Redigerer Beatmusikk

[[Fil:Gerry and the Pacemakers group photo 1964.JPG|thumb|[[Gerry and the Pacemakers]] i 1964]]
[[Fil:The Kinks 1966.jpg|thumb|[[The Kinks]] i Nordstrandhallen, våren 1966{{byline|Ørsted, Henrik / Oslo Museum}}]]
'''Beatmusikk''', ''britisk beat'', eller  ''Merseybeat'' (etter band fra [[Liverpool]] og nærliggende områder ved siden av elven [[Mersey]]) er en [[musikksjanger]] innen [[Popmusikk|pop]] og [[rock]] som ble utviklet i [[Storbritannia]] tidlig på [[1960-tallet]]. Beatmusikk er en sammensmeltning av [[rock and roll]] (hovedsakelig [[Chuck Berry]]s gitarstil og musikere som [[Buddy Holly]]), [[doo-wop]], [[skiffle]] og [[R&B]]. Sjangeren førte til at mange av de bandene som ble ansvarlige for [[den britiske bølgen|den britiske invasjonen]] av de amerikanske hitlistene begynte i [[1964]], og førte til en modell og standard for mange av de betydningsfull trendene og utviklingene innen samtidens pop- og rockemusikk, inkludert formatet på at en rockegruppe skulle bestå av førstegitar, rytmegitar, bassgitar og trommer.

== Bruken av begrepet ==
Den nøyaktige opprinnelsen til begrepene «beatmusikk» og «Merseybeat» er usikker. Beatmusikk synes å ha hatt lite å gjøre med den amerikanske, litterære [[Beat-generasjonen]] på [[1950-tallet]], og har mer å gjøre med å håndtere rytmer; beat som verb handler om slå, eksempelvis på en tromme, og i denne betydningen har begrepet eksistert i det engelske språk siden rundt [[1300-tallet]].<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=beat «beat (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Beat i forbindelse med rytmer hadde de lokale engelske gruppene tatt til seg fra deres påvirkning av [[rock and roll]], [[rhythm and blues]] og [[soulmusikk]]. Da den innledende bølgen av rock and roll dalte på slutten av 1950-tallet, ble musikk kalt «big beat», senere forkortet til kun «beat», et dansealternativ til balladesangere som [[Tommy Steele]], [[Marty Wilde]] og [[Cliff Richard]] som dominerte de britiske hitlistene.<ref name="Longhurst_98">Longhurst, Brian (2007): ''Popular Music and Society'', Polity Press, 3. oppl., ISBN 0-7456-3162-2, s. 98.</ref>

Navnet [[Mersey Beat]] ble benyttet for et magasin for populærmusikk i Liverpool som ble grunnlagt i 1961 av [[Bill Harry]]. Harry selv hevdet å ha basert begrepet på «en politimanns beat og ikke den fra musikken.»<ref name="MerseyBeat">[http://www.triumphpc.com/mersey-beat/about/founders-story2.shtml «Mersey Beat - the founders' story»], ''Triumphpc''</ref> «Beat» i denne sammenhengen er ikke [[politivold]], men i terminologien til politiets selv det område og den tid som en politimann patruljerer.<ref> [http://www.wisegeek.org/what-is-a-beat-cop.htm «What is a Beat Cop?»], ''wiseGEEK'' </ref>

Bandet The Pacifics ble omdøpt til The Mersey Beats i februar 1962 av [[Bob Wooler]], «seremonimester» ved [[The Cavern Club]], og i april det samme året ble de [[The Merseybeats]].<ref>Eder, Bruce: [http://www.allmusic.com/artist/the-merseybeats-mn0000477494 «The Merseybeats»], ''Allmusic''</ref> Med framgangen til den lokale gruppa [[The Beatles]] i 1963, ble begrepene «Mersey sound» og «Merseybeat» benyttet på alle band og sangere som kom fra Liverpool, og dette var første gangen i britisk popmusikk at et lydbilde og en lokalisering ble knyttet sammen.<ref>Inglis, Ian (2010): [https://books.google.com/books?id=Zx_OpMptTFQC&pg=PA11#v=onepage&q&f=false «Historical approaches to Merseybeat»] i: Leonard, Marion; Strachan, Robert, red.: ''The Beat Goes on: Liverpool, Popular Music and the Changing City'', Liverpool University Press, s. 11</ref> De tilsvarende rockemiljøene i [[Birmingham]] og [[London]] ble på tilsvarende vis beskrevet som henholdsvis «Brum beat» og «Tottenham Sound».<ref>Eder, Bruce: [http://www.allmusic.com/album/r210426 «Various artists: Brum Beat: the Story of the 60s Midland Sound»], ''Allmusic''</ref>

== Vesenstrekk ==
De mest karakteristiske trekk i musikk var et sterkt taktslag (engelsk: ''beat''), som benyttet [[backbeat]] vanlig i både [[rock and roll]] og [[rhythm and blues]], men ofte med et drivende fokus på alle taktslag i 4/4 takt.<ref>Hurry, Pam; Phillips, Mark; Richards, Mark (2001): ''Heinemann Advanced Music'', Heinemann, s. 158.</ref> Rytmen i seg selv, beskrevet av Alan Clayson som «en uforanderlig fire-fire utradisjonell [[Slag (musikk)|slag]] på skarptrommen», ble utviklet i klubber i [[Hamburg]] i [[Vest-Tyskland]] hvor mange engelske rockegrupper, inkludert [[The Beatles]], opptrådte tidlig på 1960-tallet, og hvor det ble kjent som ''mach schau''-takt («gjøre show»-takt).<ref name="Stratton"> Stratton, Jon (2010): [https://books.google.com/books?id=cK-gFIUijQYC&pg=PA44&dq=%22beat+music%22&hl=en&sa=X&ei=-CDTUffSCcHH0QXKx4GIBw&ved=0CEUQ6AEwAw#v=onepage&q=%22beat%20music%22&f=false «Englishing Popular Music in the 1960s»] i: Bennett, Andy; Stratton, Jon, red.: ''Britpop and the English Music Tradition'', Ashgate Publishing, Ltd., s. 41–46. </ref> Rytmen på 8/8 var fleksibel nok til å benyttes på sanger fra en rekke sjangre. I tillegg, i henhold til musikkskribenten Dave Laing,<ref name="Stratton"/>

{{sitat|Akkorden spilt på en rytmegitar ble brutt opp i en rekke av adskilte slag, ofte en på takten, med jevn arbeid på bassgitaren, og kruset tromming bak det. Det ga en meget forskjellig effekt fra den monolittisk karakteren til rock, i det at takten ikke ble duplisert av et instrument i rytmeseksjon av et annet, men ved et samspill mellom alle tre. Denne fleksibiliteten betydde også at musikken kunne greie å håndtere en større utstrekning av [[taktartsangivelse]]r og sangformater enn rock and roll tidligere hadde vært i stand til.}}

Beatgrupper hadde vanligvis enkle gitardominerte besetning med vokalharmonier og fengende sanger.<ref>Shepherd, John (2003): ''Continuum Encyclopedia of Popular Music of the World: Volume II: Performance and Production'', Continuum, ISBN 0-8264-6322-3, s. 78.</ref> Den mest vanlige instrumenteringen til beatgrupper hadde førstegitar, rytmegitar og bassgitar foruten trommer, slik som det ble gjort populært ved The Beatles, og andre.<ref name="Longhurst_98"/> I beatgruppene, selv de som hadde en adskilt sanger, sang ofte på begge versene og i refrengene i tett harmoni, ikke ulikt doo-wop, og med tøysestavelser i koringen.<ref> Painter, Nell Irvin (2006): Creating Black Americans: African-American History and Its Meanings, 1619 to the Present, Oxford: Oxford University Press, s. 261.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Dave Clark Five 1966.JPG|thumb|[[The Dave Clark Five]] på ''[[The Ed Sullivan Show]]'' i 1966]]
På slutten av 1950-tallet begynte en blomstrende kultur av musikkgrupper å oppstå, ofte på grunn av nedgangen i [[skiffle]]miljøene i de britiske storbysentrene som [[Liverpool]], [[Manchester]], [[Birmingham]] og [[London]]. Dette var særskilt virkeligheten i Liverpool hvor det har blitt beregnet at det var rundt 350 aktive band som jevnlig spilte på klubber, konserthaller og dansesteder.<ref name="MerseyBeat"/>

Liverpool var kanskje unikt plassert innenfor Storbritannia for å være et opphavssted for en ny musikk. Musikkskribenter har pekt på en kombinasjon av lokal solidaritet, industrinedgang, samfunnsmessig nød, og eksistensen av en stor befolkning av irsk opprinnelse, en innflytelse som har blitt sporet i beatmusikken.<ref name="GladsongsandGatherings"> Stakes, R. (2001): «Those boys: the rise of Mersey beat», i: Wade, Stephen, red.: ''Gladsongs and Gatherings: Poetry and its Social Context in Liverpool Since the 1960s'', Liverpool: Liverpool University Press, ISBN 0-85323-727-1, s. 157–166.</ref> Et resultat var at beatgruppene var tungt påvirket av amerikanske grupper i samtiden, slike som [[Buddy Holly]] og [[The Crickets]] (som betyr [[Ekte sirisser|sirisser]] og som The Beatles tok sitt navn ved kombinere et ordspill, ''beetle'' = [[Biller|bille]] med beat),<ref>Gilliland, John (1969): «The British Are Coming! The British Are Coming!», show 27, spor 4.</ref> og i mindre grad av britisk samtidsrock som [[The Shadows]].<ref>Everett, Walter (2001): ''The Beatles as Musicians: The Quarry Men through Rubber Soul'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-514105-9, s. 37–38.</ref>

Etter den nasjonale braksuksessen for The Beatles i Storbritannia fra 1962 var det et antall grupper og sangere fra Liverpool som greide å ri på deres suksess og følge dem på hitlistene, blant annet [[Gerry & The Pacemakers]],<ref name="Gilliland_29"> Gilliland, John (1969): «The British Are Coming! The British Are Coming!», show 29</ref> [[The Searchers]], og [[Cilla Black]]. Den første gruppe som ikke var fra Liverpool eller hadde Brian Epstein som manager som brøt igjennom i Storbritannia var Freddie and the Dreamers, som var basert i [[Manchester]], et kort distanse unna,<ref>Stab (22. mai 2006): [http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1519017/Freddie-Garrity.html «Freddie Garrity»], ''Daily Telegraph''</ref> det samme var [[Herman's Hermits]] og [[The Hollies]].<ref>Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris; Erlewine, Stephen Thomas (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', Backbeat Books, ISBN 0-87930-653-X, s. 532.</ref>

Utenfor Liverpool var det mange lokale miljøer som var mindre påvirket av rock og mer av rhythm and blues, og senere direkte av [[blues]]. Blant disse var det grupper fra Birmingham som ofte ble gruppert sammen med beatmusikkbevegelsen, blant de mest suksessfulle var The Spencer Davis Group og [[The Moody Blues]]. Andre band som var påvirket blues og som stakk seg opp fra de lokale miljøene var [[The Animals]] fra [[Newcastle]]<ref name="Gilliland_29"/> og [[Them (band)|Them]] from Belfast.<ref>Chambers, Iain (1985): ''Urban Rhythms: Pop Music and Popular Culture'', Basingstoke: Macmillan, ISBN 0-312-83469-1, s. 75. Nedslastbar fra [http://www.academia.edu/19565321/Urban_Rhythms._Pop_music_and_popular_culture Academia.edu]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Fra London ble betegnelsen Tottenham Sound hovedsakelig basert rundt [[The Dave Clark Five]], men andre London-baserte britiske band, som spilte rhythm and blues dro fordeler av beatmusikkens oppmerksomhet på denne tiden, var [[The Rolling Stones]],<ref name="Gilliland_30"> Gilliland, John (1969): «The British Are Coming! The British Are Coming!», show 30</ref> [[The Kinks]] og [[The Yardbirds]].<ref>Covach, John; Boone, Graeme M. (1997): ''Understanding Rock: Essays in Musical Analysis'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-510005-0, s. 60.</ref>

== Den britiske bølgen ==
* Se hovedartikkel, [[Den britiske bølgen]]
[[Fil:The Beatles arrive at JFK Airport.jpg|right|thumb|Ankomsten til [[the Beatles]] i USA og den påfølgende opptreden i TV-programmet ''The Ed Sullivan Show'', markerte begynnelsen på hva amerikanerne kalte for «den britiske invasjonen».]]

Den britiske bølgen som flommet over USA ble kalt for «den britiske invasjonen» av TV-reporteren [[Walter Cronkite]] i et forsøk på å beskrive The Beatles’ ankomst til USA og utbruddet av [[Beatlemania]] i 1964.<ref>Lewis, Martin (7. august 2009): [http://www.huffingtonpost.com/martin-lewis/tweet-the-beatles-how-wal_b_239202.html «Tweet The Beatles! How Walter Cronkite Sent The Beatles Viral... in 1963!»], ''Huffpost''. Artikkelen støtter seg på Spitzer, Bruce (2009): ''The Beatles Are Coming!: The Birth of Beatlemania in America'', 498 Productions, LLC</ref> Deres opptreden på ''[[The Ed Sullivan Show]]'' kort tid etter førte til suksess på de amerikanske hitlistene.<ref name="Gilliland_28"> Gilliland, John (1969): «The British Are Coming! The British Are Coming!», show 28</ref> I løpet av de neste to årene fikk også [[The Animals]], [[Petula Clark]], [[The Dave Clark Five]],<ref name="Gilliland_29"/> [[The Rolling Stones]],<ref name="Gilliland_30"/> [[Donovan]],<ref name="Gilliland_48"> Gilliland, John (1969): «The British Are Coming! The British Are Coming!», show 48</ref> [[Peter and Gordon]], [[Manfred Mann]], [[Freddie and the Dreamers]], [[Wayne Fontana and the Mindbenders]], [[Herman’s Hermits]], og [[The Troggs]] få en eller flere singler som tok førsteplassen på de amerikanske hitlistene.<ref name=Britannica>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/80244/British-Invasion «British Invasion»], ''Encyclopædia Britannica''.</ref>

== Nedgang og innflytelse ==
Ved 1967 var beatmusikken begynt å høres udatert ut, særskilt sammenlignet med den framvoksende bluesrocken som hadde skarpere kanter. De fleste av gruppene hadde ennå ikke gått i oppløsning, hadde allerede, som The Beatles, bevegd seg og utviklet seg til forskjellige former for rockemusikk, inkludert [[psykedelisk musikk]] og til sist [[progressiv rock]].<ref>Macan, Edward (1997): ''Rocking the Classics: English Progressive Rock and the Counterculture'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-509888-9, s. 11.</ref>

Beatmusikk var en betydelig innflytelse på amerikansk [[garasjerock]]<ref>Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris; Erlewine, Stephen Thomas (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', Backbeat Books, ISBN 0-87930-653-X, s. 1320-1321.</ref> og folkrockbevegelsen, og ble en kilde til inspirasjon for rockens påfølgende undersjangere, inkludert [[britpop]] på 1990-tallet.<ref>Scott, D.B. (2010): «The Britpop sound» i: Bennett, Andy; Stratton, Jon, red.: ''Britpop and the English Music Tradition'', Aldershot: Ashgate, ISBN 0-7546-6805-3, s. 103-122.</ref>

== Kjente musikere ==
===Merseybeat===
[[Fil:Hermans Hermits 1965.jpg|thumb|upright|[[Herman's Hermits]] i 1965]]
{{Div col|colwidth=15em}}
* [[The Beatles]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA>[http://www.allmusic.com/explore/style/merseybeat-d407/artists «Merseybeat (Top Artists)»] {{Wayback|url=http://www.allmusic.com/explore/style/merseybeat-d407/artists |date=20120420080751 }}, ''Allmusic''</ref>
* [[The Big Three (band)|The Big Three]]
* [[The Cryin' Shames]]
* [[Lee Curtis and the All-Stars]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Dakotas (band)|The Dakotas]]
* [[Derry and the Seniors]]
* [[The Escorts (band)|The Escorts]]
* [[The Fourmost]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[Gerry and the Pacemakers]]{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 29}}<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[Billy J. Kramer]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Liverbirds]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Merseybeats]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Mindbenders]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Mojos]]
* [[Rory Storm|Rory Storm and the Hurricanes]]
* [[Kingsize Taylor and the Dominoes]]
* [[The Searchers (band)|The Searchers]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Swinging Blue Jeans]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Undertakers]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
{{Div col end}}

=== Andre britiske beatgrupper ===

{{Div col|colwidth=15em}}
* [[The Animals]]
* [[The Applejacks (British band)|The Applejacks]]
* [[Cliff Bennett and the Rebel Rousers]]
* [[The Dave Clark Five]]<ref name="Gilliland_29"/> 
* [[Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick & Tich]]
* [[Freddie and the Dreamers]]
* [[Herman's Hermits]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Honeycombs]]
* [[The Hollies]]<ref name=AllmusicMerseybeatTA/>
* [[The Kinks]]
* [[Lulu (artist)|Lulu]] og [[The Luvvers]]
* [[Manfred Mann]]
* [[The Move]]
* [[Brian Poole and the Tremeloes]]
* [[The Pretty Things]]
* [[The Rolling Stones]]
* [[The Small Faces]]
* [[The Troggs]]
* [[The Who]]
* [[The Zombies]]
{{Div col end}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Gilliland, John (1969): [https://digital.library.unt.edu/explore/partners/UNTML/browse/?start=27&fq=untl_collection%3AJGPC «The British Are Coming! The British Are Coming!: The U.S.A. is invaded by a wave of long-haired English rockers»] (audio). ''Pop Chronicles''. University of North Texas Libraries.
* Leigh, S., (2004): ''Twist and Shout!: Merseybeat, The Cavern, The Star-Club and The Beatles'', Nirvana Books, ISBN 0-9506201-5-7 (oppdatert versjon av ''Let's Go Down to the Cavern'')

== Eksterne lenker ==
*[http://www.triumphpc.com/mersey-beat/ Mersey Beat magazine], inkludert musikksjangerens historie
*[http://www.merseybeatnostalgia.co.uk/ Merseybeat Nostalgia] {{Wayback|url=http://www.merseybeatnostalgia.co.uk/ |date=20200827091147 }}
* [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,870817,00.html «The Unbarbershopped Quartet»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,870817,00.html |date=20130823160416 }}, ''[[Time (magasin)|Time]]'', 21. februar 1964.

{{Autoritetsdata}}
{{rock}}
[[Kategori:Musikkterminologi]]
[[Kategori:Musikk i 1960-årene]]