Redigerer Hoenskatten

[[Fil:Hoenskatten 1834 Bilde 1.jpg|miniatyr|Hoenskatten{{Byline|Ove Holst, Kulturhistorisk Museum}}]]
<mapframe latitude="59.774785" longitude="9.899368" zoom="14" width="332" height="289" align="right">
{
  "type": "FeatureCollection",
  "features": [
    {
      "type": "Feature",
      "properties": {},
      "geometry": {
        "type": "Point",
        "coordinates": [
          9.893581152027766,
          59.777917146606654
        ]
      }
    },
    {
      "type": "Feature",
      "properties": {},
      "geometry": {
        "type": "LineString",
        "coordinates": [
          [
            9.893733931530734,
            59.77525939983046
          ],
          [
            9.89422145052231,
            59.7751487908353
          ]
        ]
      }
    }
  ]
}
</mapframe>
[[Fil:Oslo Cultural History Museum - 19.jpg|thumb|Halsring av gull og trefliket gullspenne som opprinnelig ble laget som beslag på bandolær til sverd av frankere, men ble omarbeidet i Skandinavia.]]
'''Hoenskatten''', også skrevet '''Hon-skatten'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/hon.html|tittel=Myntkabinettets elektroniske utstilling: Hon-funnet|besøksdato=2023-07-12|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=Myntkabinettet, Universitetet i Oslo}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/Honskatten|tittel=Honskatten|besøksdato=2023-07-12|dato=2021-07-30|språk=da|verk=Den Store Danske (lex.dk)}}</ref> og omtalt som '''Hoen-''' og '''Hon-funnet'''<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hoenskatten|url=https://snl.no/Hoenskatten|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-22|besøksdato=2023-07-12|språk=no|fornavn=Hanne Lovise|etternavn=Aannestad}}</ref>, er et av de største [[skattefunn]]ene som er gjort i [[Norge]], med i alt ca. 2,5 kg [[gull]] og noen [[sølv]]smykker.<ref name=":1" />

== Funnet ==
Vikingskatten ble funnet en sommermorgen i 1834 av [[husmann]]en Halvor Torstensen Kvernmoen som flikket på en grøft i [[myr]]en ved Nedre Hoen gård i [[Hokksund]], [[Øvre Eiker]], [[Buskerud]], da han plutselig fikk øye på en gullring på [[Spade|spaden]] sin, del av en nesten 2,5 kilo tung skatt bestående av 50 [[smykke]]r og 20 [[mynt]]er,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/honovers.html|tittel=Myntkabinettets elektroniske utstilling: Oversikt over mynter i Hon-funnet|besøksdato=2023-07-12|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=Myntkabinettet, [[UiO]]}}</ref> 200 perler av glass og [[halvedelsten]]. Både finneren Kvernmoen og gårdeieren [[Borger Chr. Hoen|Borger Christofersen Hoen]] fikk utbetalt [[finnerlønn]] etter ekstraordinær bevilgning fra [[Stortinget]], 1&nbsp;015 [[spesidaler]] til hver.<ref>[https://web.archive.org/web/20200128120924/https://hoenviking.com/hoenskatten «Hoenskatten»,''hoenviking.com''] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> 

Antakelig har skatten vært pakket i et klede som senere gikk i oppløsning. 

[[Drammenselva]]s [[vannstand]] i [[vikingtid]] var 5-6 meter høyere enn i dag, slik at [[Hokksund]] tjente som [[havn]] for steder lenger inne i landet som [[Numedal]] og [[Hallingdal]]. [[Arkeolog|Arkeologen]] [[Øystein Kock Johansen]] anslår i bind I av ''Eikers historie'' at det trolig var minst 120 gårder og rundt 3&nbsp;000 innbyggere på Øvre Eiker i vikingtid.<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref> Ut fra alderen på de nyeste myntene dateres nedgravingen til mellom 875 og 900e.Kr.<ref>Aannestad, Hanne Lovise: «Hoenskatten» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [https://snl.no/Hoenskatten]</ref>

I vikingtid ble gull og sølv sjelden brukt som gravgaver; heller ble det gjemt «''i urd og jord, i røys eller mellom svære steiner på bortgjemte steder som ikke skulle finnes''».<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26673/Masteroppgave_Haugbrott.pdf?sequence=2 Rune Soma: «Haugbrott og herskermakt» (s. 63), masteroppgave, UiO, høsten 2007]</ref> Funnet på Hoen har vært tolket som en tempelskatt, men det finnes ikke slike ellers på nordisk område. En annen tolkning er at det er et [[votivgave|votivfunn]], men de fleste heller nå til at det er et «klassisk» skattefunn, der en enkeltperson eller familie har samlet verdisaker, og kanskje gjemt dem unna i en akutt situasjon i den hensikt å grave dem opp igjen senere.

Hoenskatten er unik i norsk sammenheng, for skattefunn fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. I dette funnet er det omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, med enkelte [[angelsaksisk]]e og [[Frankerriket|frankiske]] innslag.

Helt spesielt var ett av de største smykkene i funnet. Det var laget i [[Karl den store]]s rike; opprinnelig en beltespenne, der remmene møttes i tre korte armer - senere omgjort til et smykke, kanskje et kvinnesmykke, med en nål bakpå. Dette var det første av denne typen [[fibula|brosje]] funnet i Norge, og det ble snart kopiert og svært populært som kvinnesmykke båret i halsen. Faktisk førte denne spennen til en ny smykkestil; for også de norskproduserte smykkene i funnet ble kopiert, men i billigere materiale som [[bronse]].<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref>

Smykkene har vært utstilt i [[London]], [[Berlin]], [[Paris]] og [[New York City|New York]], men er nå utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo<ref name="Kulturhistorisk Museum">[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/vikingtid/vapen-og-gullskatter/skatter/hoen-skatten.html Hoen-skatten]. [[Kulturhistorisk Museum]]. Hentet 28/1-2020</ref> i vikingtidsutstillingen «VÍKINGR» som åpnet i 2019.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillinger/faste/vikingr/index.html Kulturhistorisk museums vikingtidsutstilling «VÍKINGR»]</ref>
[[Fil:Hoenskatten 23 BG 8.jpg|miniatyr|Informasjonstavle]]
En forstørret replika av [[Spade|spaden]] som ble brukt til å grave opp skatten, finner man i [[rundkjøring]]en i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor skatten ble funnet.

Ifølge den britiske arkeologen og kunsthistorikeren David Wilson i boka ''The Hoen Hoard'' fra 2006 er skatten omtalt i hver eneste [[lærebok]] om vikingtiden siden [[andre verdenskrig]].<gallery>
Fil:KHM Hoenskatten 2016 (1).jpg|Halsringer og andre smykker utstilt på [[Kulturhistorisk museum|Kulturhistorisk Museum]] i Oslo
Fil:Hoenskatten 1834 Armbånd Bilde 2.jpg|Armring{{Byline|Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Gullbeslag Bilde 4.jpg|Beslag{{Byline|Mona Knudsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Futeral Bilde 6.jpg|Futeral{{Byline|Carine S. R. Eymundsson, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Fingerring Bilde 7.jpg|Fingerring{{Byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Mynt Bilde 4.jpg|Smykkemynt{{Byline|Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Armbånd Annheng Bilde 3.jpg|Anheng{{Byline|Kulturhistorisk Museum}}
</gallery>

== Andre funn på Eiker ==
I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på [[Eiker]]. I 1911 ble det funnet en sølvskatt på en gård, og det er også funnet 20 graver og gjort 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Halvparten av gravene inneholdt [[våpen]]. Det er gjort flere våpenfunn her enn i andre områder i Norge - [[sverd]], [[øks]]er, [[spyd]], skjold og pilespisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. I to graver ble det funnet rester av skip i dårlig forfatning. Også [[hester]], gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange vikinger fra Eiker man vet navnet på, men Bødmund Skot, fra Skotsmoen i nærheten av [[Skotselv]], er en av dem.<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref>

Flere utgravinger ved [[Sem-funnene|Sem]] foregikk i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 16 meter. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Nærmere undersøkelser viste at det ikke var fra vikingetiden men helt tilbake til 200-tallet. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/spektakulare-funn-pa-sem-det-kan-vare-et-massivt-hus/s/5-58-271025|tittel=(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!|besøksdato=2025-01-28|dato=2023-07-16|fornavn=Fride|etternavn=Sørensen|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/eiker-funn-vekker-oppsikt-spektakulart/s/5-10-704645|tittel=Eiker-funn vekker oppsikt: – Spektakulært|besøksdato=2025-01-28|dato=2025-01-27|etternavn=NTB|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>

== Se også ==

* [[Sem-funnene]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillinger/faste/vikingr/index.html VIKINGR Video] - Kulturhistorisk Museum
* [https://my.matterport.com/show/?m=KLqd8Ur9Uuf VIKINGR 360 graders visning] - Kulturhistorisk Museum

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologi i Norge]]
[[Kategori:Øvre Eikers historie]]
[[Kategori:Kultur i Øvre Eiker]]
[[Kategori:Hokksund]]