Redigerer Jens Bjelke

{{forveksles|Jens Tillufssøn Bjelke}}
{{infoboks biografi}}
[[Fil:2011-04-11 Jens Bjelke.jpg|thumb|Minnestøtte ved [[Onsøy kirke]]]]
'''Jens Ågessøn Bjelke''' (født [[2. februar]] [[1580]] på [[Austråttborgen|Austrått]], død [[7. november]] [[1659]] på [[Sande (gård)|Sande]] i [[Østfold]]) var Norges rikes [[Norges rikes kansler|kansler]] fra [[1614]] til sin død i [[1648|1659.]] 

==Studier og tidlig karriere==
Han var sønn av [[Åge Bjelke]] og Margrethe Thott. I en alder av 20 år ble han for sine studiers skyld sendt utenlands, hvor han studerte i [[Rostock]],<ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/100015442 immatrikulering av Jens Bjelke] i Rostocker Matrikelportal</ref> [[Leipzig]], [[Leiden]] og andre steder. Han studerte blant annet [[medisin]], og skrev et «Compendium 4 monarchiarum» og noen «Compendia gratulatoria». Ved sin tilbakekomst fikk han [[20. februar]] [[1605]] ansettelse i [[Danske Kancelli]] og ble der som sekretær til [[20. januar]] [[1609]]. I denne tiden ble han overdratt aktoratet i saken mot [[Jørgen Dybvad]] [[1607]]. Han fortsatte sin beskjeftigelse med dikteriske arbeider og skrev en «Relation om Grønland» på rim i anledning ekspedisjoner for å gjenoppdage landet.

Da han gikk ut av kanselliet for å bosette seg i Norge, ledsaget han først [[Christian Friis]] til det danske riksrådsmøtet i [[Horsens]], som skulle holdes i slutten av januar [[1609]], hovedsakelig for å forhandle om hva man skulle gjøre for å møte svenskenes stadige forsøk på å trenge seg inn i [[Nordland]] og [[Finnmark]]. Fra Horsens bragte han med seg brev til befalingsmennene over de nordligste norske lenene.

==Norges største godseier==
[[Fil:Austrattborgen.jpg|thumb|Austråttborgen]]
Ved hjemkomsten overtok han Austrått etter faren, som var død i [[1603]].

I [[1610]] giftet han seg med [[Sophie Brockenhuus]] (død [[1656]]). Med henne fikk han setegårdene [[Elingård]] og [[Sande (gård)|Sande]] i [[Smaalenene]], [[Hovinsholm]] på [[Hedemarken]] og [[Kanestrøm]] på [[Nordmøre]], samt odelsrett til [[Evje (gård)|Evje]] i Smaalenene. Han var alt nå en av Norges rikeste adelsmenn. Senere kjøpte han setegårdene [[Storfosna]] og [[Tøndel]] i nærheten av Austrått, [[Holden]] på Nordmøre, [[Hatteberg]] og Mel (nå [[Rosendal]]) i [[Sunnhordland (region)|Sunnhordland]], [[Skredshol]] på Hedemarken, [[Tøyen hovedgård|Tøyen Hovedgård]] ved [[Christiania]] samt [[Kjølberg Herregård|Kjølberg]], [[Veden]] og [[Herrebrøden]] i Smaalenene. Han var ved sin død Norges største godseier. I [[1611]] mottok han sin første forlening, [[Reinskloster]] i [[Rissa]], ved Trondheimsfjordens nordlige bredder.

==Kalmarkrigen==
Da [[Kalmarkrigen]] brøt ut 1611, fikk Bjelke sammen med befalingsmannen over Trondhjems len, [[Steen Jensen Bille|Steen Bille]], ledelsen for krigsforanstaltningene i det nordenfjeldske Norge. Om sommeren ledet han en norsk bondehær til [[Jemtland]] for å forsvare grensen  mot et ventet svensk angrep. Jemtland var på denne tiden en del av Norge. Da han møtte uvilje hos befolkningen, og da bondeskaren viste seg aldeles kampudyktig, måtte han få hæren bragt hjem til Trøndelag, mens Jemtland måtte overlates til svenskene, som gjorde store ødeleggelser. Etter dette utfallet var Bjelkes stilling langt fra god, men ved et personlig besøk i København og ved brevveksling med Christian Friis lyktes det ham å rense seg for alt ansvar og unngå anklage.

==Norges kansler==
[[7. desember]] [[1614]] ble han Norges [[kansler]] og fikk et [[kanonikat]] i [[Oslo]] samt [[Onsøy]] len i Smålenene og [[Nonneseter kloster, Oslo|Nonneseter]] klostergods.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. B. 4 : 1603-1618|side=550}}</ref> I denne stillingen var han den øverste sjef for rikets rettsvesen og ble jevnlig anvendt som medlem av undersøkende og dømmende kommisjoner. [[1623]]&ndash;[[1624|24]] undersøkte han sammen med [[Jens Juel]] skogenes tilstand i Norge og utførte et lignende verv i [[1631]], sammen med stattholderen. Fra april til august [[1632]] reiste han rundt omkring i Norge for å pådømme aktuelle saker mellom almuen og fogdene. Bjelke fikk utarbeidet en lovsamling med forklaring til de gamle norske lovene. Denne lovsamlingen ble brukt fram til da Kristian 5.s norske lov ble utgitt.

I juni [[1633]] ble han forlenet med [[Bergenhus len]], som han ombyttet med [[Stavanger len]] [[1. mai]] [[1641]]. Ved fratredelsen fra dette i [[1646]] mottok han [[Mariakirken i Stavanger|Mariekirken]]s prosti. Under krigen [[1643]]&ndash;[[1645|45]] var han krigskommissarius.

==Norsk ordbok==
I [[1634]] gav han ut den første ordboka for norske ord. Boken fungerte i praksis som en hjelpeordbok for dansker som arbeidet i Norge. Boken var primært for hjelp i juridiske saker da jussspråket i Norge på denne tiden var [[Gammelnorsk språkhistorie|gammel norsk]].

==Familie==
Han hadde i alt 14 barn, hvorav 8 vokste opp og overlevde ham. Hans tre sønner [[Ove Bjelke|Ove]] (1611–1674), [[Henrik Bjelke|Henrik]] (1615–1683) og [[Jørgen Bjelke|Jørgen]] (1621–1696) hadde alle tre fremtredende stillinger.<ref name=nbl>{{Kilde www|tittel=Jens Bjelke|url=https://nbl.snl.no/Jens_Bjelke|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|besøksdato=17. november 2015}}</ref> Forøvrig døtrene ''Dorothea'' (1612–74) (hvis ætling er den svenske politikeren [[Carl Bildt]]), ''Elisabeth'' (1616-58?), ''Birgitte'', ''Maren'' (1624–52) og ''Sophie''. Også den norske politikeren [[Anniken Huitfeldt]] er en av ætlingene til Jens Bjelke.

== Se også ==
* For en oversikt over Jens Bjelkes jordegods, se [[Austråttborgen#Jordegodsets utstrekning|Austråttborgens underliggende jordegods]]
* [[Jens Bjelkes gate (Oslo)|Jens Bjelkes gate]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Hans P. Hosar. «Herre og tenarar på Jens Bjelkes gods i Fosen på 1600-talet» I: ''Årbok for Fosen'', 1980
* Hans P. Hosar. ''Herre og bønder på Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet, ein studie i føydal utbytting i Norge''. Oslo, 1981. Hovudoppgåve i historie, Univ. i Oslo
* O. J. Johansen. ''Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt''. 1928 ([https://web.archive.org/web/20181129185939/http://www.orland.no/?itemid=500019846 pdf])
* [[Yngvar Nielsen]]. ''Jens Bjelke til Østråt, Norges riges kantsler''. Kristiania, 1872
* {{NBL}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Anders Lauritsson Green]]|
Hva=[[Norges rikes kansler|Kansler for Norge]]|
Startår=1614|Sluttår=1659
|Etterfølger=[[Ove Bjelke]]|}}

{{Verv|Forgjenger=[[Jens Juel]]|
Hva=[[Bergenhus len|Lensherre i Bergenhus len]]|
Startår=1633|Sluttår=1641
|Etterfølger=[[Henrik Thott]]|}}

{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjelke, Jens}}
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Personer fra Ørland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1580]]
[[Kategori:Dødsfall i 1659]]
[[Kategori:Nordmenn på 1500-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1600-tallet]]
[[Kategori:Kanslere i Norge]]
[[Kategori:Slekten Bielke]]
[[Kategori:Norske lensinnehavere]]