseren [[Elise Ottesen-Jensen]], går inn for en menneskerettsbasert tilnærming, og uttaler at full avkriminalisering sammen med sosiale tiltak mot strukturell ulikhet er avgjørende for å beskytte alle jenters og kvinners menneskerettigheter.<ref>{{Kilde www |url =https://www.ippf.org/resource/ippf-policy-sex-work |tittel =IPPF Policy on Sex Work |besøksdato = 2024-02-24 |utgiver =[[International Planned Parenthood Federation]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://europe.ippf.org/blogs/decriminalising-sex-work-vital-protect-womens-human-rights |tittel =Decriminalising sex work is vital to protect women’s human rights |besøksdato = 2024-02-24 |utgiver =[[International Planned Parenthood Federation]] |dato = }}</ref> IPPFs norske avdeling [[Sex og Politikk]] – som omfatter organisasjoner som [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond|SAIH]], [[Sex og samfunn]] og [[Medisinernes Seksualopplysning]] – offentliggjorde i 2023 sitt grunndokument om sexarbeid med tittelen «Mennesker foran moralisme», som tok utgangspunkt i menneskerettigheter og seksuell selvbestemmelse. Sex og Politikk uttalte at menneskerettighetene må stå i sentrum for alle lands arbeid med sexarbeid og at «tiltak for å motarbeide de skadelige sidene ved salg av sex alltid må være i tråd med den enkeltes menneskerettigheter. Dette inkluderer avkriminalisering av alle deler av sexarbeid».<ref>{{Kilde www |url =https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17971424/policy-om-sexarbeid-mennesker-foran-moralisme?publisherId=17847780 |tittel =Policy om sexarbeid: Mennesker foran moralisme |besøksdato = 2024-03-07 |utgiver = |dato = }}</ref>

Feministiske bevegelser er internasjonalt splittet i spørsmålet,<ref>Lacey Sloan og Stephanie Wahab (2000): «[https://doi.org/10.1177/088610990001500402 Feminist Voices on Sex Work: Implications for Social Work]». ''Feminist Inquiry in Social Work'', 15(4)</ref><ref>O’Neill, Maggie (2001). Prostitution and Feminism. Cambridge: Polity Press. pp. 14–16. ISBN 978-0-7456-1204-1.</ref> med en utvikling der kriminalisering har blitt mer kontroversielt over tid, særlig blant yngre feminister og mange [[interseksjonell feminisme|interseksjonelle feminister]], i lys av faglige innvendinger fra for eksempel menneskerettsjurister, kriminologer, sosialarbeidere og helseorganisasjoner. I stor grad går skillet mellom [[Radikalfeminisme|radikalfeminister]], som støtter kriminalisering, og liberale og interseksjonelle feminister, som ofte er kritiske. Dette kritiske perspektivet til kriminalisering, som ofte er forankret i en interseksjonell tilnærming, er i dag dominerende i akademia og særlig innen fagfelt som menneskerettigheter, feministisk teori og kjønnsforskning, kriminologi, sosialt arbeid og migrasjonsforskning. Feministiske forskere har kritisert forkjempere for kriminalisering for å essensialisere kvinner, for å ignorere interseksjonell diskriminering, for å presentere ideologiske posisjoner som «fakta» og for å representere en «fengselsfeminisme» (''carceral feminism'') som «primært kriminaliserer, sensurerer og undertrykker marginaliserte gruppers handlingsrom, adferd og behov».<ref name=RanHu>{{cite journal |last1=Hu |first1=Ran |title=Problematizing the Educational Messaging on Sex Trafficking in the US “End-demand” Movement: The (Mis)Representation of Victims and Anti-Sex Work Rhetoric |journal=Feminist Inquiry in Social Work |date=2021 |volume=37 |issue=3 |doi=10.1177/08861099211058827 |url=https://doi.org/10.1177/08861099211058827}}</ref> Flere store kvinneorganisasjoner er kritiske til kriminalisering, begrunnet i at det først og fremst marginaliserer utsatte grupper og ikke er effektivt i å bekjempe menneskehandel. I Tyskland har det meste av kvinnebevegelsen, herunder den store paraplyorganisasjonen [[Deutscher Frauenrat]], gått sammen i ''Bündnis gegen ein Sexkaufverbot'' som arbeider mot kriminalisering fra et feministisk perspektiv, og som uttaler at «den generelle kriminaliseringen beskytter ikke, slik det ofte hevdes, mot tvungen prostitusjon. Tvert imot: Sexarbeidere i prekære og farlige situasjoner blir spesielt skadelidende fordi de blir ytterligere marginalisert og sikre arbeidsforhold forhindres. Tilgangen til hjelp og rådgivning blir også enormt vanskeliggjort med et forbud mot kjøp av sex.»<ref>{{cite news |title=Die Fachwelt warnt vor einem Sexkaufverbot |trans-title=Fagfolk advarer mot sexkjøpsforbud|url=https://www.frauenrat.de/die-fachwelt-warnt-vor-einem-sexkaufverbot/}}</ref><ref>{{cite news |title=Bündnis gegen ein Sexkaufverbot|url=https://www.djb.de/buendnis-gegen-ein-sexkaufverbot|publisher=}}</ref><ref>{{cite news |title=Bündnis gegen Sexkaufverbot|url=https://taz.de/Debatte-um-Prostitution/!5643297/|work=Die Tageszeitung}}</ref> USAs største feministiske organisasjon, [[National Organization for Women]] (NOW), har vært splittet i spørsmålet, der særlig yngre medlemmer har vært kritiske til kriminalisering.<ref>{{cite news |title=A War Over Sex Work is Raging Inside The Nation’s Biggest Feminist Group|url=https://www.thedailybeast.com/the-national-organization-for-women-is-tearing-itself-apart-over-sex-work|work=The Daily Beast}}</ref> USAs største feministiske grasrotorganisasjon, [[Women’s March]], som oppstod som en demonstrasjon mot [[Donald Trump]], har sexarbeideres rettigheter som del av sin plattform.<ref>{{cite news |title=‘They Don’t Want to Include Women Like Me.’ Sex Workers Say They’re Being Left Out of the #MeToo Movement|url=https://time.com/5104951/sex-workers-me-too-movement/|work=Time}}</ref>

Enkelte feminister vektlegger også at det er argumenter som taler både for og mot kriminalisering, og at det dermed blir en vanskelig helhetsvurdering. Også blant politiske partier har meningene vært delt av samme grunn, og meningene går på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. Kriminalisering har støtte fra svært ulike miljøer, fra [[radikalfeminisme|radikalfeminister]] til sosialkonservative miljøer, samtidig som kriminalisering kritiseres av mange på den progressive venstresiden, i sentrum og den liberale høyresiden. I Norge har partier fra SV til Høyre vært splittet i spørsmålet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/helleland-om-hoyres-nei-til-sexkjopforbud_-_-jeg-er-skuffet-1.15497364|tittel=Helleland om Høyres nei til sexkjøpforbud: – Jeg er skuffet|besøksdato=2023-03-01|dato=2021-05-15|fornavn=Halldor|etternavn=Asvall|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[May-Len Skilbrei]], en av de ledende prostitusjonsforskerne i Norge, skriver at spørsmålet om regulering av prostitusjon idag utgjør en «rettighetskamp» mellom sexarbeiderbevegelsen og det som internasjonalt kalles «overlevendebevegelsen»:
{{sitat|Representanter for de to bevegelsene sier svært ulike ting om hva prostitusjon ''er'', og de fremmer derfor svært ulike synspunkter på prostitusjonspolitikk. Debattanter som ønsker å fremme politikk som stemmer overens med hva 'de som vet hvor skoen trykker' mener, stilles dermed overfor et dilemma: Hvem skal de høre på?|[[May-Len Skilbrei]]<ref>[[May-Len Skilbrei]] (2016). Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?. I [[Ingunn Ikdahl]] & [[Vibeke Blaker Strand]] (red.), ''Rettigheter i velferdsstaten: Begreper, trender, teorier'' (s. 183–202). Gyldendal Juridisk.</ref>}}

Sosiolog og seniorforsker ved [[Fafo]] Guri Tyldum, som har forsket på bl.a. menneskehandel, uttalte i 2012 at sexkjøpsloven har ført til at prostituerte har blitt mer avhengige av halliker, at «dette fører til grovere og mer organisert prostitusjon og fremmer menneskehandel» og at kriminaliseringen av prostitusjon har gjort det mer attraktivt for bakmenn. Hun pekte på at før kriminaliseringen hadde Norge et av Europas minste og minst organiserte markeder for prostitusjon.<ref>{{Kilde www |url =https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn-kriminalitet/sexkjopsloven-fremmer-menneskehandel/1140785 |tittel =- Sexkjøpsloven fremmer menneskehandel |besøksdato = 2026-02-12 |utgiver =[[Forskning.no]] |dato =2012-08-08 }}</ref> Skilbrei uttalte i 2024 at Sexkjøpsloven ikke egner seg som forbilde, og at «Sexkjøpsloven har ingen påviselig nytte».<ref>{{Kilde www |url =https://www.tagesanzeiger.ch/prostitution-sexkaufverbot-ist-ohne-nachweisbaren-nutzen-149106030745 |tittel =«Das Sexkaufverbot hat keinen nachweisbaren Nutzen» |besøksdato = 2025-12-08 |utgiver =Tages-Anzeiger |dato = }}</ref>

{{sitat|Premisset at prostitusjon er en form for vold som alltid er skadelig har blitt problematisert i senere forskning. Basert på studier i ulike segmenter av prostitusjonsmarkedet har May-Len Skilbrei argumentert med at personer som selger sex kan befinne seg i svært ulike situasjoner og ha med seg ulike ressurser, og at det er like relevant å snakke om retten til å selv kunne velge å løse økonomiske utfordringer gjennom prostitusjon som det er å snakke om retten til å vernes mot prostitusjon. Mens MacKinnon mener at den grunnleggende maktstrukturen bak prostitusjon er en kjønnsmaktordning, peker Skilbrei på at prostitusjon handler om klasseforskjeller nasjonalt og global sosial ulikhet.|[[Anne Hellum]], [[Kristin Bergtora Sandvik]] og [[May-Len Skilbrei]]<ref>[[Anne Hellum]], [[Kristin Bergtora Sandvik]], [[May-Len Skilbrei]] (2022). «Kjønn, makt og rett: Samfunnsfaglige perspektiver på og i kvinneretten». I Ingunn Ikdahl m.fl. (red.), ''Kjønn og rett: kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet'', s. 361–391. Oslo: Cappelen Damm.</ref>}}

Menneskerettsforskerne Susana T. Fried, Alice M. Miller, Rupsa Mallik, Ivana Radačić og Esteban Restrepo-Saldarriaga skriver at «det finnes ingen enighet innen internasjonale menneskerettigheter om hvilke lover som best beskytter rettighetene til personer som selger sex» og at «det finnes sterk evidens for at kriminalisering av både kjøp og salg av sex, skader nettopp de menneskene som er mest utsatt».<ref name=Fried>{{cite journal |last1=Fried |first1=Susana T.|last2=Miller |first2=Alice M.|last3=Mallik |first3=Rupsa|last4=Radačić |first4=Ivana|last5=Restrepo-Saldarriaga |first5=Esteban|title=The (mis)use of evidence in contested rights: commentary on the UN Special Rapporteur on violence against women and girls' report on "prostitution and violence" |journal=Sexual and Reproductive Health Matters |date=2024 |volume=32 |issue=1 |doi=10.1080/26410397.2024.2425530|pmid=39513331}}</ref>

Forskere har blant annet pekt på at kriminalisering bidrar til marginalisering og utnytting av prostituerte. Migrasjons- og prostitusjonsforskeren Niina Vuolajärvi ved [[London School of Economics]] uttalte i 2023 at kriminalisering hadde vært en mislykket politikk i Sverige, og at politikken førte til at prostituerte ble mer utsatt for vold og utnyttelse, og ytterligere marginalisert gjennom utkastelser fra bosteder eller deportasjon fra landet. Vuolajärvi uttalte at spesielt prostituerte med migrantbakgrunn, som utgjør det store flertallet, ble mer utsatt som følge av politikken.<ref name=Vuolajärvi>{{Kilde www  |url =https://www.lse.ac.uk/lse-player?id=e91f6394-9246-468e-b9b6-3b801f1886f6|tittel =The Experiences of Sex Workers in Sweden and the Philippines|besøksdato = 2023-10-28 |utgiver =[[London School of Economics]] |dato = }}</ref>

Statsviteren Jennifer K. Lobasz har pekt på at hva som defineres som [[menneskehandel]] er svært omstridt, og har undersøkt «neo-abolisjonistiske» tilnærminger til prostitusjon som en allianse mellom [[radikalfeminisme]] og konservative, [[Evangelikalisme|evangelikalske kristne]] i den amerikanske konteksten. Blant kritikerne av denne «neo-abolisjonistiske» retningen finner man et bredt felt av progressive bevegelser, herunder mange andre feminister (som interseksjonelle feminister, svarte feminister og flere andre), og ulike menneskerettsorganisasjoner, samt mange fagpersoner som menneskerettsjurister, kriminologer, migrasjonsforskere og sosialarbeidere.<ref name=Lobasz>Jennifer K. Lobasz, ''Constructing Human Trafficking: Evangelicals, Feminists, and an Unexpected Alliance'', Springer, 2018</ref><ref>[https://www.nupi.no/arrangementer/2017/teoriseminar-radikal-feminisme-og-menneskehandel Teoriseminar: Radikal feminisme og menneskehandel], [[NUPI]]</ref>

== Politisk prosess ==
Sexkjøpsloven ble innført i 2008 under [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]. Lovforslaget var omstridt, også i de daværende regjeringspartiene. Både Arbeiderpartiets og SVs ledelse var mot lovforslaget. Arbeiderpartiets landsmøte gikk inn for lovforslaget med 184 av 300 stemmer, mot partiledelsens vilje. I SV gikk landsmøtet i 2005 mot forslaget, men to år senere ble forslaget vedtatt mot partileder [[Kristin Halvorsen]]s og [[Inga Marte Thorkildsen]]s ønske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/1ORGB/sv-vil-kriminalisere-sexkjoep|tittel=SV vil kriminalisere sexkjøp|besøksdato=2023-03-01|dato=2007-03-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Daværende justisminister [[Knut Storberget]] var selv mot loven og har senere uttalt seg kritisk om den. Kritikken har særlig handlet om at loven gjør livene vanskeligere og farligere for de prostituerte, og ikke har den ønskede virkningen i å hjelpe dem ut av prostitusjon og bekjempe trafficking.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/70LQ0W/tidligere-justisminister-frykter-at-sexkjoepsloven-har-hatt-feil-effekt|tittel=Tidligere justisminister frykter at sexkjøpsloven har hatt feil effekt|besøksdato=2023-03-01|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

[[Riksadvokaten]] var kritisk til prosessen som førte til loven, og uttalte at det «ikke [er] heldig at nykriminalisering vedtas uten en grundig høring hvor også faginstansene gis anledning til å uttale seg. Viktige hensyn kan på denne måten oversees, eller tillegges liten vekt».<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-48-2007-2008-/id507678/?ch=5 Ot.prp. nr. 48 (2007-2008)]</ref> Forskningsmiljøer innen prostitusjon og menneskehandel, bl.a. ved [[Fafo]], var også kritiske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/8wr8G/feil-loesning-paa-feil-problem|tittel=Feil løsning på feil problem|besøksdato=2023-03-01|dato=2013-05-06|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

[[Høyre]], [[Frp]] og [[Venstre]] lovet å oppheve bestemmelsen før Stortingsvalget 2013, dersom de fikk flertall på Stortinget.<ref>[http://www.tv2.no/play/nyheter/innenriks/hoeyre-frp-og-venstre-vil-fjerne-sexkjoeploven-mener-den-er-umulig-aa-haandheve-704412.html Høyre, Frp og Venstre vil fjerne sexkjøploven - mener den er umulig å håndheve], TV2, 16. mars 2013</ref><ref>Karen Tjernshaugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Sikker-pa-at-Stortinget-fjerner-sexkjoploven-7426452.html#.Ut1eJZrKyh1Sikker Sikker på at Stortinget fjerner sexkjøploven], Aftenposten, 7. januar 2014</ref> De har etter stortingsvalget i 2017 tilsammen 80 av 169 representanter på Stortinget. I desember 2013 såvel som i juli 2014 presset Venstre på for å få den fjernet.<ref>Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Venstre-presser-pa-for-a-gjore-sexkjop-lovlig-igjen-7396601.html#.Ut1f6prKyh1 Venstre presser på for å gjøre sexkjøp lovlig igjen], Aftenposten, 9. desember 2013</ref> I regjeringserklæringen til [[Erna Solbergs regjering]] står det at bestemmelsen skal evalueres, og at det skal legges frem en stortingsmelding. Den daværende regjeringens støtteparti, [[KrF]], var imidlertid tilhenger av å beholde bestemmelsen, og var en av pådriverne for dens etablering.<ref>NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/KrF-vil-slass-for-a-beholde-forbud-mot-sexkjop-7422370.html#.Ut1dgprKyh1 KrF vil slåss for å beholde forbud mot sexkjøp], Aftenposten, 3. januar 2014</ref>

Analyseselskapet [[Vista Analyse]] evaluerte sexkjøpsloven i 2014 etter oppdrag fra Jens Stoltenbergs andre regjering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Sexkjopsloven-er-evaluert/id765653/|tittel=Sexkjøpsloven er evaluert|besøksdato=2018-03-19|dato=2014-08-11|fornavn=Justis- og|etternavn=beredskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Rapporten konkluderte med at forbudet bidro til lavere etterspørsel etter seksuelle tjenester, og at prostituerte opplevde større utrygghet, redusert forhandlingsmakt og større risiko.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/0823f01fb3d646328f20465a2afa9477/evaluering_sexkjoepsloven_2014.pdf|tittel=Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester|besøksdato=|forfattere=Vista Analyse|dato=|forlag=Statsministerens kontor}}</ref> Prostitusjonsforskerne Skilbrei og [[Anette Brunovskis]] mente rammene for evalueringsoppdraget var dårlig egnet til å svare på om loven virker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Gmax/vi-vet-ikke-om-loven-virker|tittel=Vi vet ikke om loven virker|besøksdato=2023-03-01|dato=2014-08-15|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Blant annet arbeider [[Amnesty International]] mot loven og mener den bryter med Norges menneskerettighetsforpliktelser ved at den skaper en farligere situasjon for prostituerte.<ref>[https://amnesty.no/menneskerettigheter-i-norge-norsk-lov-setter-sexarbeidere-i-fare Menneskerettigheter i Norge: Norsk lov setter sexarbeidere i fare]</ref> [[Pro Sentret]] har også meldt om at sexkjøpsloven hadde negative konsekvenser for mange prostituerte. Estimater på endringer av omfanget av prostitusjonetter at loven var innført er usikre.<ref>{{Kilde avis|tittel=Evalueringen av sexkjøpsloven får ekspert-kritikk|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/08/16/206025/evalueringen-av-sexkjopsloven-far-ekspert-kritikk|besøksdato=2018-04-03|dato=2014-08-16|språk=no|avis=ABC Nyheter|arkiv-dato=2018-04-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180404073130/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/08/16/206025/evalueringen-av-sexkjopsloven-far-ekspert-kritikk|url-status=yes}}</ref> Om etterspørsel etter seksuelle tjenester faktisk ble lavere etter at loven var innført er omdiskutert: Vista Analyse baserte sin konklusjon om nedgang på statistikk fra Pro-Senteret, og Pro-Senteret selv var uenig i at slik konklusjon kunne trekkes basert på deres tall.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tallstrid etter sexkjøps-evaluering|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/strid-om-antall-prostituerte-1.11881228|besøksdato=2018-04-09|etternavn=NRK|språk=nb-NO|dato=2014-08-15|sitat=Et offentlig eid hjelpetilbud for prostituerte mener deres egne tall ikke kan brukes for å anslå omfanget av prostitusjonsmarkedet, slik det er gjort i evalueringa av sexkjøpsloven. – Det må de tåle, svarer analyseselskapet.}}</ref>

== Lovendringen ==
Sexkjøpsloven ble vedtatt 12. desember 2008, med offisiell tittel lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.).<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2008-12-12-104|tittel=Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.) - Lovdata|besøksdato=2018-04-09|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> Den trådte i kraft 1. januar 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://lovdata.no/forskrift/2008-12-12-1344|tittel=Ikraftsetting av lov 12. desember 2008 nr. 104 om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.) - Lovdata|besøksdato=2018-04-09|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> Den endret [[Straffeloven (Norge)|straffeloven av 1902]] ved å tilføye en ny paragraf 202&nbsp;a, som fastsatte en [[strafferamme]] på [[Bot|bøter]] og [[Fengselsstraff|fengsel]] inntil seks måneder – i visse tilfeller fengsel inntil ett år – for å skaffe seksuell omgang ved å yte eller avtale vederlag. Loven er kontroversiell i Norge. Paragrafens ordlyd var:{{sitat|Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som<br/>a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,<br/>b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller<br/>c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.<br/>Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år.|}}

Da [[lov om straff]] trådte i kraft i 2015 ble det, som en utilsiktet konsekvens, ikke lenger straffbart å forsøke å kjøpe sex.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/na-blir-det-forbudt-a-forsoke-a-kjope-sex---igjen/69745045|tittel=Nå blir det forbudt å forsøke å kjøpe sex - igjen|besøksdato=2023-03-01|dato=2018-04-25|fornavn=Arnhild Aass|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Synspunkter om opphevelse eller evaluering==
Flere politiske partier går inn for å oppheve sexkjøpsloven. Dette gjelder bl.a. [[Venstre]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/artikkel/2020/08/24/uttalelse-fra-venstres-sentralstyre-personer-som-selger-sex-ma-fa-okonomiske-ytelser/|tittel=Uttalelse fra Venstres sentralstyre: Personer som selger sex må få økonomiske ytelser|besøksdato=2023-03-01|dato=2020-08-24|fornavn=Kristin Dubland|etternavn=Marken|språk=nb-NO|verk=Venstre}}</ref> [[Høyre]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/gar-til-valg-pa-a-fjerne-sexkjopsloven/14002726/|tittel=Går til valg på å fjerne sexkjøpsloven|besøksdato=2023-03-01|dato=2021-05-15|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> og [[Fremskrittspartiet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/e7j8Q/kravet-om-aa-fjerne-forbudet-mot-sexkjoep-faar-stoette-paa-stortinget|tittel=– Hvis målet bare var at vi skal se færre prostituerte på gaten, kan de som var for sexkjøpsloven være fornøyd|besøksdato=2023-03-01|dato=2016-07-11|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Leder i Høyres Kvinneforum [[Tina Bru]] etterlyste i 2016 fortgang i arbeidet med å oppheve loven, og uttalte at den «ikke fungerer etter hensikten. Sexkjøpsloven bidrar ikke til å gjøre hverdagen til de som selger sex tryggere, snarere tvert imot».<ref>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/e7j8Q/kravet-om-aa-fjerne-forbudet-mot-sexkjoep-faar-stoette-paa-stortinget |tittel =Kravet om å fjerne forbudet mot sexkjøp får støtte på Stortinget |besøksdato = 2024-03-07 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref> Leder [[Solveig Schytz]] i [[Norges Venstrekvinnelag]] skriver at Venstre anerkjenner at «legalisert prostitusjon ikke er problemfritt», men mener sexkjøpsloven ikke har fungert etter sin hensikt og at den «skader på mange måter de menneskene den var ment å beskytte».<ref>{{Kilde www |url =https://www.venstre.no/artikkel/2020/09/11/personer-som-selger-sex-ma-fa-rett-til-okonomiske-ytelser/ |tittel =Personer som selger sex må få rett til økonomiske ytelser |besøksdato = 2024-03-04 |utgiver =Venstre |dato = }}</ref> Andre partier ønsker å evaluere loven; det gjelder bl.a. [[MDG]] som vil «evaluere sexkjøpsloven med sikte på å styrke sexarbeideres rettigheter og trygghet».<ref>{{Kilde www|url=https://www.mdg.no/mangfold_og_likeverd|tittel=Mangfold og likeverd|besøksdato=2023-03-01|språk=|verk=Miljøpartiet De Grønne|arkiv-dato=2023-03-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230325083923/https://www.mdg.no/mangfold_og_likeverd|url-status=yes}}</ref> [[Grønn Ungdom]] gikk i 2024 inn for å avskaffe loven, og begrunnet det med at loven krenker menneskerettighetene og marginaliserer sexarbeidere.<ref>{{Kilde www |url =https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/KnO8p7/groenn-ungdom-vil-fjerne-sexkjoepsloven |tittel =Grønn Ungdom vil fjerne sexkjøpsloven |besøksdato = 2024-03-02 |utgiver = |dato = }}</ref>

=== Straffelovrådets forslag om opphevelse ===
[[Straffelovrådet (Norge)|Straffelovrådet]] la i desember 2022 frem sin utredning om seksuallovbrudd etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Straffelovrådet foreslo flere endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd som tok sikte på å styrke vernet av den seksuelle selvbestemmelsesretten, herunder avkriminalisering av sexkjøp mellom voksne, såfremt handlingene ikke omfattes av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Rådet tok «utgangspunkt i retten til seksuell selvbestemmelse og at seksuell samhandling må bygge på frivillighet for ikke å være krenkende. I tråd med mandatet har rådet vektlagt de rettsstatlige rammene for straffelovgivning som følger av Grunnloven, internasjonale konvensjoner og strafferettslige prinsipper».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mehl-fikk-straffelovradets-utredning-om-seksuallovbrudd-og-samtykke/id2952244/|tittel=Pressemelding: Mehl fikk Straffelovrådets utredning om seksuallovbrudd og samtykke|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-12-19|utgiver=Regjeringen|sitat=Mandag 19. desember 2022 overleverte leder av Straffelovrådet og jussprofessor Linda Gröning straffelovrådets utredning. Rådet anbefaler en ny bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/rad-vil-avkriminalisere-sexkjop-som-ikke-omfattes-av-lovens-forbud-mot-seksuelle-krenkelser-1.16226480|tittel=Råd vil avkriminalisere sexkjøp som ikke omfattes av lovens forbud mot seksuelle krenkelser|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-12-19|utgiver=NRK}}</ref> Rådet påpekte at «prostitusjon er et svært mangfoldig samfunnsfenomen, der maktrelasjoner og livsbetingelser varierer mye». Rådet støttet konklusjonen om at prostituerte/sexarbeidere i realiteten bærer byrden av kriminaliseringen, og viste til at sexkjøpsloven passer dårlig på mange nye typer sexkjøp som havner i en gråsone. Rådets hovedbegrunnelse var likevel prinsipiell og knyttet til selvbestemmelsesretten.<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/KnWgby/sexkjoepsloven-passer-daarlig-paa-nye-typer-sexkjoep Sexkjøpsloven passer dårlig på nye typer sexkjøp], Aftenposten</ref>

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[May-Len Skilbrei]] (2016). «Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?». I [[Ingunn Ikdahl]] & [[Vibeke Blaker Strand]] (red.), ''Rettigheter i velferdsstaten: Begreper, trender, teorier'' (s. 183–202). Gyldendal Juridisk.
* [[May-Len Skilbrei]] (2012). «[https://link.springer.com/article/10.1007/s13178-012-0096-z The Development of Norwegian Prostitution Policies: A Marriage of Convenience Between Pragmatism and Principles]». '' Sexuality Research and Social Policy'', 9: 244–257. {{doi|10.1007/s13178-012-0096-z}}.
* [[Anne Hellum]], [[Kristin Bergtora Sandvik]], [[May-Len Skilbrei]] (2022). «Kjønn, makt og rett: Samfunnsfaglige perspektiver på og i kvinneretten». I Ingunn Ikdahl m.fl. (red.), ''[https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/164 Kjønn og rett: kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet]'', s. 361–391. Oslo: Cappelen Damm.
* ''[https://www.amnesty.org/en/documents/eur36/4034/2016/en/ Norway: The human cost of ‘crushing’ the market: Criminalization of sex work in Norway]'', rapport, [[Amnesty International]], 2016
*{{Kilde www |url =https://www.ohchr.org/en/documents/tools-and-resources/guidance-document-working-group-discrimination-against-women-and |tittel =Guidance document of the Working Group on discrimination against women and girls: Eliminating discrimination against sex workers and securing their human rights |dato = 2023 |utgiver =[[FNs menneskerettighetsråd]] }}
* ''[https://sexogpolitikk.no/sex-og-politikk-om-sexarbeid/ Mennesker foran moralisme]'', [[Sex og Politikk]], 2023
*''[https://www.regjeringen.no/contentassets/0823f01fb3d646328f20465a2afa9477/evaluering_sexkjoepsloven_2014.pdf Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester]'' Vista-rapport nr 2014/30 (pdf 190 sider) sluttført 17.juli 2014 ISBN 978-82-8126-171-6
* [[Andrés Lekanger]] ''Prostitusjon: Pro et contra'' Humanist forlag 2016 ISBN 9788282821315

[[Kategori:Straffeloven]]
[[Kategori:Norsk strafferett]]
[[Kategori:Prostitusjon i Norge]]
[[Kategori:Lover av 2008]]
[[Kategori:2008 i Norge]]
[[Kategori:2009 i Norge]]