Redigerer Heinz Hoffmann

{{Infoboks militær person
| tjenestetid = [[1945]]–[[1985]]
| enhet = [[Fil:Coat of arms of NVA (East Germany).svg|22px|Nationale Volksarmee]]<br />[[Nationale Volksarmee]]
}}
'''Heinz Hoffmann''' (opprinnelig Karl Hoffmann, født [[2. november]] [[1910]] i [[Mannheim]] i [[Tyskland]], død [[2. desember]] [[1985]] i [[Strausberg]] i [[DDR]]) var en tysk politiker og general. Han var forsvarsminister i [[DDR]] og medlem i politbyrået i sentralkomiteen i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]] (SED).

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Karl Hoffmann kom fra en arbeiderfamilie. Etter å ha gått på skole i Mannheim, tilbrakte han årene 1925 til 1930 med å få seg en mekanisk utdannelse ved Motoren-Werke Mannheim (MWM). Fra 1926 til 1930 var han medlem av [[Kommunistischer Jugendverband Deutschlands]] og deretter medlem i [[KPD]]. På denne tiden var Hoffmann flere ganger i fengsel for å ha deltatt i demonstrasjoner og slagsmål.

=== Flukt ===
Etter at [[NSDAP]] tok makten i 1933 ble han etterlyst. Han flyktet fra [[Tyskland]] til [[Sovjetunionen]] via [[Sveits]] og [[Tsjekkoslovakia]]. Inntil 1945 brukte han aliaset «Heinz Roth», som er grunnen til at han begynte å bruke Heinz som fornavn i stedet for sitt døpenavn Karl.{{tr}} I Sovjetunionen gikk han på den internasjonale Leninskolen i Moskva.

=== Den spanske borgerkrig ===
Noen måneder i 1936 og 1937 gikk han på en militær skole i [[Rjazan]] (som var ledet av Frunzeakademiet) for forberedelse til å tjenestegjøre med de republikanske styrker i [[Spania]]. Ved uteksaminasjon ble han gitt graden løytnant.

Fra 1937 til 1938 tjenestegjorde han i den 11. [[De internasjonale brigadene|Internasjonale Brigade]] i [[den spanske borgerkrig]]en. Han var batterikommissær i Hans Beimler-bataljonen. Han tok over ledelsen av bataljonen etter at kommandanten ble såret. Etter selv å ha blitt alvorlig såret i ben og mave av infanteriild syd for [[Quijorna]], ble han sendt til sykehus i Madrid for noen få måneder. Han ble senere sendt til en klinikk i Eaubone i Frankrike der han ble fra 1938 til 1939. Fra april 1939 til november 1940 hadde han rekonvalesens i Sovjetunionen.

=== Utdanning i Sovjetunionen ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-Z0629-037, Hoffmann bei Truppenteil "Willi Schröder".jpg|thumb|Heinz Hoffmann besøker luftstyrker i NVA i 1981]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1982-1117-029, NVA-Truppenbesuch Hoffmann.jpg|thumb|Heinz Hoffmann på troppebesøk i 1982]]
Fra mars 1941 deltok han på et spesialkurs i regi av [[Komintern]] i [[Pushkino]], nordvest for [[Moskva]]. I tillegg til intensiv innføring i samfunnsvitenskaper ble han også undervist i militære emner. Dette inkluderte sabotasje bak fiendens linjer sammen med andre eksil-tyskere. Han ble av medisinske grunner fritatt fra trening etter at fallskjermhopping forverret hans gamle skade i benet.

Hoffmann ble så tatt ut til arbeid i leire med tyske krigsfanger etter å ha assistert [[NKVD]] med å forhøre fanger. Fra 1942 til 1944 var han lærer ved den antifascistiske skolen, først i [[Gorki]] og deretter i [[Krasnogorosk]]. I 1945 var Hoffmann leder ved Partiskole nr.12 i [[Moskva]].

=== Partifunksjonær i den sovjetiske okkupasjonsonen ===
I januar 1946 vendte han tilbake til [[Berlin]] og var til å begynne med i den personlige staben til [[Wilhelm Pieck]] og senere i staben til [[Walter Ulbricht]]. Fra 1950 til sin død var Hoffmann medlem av [[Volkskammer]] og var kandidat eller medlem av sentralkomiteen i SED. I [[1952]] ble han med i sentralkomiteen i SED. Fra 1973 til sin død i 1985 tilhørte han politbyrået i SED.

=== Militær karriere ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-W1027-0022, Berlin, Militärakademie- Absolventen, Empfang.jpg|thumb|Avgangselever ved NVAs milltærakademi hilser 27. oktober 1980 på [[Erich Honecker]] og Heinz Hoffmann]]
Fra 1949 var Hoffmann involvert i etableringen av de østtyske væpnede styrker. Han var den første visepresidenten i Deutschen Verwaltung des Innern og leder for Hauptabteilung Polit-Kultur med graden generalinspektør. I 1950 ble han utnevnt til leder for Hauptverwaltung Ausbildung (HVA), forløperen til det kasernerte folkepolitiet. I løpet av etableringen av [[Volkspolizei]], ble han 1. juli 1952 gjort til dets leder og fra oktober samme år ble han forfremmet til generalløytnant. Han hadde denne stillingen til 1955. Fra 1955 til 1957 studerte han ved Vorosjilov Generalstabsakademi i Sovjetunionen. På grunn av dette var han ikke i DDR da [[Nationale Volksarmee]] (NVA) ble dannet.

Etter tilbakekomst fra [[Sovjetunionen]] tjenestegjorde han fra 1957 til 1960 som første viseforsvarsminister og fra 1958 til 1960 også som stabssjef. I 1959 ble han forfremmet til generaloberst og i 1961 til armeegeneral. I 1960 tok han over vervet som forsvarsminister i [[DDR]] etter [[Willi Stoph]], en stilling han hadde til sin død.
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1984-0628-409, Berlin, Honecker empfängt Dmitri Ustinow.jpg|thumb|right|[[Erich Honecker]] mottar den sovjetiske forsvarsminister [[Dimitri Ustinow]] i [[Berlin]] i [[1984]], et år før Hoffmanns død. Fra høyre; [[Egon Krenz]], Heinz Hoffmann, [[Erich Honecker]] og [[Dimitri Ustinow]].]]

=== Familieliv ===
Hoffmann giftet seg med Klavdija «Klava» Ivanovna Knjazeva som han møtte i 1940 da han bodde i [[Peredelkino]]. Hun døde 28. mars 1952. De hadde to sønner, Jura og Sascha. Den yngste sønnen, Sascha, døde tyve år senere i en trafikkulykke etter å ha blitt uteksaminert som løytnant i [[NVA]].

I 1954 giftet han seg med en sykepleier, Halina, som arbeidet på et sykehus. De hadde to barn og skilte seg i 1964.

Senere i 1964 giftet han seg med sin sjefsekretær, [[Feldwebel]] [[Gisela Sauer]]. De hadde tre barn sammen og var gift til hans død i 1985.

Heinz Hoffmann bodde i Fontanestraße i Strausberg. For rekreasjon og fritid benyttet han seg av sitt feriested i Karl-Marx-Damm 77 i Bad Saarow, rett ved Scharmützelsee. Eiendommen lå ved Gästehaus Freundschaft som ble eiet av Forsvarsministeriet i DDR, som tok seg av forpleiningen når han oppholdt seg i Bad Saarow.

=== Død ===
Hoffmann døde 2. desember 1985 i Øst-Berlin. Han ble begravet på [[Zentralfriedhof Friedrichsfelde]] i Øst-Berlin, hvilested for blant annet [[Rosa Luxemburg]], [[Karl Liebknecht]], [[Wilhelm Pieck]], [[Walter Ulbricht]], [[Otto Grotewohl]], [[Erich Weinert]] og [[Ernst Thälmann]].

I DDRs befolkning gikk ryktene om at han var alkoholforgiftet i anledning voldsom feiring ved sin 75-årsdag noen dager før dødsdatoen. Denne angivelige dødsårsaken ble imidlertid hverken bekreftet eller dementert. Offisielt het det at han blødde i hjel av en aneurysme.

Etter hans død ble Grottkauer Strasse i Berlin-[[Hellersdorf]] omdøpt til Heinz-Hoffmann-Strasse (etter [[Tysklands gjenforening]] fikk den navnet Neue Grottkauer Strasse). 9. pansrede divisjon i [[NVA]] ble 24. februar 1986<ref name="axishistory.com">http://www.axishistory.com/index.php?id=5973</ref> døpt om etter ham; dette var første og eneste gang en divisjon i [[NVA]] ble gitt et faktisk navn.
[[Fil:Berlin Friedrichsfelde Zentralfriedhof, Gedenkstätte der Sozialisten (Urnenwand) - Hoffmann, Heinz 01.jpg|thumb|right|Heinz Hoffmanns tavle på minnelunden til [[Gedenkstätte der Sozialisten]] på [[Zentralfriedhof Friedrichsfelde]] i [[Øst-Berlin]] [[mars (måned)|mars]] [[2010]]{{Byline|Stian Nordskog}}]]

=== Overvåket av Stasi ===
Det har vist seg at Hoffmann ble overvåket i rundt tyve år av Stasi. Dette er svært overraskende, da Stasi ikke hadde til oppgave å holde øye med DDRs nomenklatura. Imidlertid har dette skjedd i Hoffmanns tilfelle, noe som kan forklares ved at Erich Mielke mislikte ham, og så på ham som en sikkerhetsrisiko.

Mappen Stasi opprettet på Hoffmann er rundt 1000 sider lang, og inneholder informasjon om hans voldsomme alkoholforbruk og et utall kvinnehistorier. Annen følsom informasjon ble også notert, som at Hoffmann privat omtalte seg som «ikke særlig god militær fagmann» og at han «ikke visste hvorfor han fikk penger for jobben han gjorde.»{{Trenger referanse}} Stasi leste også brevvekslingen mellom Hoffmann og hans mor i [[Mannheim]] i [[Vest-Tyskland]].

Mappen Stasi hadde på ham, ble lukket i 1971. Dette kan skyldes at Mielke forstod at uansett hva som skjedde var Hoffmann ikke mulig å ramme. På grunn av sin bakgrunn fra Sovjet og sine gode forbindelser, var han i praksis uberørbar for politiske konkurrenter.<ref>http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-84631750.html</ref>

== Ordener og tildelinger ==
* 1954: [[Fedrelandets fortjenstorden]]
* 1965: [[Den røde fanes orden]]
* 1970: [[Karl Marx-ordenen]]
* 1974: [[Leninordenen]]
* 1974: [[Scharnhorst-ordenen]] (Heinz Hoffmann var den første mottager av denne ordenen<ref name="axishistory.com"/>)
* 1975: [[Helt av DDR]]
* 1975: Æresdoktorgrad (Dr. h.c.) i [[filosofi]] fra [[partihøyskolen «Karl Marx»]]
* 1980: [[Helt av DDR]]
* 1980: [[Karl Marx-ordenen]]
* 1980: [[Leninordenen]]
* 1985: [[Karl Marx-ordenen]]

== Se også ==
* [[DDR]]
* [[NVA]]
* [[Liste over Tysklands forsvarsministre]]

== Litteratur ==
* ''Mannheim, Madrid, Moskau. Erlebtes aus drei Jahrzehnten.'' 4. Auflage: [[Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik]], Berlin 1986. ISBN 3-327-00208-8
* ''Moskau, Berlin. Erinnerungen an Freunde, Kampfgenossen und Zeitumstände.'' Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin 1989. ISBN 3-327-00888-4
* Klaus Froh, [[Rüdiger Wenzke]]: ''Die Generale und Admirale der NVA. Ein biographisches Handbuch.'' 4. Auflage. Ch. Links, Berlin 2000, ISBN 3-86153-209-3
* Dietmar Rohlfs, Heinz Hoffmann – Kommunist, Internationalist und Soldat: Äußerungen von Kampf- und Zeitgenossen, DDR 1986.
* Ehlert, Hans & Wagner, Armin (redaktører). Genosse General! Die Militärelite der DDR in biografischen Skizzen. Ch. Links Verlag, Berlin, Germany, 2003.
* Feder, Klaus H. & Feder, Uta. Auszeichnungen der Nationalen Volksarmee der Deutschen Demokratischen Republik, 1954-1990. Münz Galerie, Berlin, Germany, 1994.
* Froh, Klaus & Wenzke, Rüdiger. Die Generale und Admirale der NVA: Ein biographisches Handbuch. Ch. Links Verlag, Berlin, Germany, 2000.
* Hoffmann, Heinz. Mannheim-Madrid-Moskau. Erlebtes aus drei Jahrzehnten. Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin (East), German Democratic Republic, 1981.
* Hoffmann, Heinz. Moskau-Berlin. Erinnerungen an Freunde, Kampfgenossen und Zeitumstände. Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin (East), German Democratic Republic, 1989.
* Schönbohm, Jörg. Two Armies and One Fatherland. Peter and Elfi Johnson, oversettere. Berghahn Books, Providence, Rhode Island, 1996
* Suckut, Siegfrid: "Mielke contra Hoffmann. Wie die Stasi die Entlassung des DDR-Verteidigungsministers betrieb". In: "Jahrbuch für Historische Kommunismusforschung 2012". Aufbau Verlag, Berlin.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{PND|118552503}}
* [http://www.stiftung-aufarbeitung.de/service_wegweiser/www2.php?ID=1184&OVERVIEW=1 Wer war wer in der DDR?]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20091207092917/http://www.hptnzmfnv.homepage.t-online.de/Texte/adjutant.htm  Vorausschau "Der Adjutant seiner Macht"]
* [http://www.axishistory.com/index.php?id=5973 Armeegeneral Dr. h.c., Dipl.-Mil. Heinz Hoffmann by Shawn Bohannon]
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Willi Stoph]]|Hva=[[Liste over forsvarministre  i Den tyske demokratiske republikk|Forsvarsminister i DDR]]|Startår=[[1960]]|Sluttår=[[1985]]|Etterfølger=[[Heinz Keßler]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hoffmann, Heitz}}
[[Kategori:Personer fra Mannheim]]
[[Kategori:DDR-politikere]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyske kommunister]]
[[Kategori:Tyskere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer i utlendighet]]
[[Kategori:Nationale Volksarmee]]
[[Kategori:Medlem av Sentralkomiteen i SED]]