Vis kilden til Slaget på Kalvskinnet

{{Infoboks slag
| navn = Slaget på Kalvskinnet 
| bilde= Trondheim map.png 
| konflikt = [[Borgerkrigstiden]] 
| dato = [[19. juni]] [[1179]] |
sted = [[Kalvskinnet]] like vest for [[Nidarosdomen]], som den gang het Åkeren og lå utenfor byen [[Nidaros]] ved foten av klokketårnet kalt ''Støpulen''. |
resultat = Seier for [[Birkebeinerne|birkebeinerflokken]] under [[Sverre Sigurdsson]] |
part1 = [[Birkebeinerne|Birkebeinerflokken]] med tronpretendent Sverre Sigurdsson |
kommandant1 = [[Sverre Sigurdsson]] |
styrke1 = Tre hundre mann eller 360 mann, uklart om størrelse av oppbudet fra [[Gauldalen]] |
tap1 = Ukjent, små. |
part2 = [[Magnus Erlingsson]]s kongedømme i [[Norge]] |
kommandant2 = [[Erling Skakke]] på vegne av sin sønn kong [[Magnus Erlingsson]] |
styrke2 = Fem hundre mann eller 600 mann |
tap2 = [[Erling Skakke]] som [[jarl]] og kansler av Norge falt sammen med 10 lendmenn og nær 60 hirdmenn, andre tap ukjent. |
}}
'''Slaget på Kalvskinnet''' utspant seg i 1179 på [[Kalvskinnet]], et område vest for [[Nidarosdomen]] i det som idag er [[Trondheim]] sentrum. Slaget ble et vendepunkt i [[Sverre Sigurdsson]]s (kong Sverre) og [[birkebeiner]]nes kamp mot [[baglere|baglerne]] om kongemakten. Seieren og [[Erling Skakke]]s død i slaget forandret styrkeforholdene, og birkebeinerne kunne ikke lenger oppfattes som en [[opprør|reisning]] eller opprørsflokk. Etter Kalvskinnet måtte konflikten anses som en [[borgerkrig]], der landsdeler sto mot hverandre. Slaget styrket Sverre Sigurdssons krav på kongekronen. Kravet var satt fram for alvor våren [[1177]], da trønderne hyllet ham på [[Øretinget]], en forutsetning for å bli Norges konge på denne tiden.<ref>Helle, Knut. (2009, 13. februar). Sverre Sigurdsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Sverre_Sigurdsson.</ref>

== Bakgrunnen ==
Birkebeinerne hadde reist seg mot [[Magnus V|kong Magnus Erlingsson]] og hans far Erling Skakke i 1174. Etter et alvorlig nederlag i [[slaget på Re]], der også lederen [[Øystein Møyla]] ble drept, fant birkebeinerne en ny leder i Sverre Sigurdsson. På høsten 1178, etter seieren i [[slaget ved Hørte bro]], kom birkebeinerne for tredje gang til [[Nidaros]]. De jaget vekk de kongelige styrkene og tok ti skip, som ble deres første regulære flåte. Med en flåtestyrke som kunne ha en bemanning på mellom 500 og 1 000 mann ville [[Sverre Sigurdsson]] være i stand til å foreta sjøtokt langs [[Norge|norskekysten]]. Våren 1179 seilte birkebeinerne fra [[Trondheimsfjorden]] til [[Møre]], trolig for å angripe [[Bergen]]. Sverre satset på denne tiden på en slags [[Geriljakrig|geriljataktikk]]. 

Ved [[Stad]] møtte de kongens flåte med mange skip, med lendmenn under ledelse av kong Magnus, [[Orm Kongsbror]] og erkebiskop [[Øystein Erlendsson]]. Birkebeinerne snudde utover mot havet, og unnslapp fordi det var tåke og dårlig sikt. Da [[Erling Skakke]] fikk melding om at fem skip var sett i [[Breisundet]] på vei mot [[Trondheimsleia]], besluttet han å dele opp sin flåte for å beskytte Bergen, i tilfelle Sverre skulle fortsette mot sør. Erkebiskopen og Orm kongebror snudde, sammen med noen få lendmenn. Resten fortsatte mot nord etter de fem skipene, og på [[Nordmøre]] oppdaget de at Sverre var dratt nordover til [[Trondheimsfjorden]].

Erling Skakke og [[Magnus Erlingsson]] stevnet inn i fjorden og kom overraskende på birkebeinerne, som hadde lagt til ved bryggene. [[Sverre Sigurdsson]] beordret sine menn til å rykke opp i byen og vekk fra skipene, som ikke var tømt for eiendeler og forsyninger. Magnus Erlingsson og Erling Skakke rodde opp i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] mens en styrke gikk på land ved [[Brattøra]], der elven munner ut. Det ble en skarp forfølgelse helt til birkebeinerne hadde etablert seg ved [[Elgeseter]] og slo tilbake forhastede angrep på deres baktropp. Etter trefningen ble brua over Nidelva, som var for smal, oppgitt av begge parter, og de henga seg til å skyte med piler på hverandre. Etter det trakk birkebeinerne seg opp i fjellene, først til [[Klæbu]] og deretter til [[Gauldalen]]. Der valgte Sverre å dra vestover til Nidelva med sin hær og oppholdt seg der i minst fire dager i håp om at Erling Skakke hadde feiltolket hans hensikter. Erling Skakke trodde, gjennom forhør av reisende og meldinger fra egne speidere, at Sverre mest sannsynlig var dratt mot [[Oppland]]ene.

== Talen ==
Sverre Sigurdssons liv er forholdsvis godt dokumenter gjennom [[Sverres saga]]. For tiden rundt slaget på Kalvskinnet er særlig [[Grýla]] skrevet av [[Karl Jónsson]] viktig. Idet Sverre Sigurdsson fikk høre at Erling Skakke hadde fått i stand [[gjestebud]] og permittert hæren visste han at tiden var inne. Birkebeinerne satset på hurtig bevegelse for å iverksette et avgjørende overfall. Med 360 birkebeinere og et oppbud fra Gauldalen som skal ha blitt tatt med i fremstøtet, kom Sverre til [[Byåsen]] på vestsiden av dagens Trondheim i grålysningen den 19. juni 1179 og stoppet på ''Feginsbrekka'', nå [[Steinberget (Trondheim)|Steinberget]]. Der sto han av hesten, og etter å ha holdt bønn, holdt han tale til sin hær, ifølge ''[[Sverres saga]]'':<ref>Sverres saga, kap. 30</ref>

{{sitat|Jeg trenger ikke å legge ut for dere om all den nød og flakking dere har måttet utstå før vi kom hit til landet, og vi har fått lite godt og mye vondt hittil. Jeg kjenner det også på meg at dere nå synes det er på tide å få noe igjen for strevet og for den store fare dere har utsatt dere for. Vi har fått slikt som vi har kjempet oss til, veitsler der det var å få og annet gods der vi har fått tak i det.
:Men nå gjelder det noe mer enn det som før har stått på spill, det er byen Nidaros. Kong Magnus og Erling jarl er også der, og mange hirdmenn og lendmenn. Nå er det større ære å vinne enn det har vært noen gang før. Jeg tror vi kommer til å seire, etter det jeg har drømt, la oss nå gå på så mye hardere som vi har mer bytte å vente nå enn før. Dere skal få vite hva dere har slåss for: ''Den som feller en lendmann og har vitner på det, han skal bli lendmann; hver mann skal få rang som han selv rydder seg rom til, den blir hirdmann som dreper en hirdmann; han skal også få ære og andre gode ting av oss. Slikt er det vi spiller om nå.''

Jeg tror ikke de vet om vi kommer, dertil tror jeg ikke de har lykken med seg nå, de har nådd sine dagers ende. Men ''vi'' kommer til å seire og få den rang og verdighet som tilkommer oss. Gud vil skifte slik mellom oss, for de har sittet lenge med vår makt og vår ære, og nå kan det hende at de mister det som de har tilvendt seg med urette, både æren og makten. Det er ikke utenkelig at de mister livet også. Gjør nå det første åtaket så hardt dere kan, så går det nok bra; de er sikkert drukne og søvnige og rådløse; noen er ombord på skipene og noen her og der i byen, og de vet ikke hvor de skal snu seg eller hva de skal gjøre.}}

Talen representerte den fremtidige politiske retningen for Sverre Sigurdsson; En fysisk avløsning av det gamle lendmannsaristokratiet, med egne tilhengere på tvers av tidligere klassebevissthet i det gamle samfunnet var hans politiske mål. Der sto også kongemakten sentralt.

== Slaget ==
Birkebeinerne rykket nedover Steinberget. Da de kongelige vaktene oppdaget dem og slo alarm fra Ørene, ble det forvirring og kaos i byen. Hæren var spredt rundt under gjestebudet, borte fra skipene der utstyret og mesteparten av deres våpen var. Istedenfor å evakuere byen, bestemte Erling Skakke seg for å ta opp kampen og kom til [[Nidarosdomen]] med sitt [[merke (fane)]]. Resten av hæren fylket seg på forskjellige steder, minst 600 mann sto ved støpelen vendt mot ''Åkeren'', et flatt landskap som lå sør for byen og vest for Nidarosdomen, og også ble kalt [[Kalvskinnet]]. Hundrevis av andre hærmenn var mest sannsynlig kommet til skipene og kunne dermed ikke støtte Erling Skakke og Magnus Erlingsson på Kalvskinnet.

Med en styrke på omkring 360 mann (gjenstand for diskusjon) gikk Sverre til angrep på de kongelige styrkene. Hovedstøtet var rettet mot Erling Skakkes egen flokk som ble gjenkjent på hans merke. Hensikten var å knuse det sterkeste elementet i forsvaret. Etter at Sverres styrker lyktes i å hugge ned stangen med merket, så de andre forsvarerne at Erlings merke var borte og dermed ble fylkingen brutt opp. Samtidig traff et [[kastespyd]] Erling. Han hadde på seg en platebrynje som ikke var helt spent igjen i midjen. Etter å ha slått vekk noen få birkebeinere, satte han seg på bakken. Kongen, [[Magnus Erlingsson]], kom til og så at hans far blødde stygt og ikke klarte å snakke. Idet Erling Skakke utåndet, måtte sønnen flykte til sin fars skip ''Ryden'' på Nidelva. Sammen med Erling Skakke falt mesteparten av hans sveit. 

Under flukten sprang mange ut i Nidelva og flere druknet. En av lendmennene rakk ikke å ta av seg brynjen sin og sank. Birkebeinerne stormet så til bryggene og tok tilbake sine forlatte skip, der eiendeler og bytte var urørt. De tok også andre skip som var blitt etterlatt av kongshæren, inkludert kongeskipet ''Olavssuden''. Da Sverre Sigurdsson så de siste skipene med Magnus ro vekk på Trondheimsfjorden, var slaget over. [[Erling Skakke]] ble funnet og båret til en grav sør for Nidarosdomen. Blant de ti lendmennene som falt var [[Jon Torbergsson]]. Også seksti hirdmenn falt, og da regner man ikke med andre hærmenn, trolig falt flere hundre.

== Etterspillet ==
Slaget på Kalvskinnet var et vendepunkt i norgeshistorien. Opprøreren Sverre hadde seiret og nådd sitt mål om kongeverdighet. Striden etter slaget fortsatte deretter mellom to konger om et enekongedømme. Sverre Sigurdsson fant sterk støtte blant trønderne, der stormenn bestemte seg for å gi ham sin støtte mot gjenytelser. Magnus Erlingsson konsoliderte sin kontroll i [[Viken (historisk område)|Viken]] etter råd fra [[Orm Kongsbror]] og erkebiskopen i [[Bergen]], og etablerte et nær permanent grep på den landsdelen. 

Norge var nå delt mellom to partier i borgerkrig, der [[Birkebeinerne|birkebeinere]] og [[heklunger]] hadde hver sin konge. Betegnelsen ''heklung'' kom av ''hekle'', ermeløs kappe brukt av prester. Dette henspilte på at Magnus Erlingsson hadde kirkelig støtte, siden Kirken satte seg mot en avløsning av den regenten man hadde bundet seg til.

Det endelige oppgjøret mellom Magnus Erlingson og Sverre Sigurdson fant sted i [[slaget ved Fimreite]] i [[1184]], hvor Sverre Sigurdson beseiret og drepte Magnus Erlingson og hans menn.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Claus Krag, ''Sverre, Norges største middelalderkonge'' 2005 ISBN 82-03-23201-9
* ''Sverres saga'', Norges kongesagaer.

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga Sverres saga] hos [[Heimskringla.no]]

[[Kategori:Slag i Norge|Kalvskinnet]]
[[Kategori:Trondheims historie]]
[[Kategori:Birkebeinerkrigene]]
[[Kategori:Konflikter i 1179]]
[[Kategori:Kalvskinnet]]