Redigerer Stavkirke

[[Fil:Borgundstavkirke.jpg|thumb|[[Borgund stavkirke]] i [[Borgund (Vestland)|Borgund]] i [[Lærdal]] er en av [[Norge]]s mest besøkte stavkirker.{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
<onlyinclude>En '''[[stavkirke]]''' er en [[kirke]] bygget av tre med en bærende konstruksjon av ''staver'' (stolper) som står på liggende ''sviller'' eller ''syllstokker'' og bærer ''stavlegjer''. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller ''tiler''. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre  og er representert ved [[Urnes stavkirke]] på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].</onlyinclude>    

I [[middelalderen]] var det antakelig over {{formatnum:1000}} stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot {{formatnum:2000}}<ref>Ola Storsletten: «En arv i tre», s.24.</ref> kirker), men de fleste forsvant i perioden [[1350]]&ndash;[[1650]], trolig som følge av endrede behov etter [[svartedauen]] og [[reformasjonen]]. I 1650 var det rundt 270 stavkirker igjen, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. I dag er det bare bevart [[Liste over stavkirker i Norge|28 stavkirker fra middelalderen i Norge]].<ref>[http://www.stavkirke.info/stavkirker/kart/ Kart over de gjenværende] {{Wayback|url=http://www.stavkirke.info/stavkirker/kart/ |date=20110814120105 |df=iso }}</ref>

==Navn==
Betegnelsen ''stavkirke'' er ukjent i [[gammelnorsk]] trolig fordi det ikke fantes andre slags trekirker. Da kirker i nyere tid ble laftet oppsto behov for et eget ord for eldre kirker. Navnet ''stafkirkja'' (stavkirke) kommer av den konstruksjonsdelen som kaltes ''stafar'' eller ''hornstafar'' (hjørnestaver). Ordet ''stav'' er både norsk og svensk, og gjelder noe som er oppreist for eksempel gjerdestolpper eller tønnestaver. Dokumenter fra 1600- til 1700-tallet bruker betegnelsen stav også om veggtilene. [[Emil Eckhoff]]s bok ''Svenska stavkyrkjor'' har med reisverkskirker uten de typiske hjørnestolpene. ''[[Gammelnorsk homiliebok]]'' skjelner mellom ''stafr'' og ''þili'', der ''stafr'' viser til de bærende stolpene. På Vestlandet og i Nord-Norge brukes fortsatt betegnelsen stav i reisverk og [[grindverk]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge | isbn = 8242610495 | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side =88 }}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Fortun old.jpg|thumb|left|upright|[[Fortun stavkirke]] før den ble flyttet til [[Fantoft]] i [[Bergen]] og fikk navnet [[Fantoft stavkirke]].]]
De fleste eksisterende norske stavkirkene ble reist i årene 1150&ndash;1350. Det ble kanskje reist så mange som 1000 stavkirker i mellomalderen (Storsletten skriver at det kan ha vært reist så mye som 2000<ref>Storsletten (1993, s.24)</ref>) og det var trolig stavkirker i nesten alle bygder i Norge.{{Sfn|Christie|1981|s=139}} I samme periode ble det reist bare 271 steinkirker og 160 av disse eksisterer. Til sammenligning har Sverige 900 og Danmark 1800 steinkirker fra mellomalderen.<ref name="Ekroll1997" /> [[Frostatingsloven|Frostatinglovens]] og [[Gulatingsloven|Gulatingslovens]] bestemmelser om kirkebyggets «hjørnestaver» viser at stavkirke var det normale ved kirkebygging, selv om den katolske kirke selv foretrakk stein.<ref name="Anker" /> Alle trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, høyst en eller kanskje to små kirker ble bygd av laftet tømmer.<ref name="Dietrichson1892" /> Lafteteknikken er i Norge en yngre teknikk enn stavkonstruksjon. Lafteteknikken ble introdusert østfra, og den ble tatt i bruk i oppholdshus fra rundt år 1000. Stavteknikk er praktisk talt ikke påvirket av lafteteknikk.<ref>Bugge og Mezzanotte, 1994, s. 17.</ref>

Det store antallet stavkirker fantes særlig i mindre befolkede områder som fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmar. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes flest stavkirker i de tynnest befolkede områdene. Der sognekirken var i stein, kunne annekset være stavkirke.<ref name="Anker">Anker, Peter (1997): ''Stavkirkene: deres egenart og historie''. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.</ref> Steinkirkene ble særlig oppført i byene, langs kysten, i rike jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag, og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet.<ref name="Ekroll1997" /> På 1400- og 1500-tallet ble det praktisk talt ikke reist nye kirker i Norge.<ref name="Vreim" /> De fleste norske stavkirkene forsvant frem mot 1700, og nye kirker ble reist i [[lafteverk]]. Flere stavkirker ble ombygget eller utvidet i annen byggeteknikk på 1600-1700-tallet, for eksempel ble [[Flesberg stavkirke]] ombygget til [[korskirke]] med tilbygg i laftet tømmer.<ref>Muri, Sigurd: ''Gamle kyrkjer i ny tid''. Oslo: Samlaget, 1975, s. 14.</ref> Da [[Gaupne gamle kirke]] erstattet en stavkirke, ble portalen og en del materialer brukt om igjen. [[Holdhus kirke]] inneholder rester av en stavkirke, kanskje som resultat av en serie ombygginger.<ref name="fortidsvern">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Fremtid for fortiden: fortidsvern i 125 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606113 | side = }} </ref> Ifølge Dietrichson ble de fleste stavkirkene revet for å gi plass til en ny kirke, dels fordi den gamle kirken var blitt for liten for menigheten, dels fordi stavkirken var i dårlig stand. Brann, storm, snøskred og forfall var andre årsaker.<ref name="Dietrichson1892" /> I 1650 var det rundt 270 stavkirker igjen i Norge, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. Omkring 1800 sto det fortsatt 95 stavkirker, mens over 200 tidligere stavkirker fortsatt var kjent ved navn eller i skriftlige kilder. Fra 1850 til 1885 falt 32 stavkirker, men siden den gang har bare [[Fantoft stavkirke]] gått tapt.<ref name="Anker" />

[[Fil:Hørning-kirke1.JPG|thumb|[[Hørning stavkirke]] er en rekonstruksjon reist på [[Moesgård museum]] i [[Århus]] i [[Danmark]]. Bygget er blant annet basert på kunnskap fra arkeologiske utgravinger ved Hørning Kirke i [[Randers]] og detaljer fra [[Urnes stavkirke]] i [[Luster]].{{foto|Sten Porse, 2005}}]]
Nå finnes det få stavkirker utenfor Norge, men én står fremdeles i [[Hedared stavkirke|Hedared]] i [[Sverige]]. I middelalderen fantes de over hele Nordvest-Europa, dersom en vid definisjon av stavkirkebegrepet legges til grunn. Tidligere ble begrepet knyttet til alle kirker konstruert med stående [[trevirke]], og denne vide definisjonen inkluderer restene av en [[palisadekirke]], [[Greensted Church]] i [[Greensted]] i [[Essex]] i [[England]]. Noen rester av stavkirker er også funnet under utbedring av eksisterende kirker i Sverige, slik som den nesten komplette [[Hemse stavkirke]]. En vet ellers lite om de svenske stavkirkene, da det ikke foreligger noen større samlet fremstilling i nyere tid.<ref>''Anker 2005''</ref> I Sverige, særlig i Småland, ble det reiste en del laftede tømmerkirker i middelalderen og det er mulig at disse har erstattet stavkirker i gotisk periode eller tidligere.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fortidsminneforeningen: årbok 1996 | isbn = 8290052529 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603002 | side = }}</ref>

Stavkirker eldre enn 1100-årene kjennes bare fra skriftlige kilder eller fra arkeologiske utgravninger. Men de skriftlige kildene er sparsomme og vanskelige å tolke.<ref>''Anker 2005''</ref>

[[Fil:Urnes,a.jpg|right|thumb|[[Urnes stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
En tidligere kirketype, [[stolpekirke]]n, hadde ''jordgravde'' stolper, og det er antatt at den derfor var utsatt for råte. Stolpekirkene kan også ha blitt erstattet med stavkirker eller steinkirker av andre grunner. De forsvunne stolpekirkene har bare etterlatt seg arkeologiske spor i form av [[stolpehull]], som ved utgravninger viser seg som runde flekker av en annen farge enn jordsmonnet rundt. Stolpehullene kan være omgitt av steiner som har støttet stolpene. Rester av eldre stolpekirker er funnet blant annet under gulvene i [[Urnes stavkirke]], [[Lom stavkirke]], [[Høre stavkirke]] og [[Mære kirke]].<ref>Anker, 1997, s.202.</ref>

Kirkebygging ble omtalt i [[Gulatingsloven]], som ble nedskrevet på 1000-tallet. I ''kristendomsbolken'', i det 12. avsnittet står det: 
''Um einskildmenn byggjer kyrkje, anten lendmann gjer det eller bonde, eller kven det er som byggjer kyrkje, skal han halda henne i stand og inkje øyda tufti. Men um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell, då skal han føra timber på tufti innan tolv månadar; um det ikkje kjem, skal han bøta tre merker for det til biskopen og koma med timber og byggja opp kyrkja likevel.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1952 | tittel = Gulatingslovi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111605023 | side = }} </ref>

Ifølge de gamle landskapslovene og Gammelnorsk homiliebok gjaldt innvielsen av kirken så lenge de fire hjørnestavene sto oppreist.<ref name="Anker" /> Ordet «stavkirke» er ukjent i gammelnorsk, noe som trolig skyldes at det ikke fantes andre typer trekirker. Da kirkene i nyere tid ble oppført i laft, ble det behov for et eget ord for de eldre kirkene. I skriftlige kilder fra middelalderen skjelnes det klart mellom «stafr» og «þili» eller «vægþili». I dokumenter fra 1600-1700-tallet ble imidlertid «stav» også brukt om veggtiler. [[Emil Eckhoff]] tok i sitt verk ''Svenska stavkyrkor'' (1914–1916) med reisverkskirker uten stolper.<ref name="Gjaerder">Gjærder, Per (1999). Stolper og staver i bygningsteknisk sammenheng. ''Grindbygde hus i Vest-Norge.'' NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98. Redigert av Helge Schjelderup og Ola Storsletten. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning.</ref> 

=== Stavkirkeprekenen ===
En av homiliene (preknene) i [[Gammelnorsk homiliebok]] fra rundt 1200 kalles «[[Stavkirkeprekenen]]». Denne teksten, som er fra 1100-tallet, ble trolig framført ved kirkeinnvielser, eller på årsdagen for kirkeinnvielser. Teksten gir en teologisk tolkning av bygningselementene i kirken; den navngir de fleste bygningselementene i stavkirken og kan således være en god kilde til terminologi, i tillegg til sin teologiskhistoriske verdi. Teksten er mest sannsynlig generell, ikke skrevet for én bestemt kirke.
{{Sitat|''Koret i denne kirken er bønner og salmer. Alteret er kjærligheten, og alterduken er de gode gjerninger som skal følge kjærligheten [...] Så skal vi vite at alt vi trenger til av utstyr til kirken eller til gudstjenestten, kan tolkes på åndelig vis og oppfylles i oss''|Astrid Salvesens oversettelse fra 1971, gjengitt fra 
[[Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder]]}}

=== Bevaring og vern ===
[[Fil:Vang stavkirke 1841.jpg|thumb|[[Vang stavkirke]] i 1841, etter tegning av [[Franz Wilhelm Schiertz]].]]
De første som i nyere tid interesserte seg for stavkirkene, var [[maler]]ne [[Johannes Flintoe]] og [[J.C. Dahl]], som dokumenterte dem på sine reiser rundt i Norge. Flintoe laget blant annet et tidlig bilde av Heddal stavkirke<ref name="Valebrokk" /> og skisser av Flå stavkirke i 1819.<ref name="Anker" /> Heddal stavkirke var den første som ble beskrevet i en publikasjon da Flintoe skrev et kort kapittel til ''Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie'' (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegninger av fasade og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. [[J.C. Dahl]] hadde ikke sett Heddal stavkirke på sine reiser i Norge i 1826 og 1834.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208009|tittel=Heddal stavkirke|etternavn=Bugge|fornavn=Anders|utgiver=Grøndahl|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Gerhard Schøning]] besøkte stavkirken i [[Stangvik]] i 1773, og laget en utførlig beskrivelse samt en tegning som er tapt.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bøe, Bernt | utgivelsesår = 1996 | tittel = "Kyrkja i Stangvik": stavkyrkja 1407-1783, korskyrkja 1784-1896 : Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997 | isbn = 82994117118 | utgivelsessted = [Kvanne] | forlag = Stangvik sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108202 | side = }} </ref>

På egen bekostning ga Dahl ut plansjeverket ''Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens'' (1836–37).<ref>{{Kilde avis|tittel=J. C. Dahl – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/J._C._Dahl|besøksdato=21. juli 2015|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Arkitekturtegningene til Dahls plansjeverk var utført av [[Franz Wilhelm Schiertz]].<ref name="Anker" /> Dahl tok initiativet til å redde [[Vang stavkirke]] fra rivning, og kirken ble gitt til den prøyssiske kongen [[Friedrich Wilhelm IV]] og gjenreist i sørvest i et område som nå tilhører [[Polen]]. Maleren [[Joachim Frich]] tok initiativ til stiftelse av [[Fortidsminneforeningen]], som særlig konsentrerte seg om stavkirkene og andre middelalderbygg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Foreningen_til_norske_Fortidsminnesmerkers_Bevaring|besøksdato=2017-06-07|språk=no}}</ref> I regi av Fortidsminneforeningen ble stavkirkene avbildet og oppmålt av arkitekter som [[Georg Andreas Bull]], [[Peter Blix]], [[Christian Christie]] og [[Johan Meyer]]. Mange av kirkene som ble revet i årene 1850-1880 ble på denne måten grundig dokumentert.<ref name="Anker" /> Stavkirkene ble også avbildet i den nasjonalromantiske kunsten, blant annet i Tidemand & Gudes «[[Brudeferd i Hardanger]]». Tidemands «Katekisasjon i en norsk landskirke» (1847) viser interiøret i Heddal stavkirke.<ref>https://snl.no/Adolph_Tidemand lest 20. juli 2015.</ref><ref name="Valebrokk" />

I 1892 skrev [[Lorentz Dietrichson]] om de norske stavkirkene:
{{Sitat|Paa reiser oppe i Norges fjeldbygder mødte man i middelalderen ofte og møder man endnu en enkelt gang kirkebygninger med vildt fantastiske former, der snarere ser ud som dæmoniske afgudstempler end som gudshuse, med sine af tiden sværtede og bøiede stolper og planker, med sine dragesmykkede gavle, der reiser sig den ene over den anden, med sine steile tage og lave vægge, takte &ndash; ligesom man tænker sig middelalderens drager skjælbedækkede &ndash; med mørke spaan, hist og her overgroede af en vildtvoksende ornamentvegetation, i hvilken sælsomme fabeldyr slynger sig ind &ndash;: det er de norske stavkirker.<ref>''Dietrichson 1892''s.3</ref>|Lorentz Dietrichson (1892)}}

Dette er et av de viktigste verkene som er skrevet om stavkirkene. Nyere forskning indikerer at stavkirker er langt fra så unike for ''Norges fjeldbygder'' som  Dietrichson mente,<ref>Gunnar Bugge og Christian Norberg-Schulz (1999): ''Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. ''Oslo: Norsk arkitekturforlag.</ref> men snarere et europeisk fenomen, spesielt de tidligere [[stolpekirke]]ne som er påvist arkeologisk i stort antall i hele Nord-Europa.

[[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|Mange stavkirker ble revet]] på 1800-tallet, etter at kirkeloven av 1851 bestemte at [[sogn]]ets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. En rekke kirker ble reddet av [[Fortidsminneforeningen]]. Noen ble kjøpt og forsøkt bevart i sitt lokalmiljø. Andre ble flyttet, slik som Vang stavkirke. [[Gol stavkirke]] kom til Kong Oscars samlinger på [[Bygdøy]] og forvaltes nå av [[Norsk Folkemuseum]]. [[Fantoft stavkirke|Fortun stavkirke]] ble flyttet til Fantoft ved Bergen. Til [[Maihaugen]] kom [[Garmo stavkirke]], og til [[Trøndelag Folkemuseum]] kom [[Haltdalen stavkirke]]. De mest kjente av stavkirkene er [[Borgund stavkirke]] og [[Urnes stavkirke]]. Den siste er på listen over [[verdensarven]].

===Ombygging===
Mange stavkirker har blitt utvidet eller bygget om blant annet for å gi plass til en større menighet. Disse endringene har delvis vært i tråd med stavkirketeknikken og delvis har ombygging og tilbygg vært i annen teknikk. For eksempel [[Kaupanger stavkirke]] ble forlenget med 3,5 meter ved at det ble satt inn to ekstra staver i langveggene.{{Sfn|Christie|1981|s=156}} [[Hedalen stavkirke]] ble utvidet til korskirke med laftet tømmer og opprinnelig stavkirke inngår nå som vestre del av skipet.<ref name="Elsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Elsrud, Edvard  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hedalen stavkirke: i gode og onde dager gjennom 800 år | isbn = 8251614465 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300071 | side = }}</ref>

== Byggematerialer og redskap ==
{{Quote box
|title=Hans Strøm om stavkirkene
|quote=Foruden Steen-Kirker, murede Kirker, som hos os er ikkun ere faa i Tallet, gives her 2 Slags Træe-Kirker, nemlig Tømmer-Kirker og Stav-Kirker. De første opføres af horizontal liggende Tømmer-Stokke paa selv samme Maade, som de almindelige Vaanings-Huuse, og ere derfor temmelig troefaste og standhaftige; men de sidste bestaae af nogle vidt fra hinanden staaende Staver (eller perpendiculair opreiste Træe-Stolper) som blot sammenbindes ved en Deel Tver-Baand, og udenpaa beklædes med pløiede og sammenfældte Bræder, saa at den hele Bygning udvendig (undertiden ogsaa indvendig) maa bestyrkes med store Skurrer, eller skraaliggende Træe-Stytter. Deri kommer dog begge Slags Træe-Kirker overens, at de enten bygges i form af et Kors, anlagt efter de 4 Hoved-Vinde, og i Krydset forsynt med et lidet Taarn, eller og de opføres i en Længde fra Østen til Vesten, med Tilbygning af et Chor ved den Østre og med et lidet Taarn eller Træe-Spiir paa den Vestre Ænde. Taget paa dem begge behænges gemeenlig med Tegl-Steene; men Væggene og Taarnet maa for Varighetens Skyld, utvændig Tiære-bræes, eller overstryges med Tiære. Dette har jeg een Gang for alle villet erindre.
|align=right
|source=[[Hans Strøm]] Sunnmøres beskrivelse, bind II (om stavkirken på [[Haramsøy]])
|width=400px
|qalign=left}}
Det vanligste byggematerialet for norske stavkirker var [[furu]]. Til grunnkonstruksjonen i stavkirkene benyttet man [[malmfuru]] som har hatt sein (tett) vekst og derfor har stor malmandel (andel [[kjerneved]]). Slike furutrær fantes først og fremst i høyereliggende strøk. Malmfuru er naturlig [[Impregnering|impregnert]] og meget varig, selv på værutsatte steder. Slikt trevirke ble derfor foretrukket til utsatte deler som staver, sviller, takspon og veggplanker (''tiler'').

I andre strøk ble andre treslag brukt, alt etter hva som var vanlig på stedet. I Danmark, Nord-Tyskland og England var ''eik'' det foretrukne materialet til byggverk av tre. I St. Andrew's Church i Greensted er det brukt [[eik]] i palisadeveggene. Hedared kirke i Sverige har også utstrakt bruk av eik.

Flere typer redskaper ble brukt under bygging av stavkirker. De viktigste var forskjellige typer [[øks]], [[navar]], [[pjål]] og [[loddsnor|snor]]. Det er ikke funnet spor av saging i de middelalderske byggene. For eksempel Borgund stavkirke består av omkring 2000 deler som ordnet etter størrelse og form danner omkring 100 kategorier.<ref name="Anker" />

Stavkirkene ble opprinnelig oppført uten bruk av jernbolter eller jernbeslag i sammenføyninger mellom de sentrale bærende deler, dette er rene treforbindelser.<ref>Bjerknes, Kristian (1976): Kaupanger stavkirke og dens konstruksjoner. Oslo, Fabritius 1976.</ref>

== Datering av stavkirker ==
Datering av stavkirker har vært basert på arkeologiske funn og stilhistorie. Viktig for datering er myntfunn gjort under kirkegulvene. I de seinere år har [[dendrokronologi]] eller ''årringsdatering'' blitt en stadig viktigere metode til mer nøyaktig datering av trebygninger. En sammenligner da en boreprøve fra treverket med en referansekurve fra området. Om prøven fra kirken har en barkkant, er det mulig å finne det eksakte fellingsåret for treet den er hentet fra. Men en vet ikke når dette treet ble brukt som bygningsmateriale, og får derfor ingen sikker datering for reisningen av bygningen. Metoden gir heller ikke svar på om materialer kan være gjenbrukt fra en tidligere bygning, så man tar gjerne flere prøver fra ulike steder i konstruksjonen for å finne fram til en mest mulig nøyaktig datering. [[Stilhistorie]] vil uansett fortsatt være viktig for dateringen.

Resultater fra undersøkelser med fotodendrometoden publisert i 2019 har kommet med justert anslag for alder for tømmer brukt. Kirkene på Urnes, Kaupanger og Hopperstad ble særlig grundig undersøkt.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2019/10/stavkirker-i-norge-er-eldre-enn-antatt/|tittel=Stavkirker i Norge er eldre enn antatt|besøksdato=2019-11-03|dato=2019-10-31|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>
*Hopperstad stavkirke dendrodatert til 1131-1132, tidligere antatt 1125-1250.
* Kaupanger stavkirke datert til 1137-1138, tidligere antatt 1170-1200.
* Gol stavkirke 1204-05, tidligere antatt 1170-1309.
* Borgund stavkirke 1180-1181, tidligere antatt 1150-1250.
* Kvernes stavkirke, 1633, tidligere antatt middelalderen, den eneste kjente stavkirke i Norge reist etter reformasjonen.<ref name=":2" />

== Konstruksjon og teknikk ==
[[Fil:Grunnplan stavkirke, Håkon Christie.jpg|left|thumb|Grunnplan av en stavkirke.{{Byline|[[Håkon Christie]]|type=Tegning}}]]
Stavkirkens konstruksjon har sine forløpere i ''palisadebygg'' og ''stolpebygg''. Kirker reist med disse teknikkene omtales gjerne som palisadekirker eller stolpekirker. Mellom disse byggemåtene finnes det flere overgangsformer, og likeledes finnes mange overgangsformer mot stavkirkene slik vi kjenner dem. Det er derfor ikke lett å definere klare skiller.
[[Fil:Snitt Gol Stavkirke 1900 BG 23.jpg|venstre|miniatyr|Lengdesnitt av [[Gol stavkirke]]]]
I ''stavbygg'' står stavene eller stolpene på fundamentstener eller på sviller. Christie og Jensensius avgrenser benevnelsen stavverk til bygg der en svill nede og en stavlegje oppe holder hjørnestavene sammene, og der mellomrommet mellom stavene er utfylt med stående planker.<ref name="Jensenius2001" /> De tidligste kirkene i Norge var stolpebygg, men denne byggemåten ble gradvis avløst av stavbygg. Begge byggemåter kan ha vært i bruk samtidig i en overgangsperiode.

Av de tre nevnte byggemåtene var de to første utsatt for tidlig forråtnelse på grunn av sine jordgravne konstruksjoner. Slike byggverk kunne neppe overleve i særlig mer enn 75&ndash;150 år. Lang varighet fikk bare trekonstruksjoner uten direkte kontakt med jord, slik som stavbygg, bindingsverk eller laftebygg på fundamenter av sviller eller stein.<ref>Christie 1974 s. 12</ref>

De norske stavkirkenes holdbarhet og styrke har flere bygningstekniske grunner. Tømmeret var nøye utvalgt og tørket noe som ga materialer av høyere kvalitet enn i dag. Konstruksjonen er i stand til å bære de vertikale kreftene fra tak og snølast, og konstruksjonen er sterk og stiv nok til å tåle vindpress. Dessuten ble treverket beskyttet mot nedbrytning. Konstruksjonsteknisk kombinerer stavkirkene [[fagverk]] og [[bjelke]]r på en måte som gjør bygget stødig.<ref>Aune, P., Sack, R. L., & Selberg, A. (1983). The stave churches of Norway. ''Scientific American'', 249(2), 96-105.</ref>

=== Palisadeverk ===
[[Fil:Stavkirke 1pallisade.png|thumb|right|75px|Palisadeverk]]
Den eldste teknikken kalles gjerne ''palisadeverk'' og var en selvbærende veggkonstruksjon med tettstilte jordgravne stolper eller planker, som omsluttet et rom og samtidig bar taket. Senere ble det brukt kløvde stokker (stavplanker) som ga veggene plan innside, og kantene kunne bli avrettet eller utstyrt med not og fjør. Palisadekirker er ikke sikkert påvist i Norge.

For å hindre tidlig forråtnelse ble stolpene eller plankene [[tretjære|tjære]]bredd, og de nedre endene ble forkullet gjennom brenning. Palisaderekkene ble gjerne satt i grøfter fylt med stein. Lenge trodde man at denne teknikken forsvant før forrige tusenårsskifte, men ny forskning viser at den var i bruk like opp mot det 12. århundre.

Det eneste byggverket i denne teknikken som har overlevd inn i vår tid, er en vegg i midtseksjonen av [[Greensted Church]] som står i [[Greensted]] i England. Dette førte til at denne kirken i lang tid ble regnet som den suverent eldste trekonstruksjonen i Europa. En vanlig datering av kirken var omtrent år [[845]], men moderne [[dendrokronologi]]sk datering anslår kirkens byggeår til perioden like etter år [[1053]] (+10/−55 år).<ref>{{Kilde www |url=http://www.britarch.ac.uk/ba/ba10/ba10news.html |tittel=British Archaeology, no 10, December 1995: News |besøksdato=2006-02-19 |arkiv-dato=2011-08-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110807043836/http://www.britarch.ac.uk/ba/ba10/BA10NEWS.HTML |url-status=yes }}</ref>

=== Stolpeteknikken ===
[[Fil:Stavkirke 2hjornegravd.png|thumb|right|75px|Jordgravne hjørnestolper]]
Ved å løfte stavplankene opp fra bakken og sette dem på sviller innspent mellom kraftigere hjørne- eller mellomstolper ble faren for råteskader mindre. Man kunne da benytte spinklere materialer i de utfyllende delene av konstruksjonen. Jordgravne stolper av grovt rundtømmer kunne stå relativt lenge før de råtnet. De kan ha vært svidd i nedre ende for å unngå for tidlig forråtnelse.

Hull etter stolper, ofte med rester av de tidligere stolpene, er funnet under eller nær flere stavkirker og på steder hvor sagn forteller at det skal ha stått kirker. Det er påvist rester etter omtrent 25 stolpebygg i Norge, og indirekte spor av 7&ndash;8 til.{{Tr|Opplysningen kopiert over fra "Stolpekirke" uten ref, stavkirke.info oppgir færre}} Rester av stolpekirker finnes også under steinkirker som [[Mære kirke|Mære]] og [[Kinsarvik kirke|Kinsarvik]].<ref>Magnell, Steinar (2009): ''De første kirkene i Norge. Kirkebyggingen og kirkebyggere før 1100-tallet.'' Masteroppgave, Universitetet i Oslo.</ref>

Mange av de tidligste kirkene i Norge var bygget med denne teknikken, men ingen slike byggverk har overlevd inn i vår tid. Det er imidlertid et åpent spørsmål om begrenset levetid var årsaken til at de ble erstattet av virkelige stavkirker med sviller, eller om det var andre grunner. Noen av de eldre materialene som er funnet i flere av stavkirker har vært antatt å stamme fra slike tidlige stolpekirker. Dette gjelder særlig den nåværende [[Urnes stavkirke]] i [[Luster]], hvor mange bygningsdeler med treskurd i [[urnesstil]] opprinnelig må ha tilhørt en eldre kirke på stedet. Det er nå påvist at de gjenbrukte bygningsdelene opprinnelig tilhørte den nåværende kirkens forløper, dendrokronologisk datert til perioden 1070-1080. Denne var imidlertid ikke en stolpekirke, men en virkelig stavkirke hvor hjørnestaver og veggplanker sto på sviller.<ref>Krogh 2011 s. 166-170</ref>

[[Håkon Christie]] antok at stolpekonstruksjonen gikk ut av bruk fordi stolpene råtnet nedenfra.<ref name="Christie1981" /> [[Jørgen H. Jensenius]] mener at arkeologisk materiale ikke gir entydig støtte til Christies råtehypotese, endring i størrelse eller overgang til steinkirke kan også være forklaring på at jordgravde stolper gikk ut av bruk. [[Røldal stavkirke]] kan ha hatt noen stolper satt i jorda helt til 1913. I Lom stavkirke er steinfundamentet og grunnstokkene lagt omtrent rett over de gjenfylte stolpehullene. Bortsett fra ulik fundamenteringsmetode mener Jensenius at stolpekirkene i hovedsak var som en stavkirke.<ref name="Jensenius2010" />

=== Stavverk ===
[[Fil:Stavkirke 3svill.png|thumb|right|75px|Stavverk]]
Av byggverk fra middelalderen med stående virke i bærende konstruksjoner er det bare kirkene i den sist utviklede byggemåten, ''stavverket'', som er blitt stående inn i vår tid.<ref>Christie 1974 s. 15</ref> Ved å løfte hele konstruksjonen opp på steinfundamenter og sette stavene på sviller ble byggverkets levetid betydelig forlenget. Teknikken var utviklet allerede i det 11. århundre, men den er bare påvist i forløperen for den nåværende Urnes stavkirke. Denne var også en virkelig stavkirke, siden både hjørnestavene og tilene har stått på sviller som ble gjenbrukt som grunnstokker den eksisterende kirken.<ref>Krogh 2011 s. 74-98</ref>

Sten som underlag for stolper/staver ble brukt allerede i romertid og tilevegg i svill kan ha vært brukt fra 400-600-tallet.<ref name="Jensenius2001" />

=== Størrelse ===
[[Lorentz Dietrichson]] mente at stavkirkene opprinnelig var små og først senere ble bygget i større dimensjoner. Han mente at bakgrunnen for dette var byggeteknikken. Han peker på at de yngste kirkene i Møretypen er de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes og Hopperstad. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Korsarmene for Volda stavkirke anslo han til 7,3 × 6 meter. Hjørundfjord stavkirke var en «halvkorskirke» med bare én korsarm som målte 7,9 × 9,1 meter. Ørsta stavkirke hadde korsarmer på 7,9 × 6,7 meter etter utvidelse. Dietrichson var usikker på om korsarmene i Møre-kirkene generelt var tilføyd i laftekonstruksjon eller om det var middelaldersk stavkonstruksjon. Han konkluderte med at flere var opprinnelig oppført som korskirker i stavverk, blant annet Hareid, Volda, Vatne og Ørsta. For noen andre kirker (Bremsnes og Kornstad på Nordmøre) sier de samtidige kildene at korsarmene var senere påbygg i laftet tømmer.<ref name="Dietrichson1892" /> Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.<ref name="Christie1981" /> [[Roar Hauglid]] anslo at de fleste (80-90%) av middelalderens norske stavkirker var enkle enskipede bygg (type A) og de fleste relativt små. Hauglid kalte disse for «den alminnelige norske stavkirke».<ref>Hauglid, 1976, s.339-344.</ref>

Tabellene viser grunnareal for noen tapte og bevarte stavkirker (eksempler), i tillegg til arealet av skipet kommer kor og korsarmer.

{| class="wikitable"
|+Størrelse for noen stavkirker i [[Fot (måleenhet)|fot]] (etter Dietrichson<ref name="Dietrichson1892" />)
|-
! Kirke!! Skipets lengde x bredde !! Samlet areal (kvadratfot) !! Merknad
|-
| Hjørundfjord || 65 x 36||align="right" | 3696 || Korsform
|-
| Volda|| 32 x 32 ||align="right" | 3272 || Korsform
|-
| Norddal, Sunnmøre || 72 x 24 ||align="right" | 3072 || Korsform
|-
| Vatne, Sunnmøre || 30 x 22  ||align="right" | 2640 || Korsform
|-
|[[Stedje stavkirke|Stedje]] || 40 x 28 ||align="right" | 1860 ||
|-
| [[Ål stavkirke|Ål]]|| 48 x 32 ||align="right" | 1882 ||
|-
| [[Heddal stavkirke|Heddal]]|| 35 x 32 ||align="right" | 1626 || 183 plasser<ref>[https://kirkesok.no/kirke/080700101 Kirkesøk], lest 26. november 2020.</ref>
|-
|[[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]] || 48 x 24 ||align="right" | 1344|| 125 plasser<ref>[https://kirkesok.no/kirke/142000101 Kirkesøk], lest 26. november 2020.</ref>
|-
|[[Fantoft stavkirke|Fortun]] || 36 x 22 ||align="right" | 1224 ||
|-
|[[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]] || 32 x 25 ||align="right" | 1000 || 30 plasser nå<ref>[https://kirkesok.no/kirke/141700201 Kirkesøk], lest 26. november 2020.</ref>
|-
|[[Urnes stavkirke|Urnes]] || 28 x 21 ||align="right" | 864 ||
|-
| [[Rødven stavkirke|Rødven]]|| 28 x 19 ||align="right" | 798 ||
|-
|[[Borgund stavkirke|Borgund]] || 22 x 18 ||align="right" | 619 ||
|-
| [[Undredal stavkirke|Undredal]] || 26 x 16 ||align="right" | 612 || 60 sitteplasser
|-
| [[Gol stavkirke|Gol]] || 27 x 21 ||align="right" | 717 || 
|-
| [[Grip stavkirke|Grip]] ||27 x 18 ||align="right" | 701 || 80 sitteplasser
|-
| [[Lomen stavkirke|Lomen]] || 22 x 18 ||align="right" | 596 ||
|-
| Åmotsdal, Telemark || 32 x 16 ||align="right" | 512 || uten kor?
|-
| [[Veggli stavkirke|Veggli]] || 19 x 16 ||align="right" | 412 ||
|}

{| class="wikitable"
|+ Gjennomsnitt for hvert distrikt (etter Dietrichson<ref name="Dietrichson1892" />)
|-
! Distrikt !! Antall oppmålt !! Kvadratfot !! m<sup>2</sup>
|-
| Sunnmøre|| 18||align="right" | 2158 || 212
|-
| Nordfjord || 2||align="right" | 1936 || 191
|-
| Hardanger/Sunnhordland|| 12||align="right" | 1466 || 144
|-
|Sunnfjord || 4 ||align="right" | 1380 || 136
|-
| Gudbrandsdal m/Hedemark || 3 ||align="right" | 1319 || 130
|-
| Sogn || 12 ||align="right" | 1080 || 106
|-
| Hallingdal || 5 ||align="right" | 1061 || 104
|-
| Trondheim stift || 6 ||align="right" | 1022 || 101
|-
| Telemark || 4 ||align="right" | 826 || 81
|-
|Valdres || 6 ||align="right" | 732 || 72
|-
|Numedal/Kongsberg || 4 ||align="right" | 544 || 54
|-
|'''Alle''' || '''79''' ||align="right" | '''1357''' || '''134'''
|}

== Inndeling av stavkirker ==
[[Fil:Stave church construction.jpg|thumb|left|upright=1.3|Stavkirke med hevet midtrom De forskjellige bygningsdelene er navngitt på tegningen.{{Byline|[[Håkon Christie]]|type=Tegning}}]]
De norske stavkirkene har stor variasjon i utforming, noe som trolig skyldes både ombygginger og at de heller ikke var ensartet i utgangspunktet. Blant annet er eller var noen stavkirker små og enkle andre er eller var store og kompliserte.{{Sfn|Christie|1981|s=139}} Det er vanlig å inndele stavkirkene i to grupper. ''Type A'' er enskipet og har staver bare i ytterveggene; hjørnestaver og i noen tilfeller mellomstaver. ''Type B'' har en mer komplisert struktur med indre stolpereisning omkring et hevet midtrom, omgitt av en omgang under et lavere tak. Midtrommets staver står på en ramme av ''grunnstokker''. Nedre del av stavene er frittstående, mens øvre del over omgangens tak inngår i midtrommets vegger.

Kirker av type B med hevet midtrom underdeles vanligvis i to grupper. I kirkene av [[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]]gruppen danner rekken av staver på midtrommets langsider en [[arkade]]rekke. De har også en del detaljer som imiterer steinarkitektur, blant annet [[Kapitel (arkitektur)|kapitel]]er på stavene, og gir inntrykk av å være inspirert av steinkirker av [[basilika]]typen.

Kirkene i [[Borgund stavkirke|Borgund]]gruppen har avstivninger i form av ''andreaskors'' mellom stavene, som er forbundet med ''tenger'' eller sammennaglede, dobbelte bjelker. Konstruksjonen gir et utseende som minner om [[triforium|triforiet]] i en stein[[basilika]]. Den gjorde også midtrommets vegger så godt avstivet at det var mulig å sløyfe (utveksle) nedre del av flere staver. I noen kirker er denne muligheten utnyttet så langt at midtrommets vegger og tak bæres bare av de fire hjørnestavene. (Se bildet fra interiøret i [[Lomen stavkirke]]).

=== Enskipede kirker (type A) ===
I bunnen ligger fire grove planker på høykant på et lavt steinfundament. Disse danner den rektangulære ''svillerammen''. Svillene kan være laftet sammen i hjørnene, og da er hjørnestavene forsynt med to kryssende slisser i bunnen, slik at de kan felles ned over knutepunktet. Men oftere er de ført inn i spor i hjørnestavene og festet med trenagler.

På oversiden av svillene er det skåret ut en ''not'' som veggplankene (tilene) er satt ned i, og disse er samtidig føyd sammen innbyrdes med not og fjær. Tilene ble presset sammen ved at den siste (midterste] ble laget avsmalnende fra topp til bunn og ble slått ned som en kile. Øverst avsluttes veggen av en horisontal ''stavlegje'' &ndash; en bjelke med not på undersiden, som holder de øvre endene av tilene på plass. På denne måten danner stavlegjene en ramme i horisontalplanet, tilsvarende svillerammene nede, mens sviller, hjørnestaver og stavlegjer danner vertikale rammer for hver vegg.

På stavlegjene hviler sperrebindene. De takbærende sperrene er kammet ned i stavlegjene. Under disse, og forbundet med dem, står to kryssende undersperrer eller saksesperrer i en litt slakere vinkel. Under knutepunktet for saksesperrene ligger en vannrett ''hanebjelke'' som låser hele sperrebindet sammen til et stivt fagverk. Mellom hovedsperrenes nedre ender er det satt inn selvvokste ''bueknær'' for sideveis avstiving, naglet til sperrer og stavlegje. Ytterligere stivhet i lengderetningen gir åsene som er nedfelt i sperrene; én mønsås og ett eller flere par sideåser. På disse er bordtaket festet.

Konstruksjonen kombinerer elastisitet og styrke, samtidig som den innkapsler punkter som er utsatt for fuktighet og råte.

En forløper til denne fullt utviklede stavkirketypen hadde jordgravne stolper i stedet for sviller på steinfundament, men slike ''stolpebygg'' er for lengst gått tapt. Muligens kan det ha stått en stolpekirke der Urnes Stavkirke står i dag. Det er også funnet spor etter stolpebygg i grunnen under noen av steinkirkene.

* '''Den enkleste stavkirketypen''' har et rektangulært skip og et smalere kor, tilnærmet kvadratisk. Typen var mest vanlig på begynnelsen av 1100-tallet. [[Haltdalen stavkirke]] fra Trøndelag er av denne typen, reist omkring 1170. Noen av disse enkle kirkene ble senere ombygget til ''langkirker'' ved å utvide koret til samme bredde som skipet. [[Håkon Christie]] antar at det fantes mange hundre stavkirker den enkle typen.{{Sfn|Christie|1981|s=144}}

* '''Midtmastkirketypen''' har midt i kirkeskipet én stav som går opp i takkonstruksjonen, men ikke hevet midtrom som i kirkene av type B. Kirketypen er en variant i [[Numedal]] og [[Hallingdal]] og dateres til omkring 1200.

* '''Møretypen''' er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Denne konstruksjonen har fellestrekk med [[Grindverk|vestlandske grindbygg]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Storsletten, Ola | utgivelsesår = 1993 | tittel = En arv i tre: de norske stavkirkene | isbn = 8203220061 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407232 | side = }}</ref> Uvanlig er også avstivningen med skråbånd eller ''skorder'' &ndash; grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken  &ndash; i stedet for bueknær. Det er usikkert om skordene i [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Håkon Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Denne typen var trolig særlig vanlig på i Møre og Romsdal, og Dietrichson kalte dem for «Møre-typen». [[Gerhard Schøning]] besøkte i 1773 [[Stangvik]] der det var en kirke av denne typen.{{Sfn|Christie|1981|s=154}}

Eksisterende enskipete kirker er [[Grip stavkirke|Grip]], [[Haltdalen stavkirke|Haltdalen]], [[Undredal stavkirke|Undredal]], [[Hedal stavkirke|Hedal]], [[Reinli stavkirke|Reinli]], [[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]], [[Rollag stavkirke|Rollag]], [[Uvdal stavkirke|Uvdal]], [[Nore stavkirke|Nore]], [[Høyjord stavkirke|Høyjord]], [[Røldal stavkirke|Røldal]], [[Garmo stavkirke|Garmo]], [[Kvernes stavkirke|Kvernes]] og [[Rødven stavkirke|Rødven]].

=== Stavkirker med hevet midtrom (type B) ===
[[Fil:Lomen.5.jpg|thumb|left|Interiør fra Lomen Stavkirke med tenger og andreaskors. Mellomstavene er utvekslet, og bare hjørnestavene er bærende.{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Denne stavkirketypen har frittstående indre staver omkring et hevet midtrom omgitt av omganger på alle fire sider. Denne byggemåten er opphavet til den vanlige betegnelsen i moderne litteratur.<ref>se f. eks. Christie 1974 s. 55</ref> Betegnelsen «treskipede kirker» ble brukt i eldre litteratur, for eksempel av Dietrichson<ref>Dietrichson 1892.s.31</ref>, men dette uttrykket kan gi gale assosiasjoner, da det indikerer at stavkirketypen utelukkende hermer etter en [[basilika]] i stein med midtskip og sideskip.<ref>Nordhagen 2003 s. 95</ref> Karakteristisk for stavkirker med hevet midtrom er imidlertid at ''omgangen'' går rundt alle fire sider, i motsetning til sideskipene i en basilika. Slike stavkirker får dermed en viss likhet med [[Kirke|sentralkirker]], selv om midtommet alltid er langstrakt.

På steinfundamentet (grunnmuren) er det lagt ut fire grove bjelker (''grunnstokker'') som er sammenfelt i hjørnene og danner en stiv ramme med form som et #-tegn. Stokkendene stikker 1-2 m utenfor knutepunktene. Ytterst på stokkendene er svillene i ytterveggene nedfelt. På denne måten dannes en dobbeltramme, den ene én til to meter utenfor den andre.

Midtrommets staver er tappet ned i grunnstokkene og bærer hovedtaket. På svillene er reist lavere tilevegger. Mellom stavrekkene og den ytre tileveggen dannes det på denne måten en ''omgang'' rundt hele skipet, og taket faller i to avsatser mot ytterveggene.

Midtrommets staver er låst til hverandre med bueknær og til ytterveggene med korte ''strebebjelker''. Øverst er det satt inn tilevegger mellom stavene. Stavene bærer stavlegjer som danner opplegg for hovedtakets sperrebind.

I kirkene av Borgundtypen er stavene rundt midtrommet avstivet med ett eller to par ''tenger'' i høyde med omgangens tak, og med andreaskors i feltene mellom stavene. Med en så godt avstivet konstruksjon var det mulig å sløyfe (utveksle) nedre del av enkelte mellomstaver og la tengene bære øvre del. I noen kirker, særlig i [[Valdres]], ble denne muligheten utnyttet så langt at de fire hjørnestavene alene bærer hele midtrommet.

'''Kaupangergruppen''' består av: [[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]], [[Urnes stavkirke|Urnes]], [[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]], og [[Lom stavkirke|Lom]].

'''Borgundgruppen''' består av: [[Borgund stavkirke|Borgund]], [[Gol stavkirke|Gol]], [[Hegge stavkirke|Hegge]], [[Høre stavkirke|Høre]] (Hurum), [[Lomen stavkirke|Lomen]], [[Ringebu stavkyrkje|Ringebu]] og [[Øye stavkirke|Øye]].

[[Torpo stavkirke]] har også forhøyet midtrom med omgang på fire sider avgrenset av søyler.<ref name="Valebrokk" /> Bugge og Mezzanotte plasserer [[Torpo stavkirke|Torpo]] og [[Heddal stavkirke|Heddal]] som bindeledd eller overgangsformer mellom borgundgruppen og kaupangergruppen fordi de har trekk av begge. Øye stavkirke har ikke hevet midtrom og Bugge og Mezzanotte plasserer denne som en overgangsform mellom type A og type B.<ref>Bugge, Gunnar og Bernardino Mezzanotte (1994): ''Stavkirker.'' Oslo: Grøndahl Dreyer.</ref>

== Svalganger ==
[[Fil:Spor etter svalgang Lom kirke.jpg|thumb|right|200px|Nordøstre hjørnestav i [[Lom stavkirke]] med innhugg for sperre fra revet svalgang.]]
Svalganger finnes eller fantes rundt ytterveggene i mange stavkirker. De var lett fornybare konstruksjoner som hadde til formål å beskytte veggene mot [[klima]]påkjenninger, og tjente som oppbevaringsrom for mennenes [[våpen]] under [[gudstjeneste]]n. De vernet kirkebyggets nederste stokker mot [[råte]] fra fukt, og i regnvær var det vanlig å stå i svalgangen før messen begynte. Før man gikk over [[terskel]]en inn i selve kirken, var det skikk å [[kyss]]e [[dørkarm]]en.<ref>[[Kåre Lunden]]: «Norge under [[Sverreætten]]», ''Norges historie'' bind 3 (s. 95), forlaget Cappelen, 1987, ISBN 82-574-0436-5</ref>

Svalgangene var stavkonstruksjoner, lukket eller med åpninger i form av [[arkade|dvergarkader]], som regel fundamentert på sviller uavhengig av selve kirken. De forfalt raskt, mange ble dårlig vedlikeholdt, og de fleste forsvant derfor etter hvert. Stavkirkene i [[Borgund stavkirke|Borgund]], [[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]], [[Heddal stavkirke|Heddal]], [[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]], [[Fantoft stavkirke|Fantoft (Fortun)]] og [[Gol stavkirke|Gol]] har opprinnelige eller rekonstruerte svalganger. På [[Urnes stavkirke]] er svalgangen bevart foran vestfronten. På flere andre stavkirker er spor etter forsvunne svalganger synlige i form av tapphull etter sperrer i ytterveggenes staver eller tiler. Tapphull etter svalgangene som ble revet før 1722 var synlige på Fantoft (Fortun) stavkirke, som brant i 1992.<ref>Dietrichson 1892 s. 259</ref> Kaupanger stavkirke har tapphull etter de revne svalgangene i toppen av tiler på alle yttervegger.<ref>Bjerknes, Kristian og Lidén, Hans-Emil: The Stave Churches of Kaupanger. Oslo, Fabritius 1975, s. 82–83.</ref>

== Opphavet til stavkirkene ==
Det har vært forskjellige teorier om opphavet til stavkirkene. Spørsmålet er stadig gjenstand for debatt og videre forskning. Et spørsmål er hvorvidt stavkirker ble til i et kulturelt vakuum i Norden eller om de ble til under kulturell innflytelse utenfra. Det er bred enighet om at stavkirker er et nordeuropeisk uttrykk som støtter seg på lokale byggeskikker. Stavkirkene fra 1100-tallet har stor variasjonsbredde i arkitektonisk form, noe som ifølge Anker tyder på en arkitektur under utvikling, men basert på tradisjoner.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 221.</ref>

[[Fil:Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG|thumb|[[Reinli stavkirke]]{{Byline|John Erling Blad}}]]
I ''Lorentz Dietrichson'' bok ''De norske Stavkirker'' (1892) hevder han at stavkirken er: «''En genial oversettelse fra sten til tre av den romanske basilika''». Han hevder at stavkirker med hevet midtskip viser en innflytelse fra [[Tidlig kristen arkitektur|tidlig kristne]] og [[romansk]]e [[basilika]]er. Tradisjonene skal være overført via angelsaksisk og irsk arkitektur, og bare takkonstruksjonene representerer lokale tradisjoner. Spesielt fremheves det basilikale overlyset, [[arkade]]ne og terningkapitelene.

Det kan se ut som om basilikateorien først ble lansert av N. Nicolaysen i plansjeverket «Mindesmærker af Middelalderens Kunst i Norge», 1854 ff. Der skriver han: «''Vore stavkirker er nu de eneste i sit slags, og saavidt sparsomme beretninger og andre omstændigheder lader formode, synes de heller ikke tidligere at have havt noget sidestykke med undtagelse af maaske i Storbritannien og Irland.''»<ref>''Dietrichson 1892'' s. 82</ref> Han hevder også at det er rimelig å hevde at rommenes fordeling og det arkitektoniske kan være lån fra [[bysantinsk arkitektur]]. Videre fortsetter han: «''Alt synes at henpege paa, at forbilledet til vore stavkirker ligesom til stenkirkerne og overhovedet til hele den vesteuropæiske arkitektur i middelalderen er udgaaet fra den romerske basilika.''»<ref>''Dietrichson1892'' s, 83</ref> 

Denne tanken er ført videre av [[Anders Bugge]] og [[Roar Hauglid]]. Peter Anker mener imidlertid at innflytelsen fra utenlandsk steinarkitektur for det meste finnes i dekorative detaljer.<ref>Peter Anker, ''Stavkirkene deres egenart og historie''</ref> Hans-Emil Lidén skriver at stavkirkene er preget av såkalte åpne takstoler uten loft, noe som gir størst mulig høydevirkning inne i kirkerommet. Ideen til en slik utforming kan skrive seg fra steinarkitekturen, mens detaljene er særnorske. Kirkerommet i stavkirkene fremtrer som miniatyrutgave av en gotisk basilika i stein: Stavrekken minner om katedralenes pilarrekker og stavkirkens sperrefag minner om hvelvenes bueribber. De deokrative elementene på stavene er et bevisst forsøk på å etterligne steinarkitekturen. Ifølge Lidén bærer de gotiske katedralene preg av at de tradisjonelle tykke veggmurene i romanske kirker ble erstattet av en form for rammekonstruksjon i stein: Pilarene og strebesystemet bærer vekten av tak og hvelv, mens veggene har store vindusflater. De norske stavkirkene utviklet seg på lignende måte. Lidén mener planløsningen med midtrom og omgang er særnorsk og var et bevisst forsøk på å skape noe nytt.<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Lidén, Hans-Emil utgivelsesår = 1993 | tittel = Håndverk og byggeskikk i middelalderen | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082108121 | side = }} </ref>

[[Per Jonas Nordhagen]] avviser ikke basilikateorien. Han mener at det kan være to utviklingslinjer, og at den basilikale kan være en sidegren i en utvikling mot større kirker som er mer teknisk fullkomne. Hovedlinjen i utviklingen som fører til [[Torpo stavkirke]] og [[Borgund stavkirke]] kaller han den progressive linjen.<ref>''Nordhagen 2003''</ref> Claus Ahrens mener at de enklere stavkirkene (uten hevet midtrom) kom til Norge i misjonstiden. Ahrens mener at stavkirken med hevet midtrom ikke er en basilika i tre, slik Dietrichson og Hauglid argumenterer, men en [[sentralkirke]] med omgang rundt alle fire vegger, og ikke en basilika med to brede sideskip.<ref>Ahrens, Claus (1994): Om stavkirkeproblemet, ''Fortidsminnforeningens årbok'', s. 37-49 </ref>

Flere har vist til teoriene om [[Hov (kultplass)|hovets]] påvirkning på stavkirker. Dietrichson mente at stavkirkene hadde nær sammenheng med hovet. Det var stor interesse for hovteorien på 1930-1940-tallet. Teorien bygget blant annet på antakelse om at hovene var bygninger med kvadratisk grunnplan og hevet midtrom båret av fire staver.<ref name="Anker" /> Ved kristningen av Norge fikk høvdingene valget mellom rive hovene eller la dem vie til kirker, «og da er det liten grunn til å tro at de siste hov har skilt seg synderlig fra de første kirker», ifølge Bugge og Norberg-Schultz.<ref>Bugge og Norberg-Schultz, 1994, s. 35.</ref> Arkeologisk er dette gjentatte ganger avvist, for Islands vedkommende av Åge Roussel.<ref>Aage Roussel, ''Islands gudehove'', Stenberger 1943, side 215-223</ref> Olaf Olsen (1966) gikk enda grundigere til verks i å beskrive hov nærmest utelukkende som en funksjon knyttet til vanlige bygninger på storgårdene. Hvis det i det hele tatt har vært spesielle hovbygninger, har vi ennå ikke påvist dem, mente Olsen.<ref>Olaf Olsen, ''Hørg, hov og kirke''</ref> Olsen avviste derfor teorien om kultkontinuitet. Nicolay Nicolaysen konkluderte også med at det ikke finnes et eneste kjent eksempel på at hov ble omgjort til kirke.<ref name="Jensenius2001" /> På 1950-1970-tallet ble det påvist stolpehull fra eldre bygninger under blant andre Lom stavkirke og også under steinkirker som [[Kinsarvik kirke]],<ref name="Anker" /> og det har brakt diskusjonen om kirkenes opprinnelse et langt stykke videre. Slike stolpehull ble første gang funnet ved utgravningen i Urnes kirke.<ref>Håkon Christie, ''Urnes stavkirkes forløper belyst ved utgravninger under kirken''</ref> Manglende historiske referanser til hov som byggverk bidrar til å svekke hovteorien.<ref>''Nordhagen 2003''</ref> Nicolaysen lanserte også «bygdesentrumshypotesen», som går ut på at hovene ble ødelagt og kristne kirker oppført på samme sted eller på annet sted som var bekvemt for bygdefolket. Plassering nær et gammelt hov var i såfall tilfeldig, ifølge Nicolaysen. [[Gregor den store|Pave Gregor den stores]] oppfordring (år 601) til [[Augustin av Canterbury|biskop Augustin i Canterbury]] om å gjenbruke før-kristne templer hadde liten relevans i Norge, mente Nicolaysen. Dagfinn Skre konkluderte i sin avhandling med at noen kirker ble plassert på storgårder, andre kirker på middels store gårder sentralt i bygda. Jan Brendalsmo konkluderte i sin avhandling med at kirkene ble reist i tilknytning til gamle storgårder eller høvdinggårder, ofte nær gravfelt eller gildehaller.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fire kirkesteder i Romsdal|etternavn=Hansen|fornavn=Margareth|utgiver=Universitetet i Bergen|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

===Bygningsteknisk opphav===
Frem til middelalderen var reisverksbygg med jordgravde stolper den vanlige formen for trekonstruksjon i Nord-Europa, mens laftede tømmerbygninger ble brukt lenger øst i Europa. I England var treverk utbredt som bygningsmateriale i middelalderen også etter den [[Normannernes erobring av England|normanniske erobringen]] i 1066.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 66.</ref> [[Bayeux-teppet]] viser ildpåsettelse av et hus med antatt hevet midtrom, en konstruksjon som har vært tolket som beslektet med de norske stavkirkene. Tre var det viktigste byggematerialet i Nord-Europa gjennom middelalderen, og fra omkring år 1000 ble murverk av stein brukt mest i kirker og i militære anlegg.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 200-201.</ref>
[[File:BayeuxTapestryScene47.jpg|thumb|Utsnitt av [[Bayeux-teppet]] med ildspåsettelse av bygning som ser ut til å ha hevet midtrom. Teksten er «HIC DOMUS INCENDITUR», «her blir hus satt i brann».]]

Før vikingtiden kan stav- eller stolpekonstruksjon ha vært helt dominerende for alle slags bygninger på Vestlandet og kanskje også Østlandet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jarnalderens langhus  blei brende og gravlagde|avis=Apollon|url=http://www.apollon.uio.no/om/pdf/Apollon-2017-utgave1.pdf|etternavn=|fornavn=|dato=februar 2017|side=16-17|sitat=}}</ref> Lafteteknikken spredte seg vestover fra Øst-Europa, og lafting var ved utløpet av vikingtiden<ref name=":0" /> eller i løpet av middelalderen dominerende i bolighus i de fleste deler av Norge.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 18.</ref> Nesten alle de 200 bevarte [[profan]]e trebygninger i Norge fra middelalderen er av laftet tømmer.<ref>[[#refStorsletten|Storsletten (1993)]] s.20</ref> I blant annet [[Numedal]] er det bevart laftede bygg fra 1200-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1966 | tittel = Laftehus: tømring og torvdekking | utgivelsessted = Oslo | forlag = Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042508065 | side = }} </ref> Stolpekonstruksjon holdt seg lenger på Vestlandet, særlig i  grindbygde løer, naust og andre uthus som ikke ble oppvarmet.<ref name=":0">Munksgaard, Jan Henrik: Byggeskikkene - litt av hvert av mange sorter. s.406-432 i ''Møre og Romsdal'', red av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.</ref> En relativ stor andel av bebyggelsen i norske middelalderbyer var opprinnelig stavbygg av forskjellige varianter.<ref>[[#refStorsletten|Storsletten (1993)]] s.20</ref> For eksempel ble de eldste byggene på [[Bryggen i Bergen]] oppført i stavkonstruksjon, mens lafting ble dominerende senere i middelalderen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Randi | utgivelsesår = 1985 | tittel = Bryggen i brennpunktet | isbn = 8290289189 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Museet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031208043 | side = }} </ref> Da de norske stavkirkene ble reist, var stavbygging allerede gammeldags, og bruken av stavteknikk i kirker antas ifølge Storsletten å skyldes konservatisme.<ref>[[#refStorsletten|Storsletten (1993)]] s.24</ref> Tradisjonenen med stavkirker ble brutt ved reformasjonen, og etter den ble stavverk brukt bare ved utvidelse eller ombygging av eksisterende stavkirker. Overgangen til å bygge nye kirker i lafteteknikk kan ha vært en måte å skape avstand til «[[papismen]]».<ref name="Christie1981" /> 

[[Grindverk|Grindbygg]], som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig kirker Møre-typen. I de grindbygde uthusene står imidlertid stavene rett på fundamentsteiner, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene som regel «staver», og de er bundet sammen av ''stavliner'' eller [[stavlegje]]r. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». I Trøndelag brukes ordet «stolpe», men ordet «stavlin» tyder på at det opprinnelige ordet var «stav». I Rogaland og Agder kalles de bærende vertikale elementene til dels for «steger».<ref name="Gjaerder" /> I grindbygg der stavene er rykket et stykke inn fra ytterveggen, dannes et «skot», en «skytje» eller en «sval» mellom staver og yttervegg.<ref>Christie, Håkon: Grindbygde hus og stavkirker. ''Grindbygde hus i Vest-Norge.'' NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98. Redigert av Helge Schjelderup og Ola Storsletten. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning</ref> [[Roar Hauglid]] pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer eller grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at det ikke var noen sammenheng mellom disse løene og stavkirkene. Ifølge Hauglid er en avgjørende forskjell på de vestnorske låvene og stavkirker med forhøyet midtrom at i låvene står midtrommet av seg selv, mens for eksempel Kaupanger stavkirke er avhengig av sideskipene for avstiving, og sideskipene må derfor gå rundt hele midtpartiet for å gi tilstrekkelig avstiving mot vindpress.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 73-74.</ref> 

Høyreiste stavbygg med plankevegger krevde god tilgang på langt og rettvokst tømmer, noe som ifølge Hauglid begrenset utbredelsen i områder med knapphet på skog, særlig på kontinentet, som ble avskoget i middelalderen. Bindingsverk der mellomrommene mellom stolpene ble fylt med murstein eller flettverk klint med leire, var alternativer til plankevegger i skogfattige områder. [[Sleppverk]] eller ''lavegger'' (svensk: ''skiftesverk'', dansk: ''bulhuse'') er stavkonstruksjoner som var mer utbredt i naboland med dårligere tilgang på rettvokste byggematerialer i store lengder.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 74-76.</ref>

====Svilleteknikken====
Svilleteknikken, som er typisk for stavkirkene, ble først brukt innfelt mellom jordgravde stolper (påvist ved utgraving av [[Motte-and-bailey|borgen]] Husterknepp i [[Grevenbroich]], Tyskland), senere som gjennomgående rammer under stolpene rundt hele byggverk. Sviller ble brukt på denne måten i middelalderen i Nord-Europa. Blant annet er det påvist sviller for plankevegger eller flettverksvegger ved utgravinger i [[Hedeby]], [[Ribe]] og [[Schleswig|Slesvig]]. På 1100-tallet var sviller med [[Not og fjær|not]] for stående plank i bruk ved siden av hus med jordgravde palisadevegger. Da svillene ble lagt på fundamenter over jorden, var grunnlaget for stavbygget etablert, ifølge Hauglid. Med svilleramme fikk byggverket også solide og bestandige vegger av stående planker.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 74-76, s. 132.</ref> Svillesystemer påvist på kontinentet (blant annet Burg Meer) er identisk med systemet i de eldste stavkirkene. Hauglid konkluderte med at stavbyggeteknikken må ha kommet fra sør og vest, og at treborgene Stellerburg (i [[Weddingstedt]]) og Husterknupp bygget i antatt skandinavisk stil trolig var basert på lokal byggeteknikk og ikke skandinavisk innflytelse.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 77.</ref>

====Trekirker på de britiske øyer====
De tidlige irske kirkebyggene fra 500-tallet av var oppført dels i stein og dels i treverk, og noen kilder antyder at tilhugget treverk var den vanlige byggemåten. For eksempel under et vikingangrep i [[Ulster]] brant 250 mennesker inne i en trekirke, og under en orkan i år 891 blåste flere kirker bort. [[St. Patrick]] skal en gang ha bygget en kirke «mest av jord» fordi treverk ikke var lett tilgjengelig. Så sent som i 1149 ble klosterkirken i [[Bangor]] gjenreist i tre med vegger av tilhuggete og tett sammenføyde planker.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 78-81.</ref>  

I England og Skottland ble tidlige kirker bygget både av stein og av tre, dels ved romersk (italiensk) påvirkning og dels ved irsk påvirkning. Også kirken i bispesetet i [[Lindisfarne]] ble først reist av treverk etter «skotsk maner» («skotsk» betydde på den tiden «irsk») av tilhugget eiketømmer og vegger av plank. Noen engelske kirker hadde flettverk med leire i veggene, andre hadde planker som kledning. Den bevarte kirken i [[Greensted]] er det eneste håndfaste bevis for at det har vært bygget kirker av stolper og stående planker på de britiske øyer.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 78-81.</ref> Inne i kirketårnet i [[Barton-on-Humber]] ([[Lincolnshire]]) er det funnet rester av sviller fra en mulig tidligere trekirke. Flere klokkestøpuler i treverk ved steinkirker i blant annet [[Essex]] har en konstruksjon som minner om norske stavkirker. Hauglid antok at skikken med klokkestøpuler kom fra England til Norge sammen med kirkeklokker som var for tunge for stavkirkene.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 86-88.</ref> Claus Ahrens mener at trekirker med hevet midtrom og jordgravde fantes i England på 1000-tallet.<ref name=":1" /> Anker tror også at de norske stavkirkene kan ha hatt engelske forbilder, men grunnstokkene som er karakteristisk for de norske, er det ikke spor av i England.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 221.</ref>

====Trekirker på kontinentet====
Både skriftlige kilder og arkeologiske spor viser at de tidlige kirkene på det nordeuropeiske fastlandet fra omkring år 500 var bygget i reisverk. For eksempel ble den først katedralen i [[Strasbourg]] bygget av stående planker i året 504 og erstattet av en [[Notre-Damekatedralen i Strasbourg|steinbygning]] 400 år senere. Trolig var mange av trekirkene på kontinentet oppført i palisade- eller stolpekonstruksjon. I årene 800-1000 ble en del trekirker erstattet av steinkirker, etter år 1000 ble de fleste kirker oppført av murverk. Kildene gir lite informasjon om planform og konstruksjon for trekirkene, men det kan ha dreid seg om både grove eller pent tilhuggete plankevegger og om vegger av flettverk. Utgravinger viser at mange eksisterende steinkirker i Tyskland, Nederland og Belgia fra middelalderen har hatt en forgjenger av reisverk, oftest med jordgravde stolper. Stolpene har til dels vært grove og satt opptil 2 meter dypt i jorden, og i noen tilfeller med en dobbelt rad stolper inne i skipet til å bære taket.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 91-95, 106.</ref> Det er flere steder i Tyskland funnet rester av trekirker med sviller lagt rett på jorden, på steiner eller på påler banket ned i jorden. Det er ellers uvisst om det har eksistert trekirker med annen byggeteknikk i perioden mellom kirkene med jordgravde stolper og [[Romansk arkitektur|de romanske steinkirkene]].<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 110.</ref>

====Tidlige trekirker i Skandinavia====
De første kirkene i Skandinavia ble reist i treverk. I byene og i Sør-Sverige og Danmark ble trekirkene erstattet av steinkirker fra slutten av 1000-tallet<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 145-146.</ref> og utover 1200-tallet. I Norge ble de fleste middelalderkirkene oppført i tre i strid med kirkens tradisjon og ønske, noe som trolig skyldtes at trebygg var langt mindre ressurskrevende og at det var knapphet på håndverkere med kunnskap om steinbygging.<ref name="Christie1981" /> Den siste nye trekirke i Danmark ble reist i [[Vejle]] i 1310.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 160.</ref> I Sverige ble lafting tatt i bruk i kirkebygg tidligere, som i [[Södra Råda gamle kirke]] fra 1300-tallet. I likhet med andre svenske laftekirker fra middelalderen ligner den en steinkirke. Tømmerkirken på [[Skatval]] i Trøndelag ble beskrevet av Gerhard Schønning og ble trolig reist etter svensk forbilde en gang etter 1250. Utover i middelalderen ble lafteteknikken dominerende til de fleste formål. Stavkonstruksjon var teknisk mer krevende, og Håkon Christie stiller derfor spørsmål hvorfor stavkonstruksjon likevel ble foretrukket. Han antar at stavkirken ble foretrukket fordi den representerte tradisjon og kontinuitet fra misjonstiden.<ref name="Christie1981" /> 

I profane bygninger tok lafteverk over i byene i Norge og Sverige fra omkring år 1000, og bare enkle uthus ble oppført i stavverk. Ifølge Hauglid ble derfor stavkonstruksjonen videreutviklet hovedsakelig innenfor kirkebyggingen. Det er tvil om det har vært et utviklingstrinn mellom de første kirkene med jordgravde stolper og de fullt utviklede stavkirkene, slik det er kjent på [[Urnes stavkirke|Urnes]] tidlig på 1100-tallet. Hauglid mente at de norske stavkirkene var høydepunktet i en gammel europeisk trebyggingskunst.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 142-144.</ref> Gunnar Bugge mente at beslektede funn fra andre steder i Europa nærmest virker som «forstudier til den norske stavkirken», som kom sent nok til å ha vært en «utkrystallisering».<ref>[[#refBugge|Bugge (1981)]] s. 12</ref> Ifølge Anker anser mange forskere ikke lenger stavkirkene som et særegent og relativt kortvarig norsk eller skandinavisk fenomen, men som resultat av en lengre utvikling over en større del av Europa.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 200</ref>

På slutten av 900-tallet sørget [[Harald Blåtann]] for å reise den første kirken i [[Roskilde domkirke|Roskilde]] - den var tre, men detaljene er lite kjent. I [[Lund]] ble også de første kirkene bygget i tre. Hauglid ser på grunnlag av arkeologiske spor for seg at den første bispekirken i Lund, «St. Drotten», var som en basilika med hevet midtrom båret av store jordgravde stolper.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 166-168.</ref> Trekirken i [[Odense]] skal ha stått til reformasjonen. Det er funnet arkeologiske spor etter kirker med jordgravde stolper under eksisterende steinkirker i Danmark. Blant annet hadde kirken i [[Brørup]] jordgravde stolper og trolig stående planker på en svill mellom stolpene.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 145-146.</ref> 

I [[Hørning]] kirke på Jylland er det funnet en plankebit med dekor i Urnes-stil. Plankebiten har not på undersiden trolig for stavplanker og antas å ha vært del av en stavlegje fra kirkens langvegg. Utgravinger under steinkirken i Hørning avdekket rester av en tidligere trekirke med jordgravde stolper satt rett over en gravhaug fra omkring år 1000. Det er uklart om det kan ha vært en fullt utviklet stavkirke i Hørning.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 157-158.</ref>

== Dekor og skurd ==
[[Fil:Jelling gr Stein 3.JPG|thumb|upright|Jellingsteinen i Danmark]]
[[Fil:Urnes_animals.jpg|thumb|upright|Utsnitt av portalen fra [[Urnes stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Hedal stavkirke portal.jpg|thumb|upright|Vangeportal fra [[Hedalen stavkirke]]{{Byline|G. A. Bull|type=Tegning}}]]
[[Fil:Borgund.7.jpg|thumb|upright|Søyleportal fra [[Borgund stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Borgund.4.jpg|thumb|upright|Løve på portalen fra [[Borgund stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Det som er bevart av dekor kan dateres til tidsrommet fra 1070 til begynnelsen av 1300-tallet. Dekoren finnes for det meste på ''gavler'', øverst på ''stavene'', og på portalene. Kirkene er blitt bygget og ombygget i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser, byggemoter og endrede behov.

=== Bakgrunn ===
Et spørsmål har vært om stavkirkedekoren har vært et norsk eller internasjonalt fenomen. En del bygningsrester med beslektet dekor er bevart i [[Danmark]], Sverige og på [[Island]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=|tittel=Fortidsminnforeningens årbok 1994|etternavn=Ahrens|fornavn=Claus|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=37-49|kapittel=|sitat=|seksjon=Om stavkirkeproblemet}}</ref>

Det kan se ut som om studier av [[runer|runesteiner]] som er bevart i Danmark og Sverige og deres stilhistorie kan fortelle mer om opprinnelsen til dekoren. En runestein fra ''Resmo'' på ''Öland'' har tydelige stilmessige likheter med [[Urnes stavkirke|Urnesportalen]]. Det er også vanlig å vise til ''Jellingsteinen'' som en mulig påvirkningskilde eller som et utslag av en mer utbredt dekorform fra perioden. Denne steinen var reist av [[Harald Blåtann]] i årene 960&ndash;970 og har [[kristen ikonografi]]. Den ene siden viser en løve og en slange, den andre en korsfestelsesscene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002|tittel=Norges kunsthistorie|etternavn=Fuglesang|fornavn=Signe Horn|dato=1981|utgiver=Gyldendal|år=|isbn=8205122652|utgivelsessted=Oslo|sider=36-138|kapittel=Vikingtidens kunst|sitat=}}</ref>

Det er en vanlig oppfatning at runesteinene har hatt betydning for utviklingen av ''urnesstilen''.<ref>''Fuglesang 1981'' s. 97</ref> En annen påvirkningkilde kan være keltisk ornamentikk, slik den blant annet kjennes fra [[Lindisfarne-evangeliene|Lindisfarnebibelen]], som ble skrevet og illuminert av munker på 600-tallet<ref>[http://www.bl.uk/onlinegallery/themes/euromanuscripts/lindisfarne.html Lindisfarnebibelen]</ref>

=== Stavkirkeportalen ===
Det er bevart portaler eller deler av dem fra omtrent 140 stavkirker. Det finnes grovt sett tre portaltyper: den enkle profilportalen, søyleportalen og vangeportalen.

Den enkle profilportalen er døråpninger som er rammet inn av enkle profiler eller [[pilaster|pilastre]]. Disse portalene er for det meste brukt på kordører. Det er bevart omtrent 20 slike dører.

Søyleportalen er avledet fra steinarkitektur. Den har hel- eller halv[[søyle]]r som bærer en rundbuet [[arkivolt]]. Søylene har baser og [[kapitel (arkitektur)|kapiteler]]. De er rikt dekorert og ble brukt både på inngangsdører og innvendig i korskiller. En kjenner til omtrent 40 slike portaler.

Vangeportalen eller praktportalen består av to portalplanker og et overstykke med sammenhengende dekor. Overstykket har to til fem liggende planker som er felt inn i hverandre med ''not'' og ''fjær''. Dette bæres av de stående veggplankene som flankerer døråpningen. Det er bevart 75 mer eller mindre komplette vangeportaler. I noen vangeportaler er også søylenemotivet innarbeidet sammen med flatedekorene, med eller uten arivolt.

=== Stilhistorie ===
Stort sett stammer det bevarte materiale fra Sogn-Hardanger og fra fjellbygdene på Østlandet. Hoveddelen av portalene er [[Romansk arkitektur|romanske]] og mangler [[gotikk|gotiske]] trekk.

Det er mulig at portalene kan ha vært bemalt, men dette har det vært vanskelig å fastslå med sikkerhet. Malingen på de få som er bemalt i dag ser ut til å være nyere.

Det er vanlig å inndele portalene etter stilhistorie, ''Urnesstil'', ''romanske'' og ''sene''.

==== Urnesstil ====
Navnet ''urnesstil'' ble først brukt av [[Haakon Shetelig]] i 1909. Han ga den navn etter formspråket på skurden på nordportalen i [[Urnes stavkirke]], som opprinnelig var vestportal i den eldre stavkirken fra perioden 1000-1080 på samme tomt. Karakteristisk for den er bruken av løkkekomposisjoner og det uaksiale og asymmetriske helhetspreget. Andre trekk er et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelformede løkker, lange smale motiver, jevn og gradvis smalere linjeføring, og omriss som er bueformet uten linjeknekk.

Den gjenbrukte portalen i Urnes stavkirke er den eneste noenlunde komplette i denne stilen som er bevart. Flere deler med utskjæringer i urnesstil fra den eldre stavkirken på Urnes er inkorporert i den nåværende: to veggplanker, en hjørnestav og to gavlfelter. Ellers er dekor i urnesstil funnet på en planke fra den revne [[Rinde stavkirke]], på fragmenter av en eller to hjørnestolper fra en forløper for [[Hopperstad stavkirke]],<ref>Krogh 2011. Side 204-207</ref> på fragmenter av en portal i [[Torpo stavkirke]], og på portalplanker fra den revne stavkirken på ''Bjølstad'' i [[Heidal]].<ref>Hohler 1981. Side 261. Her finnes en detaljert analyse av Urnesportalen.</ref>

==== Romanske portaler ====
De romanske portalene er datert etter midten av 1100-tallet. Motivtypene er: planteranker, drager, løver og groteske masker; motiver som var vanlig i den romanske perioden i Europa.

Det som skiller denne gruppen fra urnesstilen, er at den er symmetrisk oppbygget.

Det er vanlig å dele romanske portaler i tre grupper:
* Sogn-Valdres-Telemark-gruppen. Karakteristisk for denne gruppen er en portal med en ranke på hver side, og to symmetriske drager som er motstilt. Mellom seg har de en midtdrage.

* Trondheimsgruppen, som har hentet impulser fra byggemiljøet rundt [[Nidarosdomen]]

* Medaljongportaler, som har figurer i medaljonger.<ref>''Hohler 1981'' s. 266. Et stort kapittel er viet beskrivelse av de romanske portalene</ref>

==== Sene portaler ====
Noen portaler regnes for sene fordi de har detaljer fra [[gotikk]]en. Men noe finnes også innen Sogn-Valdres-gruppen. Utover på 1200-tallet kan det se ut som om komposisjonen blir løsere, og en får individuelle løsninger og uvanlige detaljer og rankeløsninger.<ref>''Hohler 1981'' s. 317</ref>

=== Ikonografi ===
De fleste portalene viser drager, «løver» og ranker som ikke refererer seg til spesifikke bibelske eller andre kristne fortellinger. Et av unntakene er de kristne motivene som finnes på vestportalen<ref>Vestportalen i Hemsedal stavkirke ligger bevart hos [http://www.khm.uio.no/historisk_museum/ Historisk museum i Oslo]</ref> fra den revne [[Hemsedal stavkirke]], som viser St. Olavs martyrium og status som kristusliknende helgen.<ref>Hoftun 2002; 2008</ref>

Et forskningsmessig problem har vært portalens [[ikonografi]]. Når det gjelder Urnesportalen, er ideen om at den skal ha et hedensk innhold avvist.<ref>''Anker 2005'' s.61</ref> Det store dyret er blitt tolket som en løve. Løven kan representere Kristus som kjemper med og vinner over det onde.
[[Fil:Aal kirke 1900 BG 23.jpg|miniatyr|Portal Ål kirke, Hallingdal ]]
Fellestrekk ved de fleste portalene er at de er monumentale og at de har kjempende drager. Et spørsmål har vært om dette er en symbolsk avvergende magi mot vondt? Bugge mener at dette kan være en hedensk ikonografi i kristen fortolkning.<ref>''Anker 19971 s. 265</ref> I Sogn-Valdres-portalene finner vi ikke løven. Den er byttet ut med en ranke som også representerer kristendommen. Dette refererer til Joh. 15,5: «Jeg er vintreet, dere er greinene.»

Hohler går imot denne tolkningen.<ref>''Anker 2005'' s. 62</ref> Hun mener at portalene ikke kan ha et religiøst innhold, men er et bilde på bestillerens eller byggherrens hensikt, et herskermotiv. Det finnes mange portaler i Europa som er rene ornamenter. Hun henviser til [[Bernhard av Clairvaux]], som var imot bruk av dyr i kristen sammenheng.

''«Hvilken berettigelse har udyrene i klostergangen den formløse formskatten og den formfulle formløsheten? Hva har bilder der å gjøre av urene aper, ville løver, fantastiske kentaurer og halvmennesker? Hvorfor tjene tigrer, kjempende riddere, jegere som blåser i sine horn? Der ser du under et hode flere kropper, og der ser du på en firfotig kropp en slanges hale, der på en fisk et dyrehode &ndash; Overalt finnes en slik rik og fantastisk samling av ulike former at en heller retter sine øyne mot skulpturene enn mot de hellige bøkenes innhold.»''<ref>''Paulsson 1969''</ref> Hun mener derfor at dyremotiver i romansk kunst ikke har hatt noen særlig religiøs betydning, og portalene kan være rene herskersymboler.

Hoftun mener at mange av de såkalte hedenske portalmotivene har klart kristne budskap. I prinsippet skiller ikke de norske stavkirkemotivene seg fra mange av de motivene som er å se i annen romansk kirkekunst, som for eksempel motiver på romanske kirkeportaler og døpefonter i stein i Sverige og Danmark.<ref>''Hoftun 2002; 2008''</ref>

Andre forskere mener at portalene er inspirert av engelsk kunst. Bakgrunnen kan være manuskripter og steinskulptur.<ref>''Anker 1997'' s. 267</ref> En del av disse manuskriptene er ''dyrebøker'' med et kristent allegorisk innhold, ofte omtalt som ''bestiaries''. Opphavet til disse er ''[[Physiologus]]'', en samling av allegorier om dyr, med kristne tolkninger, som skal ha oppstått i [[Alexandria]] i det 2. århundre. Denne grunnteksten var på gresk, og utover i middelalderen ble teksten oversatt til en rekke språk. Disse fortellingene er også bakgrunnen for alle bestiarier som er bevart i forskjellige biblioteker og samlinger. Kildene til Physiologus er [[India|indiske]], [[hebraisk språk|hebraiske]] og [[egypt]]iske dyrefortellinger og forskjellige klassiske tekster skrevet av blant andre [[Aristoteles]] og [[Plinius]]. Ingen tidlig gresk tekst har overlevd; de eldste bevarte er på latin, men disse skal være svært nær den greske originalen. Etter hvert ble det vanlig å illustrere tekstene, men det er sprang i utviklingen, og en rekke tekster med illustrasjoner er gått tapt.

Lindkvist viser til Physiologus som bakgrunn for dyrefremstillinger i portaler på [[Gotland]].<ref>''Lindkvist 1997'' s. 105</ref> Disse steinkirkene ble ofte bygget etter at stavkirkene på de samme stedene var blitt for små. Dessverre er de fleste trekirkene forsvunnet, så det er ikke mulig å studere dekoren. Men det er ikke urimelig å anta at de har hatt samme dekor som norske stavkirker, og at disse motivene så kan ha blitt videreført i steinportalene. Bakgrunn og opprinnelse ville da være tilnærmet den samme.

== Stavkirkeprogrammet ==
Stavkirkenes dårlige forfatning var bakgrunnen for at Riksantikvaren i 2001 startet stavkirkeprogrammet. Programmet skulle skape positive ringvirkninger i form av større lokal aktivitet med tradisjonelle måter å utnytte materialer og ressurser på. 

Målet for programmet var: 
* å sette i stand stavkirkene slik at de kan bevares for ettertiden
* å konservere dekoren og kirkekunsten
* å supplere dokumentasjonen av stavkirkene som grunnlag for forskning og rekonstruksjon av tapte deler.
Arbeidet og hva som er gjort ved de enkelte kirkene er dokumentert i en rapport.<ref>Riksantikvaren (2008): ''Stavkirkeprogrammet 2011-2015. Hva har skjedd så langt?'' Oslo: Riksantikvaren. [http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/176325/Stavkirkeprogrammet_rapport_2008.pdf (PDF fulltekst)]</ref>

== Stavkirkelisten ==
[[Fil:Tønjum portal detail.jpg|thumb|upright|Portalen fra [[Tønjum stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
{{Utdypende artikkel|Liste over stavkirker i Norge|seogså=Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker}}
De eksisterende stavkirkene er geografisk konsentrert om de øvre dalstrøkene på Østlandet (fjellbygdene) og de indre fjordstrøkene på Vestlandet. Unntak er [[Fortun stavkirke]] som er flyttet til [[Fantoft]] i Bergen og deretter kalt Fantoft stavkirke, [[Gol stavkirke]] som ble flyttet til [[Bygdøy|Bygdø]] i Oslo, [[Vang stavkirke]] som ble flyttet til [[Karpacz]] i Karkonosze og [[Grip stavkirke]] som ligger på øya [[Grip]] på Nordmørskysten.<ref>Ahrens, Claus (1994): Gol stavkyrkje og dei gamle trekyrkjene.</ref> Vang stavkirke er i grove trekk som den var, selv om noen bygningsdetaljer er feil. Den opprinnelige Fortun stavkirke ble rekonstruert slik det var vanlig i nasjonalromantikken. Den nåværende Fantoft stavkirke er en rekonstruksjon etter at den opprinnelige kirken ble påtent.

Listen inneholder alle stavbygde kirker i Norge, men også enkelte kirker med bevarte middelalderske stavkonstruksjoner av betydning. Kun noen få vesentlige kopikirker fra nyere tid er tatt med. Stavkirkene i Norge, eller bygg der middelalderske konstruksjonsdeler fra stavkirker inngår, er automatisk fredet etter ''lov om kulturminner''.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19780609-050-002.html#4 Lov om kulturminner]</ref>

=== Stavkirker i Norge bygget før reformasjonen ===
Deler av dateringen av kirkene nedenfor er basert på opplysninger gitt ved ''Stavkirke.org''.<ref>[http://Stavkirke.org Stavkirke.org] {{Wayback|url=http://stavkirke.org/ |date=20090302085538 }} tilhører sivilarkitekt, Dr. ing. ''Jørgen H. Jensenius'', som er spesialist på oppmåling og dokumentasjon av middelalderens trekirker i Norge. Han har tidligere arbeidet hos Riksantikvaren og ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning i Oslo.</ref> Dette er for en stor del basert på dateringer av materialer fra kirkene. I noen tilfeller viser skriftlige kilder til kirkene, og disse kan indikere en annen datering. Dette kan komme av reparasjoner av kirkene, gjenbruk av materialer og lignende.

* [[Borgund stavkirke]], bygget etter [[1180]]
* [[Eidsborg stavkirke]], bygget [[1250]]&ndash;[[1300]] &ndash; menighetskirke
* [[Flesberg stavkirke]], bygget etter [[1111]] &ndash; menighetskirke
* [[Garmo stavkirke]], bygget [[1200-tallet]] &ndash; museumskirke, flyttet og gjenreist på [[Maihaugen]]
* [[Gol stavkirke]], bygget etter [[1216]] &ndash; museumskirke, flyttet og gjenreist [[1885]] i [[Oslo]]
* [[Grip stavkirke]], bygget på slutten av [[1400-tallet]]
* [[Haltdalen stavkirke]], bygget [[1150]]&ndash;[[1199]] &ndash; museumskirke, flyttet fire ganger, nå i [[Trondheim]]
* [[Hedal stavkirke]], bygget etter [[1163]] &ndash; menighetskirke
* [[Heddal stavkirke]], bygget [[1200-tallet|1200]]&ndash;[[1300-tallet]] &ndash; menighetskirke
* [[Hegge stavkirke]], bygget etter [[1216]] &ndash; menighetskirke
* [[Hopperstad stavkirke]], bygget omkring 1150
* [[Høre stavkirke]], bygget etter [[1178]]/[[1179]] &ndash; menighetskirke
* [[Høyjord stavkirke]], bygget på slutten av [[1100-tallet]]
* [[Kaupanger stavkirke]], bygget etter [[1137]] &ndash; menighetskirke
* [[Kvernes stavkirke]], undersøkelser i 2019 avdekket at den trolig ble bygget i [[1633]], etter reformasjonen<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/eit-lite-hol-avslorte-ein-stor-hemmelegheit-1.14819362|tittel=Eit lite hol avslørte ein stor hemmelegheit|besøksdato=2019-12-11|dato=2019-12-11|fornavn=Solveig Nyhus|etternavn=Aksnes|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
* [[Lom stavkirke]], bygget etter [[1157]]/[[1158]] &ndash; menighetskirke
* [[Lomen stavkirke]], bygget etter [[1192]]
* [[Nore stavkirke]], bygget etter [[1166]]&ndash;[[1167]]
* [[Reinli stavkirke]], bygget etter [[1326]] &ndash; menighetskirke
* [[Ringebu stavkirke]], bygget etter [[1192]]/[[1193]] &ndash; menighetskirke
* [[Rollag stavkirke]], materialer datert [[1482]] men kan være betydelig eldre<ref>Kirken kan være eldre [http://www.stavkirke.org/stavkirker/rollag.html Rollag stavkirke – Stavkirke.org]   {{Wayback|url=http://www.stavkirke.org/stavkirker/rollag.html |date=20070926235741 }}</ref><ref>«Stavkirken ble først nevnt
i skriftlige kilder i 1425, men den er langt eldre.» [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files;action=File.getFile;ID=4037 Rollag stavkirke - Riksantikvarens stavkirkeprogram] {{Wayback|url=http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files;action=File.getFile;ID=4037 |date=20050428171516 }}</ref> &ndash; menighetskirke

* [[Rødven stavkirke]], bygget omkring 1200
* [[Røldal stavkirke]], bygget [[1200]]&ndash;[[1250]] &ndash; menighetskirke
* [[Torpo stavkirke]], bygget etter [[1192]]
* [[Undredal stavkirke]], bygget [[1150]]&ndash;[[1199]] &ndash; menighetskirke
* [[Urnes stavkirke]]<ref>Denne kirken står på [[Verdensarv|UNESCOs verdensarvsliste]]</ref>, bygget etter [[1130]]
* [[Uvdal stavkirke]], bygget etter [[1168]]
* [[Øye stavkirke]], bygget omkring 1200<ref>Usikker datering</ref> &ndash; flyttet

=== Kirker i Norge bygget etter reformasjonen med rester av stavkirker ===
* [[Fåvang kirke]]<ref>Anerkjennes ikke som ekte stavkirke. Bygget etter reformasjonen, med materialer fra tidligere stavkirker.</ref> &ndash; [[1631]]
* [[Vågå kirke]]<ref>Anerkjennes ikke som ekte stavkirke. Bygget etter reformasjonen, med materialer fra tidligere stavkirker.</ref> &ndash; [[1625]]&ndash;[[1627]]
* [[Gaupne gamle kirke]] har portal fra en stavkirke som sto på stedet
* [[Hol gamle kirke]] har trolig opphav i en middelaldersk stavkirke, ombygd og utvidet flere ganger

=== Kirker i Norge som er kopier av stavkirker ===
* [[Fantoft stavkirke]] er en rekonstruksjon av stavkirken fra 1150 som ble flyttet fra [[Fortun]] i [[Sogn]] og til [[Fana]] i [[Bergen]], og som brant ned i 1992.
* [[Gol nye stavkirke]] er en rekonstruksjon fra 1994 på [[Gol]] i [[Hallingdal]] av stavkirken fra 1216 som ble flyttet og gjenreist 1885 i [[Oslo]]
* [[Haltdalen nye stavkirke]] rekonstruksjon reist i [[Haltdalen]] i 2004
* [[Kolbrandstad stavkirke]] er en fri rekonstruksjon i [[2000]] etter en kirke som ble nedlagt i [[1681]].
* Stavkirken på Lia gård i [[Rendalen]] er nybygget med opprinnelig stil og teknikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-osterdal/nord-osterdal/her-er-hedmarks-aller-forste-stavkirke/s/2-2.2757-1.8476317|tittel=Østlendingen - Her er Hedmarks aller første stavkirke|besøksdato=2017-07-10|forfattere=|dato=17. juni 2014|språk=no|verk=www.ostlendingen.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Stavkirke i Rendalskogen|avis=Østlendingen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=25.06.2015|side=|sitat=}}</ref>
* [[Stavkirka på Savjord]] er et privat bygg og en forminsket kopi av Gol stavkirke, reist i 2008.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bygger sin egen stavkirke|avis=www.an.no|url=https://www.an.no/nyheter/bygger-sin-egen-stavkirke/s/1-33-1689642|besøksdato=2018-08-25|dato=2005-08-07|språk=no}}</ref>
* En privat bygning på privat grunn i [[Ortnevik]] ved Sognefjorden bygget med tradisjonell teknikk, 35 m<sup>2</sup>, ferdig i 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/heldt-gudsteneste-i-sjolvlaga-stavkyrkje-1.12423501|tittel=Heldt gudsteneste i sjølvlaga stavkyrkje|besøksdato=2019-01-12|dato=2015-06-23|fornavn=Bård|etternavn=Siem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* [[Tjensvoll stavkirke]] i [[Stavanger]] er et privat bygg, innviet som [[metodistkirke]] i 1999. 
* Flatenkirken - Lisleherad
* Hindrem Stavkirke
* Jørundgård Stavkirke
* Oset Fjellkirke
* Singsås Stavkirke
* Svartdal Kapell
* Trondenes Stavkirke

[[Historisme]]n søkte å etterligne og gjenopplive stiluttrykk fra eldre perioder. I Norge blant annet ved at stavkirkene påvirket kirkearkitekturen på 1800-1900-tallet. Den nye [[Borgund kirke]] er for eksempel utført i en stil som minner om [[Borgund stavkirke]] like ved.<ref>{{Cite web|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Borgund_kyrkje |title=Borgund kyrkje - Norges Kirker |language= |publisher=Norgeskirker.no |date=1968-08-20 |accessdate=2013-10-19}}</ref> Andre eksempler er [[Årdal kirke (Årdal)|Årdal kirke i Sogn]], [[Hauge kirke]], [[Stedje kirke]] og [[Uvdal kirke]]. I [[dragestil]]en er dekor og stilelementer fra stavkirkene også brukt i profane bygg. [[Raundalen kirke]] er oppført i stavkirkepreg med forhøyet midtskip og sideskip som minner om omgang brukt i stavkirkene.<ref>Hoff, Anne Marte: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Raundalen_kyrkje Raundalen kyrkje], [[Norges kirker]], lest 4.9.2014</ref> [[Christian H. Grosch]] var en av de første som innarbeidet stavkirkeformer i hele bygninger som i mønstertegning trekirke og utkastene til [[Ulstein kirke]]. [[Johannes Flintoe]] brukte stavkirkeskurd i fugleværelset på Slottet. [[Heinrich Ernst Schirmer]] foreslo en stavkirkeinspirert bygning for [[Jørgen Moe]] i Krødsherad (bygget ble oppført etter andre tegninger).<ref name="Eldal" /> Forrige [[Kirkenes kirke]] hadde et stavkirkeinspirert tårn.<ref>Hage, I. og J.v. Bonsdorff: Kunsthistorie i nord. Tidsskriftet ''Ottar'' nr 3, 2000.</ref>

=== Stavkirker i andre land ===
* [[Vang stavkirke]]<ref>Vang stavkirke sto opprinnelig i [[Vang i Valdres]].</ref>, bygget omkring 1200, flyttet og gjenreist (med mange forandringer) [[1844]] i det nåværende [[Polen]] ([[Karpacz]]) &ndash; menighetskirke
* [[Hedared stavkirke]] i Sverige, bygget etter [[1501]]
* [[Hemse stavkirke]] i Sverige, datert til rundt 1100 &ndash; museumskirke som nå er på lager
* [[Greensted Church]]<ref>Saksisk stavkirke av palisadeverk. Regnes som verdens eldste trekirke.</ref> i England, bygget etter [[1053]] &ndash; menighetskirke
* [[Chapel in the Hills]], [[Rapid City]], [[USA]] er en kopi av Borgund stavkirke og ble innviet i 1969. Den tilhører den evangelisk-lutherske kirke i [[Sør-Dakota]].<ref>http://www.chapel-in-the-hills.org/about.html</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Chapel in the Hills|url=http://www.southdakotamagazine.com/chapel-hills|besøksdato=2018-08-25}}</ref>
* I [[Minot]], Nord-Dakota, USA, står en etterligning av Gol stavkirke.<ref>https://www.usnews.com/news/best-states/north-dakota/articles/2018-03-24/scandinavian-heritage-park-welcomed-8k-visitors-last-year</ref>
[[File:ChapelInTheHills3.JPG|thumb|Stavkirken i Rapid City ble oppført i 1969.{{byline|Jake DeGroot}}]]

===Etterligninger===
Til [[World's Columbian Exposition|verdensutstillingen i Chicago]] i 1893 produserte Strandheim Brug med gründerfamilien [[Marentius Thams|Thams]] på [[Orkanger]] en stavkirkeinspirert bygning på bestilling fra den norske stat. Denne norske utstillingspaviljongen ble tegnet av Waldemar Hansteen som hadde ansvaret for gjenreisingen av Gol Stavkirke på Bygdøy og bærer de fleste kjennetegn ved norske stavkirker. Bygningen ble sendt som byggesett til USA. Det ble senere flyttet til en privat eiendom i Lake Geneva og i 1935 til [[Little Norway (Wisconsin)]]. I 2015 ble den demontert og skipet tilbake til Orkanger, til en kostnad av ca 5 millioner kroner, og blir nå kalt ''[[Thamspaviljongen]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stavkirkekopi har kommet hjem til Trøndelag|avis=adressa.no|url=https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2015/11/03/Stavkirkekopi-har-kommet-hjem-til-Tr%C3%B8ndelag-11766452.ece|besøksdato=2018-08-25|etternavn=Opheim|fornavn=Aagot|dato=2015-11-03|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Flatpakket kulturarv|avis=morgenbladet.no|url=https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/08/flatpakket-kulturarv|besøksdato=2018-08-25|dato=2017-08-04|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thamspaviljongen.no/|tittel=Thamspaviljongen - opplev den utrolige historien om stavkirke bygningen|besøksdato=2020-11-19|språk=nb-NO|verk=The Norway Building}}</ref>

== Se også ==
* [[Bilder av stavkirker]]

== Arkeologiske steder og revne stavkirker ==
Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn, dokumenter<ref name="Dietrichson">Dietrichson, L. (1888): ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden.'' Kristiania: Malling.</ref> eller arkeologisk spor. Listen er veldig omfattende og er flyttet ut til en egen artikkel.

:''Se [[Liste over kjente palisadekirker, stolpekirker og stavkirker]].''

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie1981">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 |forfatter= Håkon Christie| tittel = Stavkirkene – arkitektur|verk=Norges kunsthistorie | isbn = 8205122652 | isbn = 8205122644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002 | sider =139-252}}</ref>
<ref name="Dietrichson1892">[[Dietrichson, Lorentz]] (1892):''De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling''. Kristiania: Cammermeyer.</ref>
<ref name="Ekroll1997">[[Øystein Ekroll|Ekroll, Øystein]] (1997): (1997): ''Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen.'' Oslo: Samlaget.</ref>
<ref name="Eldal">Eldal, J.C.: ''Historisme i tre. "Sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet.'' Avhandling for dr.philos., 1997.</ref>
<ref name="Jensenius2001">Jensenius, Jørgen H. (2001): ''Trekirkene før stavkirkene.'' Avhandling dr.ing., Arkitekthøyskolen i Oslo, 2001.</ref>
<ref name="Jensenius2010">Jensenius, Jørgen H. (2010): Bygningstekniske og arkeologiske bemerkninger om trekirker i Norge i vikingtid og middelalder. ''Collegium Medievale''.</ref>
<ref name="Valebrokk">Valebrokk, Eva og [[Thomas Thiis-Evensen]]: ''Levende fortid. De utrolige stavkirkene.'' Boksenteret, 1993.</ref>
<ref name="Vreim">[[Halvor Vreim|Vreim, Halvor]] (1947): ''Norsk trearkitektur.'' Oslo: Gyldendal.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Ahrens, Claus, ''Om stavkirkeproblemet'', Fortidsminnforeningens årbok 1994 s. 37-49
* Ahrens, Claus, ''Die frühen Holzkirchen Europas'', Stuttgart 2001, ISBN 3-8062-1397-6
* Anker, Leif ''Middelalder i tre, Stavkirker'', ARFO forlag 2005, ISBN 82-91399-16-6 (Kirker i Norge; bind 4)
* {{Kilde bok| forfatter = Anker, Peter  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Stavkirkene: deres egenart og historie | isbn = 8202159784 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092703038 | ref=refAnker }} 
* {{Kilde bok| forfatter = Bugge, Gunnar | utgivelsesår = 1981 | tittel = Stavkirkene i Norge: innføring og oversikt | isbn = 8209018906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606078 | ref=refBugge }} 
* {{Kilde bok| forfatter = Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino | utgivelsesår = 1994 | tittel = Stavkirker | isbn = 8250420721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071007133 | side = }} 
* Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schultz, ''Stav og laft i Norge''. Oslo, Arkitekturforlaget, 1990.
* Bø, Ragnhild, ''[http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/religion-og-verdensbilder/0933_de-forste-kirkene-i-norge-.html De første kirkene i Norge]''. Artikkel hos [[Norgeshistorie.no]], 2017
* Christie, Håkon, ''Middelalderen bygger i tre'', Oslo 1974, ISBN 82-00-01395-2
* Christie, Håkon, «Stavkirkene &ndash; Arkitektur» i {{Kilde bok| utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie. 1 : Fra Oseberg til Borgund | isbn = 8205122652 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002 | side = 139&ndash;250|ref={{SfnRef|Christie1981}}}}  
* Christie, Håkon, «Stavkirkeforskningen», ''Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok'' 1981, vol. 135, side 58-68
* Christie, Håkon, ''Urnes stavkirkes forløper belyst ved utgravninger under kirken'', Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1958, vol. 113, side 49-74
* {{Kilde bok| forfatter = Dietrichson, L. | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker: studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling : et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = }} 
* Distler, F.,''Stavkirkenes bildespråk'', Århus 1997, ISBN 82-90059-90-6
* Ekhoff, Emil, ''Svenska Stavkyrkor'', Stockholm 1914-1916
* Fuglesang, Signe Horn, «Vikingtidens kunst» i {{Kilde bok| utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie. 1 : Fra Oseberg til Borgund | isbn = 8205122652 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002 | side = 36-138}}  
* {{Kilde bok| forfatter = Hauglid, Roar | utgivelsesår = 1973 | tittel = Norske stavkirker: dekor og utstyr | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908152 | side = }} 
* {{Kilde bok| forfatter = Hauglid, Roar | utgivelsesår = 1976 | tittel = Norske stavkirker. 2 : Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling | isbn = 8209013513 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308086 | ref = refHauglid1976}} 
* Havran, Jiri, ''Norske stavkirker, En guide til de 29 bevarte norske stavkirkene'', Arfo forlag, Oslo, 2005. ISBN 978-82-91399-34-8
* Hohler, Erla Bergendahl, «Stavkirkene &ndash; Den dekorative skurd» i {{Kilde bok| utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie. 1 : Fra Oseberg til Borgund | isbn = 8205122652 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002 | side = 252-355}}
* Hohler, Erla Bergendahl, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', volume 1-2 Oslo 1999, ISBN 82-00-12748-6
* Krogh, Knud J., ''Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes'', Oslo 2011, ISBN 978-82-530-3400-3
* Lindkvist, Evert, ''Af jorden allhanda djur'' i ''Røkringar'', Visby 1998, s. 105&ndash;115, ISBN 91-630-6401-4
* Nordhagen, Per Jonas, «Stavkyrkjene» i ''Norsk arkitekturhistorie : frå steinalder og bronsealder til det 21. hundreåret '', Samlaget 2003, ISBN 82-521-5748-3 s.89-119
* Olsen, Olaf, ''Hørg, hov og kirke''. København 1966
* Paulsson, Gregor, ''Konstens Världshistoria, Medeltiden'', Lund 1969, ISBN 91-27-01662-5
* Roussel, Aage, ''Islands gudehove'', Stenberger 1943
* {{Kilde bok| forfatter = Storsletten, Ola | utgivelsesår = 1993 | tittel = En arv i tre: de norske stavkirkene | isbn = 8203220061 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407232 | ref=refStorsletten }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110721233617/http://www.stavkirke.info/ Stavkirken – Middelalderens trekirker i Norge]
* [https://web.archive.org/web/20050901175116/http://home.hib.no/ansatte/tto/KREL-web/TT/Stavkirke.htm Stavkirkeside med tegning]
* [http://www.pitt.edu/~dash/sigurddoor.html#location Hylestadportalen]
* [http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/176325 Stavkirkeprogrammet 2011-2015. Hva har skjedd så langt?]
* [http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/176302 Bevaringsprogrammet for stavkirkene - Stavkirkeprogrammet]
* [http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/176363 Riksantikvaren presenterer: Stavkirkeprogrammet (Uvdal stavkirke) (film)]
* [http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/176302/browse?order=ASC&rpp=20&sort_by=-1&etal=-1&offset=0&type=subject Riksantikvaren emneord]
* [https://web.archive.org/web/20121105195715/http://www.miljostatus.no/stavkirker Miljøstatus i Norge:stavkirker]
* [https://web.archive.org/web/20070927012005/http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/filestore/artikkelfortidsminneforeningen.pdf Stavkirker og autentisitet pdf]
* [http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Stavkirkene-Norges-unike-bidrag-til-verdensarkitekturen#.WInbGMsVKO4.facebook Stavkirkene - Norges unike bidrag til verdensarkitekturen], pressemelding fra [[Riksantikvaren]] 26.01.17
* [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/byggeskikk/stavkonstruksjoner.htm Stavkonstruksjoner] {{Wayback|url=http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/byggeskikk/stavkonstruksjoner.htm |date=20050331004645 }}
* [http://bestiary.ca/index.html Bestiary]
* [https://web.archive.org/web/20060529062645/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FGol%20stavkirke&sortby=name&order=asc Bilder fra Gol stavkirke]
* [https://web.archive.org/web/20060529062554/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FReinli%20stavkirke&sortby=name&order=asc Bilder fra Reinli stavkirke]
* [http://www.flickr.com/photos/tags/stavechurch/ Kategorien stavkirke på Flickr] 

{{Utmerket}}
{{Stavkirker}}
{{Portal|arkitektur|kunst}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autokategorier}}
<!-- [[Kategori:Stavkirker| ]] -->
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Norge]]
[[Kategori:Trearkitektur]]
[[Kategori:Kunsthistorie]]