Redigerer Tidlig kristendom

[[Fil:Agape feast 03.jpg|thumb|350px|[[Fresko]] som forestiller et [[måltid]].<ref>Ordet «Agape» i inskripsjonen har gitt tolkningen at det er en agapefest, det vil si i katolsk praksis, en dåpsfest. Imidlertid er frasen i sammenhengen ''Agape misce nobis'' («Agape, bland for oss», det vil si «tilbered vinen for oss»), noe som gjør det mer sannsynlig at Agape er navnet på kvinnen med begeret. En tilsvarende fresko og inskripsjon i den samme [[katakombe]]n har, på nøyaktig samme sted i fresken, ordene ''Misce mi Irene'' («Bland for meg, Irene»). En reproduksjon av denne fresken kan ses i [http://www.hochfeiler.it/centocelle/parco/pietrestoria/catacombe.html ''Catacombe dei Ss. Marcellino e Pietro''] {{Wayback|url=http://www.hochfeiler.it/centocelle/parco/pietrestoria/catacombe.html |date=20100118221714 }}, fulgt av en forklaring (på italiensk). Agape, som Irene, må således være navnet på personen som er gravlagt hvor fresken er malt.</ref>]]
'''Tidlig kristendom''', også kalt for «oldkirken», eller «den gamle kirken», er en betegnelse på [[kristendommen]]s eldste tid, fra den uformelt ble dannet og fram til den var etablert. Denne tiden dekker løselig tre århundrer, fra [[100-tallet]] til [[300-tallet]] e.Kr., mellom [[Jesus Kristus|Kristi]] [[korsfestelse]] (år [[26]]-[[36]] e.Kr.) og fram til det første [[konsilet i Nikea]] i år [[325]] e.Kr.

Siden [[1800-tallet]] har historikere lært mer om de tidlige kristne samfunnene da hverken [[ritual]]er, bibeltekster, [[dogme]]r eller troens innhold var fastlagt. Tidligere tekster av betydning er blant andre ''[[Didache]]'' eller ''De tolv apostlenes lære'' (fra 100-tallet, men bevart i kopier fra [[1800-tallet]]) og ''[[Tomasevangeliet]]'' (i to manuskripter som er datert så tidlig som mellom [[200]] og [[340]]), en [[apokryfer|apokryf]] og omdiskuert samling Jesus-[[sitat]]er, av noen betraktet som jevngammelt med de kanoniske evangeliene, av andre som en [[gnostisisme|gnostisk]] versjon av dem, mens noen holder dem for rester av en muntlig overlevering.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Tomasevangeliet» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. november 2023 fra [https://snl.no/Tomasevangeliet]</ref>
[[Fil:Spread of Christianity in Europe to AD 600.png|thumb|right|350px|Kristendommens spredning. Oransje = anslagsvis utbredelse rundt år 325. Gult, inkludert forannevnte område = utbredelse rundt 600.]]
== Historie ==
I begynnelsen var den kristne kirke sentrert i [[Jerusalem]] i et «øvre rom», kanskje i samme bygning som [[David av Israel|kong Davids grav]]; [[fransiskanerordenen|fransiskanerne]] måtte i 1452/53 overlate stedet til militante [[muslim]]er som hevdet at kristnes nærvær besudlet kong Davids grav som en bibelsk muslimsk helligdom,<ref>[https://www.bu.edu/mzank/Jerusalem/tx/Sulayman.htm Sultan Suleimans vedtak fra 1523 om fransiskanerne]</ref> men uansett er påstanden om kong Davids grav i bygningen en tradisjon verken historikere eller troende [[jøder]] fester lit til i dag. Bygget kalles ''Cenacle'' (fra [[latin]] ''cenaculum'', avledet av ''cena'' = middag)<ref>[https://www.biblicalarchaeology.org/daily/biblical-sites-places/biblical-archaeology-sites/jesus-last-supper-tomb-of-david/ Marek Dospel: ''Did Jesus’ Last Supper Take Place Above the Tomb of David?]</ref> fordi tradisjonen forteller at [[den siste nattverd]] ble holdt her. Arkeologen Emanuel Eisenbergs utgravning i nabolaget i 1983 påviste at området rundt ''Cenacle'' var sammenhengende bebodd fra tidlig [[romertid|romersk]] til [[ottoman-imperiet|ottomansk tid]].<ref>[https://library.biblicalarchaeology.org/department/archaeological-views-mount-zions-upper-room-and-tomb-of-david/ David Christian Clausen: ''Archaeological Views: Mount Zion’s Upper Room and Tomb of David]</ref> Leder for denne urmenigheten i Jerusalem var blant andre [[Jakob den rettferdige|Jesu bror Jakob]], [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Evangelisten Johannes|Johannes]].<ref>[http://les.norsk-bibel.no/# Ap.gj. 2,9, ''Norskbibel.no]</ref> 

Den viktigste hovedkilden til denne apostoliske tidsalder (ca. [[30]] – ca. [[100]]) er ''[[Apostlenes gjerninger]]'', men tekstens historiske nøyaktighet er omstridt. Etter [[misjonsbefalingen]] ga apostlene seg ut på misjonering, inkludert [[Paulus]] fra [[Tarsus]], og spredte kristendommen til mange byer i den [[Hellenisme|hellenistiske]] verden, som [[Alexandria]], [[Antiokia ved Orontes]], [[Roma]]<ref name="Hinson"> Hinson, E. Glenn: ''The church triumphant: a history of Christianity up to 1300'',  Mercer University Press, 1995.</ref> og steder utenfor Romerriket. 

Begrepet «kristen» ble ifølge ''Apostlenes gjerninger'' første gang benyttet for medlemmer av kirken i Antiokia.<ref>[http://les.norsk-bibel.no/# Ap.gj. 11,26, ''Norskbibel.no]</ref> ''[[Det nye testamente]]'' inkluderte [[Paulus' brev|brev skrevet av Paulus]] til kirkene, slike som de i [[Thessaloniki]] og [[Korinth]], i løpet av årene 50-62.<ref name ="Harris"> Harris, Stephen L.: ''Understanding the Bible''. Palo Alto: Mayfield. 1985</ref> Tidlige kristne var i utgangspunktet jøder i en jødisk sekt, men omvendelse og misjonering førte til at antallet ikke-jøder økte betydelig, og de første kristne fortsatte den jødiske praksis med ærbødighet for «de jødiske skriftene», det vil si at de benyttet ''[[Septuaginta]]'', den [[gresk]]e oversettelsen av ''[[Det gamle testamente]]'', og dermed knyttet seg til [[hellenistisk jødedom]], en annen [[Monoteisme|monoteistisk]] retning som var populær på denne tiden. ''Septuaginta'' ble benyttet av de som forsto og benyttet [[Koiné|koiné-gresk]], men også ''[[Targum]], Det gamle testamente'' i [[arameisk]] [[oversettelse]], ble brukt av arameisktalende. Etter hvert ble skriftene oversatt til flere språk.

I år [[70]] ble [[Det andre tempelet i Jerusalem]] ødelagt av romerne, og i tiden rundt år [[135]] ble jøder forvist fra deres hellige by etter [[Bar Kokhba-opprøret]]. Blant de som forlot Jerusalem var de fleste i den kristne befolkningen.<ref name="Hinson" /> Senere har den tidlige kirkehistorikeren [[Eusebius av Cæsarea]] nedtegnet at det [[Etnisitet|etniske]] jødiske lederskapet av kirken i Jerusalem (bokstavelig de «av hebraisk avstamming» og «de omskårne») ble erstattet av et lederskap bestående av ''gentilis'' (ikke-jøder).<ref>Eusebius av Cæsarea: [http://www.newadvent.org/fathers/250104.htm ''Historia Ecclesiae'', Bok IV, kapitler 5–6]. (engelsk)</ref> Ifølge ''Catholic Encyclopedia''<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/08355a.htm Catholic Encyclopedia: Jerusalem (A.D. 71-1099)]: «As the rank...»</ref> var disse underbiskoper utpekt av [[metropolitt]]biskoper i den nye hovedstaden [[Caesarea Maritima]] i dagens [[Israel]]. Tilsvarende hadde keiser [[Claudius]] utvist jødene fra Roma i år [[49]], skjønt [[Nero]] tillot dem å komme tilbake igjen, men vendte seg ifølge den romerske historikeren [[Tacitus]] mot «kristne» etter [[brannen i Roma år 64]] som innledet romersk øvrighets kristenforfølgelser.<ref name="Fox"> Fox, Robin Lane: ''Pagans and Christians: In the Mediterranean World from the Second Century AD to the Conversion of Constantine'', London: Viking, 1986, ISBN 978-0670808489.</ref> Det er uvisst om romerske myndigheter egentlig skilte mellom kristne og jøder i tiden før keiser [[Nerva]]s endring av ''Fiscus Judaicus'' (latin for «jødisk skatt») i år [[96]]. Fra da av måtte praktiserende jøder betale skatt – kristne slapp.<ref>Wylen, Stephen M.: ''The Jews in the Time of Jesus: An Introduction'', Paulist Press (1995), ISBN 0809136104, ss 190-192.; Dunn, James D.G.: ''Jews and Christians: The Parting of the Ways, A.D. 70 to 135'', Wm. B. Eerdmans Publishing (1999), ISBN 0802844987, ss 33-34.; Boatwright, Mary Taliaferro & Gargola, Daniel J & Talbert, Richard John Alexander: ''The Romans: From Village to Empire'', Oxford University Press (2004), ISBN 0195118758, s. 426.;</ref>

Etter hvert som kristendommen spredde seg ytterligere i løpet av [[100-tallet]] var de mest kjente uortodokse ledere og skribenter [[Ireneus av Lyon]],<ref name="Fox" /> [[Polykarpos]] fra [[Izmir|Smyrna]], Ignatius av Antiokia,<ref name="Fox" /> [[Klemens I]] fra Roma, og [[Justin Martyr]]. 100-tallet var også en tid da det stod frem flere som senere ble erklært for å være [[kjetter]]e – som Marcion fra Sinope, Valentinus, og [[Frygia|frygieren]] [[montanisme|Montanus]] som dannet en kristen retning kalt [[montanisme]]. 
[[Fil:Nicaea icon.jpg|thumb|Ikon med [[Konstantin den store]] og biskopene på [[konsilet i Nikea]] i år [[325]]. Framfor seg holder de opp trosbekjennelsen som senere ble tilpasset gresk liturgi.]]
I løpet av [[200-tallet]] økte de kristne ytterligere i antall, kanskje utgjorde de to % av befolkningen i Romerriket.<ref name="Fox" /> [[Kirkefedre|Lærere]] i denne perioden omfattet blant andre [[Origenes]] i [[Alexandria]] og [[Tertullianus]] i [[Nord-Afrika]] og de uttrykte i sine skrifter doktriner som ble formulert som [[treenigheten]]. [[Antonius den store]], en kristen leder i [[Egypt]], bidro til utviklingen av [[eremitt]]samfunn og et [[askese|asketisk]] [[munk]]evesen. [[Gregor Lysbringeren]] var ansvarlig for at [[Armenia]] ble det første offisielt kristne landet. I kjølvannet av at keiser [[Konstantin den store]] valgte å bli kristen like før [[slaget ved Pons Mulvius]] ([[Ponte Milvio]]) i år [[312]]), vedtok Romerriket kristendommen med [[Milanoediktet|Milano-ediktet]] i [[313]], slik at kristendommen ble statsreligion i [[380]] under keiser [[Theodosius den store]] (se [[ediktet i Thessaloniki]]) og til videre fremvekst av kristendommen i [[Østromerriket]].

Det som begynte som en bevegelse innenfor [[jødedom]]men, var i slutten av perioden romersk statsreligion, og gjorde seg gjeldende også utenfor Romerriket.<ref name="Fox" /> En alvorlig konkurrent var [[Mithras-kulten]], som delte kristendommens tro på himmel og helvete, [[sjel]]ens udødelighet, [[dommedag]] og kampen mellom godt og ondt, [[søndag]] som [[helligdag]] og feiring av [[25. desember]]. Begge bevegelser gjorde rituelt bruk av [[vievann]], vokslys og [[kirkeklokke|klokker]]. Når Mithras-dyrkelsen tapte, skyldtes det delvis at den utelukket kvinner, og i tillegg manglet en organisering til å lede seg.<ref>[http://www.perbenny.dk/krist.html Per Benny Paulsen: ''Bruddstykker av kristendommens historie]</ref> Kristendommen var også aktivt misjonerende, og nedvurderte andre trosretninger. Med sitt ønske om å bli [[martyr]]er var kristne ofte kampvillige i en helt annen grad enn andre. Det første [[konsilet i Nikea]] i år [[325]] e.Kr. markerte slutten på denne tidsalderen og begynnelsen på de første syv økumeniske konsiler (325-787).

== Kristendommens spredning ==
Tidlig kristendom spredde seg fra by til by med [[apostlene]] om reiste hyppig og langt for å stifte menigheter i de største byer og regioner utenfor Romerriket. De første samfunnene utenfor Jerusalem synes å ha oppstått i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], [[Efesos]], [[Korint]] og det politiske maktsenter [[Roma]]. 

De første kirkesamfunnene var grunnlagt av apostlene og andre kristne misjonærer, fra soldater til handelsmenn<ref>Franzen, August: ''Church history, Kirchengeschichte'', Herder Freiburg, 1988, s 29.</ref> i nordlige [[Afrika]], [[Lilleasia]], [[Den arabiske halvøy|Arabia]], [[Hellas]], og andre steder.<ref>Vidmar: ''The Catholic Church Through the Ages'', (2005), ss. 19–20</ref> Over 40 var etablert ved år [[100]], <ref>Hitchcock: ''Geography of Religion'' (2004), s. 281, sitat: «By the year 100, more than 40 Christian communities existed in cities around the Mediterranean, including two in North Africa, at Alexandria and Cyrene, and several in Italy.»</ref> mange i Lilleasia, slik som med «de syv kirkene» der. Ved slutten av det første århundret hadde kristendommen allerede spredt seg til Roma, [[India]] og de største byene i Hellas, Lilleasia, og [[Syria]] som tjente som grunnlag for videre spredning av kristendommen til resten av Romerriket og bortenfor.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Berard, Wayne Daniel (2006): ''When Christians Were Jews (That Is, Now)''. Cowley Publications. ISBN 1561012807.
* Boatwright, Mary Taliaferro & Gargola, Daniel J & Talbert, Richard John Alexander (2004): ''The Romans: From Village to Empire''. Oxford University Press. ISBN 0195118758.
* Dauphin, C. (1993): «De l'Église de la circoncision à l'Église de la gentilité – sur une nouvelle voie hors de l'impasse». [http://198.62.75.1/www1/ofm/sbf/SBFla93.html ''Studium Biblicum Franciscanum. Liber Annuus XLIII''].
* Dunn, James D. G. (1999): ''Jews and Christians: The Parting of the Ways, A.D. 70 to 135''. s. 33–34. Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 0802844987.
* Ehrman, Bart D. (2005): ''Misquoting Jesus: The Story Behind Who Changed the Bible and Why''. HarperCollins. ISBN 0060738170.
*[[Dag Øistein Endsjø|Endsjø, Dag Øistein]] (2009): ''Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity.'' New York: Palgrave Macmillan. 
* Esler, Phillip F. (2004): ''The Early Christian World''. Routledge. ISBN 0415333121.
* Harris, Stephen L. (1985): ''Understanding the Bible''. Mayfield . ISBN 087484696X.
* Hunt, Emily Jane (2003): ''Christianity in the Second Century: The Case of Tatian''. Routledge. ISBN 0415304059.
* Keck, Leander E. (1988): ''Paul and His Letters''. Fortress Press. ISBN 0800623401.
* [[Pelikan, Jaroslav Jan]] (1975): ''The Christian Tradition: The Emergence of the Catholic Tradition (100-600)''. University of Chicago Press. ISBN 0226653714.
* Pritz, Ray A.(1988): ''Nazarene Jewish Christianity From the End of the New Testament Period Until Its Disappearance in the Fourth Century''. Magnes Press – [[E.J. Brill]], Jerusalem – Leiden .
* Richardson, Cyril Charles (1953): ''Early Christian Fathers''. Westminster John Knox Press. ISBN 0664227473.
* Stark, Rodney (1997):''The Rise of Christianity''. Harper Collins Pbk. Rediget utg., ISBN 0060677015
* Stambaugh, John E. & Balch, David L. (1986): ''The New Testament in Its Social Environment''. John Knox Press. ISBN 0664250122.
* Tabor, James D. (1998): [http://www.religiousstudies.uncc.edu/JDTABOR/ebionites.html «Ancient Judaism: Nazarenes and Ebionites»] {{Wayback|url=http://www.religiousstudies.uncc.edu/JDTABOR/ebionites.html |date=20100610050859 }}, ''The Jewish Roman World of Jesus''. Department of Religious Studies at the University of North Carolina at Charlotte.
* Taylor, Joan E. (1993): ''Christians and the Holy Places: The Myth of Jewish-Christian Origins''. Oxford University Press. ISBN 0198147856.
* Thiede, Carsten Peter (2003): ''The Dead Sea Scrolls and the Jewish Origins of Christianity''. Palgrabe Macmillan. ISBN 1403961433. 
* Valantasis, Richard (2008): ''The Making of the Self: Ancient and Modern Asceticism''. James Clarke & Co, ISBN 9780227172810.[https://web.archive.org/web/20090511175343/http://www.lutterworth.com/jamesclarke/jc/titles/makingof.htm]
* White, L. Michael (2004): ''From Jesus to Christianity''. HarperCollins. ISBN 0060526556.
* Wright, N.T. (1992): ''The New Testament and the People of God''. Fortress Press. ISBN 0800626818.
* Wylen, Stephen M. (1995): ''The Jews in the Time of Jesus: An Introduction''. Paulist Press. ISBN 0809136104.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20140901043856/http://www.earlychristians.org/ Early Christians], tidlige kristne
* [http://www.ebionim.org Ebionites] {{Wayback|url=http://www.ebionim.org/ |date=20091213035059 }}, ebionitter
* [http://www.earlychristianwritings.com/ Early Christian Writings], tidligkristne skrifter
* [http://www.ccel.org/ Christian Classics Ethereal Library], bibliotek for kristne klassiske skrifter
* [http://www.earlychurchtexts.com Early Church Texts], tidligkristne tekster
* [http://www.newadvent.org/fathers/ Catholic Encyclopedia: The Fathers of the Church], kirkefedrene
* [http://department.monm.edu/classics/Speel_Festschrift/sundbergJr.htm «The Old Testament of the Early Church»] {{Wayback|url=http://department.monm.edu/classics/Speel_Festschrift/sundbergJr.htm |date=20160414002426 }}, Albert C. Sundberg, Jr.
* [http://www.religiousstudies.uncc.edu/JDTABOR/indexb.html The Jewish Roman World of Jesus] {{Wayback|url=http://www.religiousstudies.uncc.edu/JDTABOR/indexb.html |date=20100817164055 }}, Jesus' jødisk-romerske verden
* [http://www.sofiatopia.org/equiaeon/jesus1.htm From the Jesus-people to Early Christianity – 30 – 110 AD], fra Jesus-folk til tidlig kristendom
* [http://www.josemariaescriva.info/index.php?id_cat=1574&id_scat=1572 First Christians and Rome], de første kristne i Roma
* [http://www.dagbladet.no/2010/02/17/magasinet/religion/kristendom/10327910/ Derfor ble vi kristne], Dagbladet 17. februar 2010


{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Oldkirken]]
[[Kategori:Kirkehistorie]]