Vis kilden til Eyjolv Dådaskald

'''Eyjolv dådaskald''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Eyjólfr dáðaskáld'') var en [[skald]] som var aktiv tidlig på [[1000-tallet]]. [[Tilnavn]]et «dådaskald» beskrev en skald som diktet om store dåder (bragder). 

== En hedensk hirdskald ==
Med unntak av det som kan leses ut av hans diktning, er ingenting kjent om Eyjolf. Han kan ha vært fra [[Island]] som mange andre skalder på den tid; men ut fra manglende kunnskap om hans liv kan han like gjerne ha vært [[Norge|norsk]].

I «Bandadråpa» («Gudedråpa») heter det at [[Eirik Håkonsson|Eirik jarl]] vant land «ved guders vilje» (''at man banda''),<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Kristendom_og_kvad] [[Fredrik_Paasche]]: «Kristendom og kvad» (1914), ''heimskringla.no''</ref> en formulering lånt fra [[Einar Skålaglam]]s kvad «[[Vellekla]]». Einar var hirdskald hos Eiriks far, [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]. Kvadets [[hedensk]]e referanse om den tilsynelatende kristne Eirik jarl tyder på at skalden selv ikke var kristen.

== Drottekvad om Eirik jarl ==
Eyjolv var en av hirdskaldene hos Eirik jarl, hersker over [[Norge]], som han kvedet «Bandadråpa» for, det eneste bevarte kvadet av Eyjolv. Ialt er det kun bevart åtte [[strofe]]r<ref>Krag, Claus: «Eirik jarl» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. november 2025 fra [https://snl.no/Eirik_jarl]</ref> og et omkved av dette drottekvadet i kongesagaene, hovedsakelig i ''[[Heimskringla]]'' og i ''[[Skaldskaparmål]]''. Kvadets innhold er også gjengitt i ''[[Fagrskinna]].

De bevarte delene av «Bandadråpa» handler om Eirik jarls unge år, hans [[drap]] på sin svoger Skofte Skagesson (bror til [[Tora Skagesdatter]] og gift med Eiriks halvsøster, en [[frille]]datter av Håkon jarl) på [[Møre]], om å bli jarl i ung alder, hans [[Viking|vikingtokt]] i [[Østersjøen]] og angrepet på den [[Russland|russiske]] byen [[Staraja Ladoga|Ladoga]]. Ut fra sammendraget i ''Fagrskinna'' har det fullstendige kvadet vært mye mer omfattende, og innbefattet også omtale av [[slaget ved Svolder]] i år [[1000]] og tiden etter slaget. Et vers som er omtalt i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' i ''Heimskringla'':
:''Seint på kvelden seilte
:''den unge skipsfører
:''med like ungt mannskap
:''gjennom utvær mot [[herse]]n;
:''han svingte [[sverd]] som luet
:''mot skjoldets runde bue,
:''gledet ulv og [[ravner]];
:''gav dem Skofte til [[åte]].
I [[Gustav Storm]]s [[oversettelse]]:
:''På sjøkongens ski den unge
:''seilte sent om dagen
:''med like stor styrke
:''mot sterke utværets herse,
:''da for ham, som svingte
:''blodige sverd, Skofte
:''falt - ulve-metteren
:''ofte ga ravnene føde.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Olav_Trygves%C3%B8ns_saga ''Olav Tryggvasons saga'' (kap. 20)]</ref>

Kvadet kan ha bli diktet en gang rundt år [[1010]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Fagrskinna. En norsk kongesaga'', oversatt av Johan Schreiner, Fabritius 1926. Andre utgave 1972. ISBN 82-07-01607-8 (side 135) 

== Eksterne lenker ==
* [https://skaldic.org/m.php?p=verse&i=2186&x=0&v=t «Bandadråpa» 1. del, ''skaldic.org]
* [https://web.archive.org/web/20070311031302/http://www.hi.is/~eybjorn/ugm/skindex/edad.html Eyjólfr dáðaskáld: Bandadrápa 1-9]

[[Kategori:Skalder]]