Redigerer Cessna 150

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks fly
| navn = Cessna 150
| bilde =cessna.fa150k.g-aycf.arp.jpg
| bildetekst = 
| bildestørrelse = 
| type = Sportsfly
| produsentnavn = [[Cessna]]
| designetav = 
| første-flyvning = 12/9 1957
| introdusert = 1958
| utfaset = 1977
| status = 
| hovedbrukere = 
| flerebrukere = 
| produsert-mellomår = 
| antall-produsert = 23,949
| enhetspris = 
| forrigemodell = Cessna 140
| nestemodell = Cessna 152
| lengde = 7,3 m
| høyde = 2,6 m
| vingespenn = 10,2 m
| vingeareal = 15 kv.m.
| vektutenlast = 504 kg
| vektmedlast = 730 kg
| motorer = 1  [[Continental O-200|Continental O-200-A]]
| maksfart = 
| marsjfart = 107 kn
| marsjhøyde = 
| rekkevidde = 366 Nm
| klatrefart = 670 ft/min
}}
[[Fil:Cessna 150 3-view line drawing.svg|thumb|Cessna 150.]]
[[Fil:Cessna150BC-FOTK02.jpg|thumb|left|Cessna 150 laget før 1964, som denne 1962 modell Cessna 150B, hadde kvadratiske haleflater og var uten bakvindu.]]
[[Fil:1964 Cessna c150d.JPG|thumb|left| En 1964 modell Cessna 150D. Denne og modellen 150E fikk bakvindu, men beholdt de kvadratiske haleflatene.]]
[[Fil:Cessna 150E (C-GFAU).jpg|thumb|left|1965 modellen Cessna 150E var det andre året med bakrute, men hadde fremdeles kvadratisk halefinne.]]
[[Fil:cessna.150e.g-atef.arp.jpg|thumb|right|1965 modell Cessna 150E]]
[[Fil:G-AVIT Reims F150 @Cotswold Airport, July 2005.jpg|thumb|left|1967 modell Reims-Cessna F150G har en kort kant over bakre del av flykroppen, og den har tilbakeskrånende halefinne som kom fra 1966 modellen '''150F'''.]]
[[Fil:G-OJVH Reims F150 @Cotswold Airport, August 2003.jpg|thumb|right|1968 Reims-Cessna F150H]]
[[Fil:1973 C150L 19370.jpg|thumb|left|1973 modell Cessna C150L som har en lengre kant foran halefinnen enn på tidligere modeller.]]
[[Fil:Cessna150MC-GYFT.jpg|thumb|right|1976 modell Cessna 150M viser 15% større haleflate og sideror.]]
[[Fil:C150panel (1).jpg|thumb|left|1967 modell Cessna 150G, instrumentpanelet.]]
[[Fil:Cessna150taildraggerC-GOCB02.jpg|thumb|right|Et større antall Cessna 150s er bygget om til halehjul med STC godkjente deler.]]
[[Fil:Cessna 150G on floats N8687J.jpg|thumb|left|Cessna 150G på flottører.]]

'''Cessna 150''' er et to seters småfly som er bygget for PPL skoling og for privat bruk og utleie. Det er det fjerde mest produserte sivile flyet med i alt 23,839 produserte fly. Modellbetegnelsene for Cessna 150 var '''150''' grunnmodellen, '''Commuter''', '''Commuter II''', '''Patroller''', og den akrobatikkgodkjente '''Aerobat''' modellen.

== Utvikling av modellen ==
Cessna hadde behov for å finne en etterfølger til den populære  [[Cessna 140]] som gikk ut av produksjon i 1951. Den største forandringen fra 140 til 150 var nesehjul, som er lettere å lære å bruke enn halehjul. 

Den første Cessna 150 prototypen hadde første testflyging 12/9 1957. Produksjonen startet  i september i Cessnas fabrikk i [[Wichita, Kansas|Wichita]], [[Kansas]]. Det ble lisensprodusert 216 F-150 i Reims i Frankrike, derav F i modellnavnet. 

Cessna 150 produsert i USA er utstyrt med motoren [[Continental O-200|Continental O-200-A]] med 100&nbsp;hk (75&nbsp;kW), mens flyene som ble bygget i Rheims hadde en [[Rolls-Royce plc|Rolls-Royce]] [[Continental O-240|O-240]] stempelmotor med 130&nbsp;hk (97&nbsp;kW).

[[Flaps]] på alle Cessna 150 var meget effektive med 40 graders maksimal stilling.

Alle modeller fra 1966 har større dører og større bagasjeplass. Da ble det også elektrisk drevet flaps og halefinne som skrånet bakover. Plassen ble ytterligere øket fra modellen 150G fra 1967 ved at dørene buet utover for mer plass til albuene. I 1967 ble instrumentpanelet modernisert. Det ble produsert 3067 Cessna 150 i 1966, som ble det året det ble produsert flest. 

I 1970 startet produksjonen av A150K Aerobat med begrenset akrobatikk godkjenning med +6/-3 G, med dører som kunne fjernes fort, og med øket styrke i flykropp og vingeflater. Den hadde 4-punkt sikkerhetsseler og avtagbare seteputer for å brukes med fallskjerm.

Det ble bygget 22138 i USA og 1764 i Reims. En fabrikk som Reims hadde i Argentina produserte 47 fly.

Sommeren 1977 ble Cessna 150 avløst av Cessna 152. Den hadde Lycoming O-235 motor med lengre gangtid og dermed lavere driftskostnader. Flapsutslaget ble begrenset til 30 grader. Totalvekt ble øket fra 726 til 757 kg. I 1985 stoppet produksjonen av alle Cessnas småfly med en stempelmotor.

I løpet av årene Cessna 150 ble bygget kom det mange forandringer som ga stadig mindre nyttelast.

Cessna 150 er et enkelt og robust fly å fly. Derfor har det blitt et av de vanligste skoleflyene i verden. Sikten oppover og inn i svingene er begrenset av vingene. Derfor er noen modeller, deriblant alle aerobat modellene, utstyrt med to takvinduer. Steilinger med og uten motor er lette å kontrollere, og flyet er enkelt å få ut av spinn. På grunn av lav vekt og liten vingebelastning er flyet følsomt for turbulens.

Det finnes en lang liste med mulige forandringer på flyet. Vortexgeneratorer, STOL-byggesett, forseglinger for åpninger, nye vingetipper, bilbensin modifikasjon, større motorer opp til 180 hk. Halehjuls-sett, ekstra bensintanker, forbedrede dørlåser og ekstra bensindreneringspunkter.

Cessna 150 har blitt brukt i flere flyvåpen spesielt til skoling.

I 2007 meldte Cessna om en ny to seters modell 162 Skycatcher.

[[Fil:Cessna T-51A.png|thumb|right|T-51A eies av U.S. Air Force]]

[[Fil:Low flying cessna 150.jpg|thumb|Cessna 150L]]
[[Fil:C150M instrument panel.jpg|thumb|Cessna 150M Instrument Panel]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sportsfly]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Treningsfly]]
[[Kategori:Cessna-luftfartøy]]