Redigerer Svartedauden

[[Fil:1346-1353 spread of the Black Death in Europe map.svg|thumb|Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353).]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Pesta i trappen, 1896 (Pesta on the Stairs).jpg|thumb|«[[Pesta]] i trappa», tegning av [[Theodor Kittelsen]] 1894–95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900]]
'''Svartedauden''', '''den sorte død, digerdøden''' eller '''den store mannedauden''' var en antatt [[pest|byllepest]] som rammet Europa i perioden 1346–1353. Det er en av de verste [[pandemi]]ene i historien. Pesten hadde sin opprinnelse i Asia. Norge ble rammet av svartedauden 1349–50.

Svartedauden antas å ha fått navnet sitt på grunn av misfarging av mange pestdøde. I Europa omkom anslagsvis 75–200 millioner mennesker av pesten,<ref>Lawton, Graham (25. mai 2022): [https://www.newscientist.com/article/mg25433880-400-plague-never-went-away-now-it-could-re-emerge-in-drug-resistant-form/ «Plague: Black death bacteria persists and could cause a pandemic»], ''New Scientist''. London. ISSN 0262-4079. [https://web.archive.org/web/20220530221812/https://www.newscientist.com/article/mg25433880-400-plague-never-went-away-now-it-could-re-emerge-in-drug-resistant-form/ Arkivert] fra originalen den 30. mai 2022</ref> som nådde en topp i Europa i tidsrommet 1347–1351.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/1576875.stm «Health: De-coding the Black Death»]. ''BBC'' 3. oktober 2015. [https://web.archive.org/web/20170707042715/http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/1576875.stm Arkivert] fra originalen den 7. juli 2017</ref><ref> [https://economictimes.indiatimes.com/markets/stocks/news/economic-life-after-covid-19-lessons-from-the-black-death/articleshow/74870296.cms?from=mdr «Economic life after Covid-19: Lessons from the Black Death»], ''The Economic Times'' 29. mars 2020</ref> Rundt 1400 hadde Europas befolkning sunket med 50 prosent; i 1430 var folketallet opptil 70 prosent lavere enn i 1290.<ref>Brøgger (2002), s. 41</ref> Norge ble antagelig rammet langt hardere enn nabolandene Sverige og Danmark, ettersom folketallet falt under den kritiske grensen som forutsettes for et effektivt riksstyre.<ref>Brøgger (2002), s. 40</ref> Ved svartedaudens første utbrudd antas at rundt ⅔ av befolkningen døde, og at Oslos befolkning ble redusert med 80 prosent mellom 1350 og 1400.<ref>Brøgger (2002), s. 36</ref>

== Pestens opphav og tidlige spredning ==
Pest er en sykdom hos [[gnagere]] som kan overleve i et pest-reservoar (område med så mange gnagere at de ikke utryddes av et sykdomsutbrudd). Svartedauden skyldtes [[bakterier|bakterien]] ''[[Yersinia pestis]]'' spredt av [[lopper]]. ''Yersinia pestis'' kan ha vært alminnelig forekommende i loppepopulasjoner opprinnelig båret av gnagere, slik som [[murmeldyr]]. 

De tidligste kjente spor av ''Yersinia pestis'' hos mennesker er rundt {{formatnum:5000}} år gamle, funnet mange steder i Europa og Asia.<ref>[https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2116722119# «Stone Age Yersinia pestis genomes shed light on the early evolution, diversity, and ecology of plague»], ''Proceedings of the National Academy of Sciences'' (PNAS), 12. april 2022</ref>

Det er tidligere blitt foreslått at utbruddet som er kjent som svartedauden, begynte enten i Kina, Sentral-Asia, Vest-Asia, Nord-India eller Uganda.<ref>{{Harvnb|Ziegler|1998|p=25}}</ref> Forskningsresultater fra DNA-analyse av tannmateriale, offentliggjort i magasinet ''[[Nature]]'' i 2022,<ref>{{kilde www
| url=https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3
| tittel=The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia
| forfattere=Maria A. Spyrou, Lyazzat Musralina, Guido A. Gnecchi Ruscone, Arthur Kocher, Pier-Giorgio Borbone, Valeri I. Khartanovich, Alexandra Buzhilova, Leyla Djansugurova, Kirsten I. Bos, Denise Kühnert, Wolfgang Haak, Philip Slavin og Johannes Kraus
| dato=2022-06-15
| besøksdato=2022-06-16
| utgiver=[[Nature]]
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220615163008/https://www.nature.com/articles/s41586-022-04800-3
| arkivdato=2022-06-15
| url-status=live
| doi=10.1038/s41586-022-04800-3
}}</ref> kan tyde på en opprinnelse i Sentral-Asia i nærheten av innsjøen [[Issyk-Kul]] i dagens [[Kirgisistan]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes
| tittel=Where Did the Black Death Begin? DNA Detectives Find a Key Clue.
| forfatter=Gina Kolata
| dato=2022-06-15
| besøksdato=2022-06-16
| utgiver=[[The New York Times]]
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220616092232/https://www.nytimes.com/2022/06/15/health/black-death-plague.html?smtyp=cur&smid=tw-nytimes
| arkivdato=2022-06-16
| url-status=live
}}</ref>

I Kina medførte de mongolske erobringer på 1200-tallet at både jordbruk og handel fikk en knekk. På begynnelsen av 1300-tallet tok handelen seg opp igjen, og det mongolske storrike medførte større trafikk av handelsvarer langs [[Silkeveien]]. I 1330-årene, og nærmere historisk daterbart til 1331 og fremover, førte en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd til hungersnød i [[Yuan-dynastiet]]s Kina, og snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest.<ref>The Cambridge History of China: Alien regimes and border states, 907–1368, s. 585</ref> Pestens herjinger i Kina og Sentral-Asia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25&nbsp;millioner mennesker livet, allerede før svartedauden gjorde sitt inntog i [[Konstantinopel]] i 1347.<ref>{{Cite book| first = George C. | last = Kohn | title = Encyclopedia of plague and pestilence: from ancient times to the present | url = http://books.google.com/books?id=tzRwRmb09rgC&pg=PA31&dq#v=onepage&q=&f=false | publisher = Infobase Publishing | year = 2008 | page = 31 | isbn = 0-8160-6935-2}}</ref> 

I tillegg til svartedauden kjenner en i historien to andre store pestutbrudd, [[den justinianske pesten]] på 500–600-tallet og pesten i Kina og India på 1890-tallet.
Medisinergenetikere har ment å kunne slå fast at ''alle'' disse tre store pestutbruddene kan ha hatt sitt utspring i Kina.<ref name="china">{{Cite news|author=Nicholas Wade |title=Europe’s Plagues Came From China, Study Finds |url=http://www.nytimes.com/2010/11/01/health/01plague.html |work=[[The New York Times]] |date=31. oktober 2010 |accessdate=1. november 2010 }}</ref> Kina-hypotesen står sterkest, og av de to foreslåtte opprinnelsesområder står området i det som i dag er nordvestre [[Indre Mongolia]] vesentlig svakere enn de tropiske fjellområder langs dagens grense mellom [[Yunnan]] og [[Myanmar]]. Argumentene for dette området er svært sterke.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 1-23</ref>

I 1331 brøt det ut pest i [[Hubei|Hubei-provinsen]] sentralt i Kina. Kilden var altså trolig en latent smitte blant smågnagere i Yunnan og Burma, 800 km lenger sør. De neste tyve årene spredte smitten seg til resten av Kina. Etter folketellinger å dømme omkom minst 20 millioner. Kamelkaravanene langs [[Silkeveien]] brakte smitten vestover.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 157), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-02-30383-9</ref>

Sykdommen i Kina og omegn må etter alt å dømme dreie seg om samme dødbringende epidemi som svartedauden, selv om den kinesiske epidemiens karakteristika ikke er presist beskrevet i samtidige historiske kilder. Det anses for et alt for stort tidsmessig sammentreff, hvis to så store epidemier i tilgrensende områder langs samme handelsrute ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Sykdommen kan ha beveget seg vestover til lands og etter hvert også til vanns med handelsreisende.<ref>{{Cite journal|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/8102278/Black-Death-may-have-originated-in-China.html |title=Black Death may have originated in China |work=The Daily Telegraph |date=1. november 2010 |ref=harv}}</ref>

Pesten kan ha oppstått i mongolkhanatet [[Den gylne horde]] i 1346 og ikke i Kina.<ref name="Benedictow">{{Cite journal | author = Ole Jørgen Benedictow | title = Svartedauden enda verre enn antatt | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | accessdate = 2008-08-10 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | archived=2008-03-31| url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-10 |arkiv-dato=2008-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 |url-status=yes }}</ref> Kristne graver funnet nær innsjøen [[Issyk-Kul]] i [[Kirgisistan]] og datert til 1338–39 har inskripsjoner som nevner en sykdomsepidemi som noen forskere mener kan ha oppstått omtrent der og da. Derfra kan den kan blitt spredt utover både øst- og vestover.<ref>{{Cite journal|title=Paleomicrobiology: Past Human Infections |url=https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852 |last1=Raoult |last2=Drancourt |year=2008 |publisher=Springer |page=[https://archive.org/details/paleomicrobiolog00raou_852/page/n158 152] |ref=harv}}</ref> I området nordvest for [[Det kaspiske hav]] finnes pestsmitten også i dag. 
[[Fil:Paul Fürst, Der Doctor Schnabel von Rom (Holländer version).png|thumb|Tysk [[kobberstikk]] med satiriske vers og illustrasjon til ''Doctor Schnabel von Rom'' («Doktor Nebb fra Roma») 1656. På 1300-tallet begynte europeiske [[pestlege]]r å iføre seg nebbmasker med duftende urter som skulle beskytte mot luftbåren smitte. Senere fikk de også heldekkende drakter med hansker.]]
Den marokkanske reisende [[Ibn Battuta]] var i 1344 vitne til en stor epidemi i sørøstre India. Senere forskere har antatt at det han hadde observert var selve svartedauden. Men det finnes ingen holdepunkter i hans skildring for at det var samme sykdom. Heller ikke omtales noen større epidemi i dette tidsrom i samtidige indiske kilder. Det kan snarere se ut som om India ble spart for pesten, og likeså Asia sør for Kina.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 5</ref> Derimot ble det rapportert et utbrudd i [[Surat]] i India høsten 1994. Dette forårsaket store oppslag i media, men enda mange av byens 2,5 millioner innbyggere flyktet i panikk, og pesten dermed spredte seg til en rekke indiske storbyer, ble sluttsummen bare 56 dødsfall i Surat.<ref>[https://www.montana.edu/historybug/yersiniaessays/godshen.html Godshen Robert Pallipparambil: ''The Surat Plague and its Aftermath'',] [[Montana State University|universitetet i Montana]]</ref> Delvis skyldtes nok dette at leger og soldater i løpet av det første døgnet delte ut [[antibiotika]] til nesten en million mennesker i Surats slum, og store områder i og rundt byen ble sprøytet med insektgift. Våren 1995 kunne man si sikkert at dette var et utbrudd av ''Yersinia pestis'', mens den minimale smittespredningen forklares med at bakterienes [[genetikk]] ble funnet svakt avvikende, og dette var nok til å redusere smittefaren.<ref>Pestutbruddet i Surat, ''Illustrert vitenskap'' 4/1996</ref>

== Svartedauden i Europa ==
[[Feodosia]] var havneby for den italienske bystaten [[Genova]]. I 1343 ble Feodosia – som italienerne kalte Caffa – beleiret av [[khan]]en [[Jani Beg]] og hans armé av [[krimtatarer]], da svartedauden brøt ut blant tatarene. De kastet sine døde over murene, slik at den beleirede befolkningen også ble smittet, og dermed er dette kjent som ett av de første eksempler på [[biologisk krigføring]].<ref>[https://wwwnc.cdc.gov/eid/article/8/9/01-0536_article Mark Wheelis: «Biological Warfare at the 1346 Siege of Caffa», ''Emerging Infectious Diseases'' bind 8 (s. 971-75)]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/ |tittel=Dorsey Armstrong: «Caffa, the Black Death's port of entry into Europe», ''Wondrium daily'' |besøksdato=2023-07-10 |arkiv-dato=2023-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230614083028/https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/ |url-status=yes }}</ref> Pestutbruddet tvang khanen til å gi opp beleiringen og trekke seg tilbake; men smitten fant veien videre til Europa da skip fra Genova og [[Venezia]] forlot Feodosia i desember 1346 med kurs for Italia. Med på skipene var pestbakterien, ''Yersinia pestis''.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 37), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3</ref>

Italia ble dermed rammet i 1347, selv om [[Milano]] ble sagt å ha sluppet lett fra det, fordi herskeren [[Huset Visconti|Luchino Visconti]] innførte streng kontroll ved byportene. Da tre familier likevel ble smittet, lot hans etterfølger [[Bernabò Visconti]] dem uten videre mure inne i hjemmene sine.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf |tittel=Mads Ilebekk Johansen: ''To what extent was Milan affected by the Black Death from 1348-1350?'' (s. 9-10), Norsk forskningsråd |besøksdato=2023-07-10 |arkiv-dato=2023-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230323105101/https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf |url-status=yes }}</ref> Men de samtidige kronikørene Peter Azarius (''Liber gestorum in Lombardia''<ref>[https://books.google.no/books/about/Petri_Azarii_Liber_gestorum_in_Lombardia.html?id=yv7eSQAACAAJ&redir_esc=y ''Petri Azarii Liber gestorum in Lombardia'']</ref>) og Giovanni da Bazzano fra [[Modena]]<ref>[https://books.google.no/books/about/Bonifacio_Morano_Giovanni_da_Bazzano_Cro.html?id=GYwgngEACAAJ&redir_esc=y Giovanni da Bazzano: ''Cronaca di Modena'']</ref> forteller at Milano i likhet med andre italienske byer også var hardt rammet av pesten.<ref>[[Ole Jørgen Benedictow]] i e-post på [https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf s. 18] {{Wayback|url=https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf |date=20230323105101 }}</ref>

Polen skal angivelig også ha klart seg ved å stenge grensene, men [[Ole Jørgen Benedictow]] har påpekt at forskning om dette er mangelfull, og at lønnsutviklingen i området var sterkt stigende på 1350-tallet, slik det skjedde i andre europeiske land som følge av den enorme nedgang i befolkningstallet.<ref>Dorsey Armstrong, Ph.D., [[Purdue University]]: [https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/ ''How Poland and Milan escaped the Black Death''] {{Wayback|url=https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/ |date=20230710111055 }}, 18. september 2021</ref> Fra Italia spredte presten seg via handelsveier – til Norge i løpet av 1348, og til Nord-Afrika og Midtøsten. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], Sør-Spania, Nord-Europa og til sist Russland i 1351.

Ved en analyse av [[sjelemesse]]ne kan utleses at svartedauden grasserte i [[Ribe]] på Jylland i juli-oktober 1350, i [[Roskilde]] på Sjælland september-oktober og (utifra et [[obituarium]], en fortegnelse over avdøde i København i august–september 1350.<ref name="Myrdal, Janken">Janken Myrdal: ''[http://www.agrarhistoria.se/pdf/Digerd%C3%B6den_pestv%C3%A5gor_och_%C3%B6del%C3%A4ggelse.pdf Digerdöden, pestvågor och ödeläggelse. Ett perspektiv på senmedeltidens Sverige]''</ref>

Island ble delvis spart, men katastrofen er omtalt i islandske [[annal]]er: 
{{sitat|På denne tiden kom den store drepsotten over den nordre halvdelen av verden, at aldri hadde det kommet slik siden landene ble bebodd. Først kom sotten til Babylon i [[Serkland]], ut i Afrika. Siden fór den like til [[Israel|Jorsaland]] og [[Jerusalem|Jorsalaborg]] og la nesten hele byen øde. Siden fór den nordover [[Middelhavet|Jorsalahavet]] og over [[Romerriket]] nordover landet og til [[Roma|pavegarden]]. Og la nesten alt øde.|''Norsk historie'' (2008)<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 41), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>}}

== Svartedauden i Norge ==
En utbredt oppfatning er at epidemien kom med et handelsskip fra England til Bergen sommeren 1349, men i dag vet man at pesten brøt ut i Oslo alt høsten 1348, selv om det ser ut til at den gikk i vinterdvale før den på nytt spredte seg våren 1349. I løpet av noen måneder hadde den utslettet rundt 60 % av Norges befolkning. Den siste man vet døde av pesten, var biskopen av Stavanger, [[Guttorm Pålsson]]. Han døde 7. januar 1350.<ref>[https://ndla.no/r/historie-vg2/svartedauden-i-norge/396a2d5739 «Svartedauden i Norge», NDLA]</ref>
[[Fil:Theodor Kittelsen - Musstad - NG.K&H.1982.0029 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|«Musstad», tegning av Theodor Kittelsen. Musene rår grunnen etter at pesten har herja.]]
Smitten kom fra skip som la ut fra England. Via testamenter kan pestens ferd gjennom Norge følges i 1349.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9758&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' bind XI, diplom 39] (besøkt 30. januar 2014)] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9759&s=n ''Diplomatarium Norvegicum'' bind XI, diplom 40], jf. Benedictow 2002, s. 65.</ref> I februar samme år ble det opprettet et alter for [[Sebastian (helgen)|St. Sebastian]] i [[Hallvardskatedralen|Oslo domkirke]], noe som bekreftes i et diplom datert Oslo 20. februar 1349.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1430&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' bind II, diplom 298] (besøkt 30. januar 2014)</ref> St. Sebastian var de pestsmittedes [[skytshelgen]] på bakgrunn av den symbolske koblingen av hans martyrdød for pileskudd og pestens «pileskudd» mot de smittede.<ref>[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11620334/#:~:text=However%2C%20it%20is%20the%20symbolic,but%20the%20image%20of%20St. St. Sebastian og svartedauden, ''PubMed'']</ref>

I årene etter svartedauden var Norges befolkning redusert med 63 %. Dette skyldtes ikke bare pesten, men også klimaforverring og en bølge av senere epidemier.<ref>[https://web.archive.org/web/20151010154738/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Helsehistorie/Pest-og-sykdom/Svartedauen «Svartedauden»,] [[Arkivverket]] på ''[[Wayback Machine]]''</ref> Følgevirkningene var likevel enorme. Pesten rev grunnen bort under den norske statsorganisasjonen, og fra 1350 ble Norges politiske historie i lang tid hovedsakelig bestemt av nabolandene. Danmark og Sverige kom seg igjen i løpet av rundt 100 år, mens Norge ikke maktet dette.<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 126-27), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0</ref> 

Rundt 1350 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde, og hele bygder var avfolket, særlig der det var dårlige vekstforhold. [[Sørkedalen]] ved Oslo og [[Geiranger]] ble folketomme områder. Folkestrømmen gikk motsatt vei, med fraflytning av indre strøk, og flere bosetninger langs kysten.<ref>{{Kilde Orning]]|forlag=[[UiO]]}}</ref> [[Jostedalen]] var fremdeles øde i 1500, og først i 1600 var jordbruksproduksjonen på høyde med nivået før 1350.<ref name=":0">Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 126-27)</ref> På [[reformasjonstiden]] var varebyttet fortsatt mye mindre, nasjonalformuen lavere og staten svakere enn før pesten, og [[landskyld]]en fra gårdene var kun en fjerdedel av hva den hadde vært før pesten.<ref name=":0" /> Dette betydde et enormt inntektstap for lavadelen, den standen som hadde utgjort forbindelsen mellom stat og folk. Etter pesten måtte lavadelen livnære seg som bønder istedenfor å delta i rikstjenesten. Dermed opphørte tilknytningen til kongen.<ref name=":0" /> 

[[Andreas Holmsen]] skrev at «ødegårdstiden» rammet [[Osloherad]] hardere enn bygdene rundt, og at ødegårdenes tilstedeværelse strakte seg over 300 år, altså frem mot 1650. Utarmingen rammet også kongehuset. Rundt år 1370 satt [[Margrete I|dronning Margrethe]] på Akershus slott og skrev til kongen som befant seg i Danmark, at også hun merket nøden.<ref name=":0" /> For å få drevet inn landskyld fra den utarmede norske befolkningen, måtte kongens folk bryte gammel lov og rett, noe som drev en dyp kløft mellom folk og stat.<ref name=":0" /> 

I Norge døde alle bispene på én nær. Så sent som i 1371 hadde [[Nidaros]] bare 40 prester – mot før 300. Bare to [[lagmenn]] overlevde. [[Riksrådet]] mistet en rekke av sine viktigste medlemmer, og av riksembetsmennene var [[kansler]]en den eneste overlevende. Dermed var en stor del av den skrivekyndige del av befolkningen borte.<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 77)</ref>

== Typer pest ==
Man skiller mellom tre typer pest med tilhørende symptomer og sykdomsforløp – ''byllepest'', ''lungepest'' og ''septikemisk pest''. Alle er forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis'' (også kalt ''Pasteurella pestis''). Den klassiske pesten som trolig ga sykdommen navnet «svartedauden», er byllepest. Etter insektbitt (f.eks. fra lopper eller lus) transporteres bakteriene til en [[lymfeknute]] som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen. Sykdomsforløpet varer 5-7 dager med en dødelighet på over 50 %. Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika-typene [[streptomycin]] og [[tetracyclin]], men [[penicillin]] virker ikke. Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved [[dråpesmitte]] og dreper 100 % av de smittede i løpet av 2-3 dager. Septikemisk pest er en form for [[blodforgiftning]] hvor mennesker smittes av et insekt, som ved byllepest, men i stedet for å ende opp i lymfen, går bakterien rett i blodet og formerer seg der. Resultatet er død etter få timer i 100% av tilfellene. Alle de tre typene pest var kjente og fryktet i middelalderen.<ref>[[Lars Walløe]]: «Var middelalderens pester og moderne pest samme sykdom?» (s. 18), ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</ref>
[[Fil:Burying Plague Victims of Tournai.jpg|thumb|Ofrene etter pesten i [[Tournai]] begraves. Detalj fra et [[miniatyrmaleri]] fra abbeden Gilles Li Muisis' (1272-1352) krønike i Belgia.]]
== Spredning ==
Det har tradisjonelt vært hevdet at svartedauden i hovedsak ble spredd av rotter; at pestsykdommen oppsto blant en populasjon av gnagere i naturen og spredde seg til svarte rotter (''Rattus rattus''). Når disse rottene ble bitt av smittebærende lopper (''Xenopsylla chopsis'') ble de syke og døde, noe som gjorde at loppene gikk over på mennesker som levde i tett nærhet til rottene. Denne teorien er i hovedsak basert på observasjoner av pestutbrudd i Kina på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.<ref name="Benedictow"/> Denne teorien har imidlertid møtt sterk kritikk de siste årene.

Nyere forskning peker mot at svartedauden ikke ble spredd på samme måte som pesten Kina i moderne tid, men at de skyldige var menneskelopper (''Pulex irritans'') og kanskje også menneskelus (''Pediculus humanus''). Forskere fra Pasteur-instituttene undersøkte for mer enn 60 år siden pestepidemier i Nord-Afrika og Iran uten å finne spor av rotter eller rottelopper, men derimot store mengder av ''Pulex irritans''. Deres konklusjon var derfor at pest kan spres mellom mennesker av menneskelopper.<ref>[https://tidsskriftet.no/2007/12/leder/var-yersinia-pestis-arsak-til-svartedauden «Var Yersinia pestis årsak til svartedauden?»]</ref>

Både den raske spredningen, manglende beskrivelser av døde rotter i middelalderen (i Norge også manglende funn av svarte rotter<ref>Anne Karin Hufthammer og Lars Walløe: ''Om utbredelsen av rotter i Norge i middelalderen og tidlig nytid. Kan rotter ha vært mellomverter for spredning av pestepidemier?'', Historisk Tidsskrift nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</ref>) og analyser av hvordan bakteriesykdommen arter seg hos ulike loppearter, tyder på at den svarte rotta ikke har hatt en så sentral rolle i middelalderen som det har vært hevdet. Ole G. Moseng har kommentert<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |tittel=forskning.no: ''Vil frikjenne rotta'', 2010 |besøksdato=2013-08-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131105104714/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |arkivdato=2013-11-05 |url-status=død }}</ref> at tross disse nye funnene tror han at pesten spredde seg på ''flere'' ulike måter. 

En annen årsak til at forskerne tviler, er rottebestanden i perioden da pesten herjet. Det er ikke tvil om at det fantes massevis av rotter i byene, men utover på landsbygda kan det virke som om gnagerproblemet var mindre. Dette synet baserer de blant annet på oppdrett av duer på den engelske landsbygda i middelalderen. I dueslagene hadde de reirplasser helt nede ved bakken. Hvis rotter hadde vært et problem, ville reirplassene vært plassert høyere oppe, slik at rottene ikke kunne ta eggene. Hvis man tar et eksempel fra mer hjemlige trakter, kan man se på «burene» til oppbevaring av mat, i våre dager kjent som [[stabbur]]. Disse bygningene ble ikke satt på stabber før på 1700-tallet, og grunnen til at de hevet buret fra bakken, var nettopp for å holde gnagere unna. Dermed kan det se ut som om gnagerproblemene var mindre i perioden pesten herjet, og dette gjør teorien om rottespredning av pesten mindre troverdig.

I 2012 kartla den norske professoren Egil Lien de strategiene ''Yersinia pestis'' benytter seg av for å snike seg ubemerket inn i organismen uten at [[immunsystem]]et varsles. Den smittede er dermed alvorlig angrepet før immunsystemet rekker å gå til motangrep. Liens forskning vil omsider gjøre det mulig å fremstille en [[vaksine]] mot pest.<ref>{{Cite journal | author = Tore Oksholen | title = Vaksine mot Svartedauden | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | accessdate = 2012-10-07 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-07 |arkiv-dato=2014-02-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 |url-status=yes }}</ref>
== Ettervirkninger ==
Svartedauden etterlot seg et grunnleggende endret samfunn, der skillet var så markant at flere brev er datert «så og så mange år etter den store manndøden».<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 88)</ref> Pesten reduserte inntektene til konge og aristokrati i slik grad at kirkemakten fremstod styrket, og først ble svekket da kongemakten innførte statskirken.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 247)</ref>

I 1350 ga Magnus Eiriksson påbud om offentlige [[bots- og bededag]]er i håp om at det skulle hjelpe mot svartedauden. Røyking av einerbær ble prøvd, likeså omslag av den sykes ekskrementer mot byllene.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 164), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

Gårdsnavn som Ødegård, Øygard, Øyjord og Aune stammer fra gårdsbruk som hadde blitt liggende forlatt, til gårdsdriften senere ble gjenopptatt.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 78), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref>
[[Fil:Marrubium_vulgare_7.jpg|thumb|Borremynte, brukt i «fire-tyvers-eddik» som angivelig beskyttet mot pestsmitte.]]
I [[biskop Eysteins jordebok]] for Oslo bispedømme fra rundt 1400, også kjent som ''Rødeboken'', fremgår at bispedømmets [[tiende]] fra rundt 1400 var rundt 60 % lavere enn i 1315. Dette kan skyldes flere faktorer enn nedgang i folketallet, blant annet omlegging i jordbruket, eller at kirken var mindre effektiv i tiendeinnkrevingen.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 43-44)</ref> Av en jordebok for Bergen bispedømme fremgår av innførslene fra Sogn at det før 1350 var 52 kirker og kapeller der med ialt 42 geistlige. I 1596 var tallet redusert til 38 kirker og kapeller og bare ti geistlige i Sogn.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 60)</ref>

Pesten var årsak til at det nye pest-reglementet som i 1348 ble sendt ut fra alle [[skolastikk|skolastiske]] og medisinske fakulteter, ikke innledes med standarduttrykkene «''Som sagt av [[Galenus]]''» eller «''Som sagt av [[Avicenna]]''», men med formuleringen «''visis effectibus''», dvs «(etter at) ''vi har sett virkningen'' (av pesten)». Få år senere skrev en nedertysk lege at «''vi europeiske lenger vet nå mer om pesten enn alle leger i oldtiden og islam''». Svartedauden fikk større påvirkning på alminnelig renslighet og synet på sykdomssmitte enn noe annet før [[kolera]]utbruddene på 1800-tallet.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' II (s. 463), Gyldendal, 1963</ref>

''Four thieves' vinegar'' (fire-tyvers-eddik) inngikk i [[folkemedisin]]en. Denne [[eddik|eddik-typen]] ble sagt å være en medisin kjent av fire dødsdømte tyver, som slapp å bli hengt mot å gi fra seg oppskriften som angivelig hadde spart dem for pestsmitten. Denne oppskriften ble fremvist på ''Musée de Paris'' i 1937, og skal være korrekt avskrift av oppskriften som ble slått opp på veggene i Marseille under et pestutbrudd: Ta tre ''pints'' (3 x 568 ml) av sterk hvitvinseddik. Slå i en håndfull av hver av disse urtene: [[malurt]], [[mjødurt]], [[oregano]] og [[salvie]], femti [[kryddernellik|nellikspiker]], røtter av klokkeblomster, to [[unse]]r [[rosmarin]], [[kvann]] og borremynte,<ref>Vetlesen, Kari: «borremynte» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. juli 2023 fra [https://snl.no/borremynte]</ref> samt rikelig [[kamfer]]. La blandingen trekke i 15 dager. Rist den og gni på hender, ører og tinninger før kontakt med en pestsmittet.<ref>Rene-Maurice Gattefosse: ''Gattefosse’s Aromatherapy'' (CW Daniel Company, Ltd, men først utgitt i Paris i 1937 av Girardot & Cie.) s. 85–86</ref>

== Svartedauden på film ==
* ''[[Trollsyn]]'' er en norsk film basert på sagnet om [[Jostedalsrypa]].

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Pesta]], personifiseringa av svartedauden i norske sagn

== Litteratur ==
* Aastorp, Harald (1. august 2004): [https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 «Svartedauden enda verre enn antatt»], ''Forskning.no''. Artikkel om Ole Jørgen Benedictows bok
* Aberth, John (2001): ''From the brink of the Apocalypse'', New York 
* {{Kilde bok
 | ref= 
 | forfatter= [[Karl Gervin]]
 | redaktør= 
 | utgivelsesår= 1997
 | artikkel=
 | tittel= Oslo domkirke : Mennesker og miljøer i 900 år
 | bind=
 | utgave=
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Aschehoug
 | side=
 | isbn=8203221912 
 | id=
 | språk=
 | kommentar=
 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003080 
 }}
* Benedictow, Ole Jørgen (2004): ''The Black Death 1346-1353: The Complete History'', The Boydell Press, ISBN 0851159435
* Benedictow, Ole Jørgen (2002): ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge'', Oslo , ISBN 82-7477-108-7
* Brøgger sr., Jan (2002): ''Epidemier. En natur- og kulturhistorie'', Oslo: N.W. Damm & Søn, ISBN 82-496-0076-2
* Nohl, Johannes (2018): ''Svartedauden'', Nisus Forlag.
* {{Cite book|title=The Black Death |last=Ziegler |first=Philip |year=1998|publisher=Penguin Books |isbn=978-0-14-027524-7 |ref=harv }} 1. utg. 1969.

=== Skjønnlitteratur === 
* [[Boccaccio]] opplevde selv svartedauden, og skrev verket ''[[Decameronen]]'' om en gruppe mennesker som flykter fra pesten.
* [[Torill Thorstad Hauger]] har skrevet [[roman]]en ''Det kom et skip til Bjørgvin i 1349'' (utgitt 1980) basert på sagnet om [[Jostedalsrypa]] og skildrer unge menneskers møte med pesten.
* [[Alfred Hauge]]s ''[[Utstein kloster]]-trilogi'' er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.
* I [[Sigrid Undset]]s romaner om [[Kristin Lavransdatter]] blir hovedpersonen smittet og dør i svartedauden.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/mennesker/1001-pesten-kommer.html Pesten kommer], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html ''Etter pesten''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1004-familien-overlever-alt.html ''Familien overlever alt''], om bedre forhold for de overlevende, artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1018-svartedauden-velferdsstatens-opprinnelse.html ''Svartedauden - velferdsstatens opprinnelse?''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1112-livet-og-pesten.html ''Livet og pesten''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* Stenseth, Nils Chr.: [http://forskning.no/content/hvordan-vet-vi-svartedauden-var-forarsaket-av-pestbakterien «Hvordan vet vi at svartedauden var forårsaket av pestbakterien?»] {{Wayback|url=http://forskning.no/content/hvordan-vet-vi-svartedauden-var-forarsaket-av-pestbakterien |date=20161130190248 }} ''Forskning.no'', 26. juli 2010
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113374 Digitalt fortalt: «Svartedauen - det blev stille»] (skrevet av Anders Olsson, ABM-utvikling) (besøkt 11. mars 2012)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pest]]
[[Kategori:Pandemier]]
[[Kategori:Hendelser på 1300-tallet]]
<!-- HVa er dette? Gi referanser og flett det inn! -->
<!--
Årsak:
* Svartedauden antas å være forårsaket av en bakterie som heter Yersinia pestis. Denne sykdommen kunne gi tre mulige utløp: enten som byllepest, lungepest eller som blodforgiftning.
* En annen teori viser at pesten kan ha vært forårsaket av et Ebolalignende virus.
* Pestens opprinnelse er omdiskutert. Det forskerne tror er at det hadde sin opprinnelse i Kina / Sør-Russland området. Det levde jordekorn her, og noen av dem hadde pestbakterier i blodet. Loppene, som de hadde i pelsen, hoppet videre på rottene.
* Rottene dro til bondegårder og gjemte seg i kornlagrene. Når bøndene da solgte korna sine til land i hele Europa, spredde smitten seg veldig langt.
* Smitten ble også overført direkte fra rotter til mennesker ved at loppene hoppet fra rottene til mennesker. Når loppene bet mennesker, ble basillen overført.
* Det var Svartrotta som kom til Norge i middelalderen, som en tror var skyld i at svartedauden ble ført over hele landet.
* På mange steder i Europa ble jødene syndebukker. Mange jøder ble drept på grunn av dette.

Symptomer:
* Symptomene til de som fikk byllepest, var høy feber, mental forvirring, magesmerter og frysninger. De fik forstørrede lymfeknuter i diverse steder på kroppen. Disse utviklet seg til store byller som det ofte gikk koldbrann i, slik at de fikk en blåsvart farge.
* De som fikk lungepest, hadde symptomer som høy feber, hoste og blodig opphost. Pasienten fikk vanskeligheter med å puste, og huden ble blålig.
* Det var slik at folk fikk oftest symptomer på både byllepest, lungepest og blodforgiftning samtidig.
* Det fantes ikke noe medisin eller kur, og etter bare noen timer til få dager, døde ofrene med harde smerter.

Virkning:
* De bøndene som overlevde epidemien, fikk det lettere enn før. Det var et stort overskudd av ledige gårder.
* Epidemien fikk alvorlige og langvarige følger for det sosiale og økonomiske liv i mange hundreår over hele Europa, og den satte varige spor i måten folk tenkte og handlet på.
* Troen på kirken ble minsket og dens evne til å skape trygghet for frelse. I mange land oppstod vekkelser som innvarslet en prosess som etter hvert ledet mot reformasjonen.
* Arbeidsledigheten ble erstattet med en stor mangel på arbeidskraft, og lønningene ble presset i været, særlig i byene, som var spesielt rammet.
* Som følge av dette flyttet mange leilendinger til byen og søke lykken der.
* Det skjedde et kraftig prisfall på jordbruksvarer fordi det ble færre folk å mette. Dette førte også til byenes vekst.
* Døden fikk i årene senere en sentral plass, særlig hos kunstnere.
* Båndene til føydalherrene ble svekket
-->