Redigerer Søvnparalyse

'''Søvnparalyse''', også kalt '''søvnlammelse''', er en tilstand der man våkner opp i hodet mens kroppen fortsatt er i [[REM-søvn|REM]] søvn, noe som medfører [[lammelse]] av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i [[søvn|søvn.]] Anfallet medfører hos en tredjedel [[hallusinasjon|syns- og hørselshallusinasjoner]] mens det pågår og kan opplevels veldig skremmende. 

Det er lettere å få søvnparalyse om en sovner på ryggen eller er veldig trøtt når man legger seg, for da faller kroppen raskt i rem søvn uten at hodet nødvendigvis henger med.

For å våkne seg selv hurtigst mulig, kan man forsøke å røre på hender og føtter. Men det er kun pusten man har full kontroll på selv, så å hyperventilere seg våken er ofte eneste mulighet. Evt også for å slik våkne en partner og få hen til å riste i deg sånn at du våkner. 

==Beskrivelse og forklaring==
[[Fil:John_Henry_Fuseli_-_The_Nightmare.JPG|thumb|''Nachtmahr'' (marerittdemonen [[incubus]] eller [[Mare (mytologi)|maren]]) fra 1781 er [[Johann Heinrich Füssli]]s mest berømte bilde. Etter en visning i London 1782 gjorde en gravert kopi bildet ytterligere kjent. Det er blitt tolket som en kunstnerisk skildring av et klassisk stadium under søvnparalyse, et skremmende «[[mareritt]] i våken tilstand» straks før innsovning eller etter oppvåkning med [[hallusinasjon]]er og [[lammelse]] som gjør det vanskelig å puste.<ref name="Mareritt i våken tilstand">[https://www.nrk.no/trondelag/xl/sovnparalyse-_-marerittet-i-vaken-tilstand-1.12754493 nrk.no 1.10.2016: ''Mareritt i våken tilstand'' (om søvnparalyse)]</ref>]]
Fysiologisk er tilstanden nært beslektet med paralysen som oppstår som en naturlig del av [[REM|REM-søvn]], «paradoksal søvn» med raske øyebevegelser. Søvnparalyse oppstår når [[hjernen]] våkner fra en REM-tilstand, men kroppen fortsetter å være lammet. Dette fører til at personen er lys våken, men ute av stand til å røre seg. Personen kan også oppleve hallusinasjoner, både via syn, hørsel og berøring, samt fornemmelser og overbevisninger for eksempel om at noe ukjent er til stede i rommet.

Som oftest tolker pasienten søvnparalysen som et [[mareritt]] eller en [[drøm]].{{tr}} Hallusinasjoner av uvirkelige gjenstander og skapninger i et ellers kjent [[soverom]] vil støtte denne antagelsen.

Søvnparalyse oppstår under REM-søvn (søvnfasen hvor vi drømmer), men oppstår som regel under innsovning eller oppvåkning. I REM-søvnfasen er musklene paralysert for at kroppen ikke skal manifestere bevegelser som oppleves i en drøm, for eksempel at man beveger føttene om man drømmer at man løper.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.sovnforeningen.no/sovnparalyse-skremmende-men-ikke-farlig/|tittel=Søvnparalyse: skremmende, men ikke farlig|besøksdato=2024-10-17|dato=13. august 2022|forlag=Tidsskriftet Somnus}}</ref>

Mange mennesker som opplever søvnparalyse jevnlig lider også av [[narkolepsi]], men de fleste som opplever dette er helt friske personer. F<ref name=":0" />orskning viser at mellom 25 og 40 prosent av befolkningen vil oppleve søvnparalyse minst én gang i livet.<ref name=":0" />

Søvnparalysen kan vare fra noen sekunder til noen minutter, men man vil sjelden ha noe realistisk tidsopplevelse i denne tilstanden.

==I folketroen==
I gamle dager trodde enkelte at disse opplevelsene var virkelige. Det oppsto derfor [[myte]]r om at hvis man ikke oppførte seg skikkelig, ville det komme et troll eller en heks for å straffe deg om natten. Særlig kjent er forestillingene om «å bli ridd av en [[Mare (mytologi)|mare]]» og mareritt. På grunn av paralysen føles kroppen gjerne tung, som om noen sitter på brystet eller ryggen, og det kan være vanskelig å puste.  

Søvnparalyse kan også være en årsak til opplevelser av å bli besøkt eller bortført av [[overnaturlig]]e krefter, som [[romvesener]] og [[spøkelser]].{{tr}}

==Hypnagog og hypnopomp ==
Fremmedordet «hypnagogi» (''hypnagogie '', tysk ''Hypnagogie'' og engelsk ''hypnagogia'') kan brukes om overgangen mellom våken tilstand og søvn. Adjektivet «hypnagog» betegner det som skjer når en person sovner eller døser. [[hypnagog hallusinasjon|Hypnagoge hallusinasjoner]] (på fransk ''halucinations hypnagogiques'') er [[hallusinasjon]]er som kan forekomme rett før en sovner. De er harmløse, men kan være skremmende.

På samme vis kan «hypnopompi» (på engelsk ''hypnopompia'') brukes om tilstanden når en våkner opp. [[hypnopomp hallusinasjon|Hypnopompe hallusinasjoner]] er sansebedrag ved oppvåkning.

Betegnelsen «hypnagogi» skal stamme fra en atikkel av den franske kulturhistorikeren [[Alfred Maury]] (1817–1892) fra 1848. Begge betegnelsene ble videre kjent gjennom den engelske poeten [[Frederic William Henry Myers]] (1843–1901). 

Enkelte mener imidlertid at det er unødvendig å skille mellom innsovning og oppvåkning i denne sammenhengen, og bruker «hypnagog» om begge bevissthetstilstandene. Hypnagoge sansebedrag ble først beskrevet av [[Jules Baillarger]] (1809–1890) i Frankrike og [[Wilhelm Griesinger]] (1817–1869) i Tyskland omkring 1845.

==Se også==

* [[hypnagog hallusinasjon]], hallusinasjon i forbindelse med innsovning 
* [[hypnopomp hallusinasjon]], hallusinasjon i forbindelse med oppvåkning
* [[bevisst drømming]] (''lucid dreaming, LD''), bevissthetstilstand der personer er klar over at de drømmer
* [[falsk oppvåkning]]
* [[dyssomni]], søvnforstyrrelser
*[[drøm]], [[drømmetydning]]
*[[mareritt]]
*[[REM-søvn]] (''rapid eye movements''), drømmesøvn
* [[hallusinasjon]], sanseopplevelse uten ytre sansepåvirkning
*[[søvnforskning]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://forskning.no/psykologi-sovn/sa-vanlig-er-sovnparalyse/741905 «Så vanlig er søvnparalyse»] (fra forskning.no)]
* [http://morgenbladet.no/samfunn/2012/det_spoker_i_sengen «Det spøker i sengen» (Morgenbladet 04.05.2012)]

{{Autoritetsdata}}
{{Helsenotis}}

[[Kategori:Søvnforstyrrelser]]
[[Kategori:Menneskelig atferd]]
[[Kategori:Nevropsykologi]]