Redigerer Anders Behring Breivik

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks kriminell
| beskjeftigelse =uten
| forbrytelser = [[Terrorangrepene i Norge 2011]]
| medlem =uten
}}
'''Far Skaldigrimmr Rauskjoldr av Northriki''' (født 1979),<ref name="fengslingskjennelse" /> hovedsakelig kjent som '''Anders Behring Breivik''', hans juridiske navn inntil 2017,<ref name="navnebytte">{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli/anders-behring-breivik-har-skiftet-navn/a/24069167/|tittel=Anders Behring Breivik har skiftet navn|besøksdato=2017-06-09|dato=2017-06-09|fornavn=Synnøve|etternavn=Åsebø|språk=no|verk=VG|sitat=Mannen som står bak angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 vil ikke lenger bli omtalt som Anders Behring Breivik. Massedrapsmannen har ifølge folkeregisteret skiftet navn til Fjotolf Hansen.}}</ref> er en [[Norge|norsk]] [[terror|terrorist]] og [[massemord|massemorder]] som stod bak [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene i Norge 22. juli 2011]]: først et [[Bombeangrepet på Regjeringskvartalet|bombeangrep på regjeringskvartalet i Oslo]] som drepte åtte personer, og knapt to timer etterpå en [[Massedrapene på Utøya|massakre]] med skytevåpen som kostet 69 mennesker livet – 33 av dem under 18 år – på [[Arbeidernes ungdomsfylking]]s (AUF) sommerleir på [[Utøya]] i [[Tyrifjorden]]. Handlingene skadet i tillegg flere hundre mennesker. Breivik ble 24. august 2012 dømt i [[Oslo tingrett]] til [[forvaring]] i 21 år for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og [[terrorisme]].<ref name="dommen">{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/nyhet/dok/toslo-2011-188627-24.html|tittel=Dom|besøksdato=2013-02-15|dato=2012-08-24|forfatter=[[Wenche Elizabeth Arntzen]] og [[Arne Lyng]]|språk=no|utgiver=[[Oslo tingrett]]}}</ref><ref name="domAft">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/aw4d7/her-er-hele-dommen-mot-anders-behring-breivik|tittel=Her er hele dommen mot Anders Behring Breivik|besøksdato=2022-02-02|dato=2012-08-24|språk=no|verk=Aftenposten}}</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Behring-Breivik-er-tilregnelig---dommes-til-21-ars-forvaring-6972982.html Behring Breivik er tilregnelig - dømmes til 21 års forvaring], [[Aftenposten]], 24. august 2012</ref>

Terrorangrepene ble planlagt over lengre tid. For å presentere sin [[Høyreekstremisme|høyreekstreme]]<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /> og [[Militarisme|militante]] ideologi, hadde Breivik utarbeidet et kompendium, en tekstsamling som han kalte ''[[2083 – A European Declaration of Independence]]'' og distribuerte elektronisk få timer før angrepene.<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /><ref name="NRK_2011-07-23_Kumano-Ensby" /> På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha [[islamofobi|islamofobe]] oppfatninger.<ref name="Dagbladet_2011-07-23" /><ref name="RomerikesBlad_2011-07-26" /><ref name="Aftenposten_2011-07-26_Barstad" /> I årene før angrepene var Breivik en aktiv deltager på nettfora med [[Nasjonalisme|nasjonalistisk]] og islamskeptisk tilsnitt, og han var tilknyttet den norske islamfiendtlige organisasjonen [[Norsk Forsvars Allianse]]. Han fremsto som en [[nazist]] under en rettssak om sine soningsforhold i mars 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/_-breivik-vil-sende-et-signal-til-venner-og-fiender-1.12854820|tittel=– Breivik vil sende et signal til venner og fiender|besøksdato=2022-01-28|dato=2016-03-15|fornavn=Martin H.W.|etternavn=Zondag|fornavn2=Paal|etternavn2=Wergeland|fornavn3=Astri|etternavn3=Husø|fornavn4=Siv|etternavn4=Sandvik|fornavn5=Simon|etternavn5=Solheim|fornavn6=Svein Vestrum|etternavn6=Olsson|fornavn7=Runar Henriksen|etternavn7=Jørstad|fornavn8=Annemarte|etternavn8=Moland|fornavn9=Vilde|etternavn9=Helljesen|språk=no|verk=NRK|sitat=Breiviks advokat Øystein Storrvik fremholder at Breivik har «konvertert» til nazismen i fengsel og setter den nye hilsenen hans inn i denne sammenhengen. Etter det NRK vet skal Breivik blant annet ha utført en seremoni, for å markere at han sverger trosskap til landssviker-dømte Vidkun Quisling.}}</ref>

I september 2020 søkte han om [[prøveløslatelse]].<ref name="VG-2020-09-16"/> Det ble satt av fire dager til saken fra 17. januar 2022,<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14306775/|tittel=Setter av fire dager til Breivik-rettssak|besøksdato=2021-11-06|dato=2021-10-21|fornavn=Kenneth|etternavn=Fossheim|fornavn2=Magnus|etternavn2=Braaten|språk=no|verk=TV 2|sitat=Fra 17. januar er det satt av fire dager til saken der terrordømte Anders Behring Breivik (42) begjærer seg prøveløslatt.}}</ref> og den 18. januar 2022 startet rettssaken ved [[Telemark tingrett]] for å avgjøre om Riksadvokatens avslag om prøveløslatelse skulle omgjøres eller opprettholdes. Rettssaken ble avsluttet den 20. januar 2022, og den 1. februar 2022 falt dommen der tingretten avslo kravet om prøveløslatelse. Dommen ble anket av Breivik og lagmannsretten vil vurdere om den skal ta saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/breivik-i-fengsel-1.11250533|tittel=Breivik i fengsel|besøksdato=2022-01-23| utgiver=NRK|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://www.nrk.no/norge/breivik-holdes-i-fengsel-_-anker-avgjorelsen-1.15837019| tittel=Breivik holdes i fengsel – anker avgjørelsen| utgiver=NRK| forfattere= Svein Vestrum Olsson, Eirin Tjoflot og Amalie Bernhus Årtun| dato=2022-02-01| språk=nb_NO| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220202012745/https://www.nrk.no/norge/breivik-holdes-i-fengsel-_-anker-avgjorelsen-1.15837019| arkivdato=2022-02-02| url-status=ok}}</ref>

== Bakgrunn ==
=== Oppvekst og familieforhold ===
Anders Behring Breivik ble født den 13. februar 1979 i Oslo, og er sønn av [[Jens Breivik]] (født 1935) og Wenche Behring Breivik (1947–2013).<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/8n3lE|tittel=Breiviks stefar: − Hun har levd med enorme påkjenninger|besøksdato=2022-02-03|dato=2013-03-23|fornavn=Gordon|etternavn=Andersen|fornavn2=Marianne|etternavn2=Vikås|fornavn3=Dennis|etternavn3=Ravndal|språk=no|verk=VG|sitat=Jeg tror Wenche ikke klarte den påkjenningen det var å leve med det sønnen gjorde. Det er vondt og sjokkerende å høre at hun nå er død, sier Tore Tollefsen, tidligere samboer med moren til Breivik.}}</ref> Seks måneder gammel flyttet han med sine foreldre og en seks år eldre halvsøster til [[London]], der hans far, som er utdannet [[siviløkonom]], arbeidet ved [[Norges ambassade i London|ambassaden i Storbritannia]].<ref name="domAft" /> Foreldrene [[skilsmisse|skilte seg]] i 1980, da Breivik var halvannet år. Moren, halvsøsteren og Breivik flyttet da tilbake til Oslo.<ref name="domAft" /> I en bekymringsmelding til barnevernet i 1983 rapporterte psykologen at «gutten ble utsatt for [[omsorgssvikt]] og anbefalte at han ble flyttet fra hjemmet».<ref name="Telegraph01">{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/norway/9331816/Child-psychologist-said-four-year-old-Anders-Behring-Breivik-should-be-removed-from-mother.html|tittel=– Child psychologist said four-year old Anders Behring Breivik should be removed from mother|besøksdato=2013-02-15|dato=2012-06-14|fornavn=Richard|forfatter=Orange|språk=en|utgiver=[[The Daily Telegraph]]|sitat=A child psychologist recommended that Anders Behring Breivik be removed from his mother because she could not cope with his aggressive and anxious behaviour, an Oslo court has heard.}}</ref> Faren forsøkte igjen å få foreldreansvaret, men saken ble forlikt, slik at Breivik ble boende hos moren.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10039960 
|tittel=Breiviks far mottok psykolog-rapport 
|besøksdato= 2011-10-12 
|forfatter=Morten Hopperstad mfl. 
|utgivelsesdato=2011-10-12 
|utgiver=Verdens Gang
}}</ref>

Videre i oppveksten bodde Breivik sammen med moren og halvsøsteren på [[Østkant og vestkant i Oslo|vestkanten]] i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i [[Paris]] i [[Frankrike]].<ref>
{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7727026|tittel=– Føles forferdelig å være hans far|besøksdato=2022-02-03|dato=2011-07-25|fornavn=Vilde|etternavn=Helljesen|språk=no|utgiver=NRK|sitat=Den pensjonerte diplomaten, som nå er bosatt i en landsby i Sør-Frankrike, hørte om bombeangrepet ved regjeringskvartalet i Oslo sentrum og massakren på Utøya fredag ettermiddag og fulgte den dramatiske utviklingen på nyhetssendingene på BBC.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080698|tittel=Terrorsiktedes far ble varslet gjennom nettaviser|besøksdato=2022-02-03|dato=2011-07-24|fornavn=Brynjar|forfatter=Skjærli|språk=no|verk=VG|sitat=– Jeg leste nettaviser, også så jeg plutselig hans navn og bilde på nett. Det var et sjokk å få vite om det. Jeg har ikke kommet over det enda, sier faren utenfor hans hjem i Frankrike.}}</ref> Han var også på besøk i farens feriehus i [[Normandie]].<ref name="hewasagoodboy" />

Faren var lite fornøyd med det Breivik selv kaller sin «[[graffiti]]fase» mellom 13 og 16 år, og han skal ha opplevd sønnen som «vanskelig». De to skal ha mistet kontakt i 1995, da Breivik var 15 år gammel. Sønnen skal likevel ha bevart et godt forhold til farens senere fraskilte norske kone,<ref name="hewasagoodboy">{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/norway/8663328/Norway-killer-Anders-Behring-Breiviks-stepmother-in-shock-at-actions-of-well-behaved-boy.html|tittel=Norway killer: Anders Behring Breivik's stepmother in shock at actions of 'well-behaved boy'|besøksdato=2022-02-03|dato=2011-07-26|fornavn=John|etternavn=Bingham|språk=en|verk=The Telegraph}}</ref> som arbeidet i forvaltningen, og følte at hun hadde et spesielt bånd med sin tidligere manns sønn.<ref name="hewasagoodboy" />

=== Skolegang ===
Breivik gikk på [[Smestad skole|Smestad barneskole]] og [[Ris skole|Ris ungdomsskole]] på Oslos vestkant, og på [[Hartvig Nissens skole]] og [[Oslo handelsgymnasium]] (1995–1998). En klassekamerat har fortalt at Breivik ble oppfattet som en [[intelligens|intelligent]] person, fysisk sterkere enn andre på samme alder, og at han tok seg av folk som ble [[mobbing|mobbet]].<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7724579
|tittel= En av treningskameratene på ungdomsskolen var jo fra Midtøsten
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter=
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[nrk.no]]
|sitat=Han var jo mye kraftigere bygd enn de fleste av oss guttene da vi var i puberteten, og han tok litt vare på folk som ble mobbet eller ikke var like godt likt på ungdomsskolen 
}}</ref>

I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe [[kosmetisk kirurgi]], ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd.<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/07/27/nyheter/utoya/massedrap/innenriks/17459033/
|tittel= Skrøt av egen briljans, utseende, kjærester og penger 
|besøksdato= 2011-07-27
|forfatter=
|utgivelsesdato=2011-07-27 
|utgiver=[[Dagbladet]] 
|sitat=I manifestet fremgår det at den massedrapssiktede er svært opptatt av utseende, trening, penger og klær. Dette bekrefter også flere ungdomsvenner overfor Dagbladet. Ifølge venner av den siktede begynte han med anabole steroider i ungdomsårene. I manifestet fra 2011 skriver han også at han bruker det. Ifølge en barndomskompis fikk Behring Breivik utført flere plastiske operasjoner i USA for noen år siden. 
}}</ref>

Breivik tjenestegjorde aldri i [[Forsvaret]] da han ved [[sesjon]] ble klassifisert som «ikke tjenesteskikket».<ref>
{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2011/07/27/nyheter/utoya/massedrap/innenriks/17459033/|tittel=Skrøt av egen briljans, utseende, kjærester og penger|besøksdato=2022-02-03|dato=2011-07-27|fornavn=Merete|forfatter=Landsend|fornavn2=Linn Kongsli|etternavn2=Lundervold|fornavn3=Snorre|etternavn3=Bryne|fornavn4=Gunnar|etternavn4=Thorenfeldt|fornavn5=Erik|etternavn5=Hattrem|fornavn6=Astrid|etternavn6=Meland|språk=no|utgiver=Dagbladet}}</ref>

=== Arbeid ===
Breivik arbeidet på slutten av 1990-årene for et telesalgselskap. Han etablerte selskapet ''Media Group AS'' med en venn sommeren 1999 som drev med utvikling og salg av utendørs reklameplasser i Oslo.<ref name="domAft" /> Breivik solgte sine aksjer i selskapet uten fortjeneste i 2001. Samme år etablerte han enkeltpersonforetaket Citygroup, men dette ble avviklet i 2004.

I desember 2002 etablerte Breivik nettstedet Diplomaservice.com hvor han solgte falske [[vitnemål]] til tredjepersoner mot fortjeneste.<ref name="domAft" /> Denne virksomheten ble videreført i selskapet E-Commerce Group AS.<ref name="rik" /> I perioden 2002 til 2006 tjente han i overkant av 3,6 millioner kroner på salg av disse vitnemålene. Han handlet også aksjer i selskapets navn.<ref name="domAft" /><ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10072811
|tittel= Moren hvitvasket penger for Breivik
|besøksdato= 2012-04-01
|forfatter= Morten Hopperstad, Jarle Brenna, Marianne Vikås, Gordon Andersen, Fridtjof Nygaard og Dennis Ravndal
|utgivelsesdato= 2012-04-01
|utgiver= VG
}}</ref> I 2005 skal selskapet ha handlet [[aksje]]poster i blant annet det [[børs]]noterte amerikanske foretaket SunCom for {{formatnum:900000}} kroner, noe som medførte et tap på {{formatnum:500000}} kroner.<ref name="SunCom">{{Kilde www
| url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Fremstiller-Breivik-som-en-mislykket-forretningsmann-6809323.html
| utgiver= [[Aftenposten]]
| tittel=Fremstiller Breivik som en mislykket forretningsmann
| forfatter= Henning Carr Ekroll
| dato = 19. april 2012
| besøksdato=23. februar 2013
}}</ref> Den 30. juli 2007 overførte Breivik også en bil av merket [[BMW]] og {{formatnum:600000}} kroner til seg selv fra selskapet.<ref name="SlikEr">{{Kilde www
| url=http://www.dagbladet.no/2011/09/05/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terrorangrepet/17899326/
| tittel=Har få venner, føler seg avvist, har psykiske problemer, vil bli kjendis
| forfatter=Astrid Meland
| utgiver=[[Dagbladet]]
| dato=5. september 2011
| besøksdato=23. februar 2013
}}</ref> I årene 2007 til 2009 solgte Breivik aksjer for over 1,1 millioner kroner, fordelt på over 60 transaksjoner.<ref name="domAft" /> E-Commerce Group ble tvangsoppløst i 2008,<ref name="rik" /> og ifølge borapporten brøt selskapet [[likningsloven]], [[aksjeloven]] og [[regnskapsloven]].

Etter at han sluttet med produksjon av falske vitnemål i 2006 levde Breivik på oppsparte midler og aksjehandel. Han hadde fra 2006 ingen lønnsinntekt og mottok ingen stønader fra det offentlige.<ref name="domAft" />

=== Organisasjonsliv ===
Breivik var engasjert i [[Fremskrittspartiets Ungdom]] (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080640
|tittel= Som å ha møtt Hitler før andre verdenskrig
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter= Lars M. Glomnes, Geir Arne Kippernes
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[VG]]
|sitat= Anders Behring Breivik (32) meldte seg inn i FrP i 1999, og betalte sin siste medlemskontingent for året 2004. Han ble fjernet fra medlemsregisteret i 2006. Han var medlem av lokallaget på St.Hanshaugen i perioden 2001–2003. Og en kort periode i lokallaget på Frogner i 2003. Fra 1997 til 2006/7 var han medlem i FpU. Han betalte sin siste medlemskontingent i 2006, og meldte seg ut i 2007.
}}</ref> Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10089259
|tittel= Frp-politiker: - Jeg var på fest hjemme hos Breivik 
|besøksdato= 2011-09-03
|forfatter= Lars Joakim Skarvøy
|utgivelsesdato= 2011-08-04
|utgiver= [[VG]]
|sitat=Over en periode på et par år omgikk vi jo hverandre endel, både privat og i partisammenheng. Jeg husker ham da som en hyggelig, omgjengelig, utadvendt og intelligent person. Jeg hadde ikke noe negativt å si om ham på den tiden.
}}</ref> og hos andre FpU-medlemmer. Breivik ble oppfattet som en med sterke meninger om innvandring, men ikke som en potensiell [[terrorist]] og [[massedrap]]smann.<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.adressetidende.no/article/20110806/NYHETER/708069999
|tittel= Kjente både offer og gjerningsmann
|besøksdato= 2011-09-03
|forfatter= Martin Haugen
|utgivelsesdato= 2011-08-06
|utgiver= [[Grimstad Adressetidende]]
|url-status=død
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20120112053028/http://www.adressetidende.no/article/20110806/NYHETER/708069999
|arkivdato= 2012-01-12
}}</ref>
På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om [[formue|økonomisk rikdom]].<ref name="rik">
{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/08/13/nyheter/innenriks/terror/terrorangrep/anders_behring_breivik/17649076/
|tittel= Rikdomsdrømmen ble terrormareritt
|besøksdato= 2011-09-03
|forfatter= Linn Kongsli Lundervold, Gunnar Thorenfeldt, Merete Landsend, Ida Hilde Mathisen
|utgivelsesdato= 2011-08-13
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref>
I 2007 meldte han seg ut av FpU. Fra 1999 til 2006 var han medlem av [[Fremskrittspartiet]], men holdt ingen verv der. I ettertid kritiserte han partiet for å være for [[Liberalisme|liberalt]] og for å være en del av det [[Politisk korrekthet|politisk korrekte]] etablissementet.<ref>{{Kilde www
|url= https://www.aftenposten.no/norge/i/RRkrW/Dette-mener-Anders-Behring-Breivik
|tittel= Dette mener Anders Behring Breivik
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter= Kristine Grue Langset
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[Aftenposten]]
}}</ref>

Videre holdt Breivik medlemskap i [[Oslo Pistolklubb]], noe som gav ham mulighet til å anskaffe [[skytevåpen]] lovlig. Han skal ifølge media hatt [[våpenkort]] på tre [[skytevåpen]]; en [[Ruger Mini-14]] [[halvautomatisk skytevåpen|halvautomatisk]] [[rifle]], en [[Glock 34]]-[[pistol]]<ref>''2083 – A European Declaration of Independence'' s. 1461:« The most pragmatical approach to solving this potential problem was to place my loaded Glock .34 close to the work area»</ref> og en [[Benelli Nova]]<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Skaffet-seg-vpen-p-lovlig-vis-2542413.html
|tittel= Skaffet seg våpen på lovlig vis 
|besøksdato= 2011-07-24
|utgivelsesdato= 2011-07-24
|utgiver= [[Bergens Tidende]]
}}</ref>
[[pumpehagle]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ostlendingen.no/nyheter/utoya-skytteren-flyttet-nylig-til-hedmark-1.6379846 
 |tittel=Utøya-skytteren flyttet nylig til Hedmark 
 |besøksdato=2011-07-23 
 |utgivelsesdato=2011-07-23 
 |utgiver=Østlendingen 
 |sitat=Han er registrert med en Glock pistol, en rifle og en hagle i våpenregisteret. 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110814235532/http://www.ostlendingen.no/nyheter/utoya-skytteren-flyttet-nylig-til-hedmark-1.6379846 
 |arkivdato=2011-08-14 
}}</ref> Han var også medlem av [[frimurerlosje]]n [[St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler]],<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/anders-behring-breivik-32-i-oslo-ble-paagrepet-etter-bombe-og-massedrap-3544629.html 
|tittel= Anders Behring Breivik (32) i Oslo ble pågrepet etter bombe og massedrap
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter= Bent Skjærstad, Hanne Taalesen
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[TV 2]]
|sitat=Han står også oppført som medlem av Johannes-losjen Søilene i TV 2s oversikt over frimurerlosjen. 
}}</ref> men ble ekskludert med umiddelbar virkning fra Den Norske Frimurerorden etter terrorhandlingene.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.frimurer.no/ordenen/15-aktuelt/1190-den-norske-frimurerorden-uttrykker-medfolelse-og-omsorg
|tittel= Den Norske Frimurerorden uttrykker medfølelse og omsorg
|besøksdato= 2012-05-31
|utgiver= [[Den norske frimurerorden]]
|sitat= Eksklusjonen er et uttrykk for at de handlinger han er siktet for å ha utført og de verdier som synes å ha motivert dem er fullstendig uforenlig med hva vi står for som orden.
|arkiv-dato= 2012-05-12
|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20120512062012/http://frimurer.no/ordenen/15-aktuelt/1190-den-norske-frimurerorden-uttrykker-medfolelse-og-omsorg
|url-status=død
}}</ref>

=== Forumdeltagelse ===
{{Sitat|Jeg har aldri noensinne hørt om et høyreekstremt eller [nasjonalsosialistisk] terrorangrep av betydning på Europeisk ([[sic]]) jord. Dette høres ut som kulturmarxistisk ønsketenkning.|align=right|Anders Behring Breivik, [[Document.no]] 2009.<ref>{{Kilde bok
 | forfatter= Strømmen, Øyvind
 | utgivelsesår= 2011
 | artikkel=
 | tittel=Det mørke nettet 
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Cappelen DAMM AS
 | side=42
 | isbn=9788202370275
 | url=
 }}</ref>}}
Før terroraksjonene skal Breivik ha vært aktiv på minst 40 forskjellige nettsteder deriblant på VG og Aftenpostens debattfora,<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10031862
|tittel= Breivik hadde over 20 e-post adresser
|besøksdato= 2011-11-20
|forfatter=
|utgivelsesdato= 2011-11-20
|utgiver= VG: 
}}</ref> Minerva,<ref>{{Kilde www
|url= http://www.minervanett.no/2011/07/24/den-vanskelige-debatten
|tittel= Den vanskelige debatten
|besøksdato= 2011-11-20
|forfatter= 
|utgivelsesdato= 2011-07-24
|utgiver= Minerva
|url-status=død
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20111011115531/http://www.minervanett.no/2011/07/24/den-vanskelige-debatten/
|arkivdato= 2011-10-11
}}</ref> FpUs nettsider og det [[borgerjournalistikk|borgerjournalistiske]] nettstedet [[Document.no]].<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/5200909-Anders-behring-breiviks-kommentarer-hos-document-no.html|tittel=Anders Behring Breiviks kommentarer hos Document.no|besøksdato=2022-01-06|verk=docplayer.me}}</ref><ref name="ap-doc">
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4182006.ece 
 |tittel=Retter krass kritikk mot nettsted 
 |besøksdato=2011-07-24 
 |utgivelsesdato=2011-07-24 
 |utgiver=[[Aftenposten]] 
 |sitat=Redaktør Helge Øgrim i Journalisten er sterkt kritisk til Rustads nettsted og mener at det med sin redaksjonelle linje er uansvarlige. –Document.no er et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger om hvordan politikere og medier sammensverger seg for å gjøre dette mulig, skriver Øgrim i en kommentar. Han mener Document.no derfor må ta sin del av ansvaret for hvordan debatten om innvandring utvikler seg. 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120115081851/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4182006.ece 
 |arkivdato=2012-01-15 
}}</ref> Breivik fremsto som motstander av et [[multikulturalisme|multikulturelt samfunn]] og han kalte seg kulturkonservativ<ref>{{Kilde www
|url= http://www.abcnyheter.no/nyheter/110723/%C2%ABanti-islamist%C2%BB
|tittel= «Anti-islamist»
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter= Ole Peder Giæver
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[ABC Nyheter]]
|sitat= Breivik kaller seg selv «kulturkonservativ» og en sterk motstander av det han kaller «multikulturalisme»
|url-status=død
|arkivurl= https://archive.today/20130703134525/http://www.abcnyheter.no/nyheter/110723/%C2%ABanti-islamist%C2%BB
|arkivdato= 2013-07-03
}}</ref> og [[nasjonalistisk]].<ref name="VG_profil">{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080610 
 |tittel=Pågrepet 32-åringen kalte seg selv nasjonalistisk 
 |besøksdato=2011-07-23 
 |forfatter=Jarle Brenna, Tor-Erling Thømt Ruud, Anne Stine Sæther, Rolf J. Widerøe, Gordon Andersen og Morten Hopperstad 
 |utgivelsesdato=2011-07-23 
 |utgiver=[[vg]] 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726101259/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080610 
 |arkivdato=2011-07-26 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url= http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1666164.ece
|tittel= Høyreradikal terror bør ikke overraske
|besøksdato= 2011-07-24
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[Adresseavisen|Adressa]]
|arkiv-dato= 2016-03-10
|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20160310075642/http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1666164.ece
|url-status= yes
}}</ref>

=== Videospill ===
I lengre perioder skal Breivik ha deltatt i [[MMORPG]],<ref name="pånett">
{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/08/29/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terrorangrepet/world_of_warcraft/17848758/
|tittel= Slik var massedrapsmannens liv på nett
|besøksdato= 2011-09-04
|forfatter= Line Brustad, Astrid Meland, Torgeir P. Krokfjord, Frode Hansen, Anders Holth Johansen, Jørgen M. Gilbrant
|utgivelsesdato= 2011-08-29
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref> en type [[rollespill]] for datamaskiner og spillkonsoller som tillater tusenvis av mennesker å koble seg til tjenere og delta i virtuelle verdener. Hver spiller er representert med sin egen [[Avatar (kommunikasjon)|avatar]], gjennom hvilken spilleren kommuniserer med andre og deltar i aktiviteter.

Breivik skal ha vært aktiv og en såkalt laug-leder i spillet ''[[World of Warcraft]]'' under brukernavnene «Andersnordic» og «Conservatism». Slike laug består av grupper på 10–12 spillere eller flere, som må samarbeide om å løse ofte krevende, virtuelle oppdrag.<ref name="pånett" /> Angivelig skal han som 25-åring ha tatt et helt år fri for å spille ''World of Warcraft'', og fortsatte å spille dette og andre spill frem til 2011.<ref name="pånett" />

=== Kontakt med islamfiendtlige organisasjoner ===
[[Fil:English Defence League protest in Newcastle.jpg|thumb|left|Breivik hadde personlig og via Internett kontakt med høyrevridde organisasjoner som [[English Defence League]] (EDL) i England.|242x242pk]]
Breivik hevder han møtte en serbisk krigsforbryter i Liberia i 2002, men politiets vitne under [[Rettssaken mot Anders Behring Breivik|rettssaken]] Alpha Kallon oppfattet at Breivik kun var i Liberia for å handle diamanter.<ref>Camilla Wernersen m.fl: [http://www.nrk.no/227/dag-for-dag/sier-breivik-var-pa-diamanthandel-1.8195939 Ingen anelse om noen serbisk kontakt i Liberia] NRK, 12. juni 2012</ref> Breivik var også tilknyttet den norske anti-islamske organisasjonen [[Norsk Forsvars Allianse]]<ref name="Aftenposten_2011-07-26_Overn" /> under pseudonymet «Sigurd Jorsalfar».

=== Navnebytte ===
Den 9. juni 2017 kom det frem at Breivik hadde skiftet navn i [[Det sentrale folkeregister|Folkeregisteret]], til Fjotolf Hansen.<ref name="navnebytte"/> Ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] er det ikke kjent andre personer med navnet Fjotolf i Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Anders Behring Breivik har skiftet navn|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli/anders-behring-breivik-har-skiftet-navn/a/24069167/|besøksdato=2017-06-17|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Breivik har byttet navn|avis=TV 2|url=http://www.tv2.no/a/9181375/|besøksdato=2017-06-17|språk=no-nb}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Anders Behring Breivik har byttet navn|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/norge/Anders-Behring-Breivik-har-byttet-navn-622912b.html|besøksdato=2017-06-17}}</ref>

Forsvarer Øystein Storrvik ba dommer Dag Bjørvik om å bruke det navnet Breivik er mest kjent for, Anders Behring Breivik, under rettssaken om Breiviks [[prøveløslatelse]] i januar 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Xqnoeo|tittel=Statsadvokaten om Breiviks ønske om frihet: − Handler ikke om soningsforholdene|besøksdato=2022-02-04|dato=2022-01-18|fornavn=Christina|etternavn=Quist|fornavn2=Vilde|etternavn2=Elgaaen|fornavn3=Caisa Linea|etternavn3=Hagfors|fornavn4=Nora Thorp|etternavn4=Bjørnstad|fornavn5=Ingrid Alice|etternavn5=Mortensen|språk=no|verk=VG|sitat=Breivik byttet i 2017 navn til Fjotolf Hansen, men forsvarer Øystein Storrvik ba dommer Dag Bjørvik om at Breivik blir kalt ved det navnet han er mest kjent for under rettsbehandlingen av saken.}}</ref>

I 2025 byttet han igjen navn, denne gangen til Far Skaldigrimmr Rauskjoldr av Northriki.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/73M14v/22-juli-terroristen-har-faatt-godkjent-nytt-navn-i-folkeregisteret|tittel=22. juli-terroristen har fått godkjent nytt navn i Folkeregisteret|besøksdato=2025-03-06|dato=2025-03-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

== Terroraksjonene ==
=== Breivik Geofarm ===
Angivelig skal Breivik ha begynt planlegging av terroraksjoner tidlig på 2000-tallet. Våren 2009 opprettet Breivik enkeltpersonforetaket ''Breivik Geofarm'', en virksomhet etablert under det fiktive formålet «dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster».<ref>[https://archive.today/20120527090804/http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp;jsessionid=YCvpTqhT3KV78Gyb237yp5nLpLn15zsCJg2nRh7StHJZFD1QcfQl!684720585!451011777?orgnr=994089269 Fra oppføring i Brønnøysundregisteret], organisasjonsnummer 994 089 269, BREIVIK GEOFARM</ref> Den egentlige hensikten var å skaffe tilgang til [[kjemikalie]]r og materiell som kunne benyttes til produksjon av [[sprengstoff]].

Selskapet skal ha hatt oppført minst to svenske ansatte på det sosiale nettstedet [[Facebook]], men det er uvisst hvorvidt disse ansatte faktisk har eksistert.<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.nettavisen.no/nyheter/article3199990.ece
|tittel= Svensk politi jakter mystiske «Breivik-ansatte»
|besøksdato= 2011-09-03
|forfatter= Egil Sande
|utgivelsesdato= 2011-07-29
|utgiver= [[Nettavisen]]
|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20111117054958/http://www.nettavisen.no/nyheter/article3199990.ece
|arkivdato= 2011-11-17
|url-status = død
}}
</ref>

I april 2011 eller månedskiftet juni/juli meldte han flytting fra Oslo til [[Åmot kommune]], da han flyttet til Vålstua gård, som ligger rundt 9 kilometer sør for kommunesenteret [[Rena]], på østsiden av [[Glomma]].<ref>{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/07/23/nyheter/innenriks/terror/utoya/17428047
|tittel= Står igjen tre tonn gjødsel på gården
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter= Sindre Granly Meldalen, Torgeir P. Krokfjord
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[Dagbladet]]
|sitat=Da den siktede 32-åringen kom til Vålstua Gård på Åsta i april i år, startet han ikke opp med gårdsproduksjon, men valgte å forpakte bort rundt 100 mål hvor det ble produsert gress. 
}}</ref> Jordbruksforetaket ble drevet fra gården, og ga tilgang på ingredienser til [[eksplosiver]].<ref>{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/07/23/nyheter/terror/drap/17421854/ 
|tittel= Anders (32) tatt etter massakrene
|besøksdato= 2011-09-03
|forfatter= Harald S. Klungtveit, Peder Ottosen, Gunnar Thorenfeldt, Jonas Pettersen
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref>

Den 4. mai 2011 kjøpte Breivik via selskapet seks tonn [[kunstgjødsel]] fra [[Felleskjøpet]], og oppbevarte det i en [[garasje]] på gården i Åmot.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/07/23/nyheter/terror/innenriks/17425643/ 
|tittel= Breivik kjøpte seks tonn kunstgjødsel i mai
|besøksdato= 2011-05-23
|forfatter= Torgeir P. Krokfjord, Line Brustad
|utgivelsesdato= 2011-05-23
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref> I 82 dager bodde Breivik på gården, der han drev praktiske forberedelser for et [[terrorangrep]] og deriblant fremstilte flere [[ANFO|kunstgjødselbomber]]: én prøvebombe som ble sprengt i naturterreng<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10089488
|tittel= Her testet Breivik bombeplanen 
|besøksdato= 2011-08-19
|forfatter= Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Marianne Vikås og Gordon Andersen 
|utgivelsesdato= 2011-08-19
|utgiver= [[VG]]
}}</ref> og én [[bilbombe]] på 950 kilo som ble sprengt i Oslo sentrum den 22. juli 2011<ref name="unikt">{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/08/01/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/17510788/
|tittel= «Unikt» at bomba bare drepte åtte personer
|besøksdato= 2011-08-17
|utgivelsesdato= 2011-08-01
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref> der den drepte 8 mennesker. Han hadde minst mellom {{formatnum:1000}} og {{formatnum:1500}} kilo ytterligere materiale som ble igjen på gården og kunne benyttes til tilvirkning av en tredje bombe.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7753950
|tittel= Fant enda en stor, klargjort bombe på gården til Behring Breivik
|besøksdato= 2011-08-17
|forfatter= Tormod Strand
|utgivelsesdato= 2011-08-17
|utgiver= [[NRK]]
}}</ref>

=== Angrepene 22. juli 2011 ===
[[Fil:Høyblokken_etter_terrorangrepet_22._juli_2011.jpg|thumb|left|Ødeleggelser i [[Regjeringskvartalet]] i Oslo sentrum etter [[Terrorangrepet i Norge 2011|bombeeksplosjonen 22. juli 2011]].|241x241pk]]
{{Utdypende|Terrorangrepet i Norge 2011}}

Den 22. juli 2011 klokken 15.26 gikk det av en bilbombe i Oslo sentrum ved Regjeringskvartalet som rammet en rekke departementskontorer, blant annet [[Høyblokka]]. Åtte personer ble drept. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidspunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Breivik, ble filmet av [[overvåkningskamera]]er under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».<ref>{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/10/19/nyheter/innenriks/terror/18682410/
|tittel= «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest»
|besøksdato= 2011-10-19
|forfatter= Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli, Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud
|utgivelsesdato= 2011-10-19
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref> Han satt seg i en leiebil parkert på [[Hammersborg torg]], og kjørte i denne fra Oslo sentrum til [[Utøya]] i [[Buskerud]],<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10010468
|tittel= Her er Behring Breiviks fluktrute 
|besøksdato= 2011-09-18
|forfatter= Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Jarle Brenna og Gordon Andersen 
|utgivelsesdato= 2011-09-18
|utgiver= [[VG]]
}}</ref> der han gjennomført en massakre. Klokken 17.26 fikk politiet i Buskerud den første meldingen om skyting på [[AUF]] sin sommerleir på Utøya.

I alt ble 65 personer drept på selve Utøya, to døde på brygga ved ankomsten til fastlandet ved [[Utvika camping]], én ble funnet druknet og én døde senere på sykehus. Det var i første omgang uvisst hvorvidt Breivik var eneste attentatmann, men det ble antatt at han var alene.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.nyhetspressen.com/143003.html
|tittel= Kripos: Én gjerningsmann på Utøya
|besøksdato= 2011-07-25
|utgivelsesdato= 2011-07-25
|utgiver= [[NRK.no]]
|url-status=død
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20120114174828/http://www.nyhetspressen.com/143003.html
|arkivdato= 2012-01-14
}}</ref>

Klokken 18.27 ble Breivik pågrepet av politi fra [[Nordre Buskerud politidistrikt|det lokale politidistrikt]] og fra [[beredskapstroppen]] på Utøya, etter at han frivillig la ned våpnene og overga seg umiddelbart da han ble anropt av politiet. Han var tungt bevæpnet og ikledd [[skuddsikker vest]].<ref name="Aftenposten_2011-09-01" /><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4181699.ece 
 |tittel=Terroriserte Utøya i halvannen time 
 |besøksdato=2011-07-23 
 |utgivelsesdato=2011-07-23 
 |utgiver=[[Aftenposten]] 
 |sitat=Han ble pågrepet med ett tohåndsvåpen og ett etthåndsvåpen, og han la fra seg våpnene og overga seg til politiet når de ankom. Den pågrepne var ukjent for politiet fra tidligere. 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110725033627/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4181699.ece 
 |arkivdato=2011-07-25 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url= http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4181012.ece 
|tittel= Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter= Hans O. Torgersen, Alf Endre Magnussen, Lars Inge Staveland, Eivind Sørlie 
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver= Aftenposten
}}</ref> Under pågripelsen skal han ha kommunisert med de arresterende tjenestemennene, og ha sagt at en annen terrorcelle hadde sprengt bomben i Regjeringskvartalet,<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10010380
|tittel= Breivik hadde ubrukt våpen i fluktbilen 
|besøksdato= 2011-09-16
|forfatter= Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad, Fridtjof Nygaard, Marianne Vikås og Gordon Andersen
|utgivelsesdato= 2011-09-16
|utgiver= [[VG]]
}}</ref> og at en tredje celle skulle lage det han omtalte som «et helvete».<ref>{{Kilde www
|url= http://www.p4.no/story.aspx?id=427292
|tittel= Hevdet han var én av tre celler
|besøksdato= 2011-09-16
|forfatter= Elise Hazel Asbjørnsen
|utgivelsesdato= 2011-09-07
|utgiver= [[P4]]
|url-status= yes
}}</ref>

Breivik ble holdt på Utøya i 10 timer etter pågripelsen. Politiet startet samtalene med Breivik i et rom i det hvite hovedhuset i 20-tiden 22. juli.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/breivik-ble-holdt-paa-utoeya-ti-timer-etter-paagripelsen-3639730.html
|tittel= Breivik ble holdt på Utøya ti timer etter pågripelsen
|besøksdato= 2011-12-16
|forfatter=
|utgivelsesdato= 2011-11-18
|utgiver= TV 2
}}</ref> Han tilsto i avhør det han kalte «grusomme, men nødvendige handlinger»,<ref name="NRK_2011-07-23_Hirsti" /> men erkjente ikke straffskyld.<ref name="MossAvis_2011-09-01" />

[[Fil:2011-07-23_flowers_(01).JPG|thumb|Etter drapene var det stor sorg og [[Liste over markeringer etter terrorangrepet i Norge 2011|minnemarkeringer]] en rekke steder.]]

== Fengsling og etterforskning ==

=== Siktelse og fengsling ===
Anders Behring Breivik ble den 23. juli 2011 siktet for såkalte allmennfarlige forbrytelser, beskrevet i [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]]s paragraf 147a,<ref>
{{Kilde www
 |url= http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-018.html#147a
 |tittel= Almindelig borgerlig Straffelov: 14de Kapitel.Almenfarlige Forbrydelser. 
 |besøksdato= 2011-07-23
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato= 
 |utgiver= Lovdata
}}</ref><ref>
{{Kilde www
 |url            = https://www.politi.no/Kampanje_56.xhtml
 |tittel         = 92 døde – søket fortsetter
 |besøksdato    = 2011-07-23
 |forfatter      = 
 |utgivelsesdato = 2011-07-23
 |utgiver        = Politiet
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://www.webcitation.org/60OUs6TEC?url=https://www.politi.no/Kampanje_56.xhtml
 |arkivdato      = 2011-07-23
}}</ref>
kjent som terrorparagrafen. Dette er en bestemmelse som har strafferamme på 21 års fengsel, men det ble vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om [[krigsforbrytelse]]r, der strafferammen er på 30 års fengsel.<ref>
{{Kilde www
 |url= http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/breivik-kan-bli-siktet-for-forbrytelser-mot-menneskeheten-3546143.html
 |tittel= Breivik kan bli siktet for forbrytelser mot menneskeheten
 |besøksdato= 2011-09-01
 |forfatter= Ingelin Haukali
 |utgivelsesdato= 2011-07-26
 |utgiver= [[TV 2]]
}}</ref>

Breivik ønsket selv å få oppnevnt [[advokat]] [[Geir Lippestad]] som sin [[forsvarer]].<ref>
{{Kilde www
 |url= http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Tilfeldig-at-han-valgte-meg-2543040.html#.T0ZPaLIVvqU
 |tittel= - Tilfeldig at han valgte meg. 
 |besøksdato=
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato= 2011-07-25
 |utgiver=  [[Bergens Tidende]]
}}</ref>
Etter det første møtet mellom advokaten og Breivik, uttalte Lippestad at Breivik «ville endre det politiske Norge gjennom vold» og at «han dro til Utøya for å gi [[Arbeiderpartiet]] et varsel om at [[dommedag]] kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk».<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080687 VG – Breivik gikk tom for skudd på Utøya ]</ref>

Han ble den 25. juli 2011 [[varetektsfengsling|varetektsfengslet]] for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.<ref>
{{Kilde www
 |url= http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4183090.ece
 |tittel= Varetektsfengslet i åtte uker
 |besøksdato= 2011-09-01
 |forfatter=  Per Annar Holm, Jostein Ihlebæk, Kristin Jonassen Nordby, Emma Tollersrud, Martin Skjæraasen, Jenny Sandvig  
 |utgivelsesdato= 2011-07-25
 |utgiver= [[Aftenposten]]
}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Nyheter/Fengslingskjennelsen.pdf |tittel=Fengslingskjennelse fra Oslo tingrett av 25. juli 2011 |besøksdato=2011-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314005341/http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Nyheter/Fengslingskjennelsen.pdf |arkivdato=2012-03-14 |url-status=død }}</ref>

Breivik ønsket å ha en åpent rettsmøte, og å ha på seg en egendesignet [[uniform]], men begge ønsker ble avslått av retten. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,<ref name="tingrett_aug">{{Kilde www
 |url= https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/08/19/136174/breiviks-isolasjon-forlenges
 |tittel= Breiviks isolasjon forlenges
 |besøksdato= 2019-08-20
 |forfatter= Sigrid Haaland-Dahl og Tracey Lavalette
 |utgivelsesdato= 2011-08-19
 |utgiver= [[abcnyheter.no]]
 |arkiv-dato= 2019-08-20
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20190820195948/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/08/19/136174/breiviks-isolasjon-forlenges
 |url-status= yes
 }}</ref>
I september besluttet tingretten at det kommende fengslingsmøtet kunne holdes for åpen rett, men Borgarting lagmannsrett endret dette etter anke da det ble funnet tungtveiende argumenter for at Breivik ikke skulle kunne kommunisere med eventuelle sammensvorne. Den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til den 15. november 2011 med de første fire uker i isolasjon.<ref name="tingrett_sept">{{Kilde www
 |url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10038597
 |tittel= Breivik ble stoppet av dommeren 
 |besøksdato= 2011-09-19
 |forfatter= Eva-Therese Grøttum og Jarle Brenna
 |utgivelsesdato= 2011-09-19
 |utgiver= [[VG]]
}}</ref>
Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen.<ref>
{{Kilde www
 |url= http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Vil-ikke-isolere-Breivik-2592516.html
 |tittel= Vil ikke isolere Breivik
 |besøksdato= 2011-11-15
 |byrå= NTB
 |utgivelsesdato= 2011-11-13
 |utgiver= [[Bergens Tidende]]
}}</ref>
Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker den 14. november 2011,<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vurderer--anke-medieforbud-2609481.html
 |tittel = Vurderer å anke medieforbud
 |besøksdato = 2011-11-14
 |utgiver = [[Bergens Tidende]]
 |dato = 2011-11-14
}}</ref>
Dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.

Den 14. november 2011 ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.<ref name="berammingavrettssak">
{{Kilde www
 |url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Rettssaken-mot-Behring-Breivik-starter-16-april-2012-6697483.html
 |tittel = Rettssaken mot Behring Breivik starter 16. april 2012
 |besøksdato = 2011-11-14
 |utgiver = [[Aftenposten]]
 |dato = 2011-11-14
}}</ref>

=== Rekonstruksjoner ===

==== Skyting på Utøya ====
Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen ''VG'', som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i sin søndagsutgave.<ref name="recon">{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10081294 
 |tittel=Politiet om Breivik på Utøya: - Viste ikke uttrykk for anger 
 |besøksdato=2011-08-14 
 |forfatter=Sigrid Helene Svendsen, Erlend Skevik og Mathias Jørgensen 
 |utgivelsesdato=2011-08-14 
 |utgiver=[[VG]] 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110909035339/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10081294 
 |arkivdato=2011-09-09 
}}</ref>

Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en [[kjetting]] festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenkene og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med [[tau]] som var festet i ryggen til Breivik.<ref name="recon" />

==== Bombesprengning ====
Som del av etterforskningen bygget politiet en bombe etter forklaringen til Breivik. De benyttet materiale som var igjen på Vålstua gård på Rena. Bomben skulle være identisk til den som eksploderte i regjeringskvartalet. Den ble sprengt 8. september 2011 klokken 14.25 på Forsvarets skytefelt på [[Gråfjellet (Åmot)|Gråfjellet]] i Hedmark. Kriminalteknikerne satte sammen de siste delene av bomben på skytefeltet. I likhet med i Regjeringskvartalet var bomben plassert i lasterommet på en [[Volkswagen Crafter]] varebil. Det stod en annen bil i umiddelbar nærhet, slik som var tilfelle utenfor [[Regjeringskvartalet|høyblokken]] 22. juli. I tillegg til den sentrale etterforskningsledelsen til politiet, var [[Kripos]] til stede samt en bombeekspert fra spansk politi og folk fra Forsvaret. Det ble benyttet høyhastighetskameraer fra forskjellige vinkler og [[trykkmåler]]e fra luften. Resultatet skulle sammenliknes med bevisene som var sikret fra Regjeringskvartalet.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10098330
|tittel= Sprengte kopi av Breiviks terrorbombe 
|besøksdato= 2011-09-08
|forfatter=  Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Gordon Andersen og Dennis Ravndal
|utgivelsesdato= 2011-09-08
|utgiver= [[VG]]
}}</ref>

== Rettspsykiatriske vurderinger og diagnoser ==
{{Utdypende|Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik}}
=== Den første sakkyndige utredningen ===
Rettspsykiaterne [[Synne Sørheim]] og [[Torgeir Husby]] ble oppnevnt av Oslo tingrett som sakkyndige. Deres rapport på 243 sider<ref name="VG_rapport_130112">Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Gordon Andersen,
Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Tom Byermoen og Dan Kåre Engebretsen: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ Les de psykiatriske rapportene om Breivik], VG, 13. januar 2012</ref> ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik [[diagnose]]n ''[[paranoid schizofreni]]'' og hevdet at Breivik var [[psykose|psykotisk]] på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.aftenposten.no/nyheter/-Vanlig-rapport-3070-sider-Behring-Breivik-rapport-230-sider-6703445.html
|tittel= • Vanlig rapport: 30–70 sider. • Behring Breivik-rapport: 230 sider
|besøksdato= 2011-11-28
|forfatter= Andreas Bakke Foss
|utgivelsesdato= 2011-11-22
|utgiver= [[Aftenposten.no]]
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10016366
|tittel= Rettspsykiaterne mener Breivik er utilregnelig 
|besøksdato= 2011-11-29
|forfatter= Gordon Andersen, Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad og Marianne Vikås
|utgivelsesdato= 2011-11-29
|utgiver= [[VG.no]]
}}</ref>

De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler [[empati]], og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien.<ref name="nationen-diagnose">{{kilde www |url=http://www.nationen.no/2011/11/29/nyheter/anders_behring_breivik/terror/tilregnelighet/7081179/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111130143054/http://www.nationen.no/2011/11/29/nyheter/anders_behring_breivik/terror/tilregnelighet/7081179/ |arkivdato=2011-11-30 }}</ref> I skalaen ''[[Global Assessment of Functioning]]'' (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.<ref name="TV2_20111203">[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/breivik-fikk-bunnkarakter-i-rapporten-jeg-har-aldri-gitt-saa-lav-verdi-som-dette-3651868.html Breivik fikk bunnkarakter i rapporten: – Jeg har aldri gitt så lav verdi som dette], TV 2 Nyhetene, 3. desember 2011</ref>

De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige [[personlighetsforstyrrelse]]r, men ville ikke stille [[diagnose]] for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.<ref name="nationen-diagnose" />

Utredningen ble vurdert av den rettsmedisinske kommisjonen og godkjent 22. desember 2011.<ref>Torgeir P. Krokfjord, Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: [http://www.dagbladet.no/2011/12/22/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terrorangrepet/19520168/ Den rettsmedisinske kommisjon har konkludert: Breivik er utilregnelig. Godkjenner rapporten til de sakkyndige Husby og Sørheim], Dagbladet, 22. desember 2011</ref><ref>Ola Karlsen: [http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/12/22/godkjenner-breivik-rapporten Godkjenner Breivik-rapporten]  {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/12/22/godkjenner-breivik-rapporten |date=20120111105759 }}, ABC Nyheter, 22. desember 2011</ref> Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten: Psykiater Andreas Hamnes, psykiater Agneta Nilsson, psykiater Gunnar Johannesen, barne- og ungdomspsykiater [[Jannike Snoek|Jannike E. Snoek]], spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor [[Kirsten Rasmussen (psykolog)|Kirsten Rasmussen]], spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle.<ref name="DB20111129">Jonas Sverrisson Rasch: [http://www.dagbladet.no/2011/11/29/nyheter/innenriks/terrorangrepet/anders_behring_breivik/19216890/ To av ni spesialister erklært inhabile], Dagbladet, 29. november 2011</ref> Psykiater Hege Saltnes og  spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken.<ref name="DB20111129" />

=== Oppfølging i fengselet ===

Psykologene og psykiateren som fulgte Breiviks helsetilstand i fengselet kom i januar 2012 til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/ny-rapport-om-breivik-er-ikke-psykotisk-3673459.html
|tittel= Ny rapport om Breivik: – Er ikke psykotisk
|besøksdato= 2012-01-03 
|forfatter=  Bjørn Carlsen
|utgivelsesdato= 2012-01-03 
|utgiver= TV 2
}}</ref> Blant disse var rettspsykiater [[Randi Rosenqvist]], som var medlem av den rettsmedisinske kommisjonen fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik ikke er psykotisk.<ref name="VG_rapport_130112" /> I et intervju med [[Der Spiegel]] kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske [[Rote Armee Fraktion|Baader-Meinhof-banden]] ble sett på som tilregnelige.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/psykiatrinestor-kritisk-til-breivikdiagnose-3668767.html Psykiatri-nestor kritisk til Breivik-diagnose], TV 2 Nyhetene, 26. desember 2011</ref>

=== Kritikk av den første utredningen ===
Den 21. november 2011 kom det frem at tre av sju kommisjonsmedlemmer &ndash; nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kommisjonsmedlemmer-kritiske-til-rapporten-om-breivik-3666650.html Kommisjonsmedlemmer kritiske til rapporten om Breivik], TV 2 Nyhetene, 21. november 2011</ref><ref>Jonas Sætre, Annemarte Moland: [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7925636 Psykiaterne i full splid om Breiviks helsetilstand. Minst tre av medlemmene i Den rettsmedisinske kommisjon mener rapporten om Anders Behring Breivik ikke holder mål.], NRK, 21. desember 2011</ref><ref>Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Peter Svaar: [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7927161 Disse uenighetene kom ikke med i kommisjonsuttalelsen], NRK, 22. desember 2012</ref> I utredningen ble Breivik klassifisert med en funksjonsnivå på 23 poeng i henhold til ''Global Assessment of Functioning'', mens symptomnivået ble vurdert til to. En score på 2 svarer til vedvarende fare for å skade seg selv eller andre eller vedvarende uskikkethet til å ivareta personlig hygiene eller alvorlig suicidal handling med klar forventning om død.<ref>{{Kilde bok
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV
  | utgave=4
  | utgivelsessted=
  | forlag=American Psychiatric Association
  | side=32
  | isbn=0-89042-061-0
 }}</ref> En norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte nivået på GAF som ble gitt Breivik. Et poengantall på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. I hans øyne passet dette ikke med Breiviks tilstand.<ref name="TV2_20111203" /> Professor emeritus i klinisk psykologi [[Svenn Torgersen]] og overlege i Psykiatrien i Vestfold [[Arne Thorvik]], mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/eksperter-kritiske-til-grunnlag-for-breivikdiagnose-3652687.html Eksperter kritiske til grunnlag for Breivik-diagnose], TV 2 Nyhetene, 5. desember 2011</ref>

Ekspert på schizofreni og førsteamanuensis [[Anne Kari Torgalsbøen]] ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig».<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/schizofreniekspert-en-besynderlig-konklusjon-3667207.html Schizofreniekspert: – En besynderlig konklusjon], TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011</ref> Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettssikkerheten.<ref>Ingunn Andersen, Ida Dahl Nilssen, Eva Marie Strand, Annemarte Moland:
[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8015603 Krever sakkyndigrevolusjon etter Breivik-saken Psykologspesialist Anne-Kari Torgalsbøen ønsker nye retningslinjer for hvordan sakkyndige skal jobbe. Hun mener dagens praksis truer rettssikkerheten.], NRK, 29. februar 2012</ref> Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort.<ref>[http://nrk.no/227/dag-for-dag/psykologspesialist-svarte-leserne-1.8186684 Psykiatrispesialist svarte leserne: «En psykotisk person ville ikke ha kunnet tatt regi i retten som Breivik har gjort»], NRK, 8. juni 2012</ref> Den danske spesiallegen i psykiatri [[Henrik Day Poulsen]], som har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark, mente kriteriene som WHO krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var til stede.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/dansk-psykiater-er-rystet-over-breivikrapporten-3666778.html Dansk psykiater er rystet over Breivik-rapporten], TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011</ref> Den svenske psykiateren [[Johan Cullberg]] hevdet at ingen observasjoner tydet på psykose. Deriblant viste ikke Breivik tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, men hadde et symptombilde som peker mot en narsisstisk eller blandet personlighetsforstyrrelse.<ref>[http://www.dn.se/debatt/breivik-ar-tillrackligt-frisk-for-att-straffas Terrordåden i Oslo och på Utøya ”Breivik är tillräckligt frisk för att straffas”], DN.se, 7. desember 2011</ref> Den svenske psykiateren [[Ulf Åsgård]], som blant annet har innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri, sa seg veldig overrasket over diagnosen.<ref>Tor Arne Andreassen:[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Schizofreni-diagnose-overrasker-kjent-svensk-psykiater-6709776.html Schizofreni-diagnose overrasker kjent svensk psykiater], Aftenposten, 29. november 2011</ref>

=== Den andre sakkyndige utredningen ===
Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/bistandsadvokater-vil-ha-ny-breivikrapport-3655746.html Bistandsadvokater vil ha ny Breivik-rapport], TV 2 Nyhetene, 8. desember 2011</ref>

Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne [[psykiater]]ne [[Agnar Aspaas]] og [[Terje Tørrissen]] som sakkyndige.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10075402 Disse skal vurdere Breivik på nytt], [[VG]], 13. januar 2012</ref><ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/VG-Nett---Sakkyndige-konkluderer-med-at-Anders-Behring-Breivik-er-tilregnelig-6801718.html#.T4QEdrLMbqUhttp://www.dagbladet.no/2012/04/10/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terror/agnar_aspaas/21042027/ Disse to har vurdert Breiviks psyke], [[Dagbladet]], 10. april 2012</ref> Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av [[Borgarting lagmannsrett]] den 2. februar<ref>Vibeke Buan, Andreas Bakke Foss: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Behring-Breiviks-anke-om-nye-sakkyndige-forkastet-6754318.html Behring Breiviks anke om nye sakkyndige forkastet], Aftenposten, 2. februar 2012</ref> og av [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] den 15. februar.<ref>Andreas Bakke Foss, Lars Martin Gimse: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Behring-Breivik-anker-til-Hoyesterett-6755422.html Behring Breivik anker til Høyesterett], Aftenposten, 3. februar 2012</ref><ref>Vibeke Buan, Martin Skjæraasen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Breivik-anken-avvist-av-Hoyesterett-6761871.html Breivik-anken avvist av Høyesterett], Aftenposten, 15. februar 2012</ref>

Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10043316 Breivik tvinges til psykiatrisk observasjon], [[VG]], 10. februar 2012</ref> Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil.<ref>Gordon Andersen, Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal og Marianne Vikås: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10016754 Breivik mener 80 prosent av samtalene er bløff], VG, 16. desember 2011</ref> Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10052986 Nå har psykiaterne startet observasjonen av Breivik], [[VG]], 29. februar 2012</ref> Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på [[Ila fengsel]] med ansatte fra [[Dikemark sykehus]] til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.

Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider<ref name="VG_rapport_130112" /> ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet én uke før fristen.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10079451 Avslutter Breivik-observasjon én uke før fristen], [[VG]], 19. mars 2012</ref> De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10057087 - Har vært et godt samarbeid med Breivik], [[VG]], 10. april 2012</ref> Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av [[paranoid schizofreni]], og at observanden ikke var ''«psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.»'' Den erklærer at ''«observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet»'', og at ''«observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene»''.<ref name="Aftenposten_100412">[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Sakkyndige-konkluderer-med-at-Anders-Behring-Breivik-er-tilregnelig-6801718.html#.T4QGo7LMbqU Sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig], [[Aftenposten]], 10. april 2012</ref> Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig,<ref name="Aftenposten_100412" /> men lider av [[dyssosial personlighetsforstyrrelse]] og [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]].<ref>NTB: [http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Rapporten-Breivik-er-selvopptatt-og-dyssosial-2684604.html Rapporten: Breivik er selvopptatt og dyssosial], VG, 10. april 2012</ref>

Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjonen godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring.<ref name="DRK2012-0148">Den rettsmedisinske kommisjon: [http://www.dagbladet.no/f/cfakepathrmk.pdf Svar på rettspsykiatrisk erklæring], DRK ref 2012-0148, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 23. april 2012</ref> Den ønsket å utelukke at Breivik kunne ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng.<ref>Olav Haugan: [http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/den-rettsmedisinske-kommisjon-ber-om-tilleggserklaering-3763056.html Den rettsmedisinske kommisjon ber om tilleggserklæring], 23. april 2012</ref> Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår,<ref name="DRK2012-0148" /> og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger.<ref name="DRK2012-0148" />

Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april.<ref>Marte Svarva: [http://www.p4.no/story.aspx?id=463093 Psykiaterne ferdig med tilleggserklæring] {{Wayback|url=http://www.p4.no/story.aspx?id=463093 |date=20150605224940 }}, P4, 30. april 2012</ref><ref>Martin Herman Wiedswang Zondag og Merete Jansen: [https://www.nrk.no/227/artikler/_-forstaelig-at-man-har-sporsmal-1.8109925 Ferdig med tilleggserklæring om Breivik], NRK, 30. april 2012</ref> Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder [[Tarjei Rygnestad]].<ref name="DRK012-0193">Den rettsmedisinske kommisjon: [http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/DOMSTOL.NO-22-7/Den%20rettsmedisinske%20kommisjons%20uttalelse%20p%C3%A5%20tilleggsgserkl%C3%A6ring%20fra%20T%C3%B8rrissen%20og%20Aspaas.pdf Svar på den rettsmedisinske tilleggserklæring]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, DRK ref 012-0193, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 21. mai 2012</ref> Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår.<ref name="DRK012-0193" /> Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av [[SCID-I]] (psykose) og [[SCID-II]] (personlighetsforstyrrelser),<ref name="DRK012-0193" /> som de ba Aspaas og Tørrissen besvare når de skal vitne mot slutten av rettssaken.<ref>Sindre Granly Meldalen, Espen Sandli og Frode Hansen: [http://www.dagbladet.no/2012/05/22/nyheter/innenriks/terror/breivik/anders_behring_breivik/21716620/ - Den første rapporten står sterkere], TV 2, 22. mai 2012</ref>

=== Søkelys på den rettsmedisinske kommisjonen ===

Saken har avdekket en dyp uenighet internt i det psykiatriske fagmiljøet. Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor [[Sigmund Karterud]] ved Universitetet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker &ndash; blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten.<ref>Jorunn Stølan og Jonas Tjersland: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10073480 Psykiatriprofessor: Det er gjort tre store tabber i saken], VG, 25. april 2012</ref> Spesialist i klinisk psykologi [[Anne Kari Torgalsbøen]] uttalte 8. juni at både rettspsykiatrane Husby og Sørheim, tingretten og kommisjonen er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken.<ref>Gunn Evy Auestad: [http://nrk.no/227/dag-for-dag/_ukultur_-samrore-og-feilslutningar-1.8185163 – Ukultur, samrøre og feilslutningar], NRK, 8. juni 2012</ref>

I brev av [[6. desember]] [[2011]] stilte Oslo tingrett spørsmål om den rettsmedisinske kommisjonens habilitet.<ref>Oslo tingrett: [http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Nyheter/Terrorsaken/Brev%20til%20RMK.pdf Oslo politidistrikt - Anders Behring Breivik]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Brev til den rettsmedisinske kommisjon, 11-120995ENE-
OTIR/08, 6. desember 2011</ref><ref>Espen Sandli,Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud, Torgeir P. Krokfjord: [http://www.dagbladet.no/2011/12/06/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/psykiater/19305504/ Oslo tingrett sjekker hvor gode kompiser de er], Dagbladet, 6. desember 2011</ref> Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag<ref name="AP_201101106">Andreas Bakke Foss, Wenche Fuglehaug, Tine Dommerud, Kjetil Østli: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/-en-av-mine-nrmeste-venner-6714305.html « ...en av mine nærmeste venner»], Aftenposten, 6. desember 2011</ref> om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt.<ref name="AP_201101106" /> Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken.<ref name="AP_201101106" /> Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å ikke ville godkjenne den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil.<ref>Espen Sandli, Hans-Martin Thømt Ruud, Sindre Granly Meldalen, Line Brustad: [http://www.dagbladet.no/2011/12/07/nyheter/innenriks/anders_behring_breivik/psykiatri/terror/19321450/ - Melle er habil], Dagbladet, 7. desember 2011</ref><ref>Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Ingunn Andersen: 
[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7906841 Mener selv leder av Breivik-kommisjon er habil. Den rettsmediniske kommisjon mener selv at Karl Heinrik Melle som leder gjennomgangen av Breivik-rapporten er habil. Nå må tingretten selv avgjøre spørsmålet.], NRK, 7. desember 2011</ref> Koordinerende bistandsadvokat [[Mette Yvonne Larsen]] satte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet.<ref>Dennis Ravndal, Eric Brekstad Utheim, Gordon Andersen, Morten Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Jorunn Stølan og Eva-Therese Grøttum: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10070586], VG, 24. mai 2011</ref>

Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten.<ref>Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: [http://www.dagbladet.no/2012/05/24/nyheter/innenriks/breivik/rettsmedisinsk_kommisjon/anders_behring_breivik/21750582/ Dommer ber kommisjonen svare for seg], Dagbladet, 24. mai 2012</ref> I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser).<ref>Anders Holth Johansen, Frode Hansen, Håkon Eikesdal: [http://www.dagbladet.no/2012/06/01/nyheter/innenriks/drap/terror/anders_behring_breivik/21871454/ Kommisjonen: - Må til Breiviks barndom for å finne svar], Dagbladet, 1. juni 2012</ref><ref>Helle Skjervold, Andreas Bakke Foss, Arild Færaas: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Breivik--rapporten-fortsatt-ikke-godkjent-6840993.html Kommisjonen mener Breivik-rapporten har to vesentlige mangler], Aftenposten, 1. juni 2012</ref><ref>Den rettsmedisinske kommisjon: [http://static.vg.no/pdf/2895_001.pdf Klargjøring om vesentlige mangler i de sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisens skriftlige erklæringer], ref 11-188627MED-OTIR/05, 31. mai 2012</ref>

Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.<ref>NRK: Tette band bland sakkunnige, NRK Tekst-TV, side 106, 8. juni 2012</ref><ref>Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Arnhild Aass Kristiansen: [http://www.dagbladet.no/2012/06/08/nyheter/innenriks/breivik/21979557/ Godkjente rapporten til sin tidligere leder], Dagbladet, 8. juni 2012</ref><ref>Peder Ottosen, Håkon Eikesdal, Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Torgeir P. Krokfjord: [http://www.dagbladet.no/2012/06/08/nyheter/innenriks/breivik/22_juli-rettssaken/anders_behring_breivik/21987926/ Vil ta opp mulige sakkyndig-vennskap i retten], Dagbladet, 8. juni 2012</ref> Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide.<ref>[http://www.sivilrett.no/upload/DRK/%C5rsmeldinger%20og%20veiledere/%C5rsmelding%20for%20Den%20rettsmedisinske%20kommisjon%202007-2008%20-%20rettet.doc Årsmelding for Den rettsmedisinske kommisjon 2007-2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, sivilrett.no</ref> I 2009 var professor, dr. med. [[Tarjei Rygnestad]] leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes.<ref>[http://www.sivilrett.no/upload/DRK/%C3%85rsmeldinger%20og%20veiledere/%C3%85rsrapport%202009.pdf Den rettsmedisinske kommisjon Årsrapport 2009]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, sivilrett-no</ref>

=== Vurderinger under rettssaken ===
Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri [[Ulrik Malt]] å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene.<ref>Ane Rostad Stokholm: [http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/henter-inn-enda-en-psykiater-i-breiviksaken-3760174.html Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken], TV 2 Nyhetene, 19. april 2012</ref> Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av [[Aspergers syndrom]].<ref name="Retten8juni">Klaus Børringbo, Arild Færaas:[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6845785.ece 22. juli-rettssaken fredag 8. juni Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, fredag 8. juni 2012</ref> En annen mulig diagnose han trakk frem var [[Tourettes syndrom]].<ref>Hans O. Torgersen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Professor-i-retten-Som-a-vare-i-psykologisk-fengsel-6846185.html Professor i retten: Som å være i psykologisk fengsel], Aftenposten, 8. juni 2012</ref> Også barnepsykiater [[Per Olav Næss]], som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mener nå at Breivik kan ha Aspergers syndrom.<ref>NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Breiviks-barnepsykiater-mener-han-har-Aspergers-6846428.html Breiviks barnepsykiater mener han har Aspergers], Aftenposten, 8. juni 2012</ref> En slik diagnose vil måtte bety at Breivik er tilregnelig. Psykiateren [[Einar Kringlen]] støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten.<ref>NTB: [http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/psykiatriprofessor-skiftet-mening-om-breivik-3768003.html Psykiatriprofessor skiftet mening om Breivik], TV-2, 27. april 2012</ref> Den 14. mai 2012 uttalte psykiater [[Finn Skårderud]] til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker.<ref>Martin Herman Wiedswang Zondag: [http://nrk.no/1.8137230 Psykiater: – Breivik viser ikke tegn til psykose], NRK, 14. mai 2012</ref>

=== Etterspill ===
Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat [[Tor-Aksel Busch]] at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/riksadvokaten-tar-selvkritikk-i-breivikarbeidet-3754565.html Riksadvokaten tar selvkritikk i Breivik-arbeidet], TV 2 Nyhetene, 13. april 2012</ref><ref>Randi Johannessen, Kaja Korsvold: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Riksadvokaten-vil-insistere-pa-flere-sakkyndige-dersom-en-lignende-sak-inntreffer-6804337.html Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer], Aftenposten, 14. april 2012</ref> [[Knut Arild Hareide]], som ledet Stortingets 22. juli-komité, etterlyste 10. april en debatt om rettspsykiatriens rolle.<ref>[http://www.folkebladet.no/nyheter/innenriks/article537791.ece Hareide: – Viser kompleksiteten i rettspsykiatrien]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Folkebladet, 10. april 2012</ref> 13. april varslet justisminister [[Grete Faremo]] en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av  saken.<ref>NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Rapport-om-rettspsykiatrien-stovet-ned-i-11-ar-6804825.html – Rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år], Aftenposten, 14. april 2012</ref> 24. mai uttalte tidligere riksadvokat [[Georg Fredrik Rieber-Mohn]] at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års erfaring fra strafferett og rettspsykiatri.<ref name="VG20120524">Morten Hopperstad, Eric Brekstad Utheim og Marianne Vikås: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10070641 Rieber-Mohn: - Aldri opplevd dette før], VG, 24. mai 2012</ref> Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å revidere dagens rettsmedisinske kommisjon. Han ønsket et bredt sammensatt utvalg som bør bruke et års tid på sitt arbeid.<ref name="VG20120524" />

== Tiltale og rettssak ==
[[Fil:Tiltalebeslutning mot Anders Behring Breivik.djvu|thumb|Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik|347x347pk]]
{{Utdypende artikkel|Rettssaken mot Anders Behring Breivik}}
Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012.<ref>{{Kilde www
 |url            = http://www.nrk.no/contentfile/file/1.8025126!tiltalen227.pdf
 |tittel         = Tiltale
 |besøksdato    = 
 |forfatter      = 
 |utgivelsesdato = 7. mars 2012
 |utgiver        = [[NRK]]
 |språk         = 
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20120323192410/http://www.nrk.no/contentfile/file/1.8025126!tiltalen227.pdf
 |arkivdato      = 2012-03-23
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10069930
|tittel= Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik
|besøksdato= 
|forfatter=  
|utgivelsesdato=7. mars 2012
|utgiver=[[VG]]
|språk= 
}}</ref> Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel.<ref>{{Kilde www
|url= http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Tiltalebeslutning_mot_Anders_Behring_Breivik.djvu
|tittel= Tiltalebeslutning mot Anders Behring Breivik 
|besøksdato= 2012-03-10
|forfatter= Svein Holden, Inga Bejer Engh
|utgivelsesdato= 2012-03-05
|utgiver= Statsadvokatene i Oslo
}}</ref> Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10069883
|tittel= Nå er Breivik tiltalt i terrorsaken 
|besøksdato= 2012-03-07
|forfatter= Eva-Therese Grøttum, Marianne Vikås, Mads A. Andersen og Eric Brekstad Utheim
|utgivelsesdato= 2012-03-07
|utgiver= VG
}}</ref> Tiltalen gjaldt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent [[psykisk helsevern]]. Kravet om  tilregnelighet var ikke oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av [[#Rettspsykiatriske vurderinger og diagnoser|den første rettspsykiatriske vurderingen]]. Tiltalen tok likevel forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10069902
|tittel= Breivik tiltalt for terrorhandlinger og overlagt drap
|besøksdato= 
|forfatter=  
|utgivelsesdato= 7. mars 2012
|utgiver= [[VG]]
|språk= 
}}</ref>

Rettssaken begynte i Sal 250 i [[Oslo tingrett]] 16. april 2012 kl 9:00. Statsadvokat [[Svein Holden]] holdt myndighetenes innledningsforedrag, med en grundig gjennomgang av de gjerningene som Breivik er tiltalt for. Etter å ha fått lest opp tiltalen, svarte Breivik kl 10.27 at «Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld, og jeg påberoper meg [[nødrett]]».<ref>Klaus Børringbo, Jostein Ihlebæk, Vibeke Buan: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Folg-22-juli-rettssaken-direkte-her-A-6805682.html Følg 22. juli rettssaken direkte her], Aftenposten, 16. april 2012</ref>

17.-20. april og 23. april ble brukt til tiltaltes egen forklaring. 24.-25. april ble brukt til bevisførselen mot bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 26.-27. april vitnet overlevende fra regjeringskvartalet. 3. mai vitnet to overlevende fra Utøya. Politiet redegjorde for de våpen som ble brukt på Utøya, og departementsråd [[Ingelin Killengreen]] fortalte om konsekvensene av bomben i Regjeringskvartalet for berørte departementer.<ref>Marit Ytterland Nygård, Kristoffer Furberg: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6819578.ece 22. juli-rettssaken torsdag. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, torsdag 3. mai 2012</ref> 4. og 7.-11. mai ble brukt til obduksjonsrapporter av avdøde på Utøya.<ref>Marit Ytterland Nygård, Kristoffer Furberg: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6820417.ece 22. juli-rettssaken fredag 4. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, fredag 4. mai 2012</ref><ref>Kristoffer Furberg, Mari Ytterland Nygård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6822412.ece 22. juli-rettssaken mandag 7. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, mandag 7. mai 2012</ref><ref>Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6823335.ece 22. juli-rettssaken tirsdag 8. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, tirsdag 8. mai 2012</ref><ref>Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: [http://www.aftenposten.no/22juli/Folg-22-juli-rettssaken-onsdag-9-mai-6824230.html 22. juli-rettssaken onsdag 9. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, onsdag 9. mai 2012</ref><ref>Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6825301.ece 22. juli-rettssaken torsdag 10. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, torsdag 10. mai 2012</ref><ref>Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6826278.ece 22. juli-rettssaken fredag 11. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, fredag 11. mai 2012</ref> 14.-16. mai og 21.-25. mai vitnet overlevende fra Utøya.<ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6828053.ece 22. juli-rettssaken mandag 14. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, mandag 14. mai 2012</ref><ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6828843.ece 22. juli-rettssaken tirsdag 15. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, tirsdag 15. mai 2012</ref><ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6829985.ece 22. juli-rettssaken onsdag 16. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, onsdag 16. mai 2012</ref><ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6832933.ece 22. juli-rettssaken mandag 21. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, mandag 21. mai 2012</ref><ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6833788.ece 22. juli-rettssaken tirsdag 22. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, tirsdag 22. mai 2012</ref><ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6834706.ece 22. juli-rettssaken onsdag 23. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, onsdag 23. mai 2012</ref><ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6835589.ece 22. juli-rettssaken torsdag 24. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, torsdag 24. mai 2012</ref><ref name="Rettssak2505">Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6836460.ece 22. juli-rettssaken fredag 25. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, 25. mai 2012</ref> 25. mai overtok politivitnene, som fortalte om pågripelsen og avhørene.<ref name="Rettssak2505" /> 29. mai vitnet tidligere venner av Breivik.<ref>Klaus Børringbo, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6838331.ece 22. juli-rettssaken tirsdag 29. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, 29. mai 2012</ref> 30. mai vitnet flere politivitner, vitner fra Kripos, hovedetterforsker og en ansatt i PST.<ref>Klaus Børringbo, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6839179.ece 22. juli-rettssaken onsdag 30. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, 30. mai 2012</ref> 31. mai ble høyreekstrem ideologi og nettdebatt belyst.

{{sitat|Hun lå ved siden av meg. Jeg skjønte at hun var død. Telefonen hennes ringte. MAMMA, sto det. Jeg tok den ikke.|Forklaring fra overlevende etter massakren på Utøya i retten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/50vgX/rettssaken-etter-22-juli-nei-vi-gaar-ikke-fra-ham-vi-blir|tittel=RETTSSAKEN ETTER 22. JULI: «Nei, vi går ikke fra ham. Vi blir.»|besøksdato=7. juli 2021|forfattere=Kjetil Østli|dato=19. mai 2021|forlag=Aftenposten|sitat=Her kommer de. For hver nye historie blir dommeren og rettens aktører sittende og måpe. Ungdommene må da spørre: Skal jeg fortsette? «Gulvet ble et basseng av blod. Som jeg lå oppi. Blodet var varmt i begynnelsen. Men iskaldt etter hvert. Jeg frøs veldig.» Og: «Hun lå ved siden av meg. Jeg skjønte at hun var død. Telefonen hennes ringte. MAMMA, sto det. Jeg tok den ikke.»}}</ref> }}

Professor Jørg Møland forklarte seg om Breivks stoff- og ruspåvirkning. Avhørsleder Geir Egil Løken forklarte om endringer i Breiviks forklaring om sitt manifest og det såkalte ''Knights Templar''. Seniorforsker og religionshistoriker Terje Emberland forklarte seg om Breiviks politiske ideologi, og definerte denne som fascistisk. Terrorekspert ved Politihøyskolen, Professor Tore Bjørgo, vitnet om Breiviks ideologi, og sammenlignet den med andre former for norsk høyreekstremisme. Journalist og forfatter Øyvind Strømmen vitnet om ekstremistiske og antimuslimske bloggmiljøer.<ref>Klaus Børringbo, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6840116.ece 22. juli-rettssaken torsdag 31. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, 31. mai 2012</ref> 1. juni vitnet [[Frank Aarebrot]], [[Brynjar Lia]] og [[Lars Gule]] som vitner for Breivik.<ref>Klaus Børringbo, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6840867.ece 22. juli-rettssaken fredag 1. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, 1. juni 2012</ref> Den 4. juni fortsatte forsvarets vitneførsel, med professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal. Essensen i deres vitnemål var at Breiviks ideologi ikke er psykose, men høyreekstremistisk tankegods som vi kjenner igjen fra andre høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa.

Breivik forklarte seg mer utfyllende om sin egen radikaliseringsprosess, og hvordan han begynte å hate innvandrere og muslimer.<ref>Klaus Børringbo, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6842659.ece 22. juli-rettssaken mandag 4. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, mandag 4. juni 2012</ref> Den 5. juni vitnet fem islamkritikere: Bloggeren og forfatteren [[Ole Jørgen Anfindsen]], [[Ronny Alte]] som tidligere ledet den islamkritiske organisasjonen [[Norsk Forsvars Allianse]], og som nå er tilknyttet Norsk Frihetsparti, [[Arne Tumyr]], som leder [[Stopp islamiseringen av Norge]] (SIAN), [[Tore Tvedt]], grunnleggeren av «[[Vigrid (organisasjon)|Vigrid]]» og filosofen [[Einar Øverenget]], som har vært kritisk til den første sakkyndigrapporten.<ref>Klaus Børringbo, Vibeke Buan, Arild Færaas: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6842735.ece 22. juli-rettssaken tirsdag 5. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, tirsdag 5. juni 2012</ref> Den 6. juni vitnet Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd. Tidligere politiker fra [[Fremskrittspartiet]], [[Jan Simonsen]], vitnet om ytringssensur. Partisekretær [[Raymond Johansen]] vitnet om Arbeiderpartiets politikk. En av Breiviks medspillere i videospillet [[World of Warcraft]] vitnet også.<ref>Klaus Børringbo, Vibeke Buan: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6843376.ece 22. juli-rettssaken onsdag 6. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, onsdag 6. juni 2012</ref> Den 8. juni vitnet rettspsykiatriske vitner. Barnepsykiater [[Per Olav Næss]] ble ikke løst fra sin taushetsplikt, og ble derfor ikke tillatt som vitne. Professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt, forklarte om ulike måter å foreta psykiatriske observasjoner, og hvordan de to gruppene av psykiatere kom frem til to ulike diagnoser. Siste delen av hans innlegg ble forsøkt stanset av advokat Lippestad uten at det lyktes.<ref name="Retten8juni" /> Malt mente Breivik kunne lide av [[Aspergers syndrom]].<ref name="Retten8juni" />

== Rettssak i 2022 ==
Den 18. januar 2022 begynte en rettssak ved [[Telemark tingrett]] for å avgjøre om Riksadvokatens avslag om prøveløslatelse skulle omgjøres eller opprettholdes.

Rettssaken startet i gymnastikksalen i høysikkerhetsfengselet i Skien, og det ble satt av fire dager til saken. Media fikk tilgang til saken. Breivik ankom retten kl 09:58 med høyreekstreme budskap («[[hvit makt]]») på dressen og på en veske. På en av plakatene stod det: ''«Stop your genocide against our white nation»'' (Stopp folkemordet deres av vår hvite nasjon). Han gjorde også flere nazi-hilsener. Han snakket om seg selv i tredje person, som soldaten Breivik som utførte handlingen, mens personen Breivik døde i 2009 da han ble radikalisert. Han ga gruppen ''[[Blood and Honour]]'' hovedansvaret for at han ble hjernevasket for ti år siden og foretok terrorangrepet 22. juli. Det kom også fram at Breivik har ønsket å sone sammen med [[Philip Manshaus]], som den 11. juni 2020 ble dømt for [[drapet og moskéangrepet i Bærum 2019]].

Den 19. januar kl 09:42 vitnet den svenske [[Nynazisme|nynazisten]] [[Pär Öberg]] (f. 1971) fra [[Den nordiske motstandsbevegelsen]]. Han var innkalt som vitne av Breiviks forsvarer Øystein Storrvik. Svensken vitnet på telefon fra Sverige, og oppga å jobbe som elektriker. «Gjennom vår organisasjon får man delta i den offentlige politiske debatten. Men når man begynner å sensurere og holde informasjon fra befolkning, og det jeg tenker at man ser når man ser slike ensomme mennesker som gjør ting som ham, så koker det over ... Da har samfunnet en del av ansvaret ved å ha sensurert», sa Öberg. «Jeg tror absolutt vi kunne støttet ham i en ikke-voldelig tilnærming. Man må jo ha litt proporsjoner i det man sier og gjør,» sa Öberg videre.

Kl 10:00 samme dag vitnet rettspsykiateren Randi Rosenqvist. Ifølge Rosenqvist var Breivik «ikke i nærheten av å være psykotisk». Hennes vurdering av Breivik var at han «oppfyller diagnosene F60, dyssosial personlighetsforstyrrelse og dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Han oppfyller også screeningkriteriene for [[psykopati]].»[...]«Det gjøres en psykopatsjekkliste. Han er screenet med tolv punkter på den sjekklisten, og han scorer også veldig mye, [...] scorer som en sannsynlig psykopat på den sjekklisten,» sa hun videre. Hun viste til diagnosekriterier i HCR20 (''Historical, Clinical, and Risk Management, violence risk assessment scheme''): «Når det gjelder voldsrisiko, er ikke Breivik så annerledes enn andre drapsmenn. Det han har gjort er mye mer dramatisk enn andre som bare har drept en eller to, men på denne skalaen har han mye til felles med andre høyrisiko voldsdømte.»

Ansatte i Skien fengsel forklarte seg senere på dagen.

Den 20. januar holdt aktor Hulda Olsen Karlsdottir (f. 1971) sin prosedyre. Hun mente Breivik ble næret av publisitet, og brukte retten til å få oppmerksomhet. Aktor mente Breivik ikke er troverdig, og bygde på psykiater Randi Rosenqvists vitnemål. «Breivik sier det han mener er mest hensiktsmessig til enhver tid. Han streber etter et friere soningsregime for å kunne drive sin politiske kamp,» sa hun. Aktor mente fortsatt Breivik var farlig, og at samfunnet måtte vernes mot ham.

Rettssaken ble avsluttet 20. januar 2022, og 1. februar 2022 falt dommen der tingretten avslo kravet om prøveløslatelse. Dommen sier at Breivik fremstår som «åpenbart psykisk forstyrret, og med et sinn som er vanskelig for andre mennesker å [nå eller] trenge gjennom».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424239304|tittel=Breivik slipper ikke ut: - Blottet for empati| besøksdato=2022-03-17| dato=2022-02-01| fornavn=Kjetil| etternavn=Mæland|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

I mars 2022 kom det frem i kjennelsen fra [[Agder lagmannsrett|Agder Lagmanssrett]] at Breivik ikke fikk anke dommen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=88534|tittel=Nyhetsstudio - Breivik får ikke fremme anken|besøksdato=2022-09-21|språk=no|verk=Dagbladet}}</ref>

== Rettssaker i 2017 og 2024 om soningsforhold ==
Breivik gikk til søksmål mot Staten. Han krevde bedre soningsforhold, og mente det var helsefarlig at han holdes isolert. Han hadde sagt opp ordningen med besøksvenn, men ønsket seg en brevvenn, og viste til over {{formatnum:2000}} brev han hadde mottatt. Han var åpen for å bruke datingappen [[Tinder]] under falskt navn. Han fikk avslag på søknad om å få ha hund, geit og minigris i leiligheten i Ringerike fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/762Qv8/advarer-mot-direkte-loegn-fra-breivik | tittel=Breivik avbrutt av egen advokat: − Snakk om soningsforholdene | dato = 2024-01-09 | besøksdato=2024-01-09 | språk=no | verk=VG}}</ref>  Kravene hans i 2024 ble avvist.

== Rettssak i 2024 om prøveløslatelse ==
Breivik krevde prøveløslatelse på ny i juni 2023, og saken kom opp Ringerike, Asker og Bærum Tingrett i november 2024.  Han møtte opp i retten med bokstaven Z barbert på hodet, en bokstav som har vært brukt som symbol for støtte til [[Russlands invasjon av Ukraina 2022 | Russlands invasjon av Ukraina]].  Han hadde også med seg en plakat med støtte til Russland.  Han ønsket å bli omtalt som «Far Skaldigrimmr Rauskjoldr Af Northriki».  Han framholdt at det han gjorde i 2011 var nødvendig.  Dom i saken forventes i desemeber 2024.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/vanskelig-for-ham/82261628 «- Vanskelig for ham»], ''Dagbladet'' (20. november 2024)</ref><ref>[https://www.vg.no/nyheter/i/Xja5Xb/anders-behring-breivik-vil-loeslates-finnes-ingen-gjerningsmann-som-har-utfoert-like-alvorlige-handlinger «Statsadvokat: Soleklart at Breivik ikke skal løslates nå»], ''VG'' (23. november 2024)</ref>

== Kompendium («manifestet») ==
{{Utdypende artikkel|2083 – A European Declaration of Independence}}
Bare timer før bomben gikk av i Oslo sendte Breivik en {{formatnum:1500}}-siders tekstsamling til en rekke e-post-adresser og han publiserte en 12-minutters video på [[YouTube]].<ref name="VGmani">{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080671
|tittel= Lagde detaljert terrormanifest før angrepene
|besøksdato= 2011-07-23
|forfatter= Eva-Therese Grøttum, Jarle Brenna, Dennis Ravndal og Gjermund Glesnes
|utgivelsesdato= 2011-07-23
|utgiver=[[VG]] 
}}</ref> Tekstsamlingen, et kompendium bestående av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter, ble i media stort sett omtalt som et [[manifest]]. Dets tittel var ''[[2083 – A European Declaration of Independence]]'', der sifrene ''2083'' kan referere til 400-årsjubileet for [[slaget ved Wien]] (juli-september 1683) og resten ser ut til å være hentet fra et essay av den norske bloggeren [[Fjordman]] (''Native Revolt: A European Declaration of Independence'').<ref>{{Kilde www
|url= http://www.brusselsjournal.com/node/1980 
|tittel= Native Revolt: A European Declaration of Independence
|besøksdato= 2007-09-18
|forfatter=  Fjordman 
|utgivelsesdato= 2007-03-16
|utgiver= The Brussels Journal 
|språk= engelsk
}}</ref>

I teksten oppgir han som motiv for terrorangrepet at han ønsker et [[monokultur]]elt Europa, tuftet på [[kristendom|kristne]] verdier, [[kjernefamilie]]n, fri [[markedsøkonomi]] og støtte til [[Israel]].<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" />  Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme», [[høyrepopulisme]], [[nasjonalisme|ultranasjonalisme]], islamofobi og høyreekstrem [[sionisme]].<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /><ref>
{{Cite web
|last=Englund 
|first=Will 
|url=http://www.washingtonpost.com/world/europe/in-diary-norwegian-crusader-details-months-of-preparation-for-attacks/2011/07/24/gIQACYnUXI_story.html 
|title=In diary, Norwegian ‘crusader’ details months of preparation for attacks 
|publisher=The Washington Post 
|date=2011-07-24 
|accessdate=2011-08-10}}</ref> Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «[[Eurabia]]», «[[dhimmitude]]» og [[multikulturalisme]] for å bevare et kristent Europa.<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /><ref name="Mail24">
{{Cite news
| url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-2017851/Norway-attacks-gunman-Anders-Behring-Breivik-right-wing-extremist-hated-Muslims.html 
|title=Norwegian Massacre Gunman was a Right-Wing Extremist who hated Muslims
|newspaper=[[The Daily Mail]]
| date= 24. juli 2011}}</ref><ref>[http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2011/07/25/ED111KENUV.DTL Norwegian Crime and Punishment] by Debra J. Saunders, ''[[San Francisco Chronicle]]'', 26 July 2011 ~ ''"... the anti-multiculturalism, anti-Muslim and anti-Marxist message of his 1,500-page manifesto."''</ref><ref name="at least">
{{Cite news
| url= http://www.nytimes.com/2011/07/23/world/europe/23oslo.html 
|title=At Least 80 Are Dead in Norway Shooting
|last= Goodman 
| first = J. David
|date=23. juli 2011
|work=The New York Times
|accessdate=23. juli 2011}}</ref> I tekstsamlingen oppgir Breivik bl.a. [[Robert Spencer]], [[Bat Ye'or]], bloggeren [[Fjordman]] og [[Bruce Bawer]] som sine fremste ideologiske inspirasjonskilder.<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/07/26/nyheter/utoya/innenriks/politikk/drap/17450326
|tittel= De var Breiviks helter
|besøksdato= 2011-07-26
|forfatter=  Astrid Meland, Gunnar Thorenfeldt
|utgivelsesdato= 2011-07-26
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref>

Deler av tekstsamlingen er antatt originalt materiale, men mye er tatt fra en rekke andre kilder og dokumenter. Blant annet består tekstsamlingen av 39 essays som er kopiert i sin helhet fra Fjordman,<ref>ordsøk etter ''"by Fjordman"'' i teksten til manifestet</ref> og det inneholder elementer fra manifestet til «Unabomberen» [[Theodore Kaczynski]], hvor ordene «leftist» (''venstreorientert'') er byttet ut med «cultural Marxist» (''kulturmarxist'') og «black people» (''svarte folk'') med «muslims» (''muslimer'').<ref>{{Kilde www
|url= http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7725223
|tittel= Massedrapsmannen kopierte «Unabomberen» ord for ord 
|besøksdato= 2011-07-24
|forfatter= Siv Sandvik, Ingrid Vestre Haram
|utgivelsesdato= 2011-07-24
|utgiver= [[NRK]]
}}</ref> Det hevdes i tekstsamlingen at Breivik samlet inn over {{formatnum:8000}} e-postadresser til nasjonalister via Facebook, og disse skal angivelig ha fått tilsendt dokumentet. På grunn av et spam-filter hos Telenor som begrenser antall e-poster som kan sendes ut i døgnet mottok kun {{formatnum:1000}} av de planlagt {{formatnum:8000}} adressene dokumentet.<ref>{{Kilde www
|url= http://nrk.no/227/dag-for-dag/1.8164480
|tittel= Undersøker ikke alle epostadresser
|besøksdato= 2012-06-01 
|forfatter= Øyvind Bye Skille
|utgivelsesdato= 2012-05-30
|utgiver= [[NRK]]
}}</ref>

Mot slutten av dokumentet, i en tilnærmet [[dagbok]]-fremstilling, forklarer teksten hvordan planleggingen av anslagene ble gjennomført, med anskaffelse av lovlige våpen og produksjonen av bomben.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080680
|tittel= Slik planla han terrorangrepet
|besøksdato= 2011-07-24 
|forfatter= Sigrid Helene Svendsen og Dennis Ravndal
|utgivelsesdato= 2011-07-24
|utgiver= [[VG]]
}}</ref> Han hevder også å ha operert alene i Norge og å være del av et nettverk kalt «Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici», en angivelig tempelridderorden hvilken han skal ha vært med på å etablere etter tidligere slike [[Tempelridderordenen|ordeners]] form.

== Ideologi ==
Etter arrestasjonen ble Breivik omtalt som en høyreekstrem og høyreradikal<ref name="Dagbladet_2011-07-23" /> med anti-muslimske synspunkter og med et hat mot islam, som anså seg som en [[ridder]] med oppgave å hindre muslimsk [[immigrasjon]] til [[Europa]]. Han ble først beskrevet i media som en [[fundamentalist|kristenfundamentalist]] og en kristen terrorist,<ref name="ChristianTerrorist">{{Kilde www
|url= http://articles.courant.com/2011-07-26/mobile/hc-campbell-terrorist-0726-20110726_1_christianity-pamela-geller-ideology
|tittel= Wesleyan Professor Says Christian Terrorists Do Exist
|besøksdato= 2011-09-18
|forfatter= Susan Campbell
|utgivelsesdato= 2011-07-26
|utgiver= Hartford Courant
|språk= engelsk
|arkiv-dato= 2012-06-16
|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20120616063516/http://articles.courant.com/2011-07-26/mobile/hc-campbell-terrorist-0726-20110726_1_christianity-pamela-geller-ideology
|url-status= yes
}}</ref> men lærde har bestridt den religiøse koblingen i denne karakteristikken.<ref name="blasfemi">{{Kilde www
|url= http://www.newsvine.com/_news/2011/07/25/7160858-churches-leader-calls-norway-rampage-blasphemous
|tittel= Churches leader calls Norway rampage 'blasphemous'
|besøksdato= 2011-09-18
|forfatter= Frank Jordans
|utgivelsesdato= 2011-07-25
|utgiver= [[Newsvine]]
|språk= engelsk
}}</ref>

[[Fil:Eurabia map.png|thumb|Breivik har tro på [[konspirasjonsteori]]en om [[Eurabia]], et fremtidig Europa dominert av [[muslim]]er.]]
=== Islamofobi og sionisme ===
Anders Behring Breivik oppgir motivet for hans angrep til et ønske om et [[monokultur]]elt Europa, tuftet på kristne verdier, [[kjernefamilie]]n, fri [[markedsøkonomi]] og støtte til [[Israel]].<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /> Han har fanatisk tro på «[[Eurabia]]»-teorien,<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /> som ifølge Marján og Sapir er en «ekstremistisk [[konspirasjonsteori]], som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for [[Israel]] og islamisere det gamle kontinentet».<ref>{{Cite book|title= Europe's Destiny |last=Marján |first=Attila |authorlink= |coauthors=André Sapir |year=2010 |publisher=[[Johns Hopkins University Press]] |location= |isbn= 0801895472 |page= 161 |pages= |url= |accessdate=}}</ref>  Ifølge teorien står Europas politikere i ledtog med ekstreme [[islamist]]er, som har til hensikt å «invadere» Europa gjennom masseinnvandring og høyere [[fødselsrate]] enn ikke-muslimske deler av befolkningen, slikt at muslimer etter noen generasjoner vil utgjøre et befolkningsflertall i Europa.<ref>{{Kilde www
|url= http://skepsis.no/blog/?p=5979
|tittel= Noen foreløpige inntrykk fra «2083»
|besøksdato= 2011-07-27
|forfatter= Asbjørn Dyrendahl
|utgivelsesdato= 2011-07-27
|utgiver= Skepsis.no
}}</ref> Han argumenterte for at muslimene måtte fjernes fra Europa med makt eller vold slik sudettyskerne ble fjernet fra [[Tsjekkoslovakia]] etter andre verdenskrig i henhold til [[Benes-dekretene]].<ref name="Syse">Syse, A. (2014). [https://doi.org/10.1002/bsl.2121  Breivik–the Norwegian terrorist case]. ''Behavioral sciences & the law,'' 32(3), 389-407.</ref>

Breivik er videre opprørt over NATOs luftkampanje i [[Jugoslavia]] i 1999, og bombingen av [[serbere]] i deres krig mot muslimske [[bosnjaker]]. Han omtaler kampanjen som autorisert av «kriminelle vesteuropeiske og amerikanske ledere». [[Jerusalem Post]] beskrev Breivik som pro-israelsk og islamfiendtlig, og hevdet at hans manifest inneholdt «ekstreme islamofobiske utblåsninger» og «høyreekstrem sionisme».<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /> Han krever en gradvis [[deportasjon]] av alle muslimer fra Europa, om nødvendig med makt,<ref>{{Kilde www
|url= http://www.dagbladet.no/2011/08/06/nyheter/utoya/internett/fjordman/17574687/
|tittel= Fjordman foreslo nazi-løsning
|besøksdato= 2011-09-18
|forfattere=  Astrid Meland og Marie Melgård 
|utgivelsesdato= 2011-08-06
|utgiver= [[Dagbladet]]
}}</ref> og oppfordrer også nasjonalistiske [[Hinduisme|hinduister]] til å drive muslimer ut av [[India]].<ref name="hindu">{{Kilde www
|url= http://news.yahoo.com/norway-massacre-breivik-manifesto-attempts-woo-indias-hindu-185033601.html
|tittel= Norway massacre: Breivik manifesto attempts to woo India's Hindu nationalists
|besøksdato= 2011-09-18
|forfatter=  Ben Arnoldy
|utgivelsesdato= 2011-06-25
|utgiver= Christian Science Monitor 
|språk= engelsk
}}</ref>

''[[Financial Times]]'' skrev 24. juli 2011 at Breivik «personifiserer fremveksten av et nytt ytre høyre». De siterer en norsk konservativ politiker som sier at «han er en representant for denne type høyreorientert ekstremisme. I stedet for de gamle nynazistene er de pro-israelske og drevet av radikal anti-islam».<ref>{{Kilde www|forfatter=Robin Wigglesworth og Quentin Peel |url=http://www.ft.com/intl/cms/s/0/55aab1f8-b60d-11e0-8bed-00144feabdc0.html#axzz1T2gdbgDx |tittel=Killer personifies rise of new far-right |besøksdato=2011-12-15|utgiver=[[Financial Times]] |dato=2011-11-24}}</ref> [[Der Spiegel]] har beskrevet Breiviks ideologi som «provestlig, overdrevent pro-amerikansk og Israelvennlig – men ekstremt anti-muslimsk, aggressivt kristen og åpent fiendtlig til alt som er liberalt, venstreorientert, multikulturelt eller internasjonalistisk».<ref>{{Kilde www|forfatter=Frank Patalong |url=http://www.spiegel.de/international/europe/blogging-hate-anders-breivik-s-roots-in-right-wing-populism-a-776413.html |tittel=Blogging Hate: Anders Breivik's Roots in Right-Wing Populism |besøksdato=2011-12-15 |utgiver =[[Der Spiegel]] |dato=2011-07-25}}</ref> [[Klassekampen]] diskuterer Breiviks ideologi i artikkelen «Breiviks ideologiske nett», og mener «en britisk innvandringsfiendtlig protestbevegelse, en islamfiendtlig paneuropeisk blogg og konservative sionister var blant Breiviks viktigste inspirasjoner».<ref>{{Kilde www|forfatter = Joakim Møllersen |url=http://www.klassekampen.no/59104/article/item/null/breiviks-ideologiske-nett |tittel=Breiviks ideologiske nett |besøksdato = 2011-12-15 |utgiver = [[Klassekampen]] |dato=27. juli 2011}}</ref>

I artikkelen «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» i ''[[Nytt Norsk Tidsskrift]]'' spekulerte professor [[Ola Tunander]] ved [[PRIO]] rundt Breiviks «inspiratorer og [...] hvilke aktører som kan ha hatt interesse av å bruke ham». Tunander trakk blant annet frem Israel, [[English Defence League]], et såkalt «israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel» og [[Saudi-Arabia]].<ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter=[[Ola Tunander]]
  | tittel=Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden
  | publikasjon=[[Nytt Norsk Tidsskrift]]
  | språk=
  | utgivelsesår=2011
  | dato=
  | bind=
  | nummer=4
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=347–358
  | url=http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/04/art10
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=
  | besøksdato=2011-12-13
  | arkiv-dato=2012-01-07
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120107164801/http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/04/art10
  | url-status=død
  }}</ref> Artikkelen ble utsatt for kritikk fra flere hold. I en gjennomgang av artikkelen på [[Minerva (norsk tidsskrift)|Minervas]] nettsider skrev journalist [[Øyvind Strømmen]] at artikkelen var «konspiratorisk», basert på «høyst tvilsomme kilder» og inneholdt «rent fusk».<ref>{{Kilde www
|url= http://www.minervanett.no/2011/12/20/tunander-gjemmer-seg-bak-kildene-%E2%80%93-og-hva-far-vi-se/
|tittel= Tunander gjemmer seg bak kildene – og hva får vi se?
|besøksdato= 2.1.2012
|forfatter= Øyvind Strømmen
|utgivelsesdato= 2011-12-20
|utgiver= Minerrvanett.no
|url-status=død
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20120115142714/http://www.minervanett.no/2011/12/20/tunander-gjemmer-seg-bak-kildene-%E2%80%93-og-hva-far-vi-se/
|arkivdato= 2012-01-15
}}</ref> [[Kristian Berg Harpviken]], direktør ved PRIO, skrev at artikkelen ikke oppfylte «grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon».<ref>{{Kilde www
|url= http://www.aftenposten.no/meninger/Tunanders-artikkel-i-Nytt-Norsk-Tidsskrift--6720126.html
|tittel= Tunanders artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift
|besøksdato= 2011-12-14
|forfatter= Kristian Berg Harpviken 
|utgivelsesdato= 2011-12-14
|utgiver= Aftenposten
}}</ref>

Historiker Johannes Due Enstad beskrev i en kronikk i Aftenposten artikkelen som «et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer [...] der særlig Israel inntar en ominøs plass».<ref>{{Kilde www
|url= http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Konspiranoia-om-22-juli-og-Israel-6719755.html
|tittel= Konspiranoia om 22. juli og Israel
|besøksdato=2011-12-14 
|forfatter= Johannes Due Enstad 
|utgivelsesdato= 2011-12-13
|utgiver= Aftenposten
}}</ref> Tunander mente kritikerne hadde misforstått teksten og uttalte at «det er mulig at de ikke er vant med en slik resonnerende stil, og at de er mer vant til å lese konkluderende artikler som forteller at slik og slik er det». [[Cathrine Holst]] forsvarte artikkelen og understreket at Tunander er ekspert på det han skriver om.<ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tunander---Jeg-er-blitt-misforsttt-6719971.html</ref> I et tilsvar i Aftenposten skrev Tunander: «Jeg presenterer overhodet ingen konklusjoner om hvem som har stått 'bak 22. juli', og jeg argumenterer mot at det er Israel».<ref>http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-diskuterer-ulike-argumenter-6720661.html</ref>

=== «Kulturmarxisme» og feminisme ===
Breivik utpeker det han kaller «kulturmarxister» og «kulturmarxisme» som sin viktigste fiende. Dette er i hans øyne et vidt begrep som favner nær alle tilhengere av [[multikulturalisme]] eller innvandring.<ref>Ordliste i slutten av Manifestet</ref> Videre skylder han på [[feminisme]] for å angivelig ha undergravd fundamentet til europeisk sivilisasjon.<ref>
{{Kilde www
|url= http://www.nettavisen.no/nyheter/article3202136.ece
|tittel= Gro representerer alt det Breivik hater
|besøksdato= 2011-08-03
|utgivelsesdato= 2011-09-18
|utgiver= [[Nettavisen]]
|sitat= I sitt manifest, utpeker Breivik feminister som fiender fordi de «har ødelagt kjernefamilien, oppfordrer til seksuell [[promiskuitet]] og er islamvennlige».
}}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
</ref>

=== Kristendom ===
I en tråd på Internett i 2009 skrev han «Dagens [[Protestantisme|protestantiske kirke]] er en vits. Prester i jeans som marsjerer for Palestina og kirker som ser ut som minimalistiske kjøpesentre. Jeg er tilhenger av en indirekte konvertering av den protestantiske kirke tilbake til det [[den katolske kirke|katolske]].»<ref name="ChristianTerrorist" /> På Facebook-profilen sin beskrev Breivik seg som [[kristen]].<ref>{{Kilde www
|url= http://www.christiantoday.com/article/just.how.christian.is.anders.behring.breivik/28334.htm
|tittel= Just how Christian is Anders Behring Breivik?
|besøksdato= 2011-09-18
|forfatter= Nicola Menzie
|utgivelsesdato= 2011-07-26
|utgiver= [[Christian Post]]
|språk= engelsk
}}</ref> Han hevder å be til [[Gud]] om at han må lykkes med sin personlige kamp.<ref name="bertilGud">
{{Kilde www
|url= http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5683036.ece
|tittel= Jeg vil våkne opp til et levende mareritt
|besøksdato= 2011-09-11
|forfatter= Gunnar Stavrum
|utgivelsesdato= 2011-07-27
|utgiver= [[Romerikes blad]]
|sitat=– Jeg ba for første gang på veldig lang tid i dag. Jeg forklarte Gud at med mindre han ønsket den marxist-islamske alliansen, og at den sikre islamistiske overtakelsen skulle utslette europeisk kristendom innen de neste hundre år, så måtte han sikre at krigerne som kjemper for å bevare europiske kristne, fikk vinne. Han måtte sikre at jeg lykkes med mitt oppdrag, skriver Behring Breivik, som dagen etter beskrev seg selv som «svært demoralisert». 
}}</ref> Før terroristangrepene hadde han angivelig til hensikt å delta på en endelig [[martyr]]messe i [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]].<ref>{{Kilde www
|url= http://www.vl.no/2.615/planla-martyrmesse-før-terrorangrepet-1.62137
|tittel= Planla martyrmesse før terrorangrepet 
|besøksdato= 28. mars 2016
|forfatter=  Kjetil Gillesvik 
|utgivelsesdato= 26. juli 2011
|utgiver= [[Vårt Land]]
}}</ref>

Samtidig beskriver han seg seg som «ikke svært [[religiøs]]», men heller en «kulturell kristen», forklart som en som søker å bevare den kristne kulturen. Religion beskriver han som en kilde til mental styrke. Videre fordømmer Breivik den katolske kirkes pave [[Benedict XVI]] for hans dialog med muslimer: «Pave Benedict har forlatt kristendommen og er av alle kristne europeere å anse for en feig, inkompetent, korrupt og illegitim pave». Han uttaler seg kritisk til både de katolske og protestantiske kirker, og mener at det vil være nødvendig å styrte både de protestantiske og de katolske hierarkier, hvoretter den «Store Kristne Kongress» skal sette opp en ny europeisk kirke.

Lærde har bestridt karakteristikken av Breivik som en kristenfundamentalist. [[Olav Fykse Tveit]], leder for [[Kirkenes Verdensråd]], beskyldte Breivik for [[blasfemi]] ved å benyttet kristendom for å rettferdiggjøre hans private drapsferd.<ref name="blasfemi" /> I et brev høsten 2015 tok Breivik eksplisitt avstand fra kristen tro, blant annet med utsagnet: «Det er få ting i verden som er mer patetisk enn [[Jesus Kristus|Jesus-skikkelsen]] og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.» Breivik tilkjennega samtidig at han tror på den norrøne guden [[Odin]].<ref>{{Kilde www
|url= http://www.dagen.no/Nyheter/hedning/Breivik-mener-Jesus-er-%C2%ABpatetisk%C2%BB-272638
|tittel= Breivik mener Jesus er "patetisk"
|besøksdato= 2015-11-19
|forfatter= Silje Rognsvåg
|utgivelsesdato= 2015-11-19
|utgiver= [[Dagen]]
|arkiv-dato= 2021-05-12
|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20210512064435/https://www.dagen.no/Nyheter/hedning/Breivik-mener-Jesus-er-%C2%ABpatetisk%C2%BB-272638
|url-status= yes
}}</ref>

=== Høyreradikale bloggere ===
Etter at Breivik fikk diagnosen paranoid schizofren, uttalte hans forsvarer [[Geir Lippestad]] at Breivik kan ha blitt radikalisert av å lese høyreradikale blogger, og bad om at Peder Nøstvold Jensen (kjent som [[Fjordman]]) og [[Hans Rustad]] (eier av bloggen [[document.no]]) ble innkalt som vitner i saken. Lippestad begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte.»<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7904344 Lippestad: Nettdebattanter har ansvar for terroren], NRK</ref><ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10032207 Retorikken legger grobunn for vold], VG</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/2011/12/06/nyheter/medier/anders_behring_breivik/fjordmann/geir_lippestad/19301234/ Nettdebattanter har ansvar for terroren], Dagbladet</ref>

== Se også ==

* [[Antijihadisme]]
* [[Hatkriminalitet]]
* [[Massemord]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aftenposten_2011-07-26_Barstad">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4184032.ece|tittel=Britisk politi undersøker Tempelridder-spor|besøksdato=2011-08-11|dato=2011-07-26|fornavn=Stine|forfatter=Barstad|språk=no|verk=[[Aftenposten]]}}</ref>
<ref name="Aftenposten_2011-07-26_Overn">{{Kilde www
 |forfatter=Overn, Kristina 
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4184212.ece 
 |tittel=Var aktiv i norsk antiislamsk organisasjon 
 |utgivelsesdato=2011-07-26 
 |utgiver=Aftenposten 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104234902/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4184212.ece 
 |arkivdato=2012-01-04 
}}</ref>
<ref name="Aftenposten_2011-09-01">{{Kilde www
|url= http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4181012.ece
|tittel= Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya 
|besøksdato= 2011-09-01
|forfatter= Hans O. Torgersen, Alf Endre Magnussen, Lars Inge Staveland, Eivind Sørlie  
|utgivelsesdato= 2011-08-04
|utgiver= [[Aftenposten]]
}}</ref>
<ref name="Dagbladet_2011-07-23">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2011/07/23/nyheter/terror/drap/17421854/|tittel=Anders Behring Breivik (32) tatt etter massakrene|besøksdato=2011-08-11|dato=2011-08-11|fornavn=Harald S.|forfatter=Klungtveit|fornavn2=Oliver|etternavn2=Orskaug|fornavn3=Peder|etternavn3=Ottosen|fornavn4=Gunnar|etternavn4=Thorenfeldt|fornavn5=Jonas|etternavn5=Pettersen|språk=no|verk=[[Dagbladet]]|sitat=Anders Behring Breivik er mistenkt for både bombeangrepet og skytemassakren på Utøya. Han framstår som høyreradikal, er frimurer og skal ha hatt flere våpen.}}</ref>
<ref name="fengslingskjennelse">{{Kilde www
 |url         = http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Nyheter/Fengslingskjennelsen.pdf
 |tittel      = Oslo tingretts kjennelse i Breivik-saken
 |utgiver     = [[Oslo tingrett]]
 |dato        = 2011-07-25
 |besøksdato = 2011-07-25
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/67EUel6ig?url=http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Nyheter/Fengslingskjennelsen.pdf
 |arkivdato   = 2012-04-27
}}</ref>
<ref name="JerusalemPost_2011-07-24">{{Kilde www|url=http://www.jpost.com/International/Article.aspx?id=230762|tittel=Norway attack suspect had anti-Muslim, pro-Israel views|besøksdato=2011-07-24|dato=2011-07-24|fornavn=Ben|forfatter=Hartman|språk=en|utgiver=[[Jerusalem Post]]|sitat=In the 1,500-page tome, which mentions Israel 359 times and “Jews” 324 times, Breivik lays out his worldview, which includes an extreme, bizarre and rambling screed of Islamophobia, far-right Zionism and venomous attacks on Marxism and multi-culturalism.}}</ref>
<ref name="MossAvis_2011-09-01">{{Kilde www
|url= http://www.moss-avis.no/nyheter/siktede-nekter-straffeskyld-1.6381631
|tittel= Siktede nekter straffeskyld
|besøksdato= 2011-09-01
|forfatter= Kenneth Stensrud
|utgivelsesdato= 2011-07-24
|utgiver= [[Moss Avis]]
}}</ref>
<ref name="NRK_2011-07-23_Hirsti">{{Kilde www
|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7724809 
|tittel=Breivik erkjenner forholdene 
|forfatter=Kristine Hirsti 
|utgiver=[[NRK.no]] 
|dato=2011-07-23
|besøksdato=2011-07-23
}}</ref>
<ref name="NRK_2011-07-23_Kumano-Ensby">
{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7724781|tittel=Sendte ut ideologisk bokmanus en time før bomben|besøksdato=2021-11-10|dato=2011-07-23|fornavn=Anne Linn|forfatter=Kumano-Ensby|fornavn2=Jonas|etternavn2=Sætre|språk=no|verk=NRK|sitat=Fredag kl 14.20 ble et ideologisk manifest fra terrorsiktede Anders Behring Breivik sendt ut til en rekke personer. 15.22 gikk bomben av i Regjeringskvartalet.}}</ref>
<ref name="RomerikesBlad_2011-07-26">{{Kilde www|url=http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5683320.ece|tittel=Holder øye med ekstremistene|besøksdato=2011-08-11|dato=2011-07-26|fornavn=Elin|forfatter=Svendsen|språk=no|utgiver=[[Romerikes Blad]]|sitat=Å være islamkritisk og aktiv på nettsider der religion og kultur debatteres er ikke nok for at PST vil starte overvåking.|utgivelsesdato=2011-07-26}}</ref>
<ref name="VG-2020-09-16">{{kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weEvVP/breivik-begjaerer-seg-loeslatt-fra-fengsel|tittel=Breivik begjærer seg løslatt fra fengsel|besøksdato=2020-09-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200916105315/https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weEvVP/breivik-begjaerer-seg-loeslatt-fra-fengsel|arkivdato=2020-09-16|dato=2020-09-16|url-status=ok|fornavn=Rolf J.|etternavn=Widerøe|fornavn2=Øystein David|etternavn2=Johansen|språk=no|utgiver=VG|sitat=Anders Behring Breivik begjærer seg nå prøveløslatt. Han planlegger også et nytt søksmål mot staten for brudd på sine menneskerettigheter.}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Wikikilden|11-119207ENE-OTIR/03|Kjennelser og beslutninger fra Oslo tingrett}}

{{Terrorangrepet i Norge 2011}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Breivik, Anders Behring}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske massemordere]]
[[Kategori:Personer fra Europa involvert i terroraktivitet]]
[[Kategori:Islamofobi]]
[[Kategori:Terrorangrepene i Norge 2011]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Breivik-saken]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for drap]]
[[Kategori:Høyreekstremisme]]
[[Kategori:Nynazister]]
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]
[[Kategori:Alumni fra OHG]]