Redigerer Arkitektur

{{Andre betydninger}}
[[Fil:Sydney Opera House Australia.jpg|thumb|[[Operahuset i Sydney|Operaen i Sydney]] et eksempel på moderne arkitektur]]
[[Fil:MGM Grand, Macao, 2013-08-08, DD 14.jpg|miniatyr|MGM Grand bygningen i [[Macao]]]]
[[Fil:Villa Fridheim, Krøderen, 2.jpg|miniatyr|[[Villa Fridheim]]]]
[[Fil:Villa Majorelle extérieur 02 by Line1.jpg|miniatyr|Villa Majorelle i [[Nancy]]]]
[[Fil:Full Opera by night.jpg|miniatyr|[[Operahuset i Oslo]]]]
'''[[Arkitektur]]''' er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre [[byggverk]], og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging. I tidens løp har begrepet utvidet seg til også å omfatte all utforming av menneskers fysiske [[miljø]], både [[landskap]], [[by]]er, [[interiør]]er, [[møbel|møbler]], gjenstander og informasjonsteknologi. Den svenske arkitekturhistorikeren [[Elias Cornell]] har definert begrepet i denne kjente kortversjonen: «arkitektur er estetisk organisering av praktisk virkelighet».

</onlyinclude>

Som oftest blir arkitektur plassert mellom [[teknikk]] og [[humaniora]] og knyttes til ulike [[byggeoppgave]]r. Den kunstneriske delen av arkitekturfaget finner vi i begrepet ''byggekunst'', og den kommer til uttrykk i ''lov om åndsverk'', som gir arkitekturen status som åndsverk med opphavsrett for skaperen av verket.

Grensene mellom ''arkitektur'' forstått som ''byggekunst'' i motsetning til folkelig [[byggeskikk]] og alminnelig nyttebetont ''bygging'' er uklar og omstridt.

Arkitekten og forfatteren [[Odd Brochmann]]s definisjon er beslektet med Elias Cornells: «Arkitektur er en organisasjon av det fysiske miljø med den hensikt samtidig å tilfredsstille rådende praktiske og åndelige behov.» Problemet med denne definisjonen er at den også kan inkludere folkelig byggeskikk og andre former for byggevirksomhet, slik at den tilslører både sampillet og motsetningene mellom de to viktige tradisjonene i bygningshistorien.<ref>Christensen, Arne Lie (1995), s. 26.</ref>

== Etymologi ==
Ordet «arkitektur» er avledet av [[latin]] ''architectura'', som er lånt fra det greske ordet ''αρχιτέκτων'' (arkhitékton), sammensatt av ''αρχι-'' (archi-), «hoved- eller sjef-», og ''τέκτων'' (tékton), «taktekker, tømrer, murer eller byggmester». Grunnbetydningen er altså en «overbyggmester».

== Definisjoner ==
Den tidligste kjente definisjon av arkitekturens oppgaver skriver seg fra [[antikken]]. [[Vitruvius]] skrev i det 1. århundre av vår tidsregning verket ''Ti bøker om arkitektur'', ''[[De architectura]]'', og inkluderte både [[byplanlegging]] og planlegging av [[festning]]er. Vitruvius mente at arkitekturen må forene:
* Holdbarhet (''firmitas'') – byggverk må være stabile, varige og motstandsdyktige mot påkjenninger.
* Nytte (''utilitas'') – byggverk må være brukbare og formålstjenlige.
* Skjønnhet (''venustas'') – byggverk må være vakre og til gleder for menneskene.

I den snevre forståelsen av arkitekturbegrepet omfatter det kunsten eller vitenskapen å planlegge utformingen av menneskets bygde miljø – møtet mellom det menneskeskapte [[Rom (arkitektur)|rom]] og [[natur]]en, og samspillet mellom mennesket og dets omgivelser. Dermed omfatter ''klassisk arkitektur'' forskjellige aspekter og kan betegne:
* I [[byggekunst]]en en skapende, [[estetikk|estetisk]] utforming av [[byggverk]] og bygningsanlegg. I denne rollen skaper [[arkitekt]]en «arkitektur» eller «verk» på linje med annen skapende [[kunst]], basert på en [[akademi]]sk [[utdanning]] i [[fag]]et, og en fagintern [[tradisjon]] med røtter tilbake til [[renessansen]]
* Arkitektens virkeområde.
* Arkitektens [[yrke]].
* Arkitektur som [[vitenskap]].
* En ''bygningstypologi''.
* Bygninger eller bebyggelse som tillegges særlig betydning eller kunstnerisk kvalitet.

I ''Arkitekturleksikon'' gjengir [[Arne Gunnarsjaa]] en rekke tidligere definisjoner, for så å gjøre '''et forsøk på en oppsummerende definisjon:'''

:::''Arkitektur er kunsten å løse en byggeoppgave ved først å analysere og formulere oppgavens problemer på basis av de forskjellige og ofte selvmotsigende behov og krav som fremmes, og analysere tomtens og stedets spesielle stedskarakter, for så å besvare oppgaven ved å gi den visuell form og helhet, i sammenheng med stedets karakter, samtidig som tekniske, konstruktive, funksjonelle, samfunnsmessige, symbolske og økonomiske krav er løst; slik at det skapes en syntese – en arkitektonisk helhet – av sted og byggverk, og legge til rette for menneskenes liv og virke i dette, slik at livet kan finne sted; alt realisert i en bestemt teknisk/konstruktiv utførelse og med et bestemt visuelt formuttrykk; en karakteristisk formal organisering: en bestemt stil.<ref>Gunnarsjaa (1999), s. 46f</ref>
Videre er arkitektur manipulering av rom og et spørsmål om både estetiske og funksjonelle hensyn. En liten inngangsvestibyle i en bygning er nødvendig for å holde vind og kulde eller varme og regn ute, men det er like viktig for å gi en visuell overgang fra utendørs til interiør i bygningen.  De lune sovealkovene i tidlige huleboliger tjente ikke bare til å uttrykke menneskets ønske om mindre og mer intime rom for personlig bruk, men ga beskyttelse mot trekk og kulde.  Mye i våre menneskeskapte strukturer er bygget av naturlige materialer, og det må huskes at disse materialene har naturlige farger og teksturer som vanligvis er overlegne alt mennesket kan lage kunstig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Macropædia Knowledge in Depth|utgiver=Encyclopedia Britannica|år=1990|isbn=0-85229-511-1|utgivelsessted=The university of Chicago|sider=4|sitat="Manipulering av rom er et spørsmål om både estetiske og funksjonelle hensyn.  En liten inngangsvestibyle i en bygning er nødvendig for å holde vind og kulde eller varme og regn ute, men det er like viktig for å gi en visuell overgang fra utendørs til interiør i bygningen.  De lune sovealkovene i tidlige huleboliger tjente ikke bare til å uttrykke menneskets ønske om mindre og mer intime rom for personlig bruk, men ga beskyttelse mot trekk og kulde.  Mye i våre menneskeskapte strukturer er bygget av naturlige materialer, og det må huskes at disse materialene har naturlige farger og teksturer som vanligvis er overlegne alt mennesket kan lage kunstig."}}</ref>

== Stilarter ==
Det har gjennom tiden vært en rekke stilarter innen arkitektur, noen av dem er:

# '''Klassisk arkitektur (samlebetegnelse for [[Gresk arkitektur]] og [[Romersk arkitektur]])''': Inkluderer dorisk, jonisk og korintisk stil, kjent fra antikkens Hellas og Roma
# '''[[Romansk arkitektur]]''': Karakterisert av massive steinvegger, runde buer og små vinduer
# '''[[Gotisk arkitektur]]''': Kjent for sine spisse buer, ribbehvelv og store glassmalerier
# '''[[Renessansen|Renessanse]]''': Inspirert av antikkens arkitektur, med symmetri, proporsjoner og geometriske former
# '''[[Barokken|Barokk]]''': Preget av dramatikk, store kontraster og rike dekorasjoner
# '''[[Rokokko]]''': En videreføring av barokken, men med lettere og mer lekne former
# '''[[Klassisismen|Klassisisme]]''': Tilbake til enkelhet og eleganse, inspirert av antikkens arkitektur
# '''[[Historisme]]''': Bruker elementer fra tidligere stilarter, ofte i en eklektisk blanding
# '''[[Jugendstil]] (Art Nouveau)''': Organiske former, asymmetri og dekorative detaljer inspirert av naturen
# '''[[Sveitserstil]]''': Fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur
# '''[[Funksjonalisme (arkitektur)|Funksjonalisme]]''': Fokus på funksjon og enkelhet, med minimal dekorasjon
# '''[[Postmodernisme]]''': Kombinerer elementer fra ulike stilarter, ofte med et lekent og ironisk uttrykk

== Arkitektur og byggeskikk ==
[[Fil:Classical orders from the Encyclopedie.png|miniatyr|Klassiske søyler]]
24. juli 1827 vedtok [[Stortinget]] en [[bygningslov]] for [[Christiania]]. Innstillingen angir fem formål: brannforebyggelse, fri ferdsel og god adkomst til eiendommer, sykdomsforebyggelse, soliditet og sluttelig «at Bygningsmaaden ikke fornærmer Publicums æsthetiske Sands». Stortingskomiteen skilte mellom «den alminnelige bebyggelse» som skulle underlegges strenge regler, og «den skjønne bygningskunst», som krevde lempeligere bestemmelser.<ref>Larsen, 1988, s. 86-87</ref> Dette er kanskje det tidligste skriftlige vitnesbyrd i Norge om en bevisst distinksjon mellom to nivåer av bebyggelse. Uttrykkene kunne like gjerne ha vært omskrevet med «byggeskikk» og «arkitektur», men byggeskikksbegrepet var ennå ukjent.

Distinksjonen mellom to nivåer har lang hevd også på engelsk. I ''Seven Lamps of Architecture'' (1848) definerer [[John Ruskin]] arkitektur som tilføyelsen av skjønnhet og andre aktverdige trekk ut over det nødvendige i en bygning, og [[Nikolaus Pevsner]]<ref>Pevsner 1943</ref> poengterer den bevisste hensikt å oppnå en estetisk virkning som gjør tingen til noe mer enn bare en bygning. Han bruker [[Katedralen i Lincoln]] som eksempel på et arkitekturverk, mens sykkelskuret utenfor bare er en bygning. Den svenske arkitekturforskeren ''Björn Linn'' nevner disse to som talsmenn for en ''eksklusiv'' arkitekturdefinisjon, i den grad de hevder at bevisst estetiserende hensikt bare kan påvises for visse objekter. Problemet er at den store gruppen bygninger de utdefinerer fra arkitekturen, ikke får noen annen betegnelse enn «bygning».<ref>Linn 1996, 1.10</ref>

== Utdanning ==
[[Fil:Arkitekthogskolen Oslo.jpg|thumb|[[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]]]]
Fire skoler tilbyr arkitekturutdanning i Norge:
* [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]] (5,5 år)
* [[Bergen arkitektskole]] (5 år)
* [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] i Trondheim (5 år)
* NMBU, Institutt for Landskapsplanlegging, Ås (5 år - landskapsarkitektur)

Yrkestittelen [[arkitekt]] er ikke en beskyttet tittel i Norge. Tidligere ble de som studerte arkitektur ved et norsk godkjent lærested tildelt graden [[sivilarkitekt]]. Etter omleggingen av gradssystemet ved utdanningsinstitusjonene i Norge ble denne graden endret til [[mastergrad]] i arkitektur. I dag benytter arkitekter som er medlem av Norske arkitekters landsforbund yrkestittelen arkitekt MNAL eller sivilarkitekt MNAL (medlem [[Norske arkitekters landsforbund]])

== Se også ==
* [[Arkitekt]]
* [[Landskapsarkitekt]]
* [[Arkitektoniske perioder]]
* [[Verdens syv underverker]]
* [[Verdens sju nye underverk]]
* [[Byplanlegging]]
* [[Liste over norske arkitekturtidsskrifter]]
* [[Skalamodell]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Arne Lie Christensen]] (1995): ''Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalderen til vår egen tid''. Oslo, Pax Forlag A/S. ISBN 82-530-1735-9
* [[Arne Gunnarsjaa]] (1999): ''[[Arkitekturleksikon (1999)|Arkitekturleksikon]]''. Oslo, Abstrakt forlag as. ISBN 82-7935-007-1
* [[Knut Einar Larsen]] (1988): ''Trebyen – bybranner og byfornyelse: en undersøkelse av byggevirksomheten i Trondheim og utviklingen av norsk bygningsrett 1814–1845''. Trondheim, NTH. (Doktoravhandling)
* Björn Linn (1977): ''Husen vi äger: en tillgång att vårda''. Stockholm, Liber Förlag/Riksantikvarieämbetet.
* Nikolaus Pevsner (1943): ''An Outline of European Architecture''. [[London]], Harmondsworth.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.arkitektnytt.no/ Arkitektnytt]
* [http://www.jugendstilsenteret.no/ Jugendstilsenteret]
* [http://www.arkitekturhistorie.no/ Arkitekturhistorie]
* [https://web.archive.org/web/20090831063835/http://www.treveven.no/rundturer/rundturer.html Arkitektur på Treveven]
* [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/arkitekt Om arkitekturutdanning] på [http://utdanning.no/ utdanning.no]

=== Digitale blakopier av bøker om arkitektur ===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070 Digital bokkopi av Arne Gunnarsjaas ''Arkitekturleksikon'' (1999)]

{{Stilarter arkitektur}}
{{Stilarter arkitektur 1945–}}
{{Portal|arkitektur|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektur| ]]
[[Kategori:Anvendt vitenskap]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]