Redigerer Øst-Berlin

[[Fil:Marx-engels-platz.jpg|thumb|Øst-Berlin sommeren 1989, kort før murens fall, Det karakteristiske tårnet på Alexanderplaz i bakgrunnen,]]
[[Fil:Volkspolizei_at_the_official_opening_of_the_Brandenburg_Gate.jpg|thumb|right|Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av [[Brandenburger Tor]]]]
{{koord|52|31|19|N|13|24|24|E|dim:10km|vis=tittel}}
'''Øst-Berlin''' er den delen av [[Berlin]] som under [[den kalde krigen]] var den sovjetiske sektoren av byen, som var knyttet til den [[Sowjetische Besatzungszone|den sovjetiske okkupasjonssonen]] og som ble proklamert som hovedstad i [[Den tyske demokratiske republikk]] (DDR, også kalt Øst-Tyskland). [[Berlinmuren]] skilte fra 1961 [[Vest-Berlin]] fra Øst-Berlin og resten av DDR.

Øst-Berlin dekket et areal på 403 km<sup>2</sup> og hadde i 1982 1,13 millioner innbyggere. Øst-Berlin og Vest-Berlin hadde i alt 182 km vannveier kontrollert av DDR. Berlins sentrum (Mitte), med blant annet [[Unter den Linden]], [[Brandenburger Tor]], [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet]] Operaen og [[Alexanderplatz]], lå i øst. I 1945 var halvparten av alle boliger i Øst-Berlin ødelagt, og i 1982 hadde fortsatt mange boligblokker skader fra krigen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Vesilind, Priit J.|tittel=Two Berlins|publikasjon=National Geographic|url=|dato=januar 1982|nummer=vol 161, no 1|sider=2-51|sitat=}}</ref>

Berlin ble delt etter at Sovjetunionen ikke aksepterte valget av [[Ernst Reuter]] til overborgermester, og derfor innsatte sin egen overborgermester for Øst-Berlin i [[1948]]. Den andre delen av Berlin ble kjent som [[Vest-Berlin]]. DDRs forfatning fra 1949 erklærte «Berlin» (i realiteten Øst-Berlin) som hovedstad i DDR. DDR-myndighetene kalte Øst-Berlin for ''Demokratischer Sektor von Berlin'' (den demokratiske sektoren i Berlin) og ''Demokratisches Berlin'' (demokratisk Berlin). Etter at DDR bygget [[Berlinmuren]] for å skille Øst-Berlin fra Vest-Berlin i [[1961]] brukte DDR vanligvis betegnelsen ''Berlin (Hauptstadt der DDR)'' eller ''Berlin'' om Øst-Berlin. Vest-Berlin ble omtalt som Berlin (west) eller Westberlin. I Vest-Tyskland ble Øst-Berlin referert til som ''Øst-Berlin'' eller ''Berlin (øst)''.

Øst-Berlin var fra de allierte maktenes synspunkt aldri del av DDR. Storbritannia, USA og Frankrike hadde ambassader i Øst-Berlin. Også etter muren ble reist opprettholdt de tre vestlige maktene retten til å sende militære inspektører inn i den østlige halvdelen av byen. På samme måte sendte Sovjetunionen patruljer til den vestlige siden.<ref name=":0" />

Avtalen mellom de fire okkupasjonsmaktene fra 1971 ga vestberlinere adgang til å besøke øst 30 dager hvert år. Øst-Berlin var den mest fremgangsrike og velstående byen i [[østblokken]].<ref name=":0" />
[[File:Versöhnungskirche Bernauer Straße.jpg|thumb|Versöhnungskirche i Bernauer Straße innestengt bak muren fra alle kanter, her sett fra vest, og var ute av bruk fra 1961 til den ble sprengt i 1985]]
[[Versöhnungskirche]] i [[Bernauer Straße]] havnet ved oppdelingen av Berlin i ingenmannsland. Bygningen var formelt i øst, men menigheten i vest. Muren gikk både foran og bak kirken slik at bare DDRs grensevakter hadde adgang og den ble da brukt som observasjonstårn.<ref name=":0" /> Kirken ble sprengt i 1985. 

Øst-Berlin var preget av sovjetisk byplanlegging. Gjenreising av industrien ble prioritert etter krigen og boligområder ble oppført hurtig og med lav kvalitet rundt industrikompleksene. På Alexanderplatz ble det på 1960-tallet reist et høyt fjernsynstårn som dominerte også Vest-Berlin der det var mest bebyggelse av moderat høyde. Den 2,3 km lange [[Klassisismen|nyklassiske]] Stalinallee (senere kalt [[Karl-Marx-Allee|Karl Marx allee]]) kopierte den grandiose Gorki-gaten i Moskva. Øst-Berlin ble særlig utviklet i de østligste delene med blant annet med omfattende boligbygging i [[Marzahn]] og [[Hellersdorf]].<ref name="cityprofile2014">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Berlin|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2013.10.007|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275113001613|dato=2014-04-01|fornavn=Biljana|etternavn=Arandelovic|etternavn2=Bogunovich|fornavn2=Dushko|bind=37|sider=1–26|issn=0264-2751|besøksdato=2023-08-15}}</ref> 

Berlinmuren falt [[9. november]] [[1989]], og Berlin ble gjenforent [[3. oktober]] [[1990]]. I anledning murens fall var DDRs ambassadør til Norge invitert til NRK Dagsrevyen for å kommentere fallet. Han ble også tilbudt [[Berlinerbolle|berlinerboller]] i studio, noe han takket nei til. 

== Oppstanden 17. juni 1953 ==
Arbeidere og bønder gjorde oppstand mot myndighetene i Øst-Berlin. Opprøret ble raskt slått ned av sovjetiske militære styrker og var over på en dag. Dette var den første folkelige protesten i det sovjetdominerte Øst-Europa. Opprøret spredte seg til 700 steder i DDR og opp mot 1 million deltok. Kravet var blant annet [[Walter Ulbricht]] skulle gå av.<ref>Witkowski, G. R. (2006). Peasants revolt? Re-evaluating the 17 June uprising in East Germany. German History, 24(2), 243-266. https://doi.org/10.1191/0266355406gh373oa</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=State, Society and Memories of the Uprising of 17 June 1953 in the GDR|publikasjon=SpringerLink|doi=10.1057/9781137403513|url=https://doi.org/10.1057/9781137403513|dato=2014|fornavn=Richard|etternavn=Millington|språk=en|besøksdato=2023-09-03|sitat=Up to one million people took part in the unrest which spread to over 700 localities across East Germany, including major cities, towns and rural areas (Dale, 2005, p. 9). Demonstrators called for the resignation of SED leader Walter Ulbricht and his government, free elections, better living and working conditions and the reunification of Germany (Diedrich, 2003, p. 143). .... Visible symbols of the regime, as well as buildings housing state authorities, were attacked and destroyed. Protesters also laid siege to prisons in the hope of freeing political prisoners. The arrival of Soviet tanks and troops to restore order in the late afternoon of 17 June 1953 effectively signalled the end of the uprising.}}</ref> Opprøret inspirerte oppstandene i Ungarn (1956) og Tsjekkoslovakia (1969).<ref>Crabtree, C., Kern, H. L., & Pfaff, S. (2018). Mass media and the diffusion of collective action in authoritarian regimes: The June 1953 East German uprising. ''International Studies Quarterly'', 62(2), 301-314.</ref>

== Distrikter ==
[[Fil:Germany divided Berlin East district names.png|thumb|Distriktene i Øst-Berlin fra 1986 til 1990]]

* [[Mitte]]
* [[Prenzlauer Berg]]
* [[Friedrichshain]]
* [[Pankow]]
* [[Weißensee]]
* [[Hohenschönhausen]] (fra 1985)
* [[Lichtenberg]]
* [[Marzahn]] (fra 1979)
* [[Hellersdorf]] (fra 1986)
* [[Treptow]]
* [[Köpenick]]

==Bilder fra Øst-Berlin==
<gallery>
<!-- Unsourced image removed: Image:Berlin_east_ddr_70's.jpg|East Berlin borough of [[Mitte]] in the 70's -->

Image:Karl-Marx-Allee Block C Nord Berlin April 2006 060.jpg|[[Karl-Marx-Allee|Karl Marx Allee]]-leiligheter
Image:Lenindecoration.JPG|Veggtavle med Lenin, ved [[Wilhelmstraße]]
Image:Veggdekorasjon.JPG|Veggdekorasjon fra DDR-tiden i [[Meissenerporselen|Meissenporselen]] på den tidligere Ministerråd-bygningen, mot [[Leipziger Strasse]]
Image:Treptower Park memorial.JPG|[[Det sovjetiske krigsminnesmerket (Treptower Park)|Det sovjetiske krigsmonumentet i Treptower Park]]
Image:Cafe Moskau.JPG|Cafe Moskau i [[Karl-Marx-Allee|Karl Marx Allee]]
Image:Palast der Republik DDR 1977.jpg|[[Palast der Republik]], nå revet.
Image:New Synagogue, East Berlin.JPG|[[Neue Synagoge|Den Nye Synagogen]], [[Oranienburger Straße]]
Image:Weberwiese Berlin April 2006 147.jpg|"Hochhaus" i Weberwiese. Det første høye bolighuset bygget etter krigen
Image:VolksbühBerlJan08.JPG|[[Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz|Volksbühne]], [[Rosa-Luxemburg-Platz]]
Image:Berlin_Wilhelmstrasse.jpg|[[Wilhelmstraße]] i 2006
Image:Strausberger Platz Berlin April 2006 117.jpg|[[Strausberger Platz]] med bygninger i konstruksjonistisk stil
Image:Proletarian hero, Alexanderplatz june 2006.JPG|Proletarhelt, [[Alexanderplatz]]
Image:Marx Engels Denkmal.jpg|Statuer av [[Marx]] og [[Engels]], [[Marx-Engels-Forum]]
</gallery>
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Berlins historie]]
[[Kategori:Administrative inndelinger i DDR]]