Redigerer Krag-Jørgensen

{{Infoboks moderne skytevåpen
|             type = [[Repetergevær]]
|          innført = [[1894]]
|          brukere = [[Norge]]<br /> [[USA]]<br /> [[Danmark]]<br /> [[Tyskland (okkupasjonsmakten)]]
|          kaliber = [[6,5 x 55 mm]]
|        mekanisme = [[Sylinderlåsrifle]]
|        skuddtakt = 
|             vekt = 3.3 kg til 5.1
|         laddvekt = 
|           lengde = 986 mm til 1328
|       løpslengde = 520 mm til 832
| magasinkapasitet = 5
|      siktemidler = Skur og korn
}}
'''Krag-Jørgensen''' er en [[rifle]] utviklet i Norge som var enhetsvåpen i Danmark, USA og Norge. Geværet ble første gang patentert i 1887, senere patentert en rekke ganger i en rekke land fram til 1895. Danmark var det første landet til å ta det i bruk i 1889, deretter den amerikanske hæren i 1892. Våpenet ble approbert av [[Forsvaret|Det norske forsvaret]] ved kongelig resolusjon 21. april 1894. Geværet ble produsert i en lang periode, helt fra 1895 til 1940.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=100 år Krag-Jørgensens geværer|publikasjon=Lågendalsmuseet Kongsberg, Småskrift 1/94|dato=1994|hefte=1/94}}</ref>

[[Gevær]]et har fått navn etter konstruktørene, senere felttøymester og oberst [[Ole Herman Krag]] (1837–1916), og korpsbøssemaker [[Erik Jørgensen]] (1848–1896). Geværet var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til [[andre verdenskrig]] og i den amerikanske hæren fra ca. 1894 og fram til ca. 1905, da det nye [[Springfield M1903|Springfield-geværet M1903]] ble innført for alvor. Det siste ordinære Krag-Jørgensen geværet ble levert fra Kongsberg Våpenfabrikk (KV) i august 1956,<ref>Karl Egil (1998). Norske Militærgeværer etter 1867, side 309</ref> og KV gikk over til produksjon av våpen basert på Mauser-mekanismer. Krag-Jørgensen var likevel lenge etterpå det mest brukte våpenet til konkurranseskyting i [[Det frivillige Skyttervesen]]. Etter at [[Sauer 200 STR]] kom i 1990, er det svært få som i dag bruker Krag Jørgensen.

== Om våpenet ==
[[Fil:Krag Jørgensen M1892 as tested.jpg|thumb|Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen]]

Krag-Jørgensens gevær var i sin tid et topp moderne og meget vel ansett armégevær. Vekten uten [[bajonett (våpen)|bajonett]] er 4,0&nbsp;kg, og [[patron (ammunisjon)|patronene]] veier 23,45 g. Våpenet har fem patroner i [[våpenmagasin|magasinet]] og ett i kammeret, og sikteinndeling inntil 2200 meter.

Magasinet er internt og ligger til høyre for [[kammer (våpen)|kammeret]]. Magasinet kan etterfylles ved å åpne et lokk på siden. En fordel ved magasinløsningen er at man kan fylle på ammunisjon uten å åpne [[sluttstykke]]t. Ulempen er at patroner må lades enkeltvis. I det sivile markedet finnes det hurtigladere som gjør ladingen svært rask noe som førte til at Krag-Jørgensen-geværet har utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser.

I militær tjeneste ble det aldri brukt noen form for hurtigladning slik som laderammene utviklet til de fleste samtidige militærgevær som [[Mauser m/96|Mauser]] og [[Lee-Enfield|Lee Enfield]].

== Forhistorie ==
På slutten av [[1860-årene]] ble armégeværet betydelig utviklet for å oppnå større [[skuddtakt]] og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer økte ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere [[prosjektilbane]] og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den [[fransk-prøyssiske krig]] i [[1870]]&ndash;[[1871]] ble mange nye geværkonstruksjoner lansert. Det første militærgeværet med røykfritt krutt, [[Lebel M/1886]], førte til et våpenkappløpp som resulterte i at de store militærmaktene raskt utviklet nye geværtyper. 

== Krag-Jørgensen i dansk tjeneste ==
Danmark var først ute med å approbere Krag-Jørgensen for sine forsvarstyrker i 1889. Den danske varianten skiller seg fra den amerikanske og norske ved at ladeporten svinger ut horisontalt istedenfor å vippe nedover. Dette ble antagelig gjort for å muliggjøre hurtigladning, men noe utstyr for dette ble aldri utviklet. I dansk tjeneste brukte våpenet [[8_x_58_R_Krag|8 x 58 mmR]] ammunisjon. Våpenet ble brukt til og med invasjonen av Danmark i april 1940. Det ble også utviklet forkortede varianter, såkalte karabiner for henholdsvis [[Artilleri|artilleriet]] og [[Kavaleri|kavaleriet]]. 
[[Fil:M1889 Krag-Jörgensen Danmark 8x58mmR Armémuseum noBG.png|ingen|miniatyr|Dansk M1889 Krag-Jørgensen gevær.]] 

== Krag-Jørgensen i amerikansk tjeneste ==
Fra 1892 og i en kort periode på bare ni år, ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den [[US Army|amerikanske hær]]. «Kragen» ble plukket ut som det beste blant 27 andre våpen og satt i lisensproduksjon ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Kaptein R.N.Petersen var Krag-Jørgensens norske representant i USA ved innføringen. Han fikk Krag-Jørgensen-geværet med i konkurransen om å bli det nye amerikanske våpenet. Norskfødte advokat August [[Reymert]] støttet angivelig selskapet juridisk, og brukte blant annet [[Knute Nelson]] og andre innflytelsesrike menn. Nesten en halv million geværer og karabiner ble produsert fra ca. 1894 til 1904.
[[Fil:Brosjyre Krag-Jørgensen.png|miniatyr|250x250pk|Patent på en Krag-Jørgensen prototyp fra geværutprøvningene i USA i 1892. Denne prototypen hadde tre låseklakker og en sikkerhetsklakk, og en stor utdrager som også fungerte som deksel for å unngå fremmedlegemer i mekanismen.]]
Prøvemodellene som ble sendt til geværutprøvningene i USA var kraftig omkontruert fra patentet danskene tok ibruk, pipemantelen var fjernet og magasin, låskasse og sluttstykke var forbedret. De første prøvegeværene hadde fire låseklakker, to diametralt plasserte fremst, styrelisten som låste i siden, og stammen på hevarmen. Hevarmstammen lå ikke an mot låskassen og fungerte som sikkerhetsklakk i tilfelle de andre klakkene skulle svikte. Amerikanerne så imidlertid ikke behov for mer enn tre låseklakker, to låsende og en til sikkerhet, slik at videreutvikingene og det endelige patentet hadde kun én låseklakk fremst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|side=91}}</ref> 

Mekanismen viste seg å være komplisert å produsere og derfor måtte kvaliteten vike hos [[Springfield Armory]]. For at styrelisten skulle fungere som låseklakk måtte den tilpasses for hånd til hver enkelt låskasse, hvilket gjorde mekanismen mer tidkrevende og dyrere å produsere. Amerikanerne besluttet derfor å kutte ut denne tilpasningen, slik at amerikanske Krag-Jørgensen rifler kun låser med den fremste låseklakken, og er følgelig svakere enn Norske modeller.
[[Fil:US M1896 Krag Rifle and Carbine (Tenacious Trilobite 2024).jpg|venstre|miniatyr|Amerikansk M1896 Krag-Jørgensen karabin produsert av Springfield Armory.]]
I amerikansk tjeneste ble Krag-Jørgensen gevær sendt ut i felten i flere konflikter, deriblant [[Bokseropprøret]] og [[Den spansk-amerikanske krigen]]. Under sistnevnte stridet de mot soldater med Mauser M1893 gevær, et [[Repetervåpen|repetergevær]] med mulighet for hurtig magasinlading ved hjelp av [[Laderamme|ladeskinner]]. Krag riflene var konstruert som et skyttergravsvåpen med forutsetning i at skytteren hadde god tid mellom omlading eller ammunisjonspåfyll. Amerikanske Krag rifler skulle i hovedsak anvendes som enkeltskuddsrifler, og dersom soldaten behøvde å skyte flere skudd etter hverandre skulle magasinet tas ibruk ved å vri magasinavstengerfløyen oppover, imotsetning til nedover som på norske modeller. Mausergeværets mulighet for hurtig omlading med ladeskinner gav spanjolene større ildkraft enn amerikanerne, som måtte lade patronene enkeltvis inn i magasinet.

I USA gjennomgikk Krag-Jørgensen flere oppdateringer og modeller frem til 1899, men møtet med Mauser-systemet fordret utvikling av et nytt armégevær. Amerikanerne tok utgangspunkt i Mauser M1893 da de utviklet det som ble [[Springfield M1903]], men den hadde egenskaper som tydelig var arvet fra Krag-Jørgensen. Blant disse var oppspennermekansimen som spente på åpning, utvendig hane for manuell oppspenning, og muligheten for magasinavstenging slik at riflen kunne brukes som et enkeltskuddsgevær.

Patronen amerikanerne valgte til sitt Krag-gevær var kravepatronen [[.30-40 Krag]], USAs første militære patron ladet med [[røyksvakt krutt]]. Denne hadde en rand rundt hylsebunnen med større diameter enn hylsekroppen, noe som ikke passet godt med Kragens magasinløsning og gjorde fyllingen av magasinet mer tidkrevende enn ønskelig. Geværet ble i hovedsak utrangert da den amerikanske hæren gikk over til [[Springfield M1903]] med rillepatronen [[.30-06 Springfield|.30-06]], men var i bruk blant annet i vakttjeneste frem til andre verdenskrig.

== Krag-Jørgensen i norsk tjeneste == 
[[Fil:Krag_J%C3%B8rgensen_1905.jpg|thumb|left|Norske jegersoldater med Krag-Jørgensen]]

Selv om Norge hadde antatt [[Jarmann M/1884|Jarmanngeværet]] som hovedvåpen i [[1884]], ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det [[Norges forsvar|norske forsvaret]] fra 21. april 1894 og frem til invasjonen i [[1940]]. Den norske utgaven, M/1894 var kamret for [[6,5 x 55 mm]], samme kaliber som ble brukt i den samtidige svenske Mauser M96. I tillegg til karabiner for artilleri og ingenørtropper, ble det utviklet en standard karabin M/1912. Den opprinnelig 1894 modellen, "Lang-Krag", var llikevel den vanligste helt frem til 1940.

De norske Krag-Jørgensen geværene er modellert etter samme patent som ble approbert i USA, men med mindre justeringer og endringer, og ble til Model 1984. [[Kongsberg Våpenfabrikk]] greide ikke å produsere det nye armegeværet fort nok, men istedet for å ofre kvaliteten på produktet ble produkjsonen lagt ut på anbud. [[Steyr Arms|Österreichische Waffenfabrik Gesellschaft]] i [[Steyr]] fikk anbudet og produserte 33 500 komplette M/1894 gevær på to år. De norske våpenkontrollørene som overvåkte produksjonen i Steyr var nøye på kvalitet, slik at til de 33 500 geværene ble det produsert over 60 000 sluttstykker, hvor nesten halvparten ble kassert fordi tilpasningene var for dårlige. Det forelå en ambisjon om at delene til Krag-Jørgensen gevær produsert på Kongsberg og i Steyr skulle være universale, men dette skjedde dette aldri. ÖWG søkte om å gjøre endringer på mekanismen, både av produksjonshensyn, men også forbedringer i sluttsykkegang og låsing. Krag-Jørgensen mekanismen er kjent for å være veldig glatt å betjene, men mekanismene produsert i Steyr var kjent som enda glattere og derfor godt likt blant [[Det frivillige Skyttervesen|DFS-skyttere]]. ÖWG satt igjen med drøssevis av kasserte deler etter produksjonskontrakten, som ikke sto til nordmennenes grundige kvalitetskontroll. Disse ble satt sammen til så mange komplette våpen som mulig og solgt til konfliktområder, deriblant ble mange solgt til Boere i [[Den sydafrikanske republikk|Sør-Afrika]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=187-200|kapittel=Produksjonen av Krag-Jørgensen Geværer i Steyr}}</ref> 
[[Fil:M1897 ingeniørkarabin.png|miniatyr|Krag-Jørgensen M/1897 Ingeniørkarabin.]]
I all hovedsak foregikk produksjon og utvikling av Krag-Jørgensen geværene på [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Forsvarsdepartementet beregnet i 1903 et behov for totalt 118 000 geværer og karabiner, inklusiv reserver. Da var allerede over 60 000 geværer og omtrent 7000 karabiner<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=402-403}}</ref> produsert, medregnet leveransene fra Steyr. Steile fronter mellom Norge og Sverige før unionsoppløsningen, og spenningen i Europa før og under [[Første verdenskrig|1.vk]] økte behovet for håndvåpen i forsvaret, og i 1915 var det totale behovet beregnet til 170 000 gevær  og 30 000 karabiner.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=151-152}}</ref>

I likhet med andre arméer i Europa var korte karabiner forbeholdt utvalge grener og roller, mens brorparten i infanteribataljonene ble utstyrt med lange gevær. "Lang-Kragen" var mer eller mindre standardisert og hadde 76cm lang pipe, den ble produsert og distribuert i stort antall fram til 1922<ref name=":4" />. Tidlige karabin-varianter var hadde pipelengde på 52cm, vesentlig kortere, lettere og hendigere enn M/1894. Karabinene var å betrakte som spesialvåpen som ble tilpasset til hver enkelt avdeling, og ble derfor ikke produsert i stort omfang. Plassering på reimfestepunkter og -øyer, reimarrangement, skjefteform og overtre ble tilpasset gjennom utprøving, blant annet ble også utstikkende deler som sikring, magasinavstenger og avtrekkerbøyle modifisert. Våpen ble bært forskjellig av avdelingene avhenging av hvordan de var utstyrt, som regel på skrå over ryggen, med bærereima over skulderen uten ammunisjonstaske. Tilpasningene ble gjort for å imøtekommene de ulike avdelingenes behov, og sikre at karabinene var både praktiske og komfortable å bære.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=201-216|kapittel=Hærens "korte" Krag-Jørgensen karabiner}}</ref>
[[Fil:Repeterkarabin 6,5x55 Krag Jørgensen M1912 noBG.png|miniatyr|Krag-Jørgensen M/1912 Karabin]]
Under VM i Bisley, England i 1908 ble det åpenbart at både M/1894 "Lang-Krag" og [[6,5 × 55 mm]] med "B-prosjektil" hadde behov for oppdatering. Amerikanerne hadde approbert [[Springfield M1903]] i [[.30-06 Springfield|.30-06]] som enhetsvåpen, et kort gevær felles for alle avdelingene i hæren. Selv med 15cm kortere pipe hadde M1903 130m/s høyere utgangshastighet enn Krag geværene. De spisse prosjektilene til [[.30-06 Springfield|.30-06]] hadde flatere [[Ballistikk|kulebane]] og ble påvirket mindre av vind. Dette fordret eksperimentering med spisskuler og oppdatering av gevær.<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=237-262|kapittel=Krag-Jørgensen karabin M/1912}}</ref>

Den skuffende prestasjonen i Bisley og møtet med utenlandske enhetsvåpen ledet til utviklingen av karabin M/1912. Den nye karabinen ble konstruert mer robust med hensyn til moderne ammmunisjon med høyere utgangshastighet. Hylseutdragersporet og hjelpefjæren var svake punkt på M/1894, derfor ble hjelpefjæren fjernet fra låskassen, utdragersporet smalere og hylseutrageren omkonstruert. I tillegg ble låskassehalsen forsterket ved at ytrediameteren økte til 35mm, 2mm tykkere enn M/1894. Under eksperimentene med spissprosjektiler ble det angivelig utviklet en egen kruttype for bruk i patroner til M/1912, som gav utgangshastighet på 865m/s med 9,1 gram kule i ei 60cm pipe. Denne eksperimentelle ladningen ble forlatt, og ammunisjonen forble ladet som før med butt kule fram til 1925.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|side=365|kapittel=Patroner for Krag-Jørgensen geværene}}</ref>

== Krag-Jørgensen som jaktvåpen ==
Krag-Jørgensen var et populært jaktvåpen solgt til sivilister parallelt med armégeværene både i [[Nord-Amerika]], og her hjemme i [[Skandinavia]]. I Nord-Amerika ble store mengder Krag-rifler solgt som billig militæroverskudd etter approberingen av den Mauser baserte [[Springfield M1903|M1903]] i .[[.30-06 Springfield|30-06]]. Disse overskuddsriflene ble i stort omfang ombygd av sivile jegere og børsemakere til velegnede og populære jaktvåpen, som oftest i originalkamringen [[.30-40 Krag]]. I 1899 felte John Plute en verdensrekordbedømt [[wapiti]] ved [[Crested Butte (Colorado)|Crested Butte]], [[Colorado]] i [[Rocky Mountains]] med denne patronen, dog i en Winchester M1895.<ref>{{Kilde www|url=https://www.americanhunter.org/content/can-you-hunt-with-it-krag-jorgensen/|tittel=An Official Journal Of The NRA {{!}} Can You Hunt With It? Krag-Jorgensen|besøksdato=2024-12-03|fornavn=National Rifle|etternavn=Association|språk=en|verk=An Official Journal Of The NRA}}</ref>

I Norge var Krag et dominerende jaktvåpen, og 10,1g blyspissammunisjon med 700m/s utgangshastighet var ansett som en fremragende storviltpatron.<ref name=":1" /> På 1930-tallet ble det innført krav om minimum 8mm kulediameter for reinsdyrjakt<ref name=":2" />, og én av løsningene var å kamre om eksisterende og utskutte piper til [[8 x 54 KJ]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.kvf.no/vaapen.php?type=Ammo&weaponid=AMM0095|tittel=Ammunisjon - A/S Norma Projektilfabrikk - 8x54KJ (7,9x54) - 8 mm Krag|besøksdato=2024-12-03|verk=www.kvf.no}}</ref> Denne patronen får man ved å utvide en [[6,5 × 55 mm]] hylse til 8mm, og som følge av utvidelsen av hylsemunnen mister hylsa 1mm i lengden.<ref name=":3" /> [[8 x 54 KJ]] er på mange måter sammenliknbar med den tyske [[8x57 IS]], og bruker til og med de samme kulene, men selv om den er 3mm kortere har den faktisk større hylsevolum. Det økte hylsevolumet i 8 x 54 KJ gir lavere trykk ved samme ladning som i [[8x57 IS]]. Patronen er nå ansett som foreldet, men diesett er fortsatt tilgjengelige for hjemmeladere. Komponenter er lett tilgjengelige og rimelige i og med at man bruker hylser og kuler fra to av Norges vanligste kalibre til jakt.

Etter [[Andre verdenskrig|2VK]] var det stor etterspørsel etter jaktvåpen, og [[Kongsberg Våpenfabrikk|Kongsberg]] hadde stor tilgang på Krag-Jørgensen låskasser og [[Colt mitraljøse m/29|Colt]] [[Mitraljøse|mitraljøsepiper]] i kaliber [[7,92 × 61 mm|7,92x61 Tung MG]]. Pipene ble kappet i bakkant, kamret i [[8x57 IS]] og skrudd i KJ-låskasser. Siden [[8x57 IS]] har et vesentlig høyere arbeidstrykk enn det Krag-Jørgensen riflene opprinnelig ble konstruert for, plukket [[Kongsberg Våpenfabrikk|Kongsberg]] ut M1912 låskasser til dette formålet.<ref name=":1" /> M1912 hadde tykkere gods rundt låskassehalsen, og etterhvert også stressavlastende, avrundet overgang mellom hals og kasse, slik som på [[Steyr Arms|Steyr]] riflene. Disse nye jaktriflene fikk betegnelsene "Elgrifle M/48" og "Elgrifle M/51", og var tiltenkt å bruke ordinær ammunisjon.<ref name=":1" /> Til tross for forsterkede låskasser viste det seg at ordinær [[8x57 IS]] ammunisjon var for kraftig i lengden og fra 1958 ble jegere tilrådt å bruke redusert ammunisjon, slik som "Norma 8x57JS Moderat".<ref name=":1" /><ref name=":2" />

Svakhetene til Krag-Jørgensen mekanismen ble etter hvert godt kjente, og mekanismen ble forbudt til bruk på storviltjakt i 1974.<ref name=":1" /> Dette på tross av 80 års fartstid som storviltrifle og en lovpriset skuddeffekt med lang hullspisskule i 8x57JS Moderat.<ref name=":1" /> Kravet til storviltjakt var da at ammunisjon skulle ha ekspanderende prosjektil med 1960 joule anslagsenergi på 300 meters avstand.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/1983-03-16-904|tittel=Forskrift om våpen og ammunisjon til storviltjakt og til småviltjakt, om skyteprøve for storviltjegere og om aldersgrense for villreinjegere - Lovdata|besøksdato=2024-12-03|verk=lovdata.no}}</ref> Grunnene til at Krag-Jørgensen ble spesifikt nevnt og eksplisitt forbudt ved lov, har vært kilde til mange og tidvis hete diskusjoner, hvor skyld har blitt lagt på antall låseklakker og potensiell treffpunktendring. Elefanten i rommet er derimot at det var umulig å holde ammunisjonen innenfor trygt kammertrykk og samtidig oppnå kravet til anslagsenergi i henhold til nytt lovverk.<ref name=":1" /> Dermed ble Krag riflene begrenset til rådyr- og småviltjakt, og er nå sjeldne som jaktvåpen i Norge.<ref name=":1" />

Fra 1983 ble måling av anslagsenergi satt til 100 meter istedet for 300 meter<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1983-03-16-904/KAPITTEL_2#%C2%A72-1|tittel=Forskrift om våpen og ammunisjon til storvilt- og småviltjakt, og skyteprøve for storviltjegere - Kap. II. Våpen og ammunisjon til storviltjakt. - Lovdata|besøksdato=2024-12-03|verk=lovdata.no}}</ref>, og fra 2002 er heller ikke Krag-Jørgensen nevnt som ulovlig til storviltjakt.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2002-03-22-313/KAPITTEL_5#%C2%A715|tittel=Forskrift om utøvelse av jakt og fangst - Kap. 5. Våpen og ammunisjon - Lovdata|besøksdato=2024-12-03|verk=lovdata.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2002-03-22-313/KAPITTEL_5#%C2%A716|tittel=Forskrift om utøvelse av jakt og fangst - Kap. 5. Våpen og ammunisjon - Lovdata|besøksdato=2024-12-03|verk=lovdata.no}}</ref><ref name=":1" /> Det vil si at etter dagens lovgivning er Krag-Jørgensen lovlig til bruk på storviltjakt<ref name=":1" />, dersom ammunisjonen oppfyller kravet om 2200 joule anslagsenergi på 100m med minimum 7,8 gram blyfrikule eller minimum 9 gram blykule.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313/KAPITTEL_5#%C2%A716|tittel=Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - Kapittel 5. Våpen og ammunisjon - Lovdata|besøksdato=2024-12-03|verk=lovdata.no}}</ref> Med dagens mangfoldige utvalg av kruttyper kan kravene realistisk innfris innenfor trygt kammertrykk, særlig med langt løp, både i [[6,5 × 55 mm]] og [[8x57 IS|8 x 57 Moderat]].<ref name=":1" /> Fraværet av fabrikkprodusert jaktammunisjon tilpasset Krag og et langvarig forbud, har ført til at Krag-Jørgensen som jaktvåpen nå er en nisje for entusiaster og hjemmeladere.

== Svakheter ==
=== Treffpunktsendring ===
Alle låsemekanismene i glidekassen til Krag ligger i klokke tre- til seks-posisjon, og er dermed anbragt asymmetrisk. Dette gjør låsmekanismen noe svakere og mer utsatt for treffpunktsendring. Den dedikerte låseklakken er plassert fremme på sluttstykkehodet, og i tillegg er det en ekstra låseklakk langsgående sluttstykket. Med sluttstykket i låst posisjon vil hoved-låseklakken være posisjonert på undersiden klokka seks, og den ekstra låseklakken på høyre side i litt over klokka tre-posisjon. Vinkelen mellom de to låseklakkene er faktisk under 90[[Grad (vinkel)|°]]. Heverarmen fungerer som i likhet på de fleste andre sylinderlåsrifler som en ekstra sikkerhet, men også denne ligger på linje med den langsgående låseklakken.

Med Krag ble det ofte observert at treffpunktet ble flyttet til venstre og opp dersom man skjøt ute i regnvær slik at gevær og ammunisjon ble vått, eller dersom det var olje i kammeret. Problemet var erfaringsmessig størst med frittliggende, tunge (tykke) løp som ble brukt til konkurranseskyting.<ref name=":1" /> Fenomenet skyldes at mindre friksjon mellom den avfyrte patronen og kammeret gjør at mer av kraften fra rekylen går mot sluttstykkehodet, som da vrir seg til siden. Med tørt kammer og tørr patron vil det være god friksjon mot kammerveggene og fenomenet er knapt merkbart. Treffpunktsendring grunnet endret kammerfriksjon kan også observeres på rifler med symmetrisk låsing dersom låseklakkene ikke griper likt, men er mer tydelig på Krag grunnet den asymmetriske låsingen uten festepunkt på venstre side. Treffpunktendringen ved våt eller oljet ammunisjon er minst hos Krag rifler med tynne [[Pipe (våpen)|militærpiper]], og enda mindre med løpsbånd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Krag Jørgensen del 2|url=https://www.youtube.com/watch?v=L4bEp1rmBic|dato=2021-01-07|etternavn=Birgers våpenrom|besøksdato=2024-11-06}}</ref>

Sportsskyttere oppnådde svært god presisjon med oppbygde Krag-Jørgensen banerifler, og fant stadig nye måter å forbedre presisjonen på. Det ble oppdaget at dersom all påkjenning under avfyring lå på fremre låseklakk, da ble riflen mer presis og samlet bedre. Låskassen fikk fjernet gods slik at bakre låseklakk ikke lå an mot låseflaten. Skyting med én låseklakk førte over tid til at låskassen strekte seg, og at bakre låseklakk igjen fikk anlegg mot låskassen. Dette oppdaget skytterne ved at de fikk dårligere presisjon, og måtte igjen slipe bort gods fra låskassen. Denne praksisen er én av grunnene til at redusert ladning tilrås brukt i Krag-Jørgensen.

=== Magasinmating ===
For at matingen i det innvendige magasinet skal fungere pålitelig må den totale patronlengden hverken være for kort eller lang. Med korte 6,5x55-patroner (som [[rekruttammunisjon]]) kan man risikere at bare de 2-3 første patronene vil mate, mens resten vil stå fast på skrå i magasinet. For lange patroner vil derimot subbe i forkanten av magasinet slik at tilbringerfjæren ikke klarer å føre patronen inn i kammeret.

=== Moderne ammunisjon ===
Det er generelt ikke anbefalt å skyte hvilken som helst moderne 6,5x55-ammunisjon i Krag, og det finnes egnet ferdigammunisjon å få kjøpt som trygt kan brukes i Krag og ofte bruker tyngre kuler og tregere krutt. Selv om den statiske styrken til Krag-glidekassen er kraftig nok til å stå imot kraftige ladninger, kan glidekassen over tid bli [[Utmatting|utmattet]] og det kan oppstå sprekker på spesielt to utsatte punkter. Det ene utsatte punktet er et utstikk som hjelpefjæren til utdrageren trykker mot. Dette utstikket finnes både på Kongsberg- og Steyr-kasser, men ble tatt bort på Kongsberg M1912 karabinkassene. Det andre utsatte stedet er det skarpe hjørnet på Kongsberg-kassene, hvor Steyr-kassene har en mer stressavlastende radius. Denne radiusen ble etterhvert kopiert på Kongsberg sine senere glidekasser. Med dagens kunnskap om utmatting samt erfaring fra bruk med Krag uten hjelpefjær, kunne glidekassene med enkle grep vært produsert på en måte som ville redusert spenningskonsentrasjonene og dermed økt levetiden mot [[utmatting]].

I tillegg har mange av geværene blitt skutt med utallige skudd over flere år med konkurranseskyting, og tilstanden kan ofte være uklar med mindre en børsemaker har vurdert riflen. Farene for utmatting og slitasje har ført til at kraftige ladninger som kan brukes i [[Mauser]] [[Karabiner 98k|98]]/ Kongsberg M67 og mer moderne våpen ikke anbefales benyttet i Krag-Jørgensen.

=== Trykkstandard på ammunisjon ===
Opprinnelig var standard militærladning for [[6,5 × 55 mm]] satt til 2,36 gram krutt, 10,1 gram prosjektil og totallengde på 80 mm for hele patronen. Dette gav v25=700m/s ±10m/s og gasstrykk opptil 3500 atmosfærer (3550 bar) med skytebomullskrutt, og 3200 atmosfærer (3240 bar) med Ballistit-krutt<ref>{{Kilde bok|url=https://www.kvf.no/doc/reglement/Beskrivelse-m1894-1904.pdf|tittel=Beskrivelse af det 6.5 mm. gevær model 1894. System Krag-Jørgensen.|utgiver=Grøndahl & Søns bogtrykkeri|år=1904|utgivelsessted=Kristiania|side=49|kapittel=C. Ammunitionen.|kapittel-url=https://www.kvf.no/doc/reglement/Beskrivelse-m1894-1904.pdf}}</ref>. Krag-Jørgensen riflene ble blant annet kvalitetssikret ved å skyte overtrykkspatroner på 5000 atmosfærer (5070 bar) både ved [[Kongsberg Våpenfabrikk|Kongsberg]] og [[Steyr Arms|Steyr]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske Militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|side=366}}</ref> Denne overtrykkstesten ble ansett a ha unødvendig høyt trykk, og ble senere erstattet men trykktest på 4500 atm. I tillegg ble omtrent 1% av geværene testet med 40 overtrykkspatroner på 4000 atm for å se om kammeret utvidet seg eller at låskassen strekte seg.

I etterkrigstiden satte [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker|Raufoss]] og [[Det frivillige Skyttervesen|DFS]] standard arbeidstrykk på 3300 bar for skytterlagsammunisjon for salg. På 60-tallet ble skytterlagstandarden ytterligere redusert til 2800 bar, men skytterboka til [[Det frivillige Skyttervesen|DFS]] tillater fortsatt trykk på opptil 3300 bar i konkurranser<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://issuu.com/dfs.no/docs/skytterboka_2025_v1?fr=xKAE9_21tbQ|tittel=Skytterboka 2025|besøksdato=2024-11-24|språk=en|verk=issuu|arkiv-dato=2024-12-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20241203015027/https://issuu.com/dfs.no/docs/skytterboka_2025_v1?fr=xKAE9_21tbQ|url-status=yes}}</ref>. Grunnen til at skytterlagsammunisjonen ble satt ned til 2800 bar var at Krag-Jørgensen geværene i sirkulasjon begynte å bli gamle og mange hadde slitt ut flerfoldige løp, og var dermed utsatt for metalltretthet. En vesentlig andel banerifler hadde fått slipt vekk gods i bakkant slik at bakre låseklakk ikke hadde anlegg mot låskassen, og fremre låsklakk fikk all påkjenningen. Denne standarden er satt lavt nok til at ammunisjonen er ansett som å være trygg i alle Krag-rifler og sikrer lang levetid fremover, forutsatt at våpenet er i brukbar stand. Jamfør skytterboka skal makstrykk i rekruttammunisjon være 2500 bar, og dermed også ansett som trygg for bruk i Krag<ref name=":0" />.

[[Norma Projektilfabrik|Norma]] har tidligere produsert ammunisjon spesifikt for bruk i Krag-Jørgensen geværer, med dette eksplisitt merket på eskene. Norma satt maksimalt gasstrykk til 2950 bar på redusert ammunisjon for bruk i Krag-Jørgensen, og samarbeidet tett med [[Kongsberg Våpenfabrikk]] for komponere trygg ammunisjon<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Ladeboken|etternavn=Lien|fornavn=Jørund|etternavn2=Brevik|fornavn2=Knut|utgiver=Egmont Publishing AS|år=2017|isbn=978-82-7227-284-4|utgave=8.|kapittel=Ladetabeller for rifle}}</ref>. Kongsberg kamret også Krag-Jørgensen i [[8×57 mm|8×57 mm IS]] for privat salg til [[Storviltjakt|storviltjegere]], men over tid viste det seg at vanlig ammunisjon (3900 bar) var for kraftig. Låskassene strekte seg og mekanismene ble slarkete. Derfor lanserte Norma i 1958 den særnorske reduserte patronen 8x57 JS Moderat, etter oppfordring av [[Kongsberg Våpenfabrikk]], 10 år etter lanseringen av [https://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0109 Elgrifle M/48].<ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.kvf.no/ammo-8x57JS.php|tittel=Ammunisjon i kaliber 8x57 JS MODERAT|besøksdato=2024-11-24|verk=www.kvf.no}}</ref><gallery>
Fil:Eske-65x55-Norma-20skudd-Blyspiss-1.jpg|Eske fra Norma med 20 patroner 6,5 x 55 for Krag-Jørgensen
Fil:Eske-8x57JSMODERAT-20skudd-Norma-Hulspiss-1.jpg|Eske fra Norma med 20 patroner 8 x 57 JS Moderat for Krag-Jørgensen.
Fil:8x57MODERAT-NORMA-1958.jpg|Lansering av Norma 8 x 57 JS Moderat i 1958.
</gallery>

== Varianter ==
=== Danske varianter ===
* Rifle M/89
* Rytterkarabin M/89
* Artillerikarabin M/89
* Fodfolkskarabin M/89-24
* Finskydningsgevær M/89-28

=== Amerikanske varianter ===

=== Norske varianter ===
'''Gevær M/1894 (Lang-Krag)''' har en halv rengjøringsstav under løpet, og et unikt reimfeste for paradebruk.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 126&nbsp;cm
* Løpslengde: 76&nbsp;cm
* Vekt: 4&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Ja (for bruk med kort bajonett M/1894 og senere svensk bajonett M/1944 for polititroppene)
* Produksjonsantall: 194 657

'''M/1895 Karabin for kavaleriet''' var en forkortet Krag med en halvparten så lang kolbe og kort skjefte mellom glidekassen og baksiktet. Den har fremre reimfeste på venstre side av løpsbåndet og bakre reimfeste under håndleddet. Bakre reimfeste ble etterhvert flyttet til avtrekksbøylen.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 102&nbsp;cm
* Løpslengde: 52&nbsp;cm
* Vekt: 3,4&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Nei
* Produksjonsantall: 6181

[[Fil:Krag Jørgensen M1897.jpg|thumb|right|Tegning av M1897 bergartilleri- og ingeniørkarabin]] 
'''M/1897 Karabin for bergartilleri- og ingeniørvåpenet''' er nesten identisk med modell 1895, bortsett fra at bakre reimfeste er flyttet fra håndleddet til om lag 10&nbsp;cm fra kolbekappen.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 102&nbsp;cm
* Løpslengde: 52&nbsp;cm
* Vekt: 3,4&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Nei
* Produksjonantall: 3466

'''M/1904 Karabin for ingeniørvåpenet''' er veldig lik tidligere karabiner, men har skjefte som går hele lengden av løpet og minner om langkragen. Avtrekksbøylen har hull for reimfeste.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 102&nbsp;cm
* Løpslengde: 52&nbsp;cm
* Vekt: 3,8&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Nei
* Produksjonsantall: 2750

[[File:Norwegian K-J M1906.png|thumb|right|M1906 Guttekarabin.]]
'''M/1906 Guttekarabin'''
* Patron: 6.5x55 mm
* Totallengde: 99.5 cm
* Løpslengde: 52 cm
* Vekt: 
* Bajonettfeste: Nei
* Produksjonsantall: 3321

'''M/1907 Karabin for feltartilleriet''' er hovedsakelig identisk med modell 1904 ingeniørkarabin, bortsett reimfester til venstre på bakre løpsbånd og på undersiden av kolbekappen.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 102&nbsp;cm
* Løpslengde: 52&nbsp;cm
* Vekt: 4&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Nei
* Produksjonsantall: 750

[[Fil:Norwegian K-J M1912.png|thumb|M1912 karabin med heltreskjefte.]]
[[Fil:Norwegian K-J M1912 closeup.png|thumb|Nærbilde av en M1912 karabinen glidekasse som viser den «flate» og nettskåret heverarmkulen.]]
'''M/1912 Karabin''' er den vanligste av de korte riflene.{{Trenger referanse}} Skjeftet går langs hele løpslengden og ender i en [[Lee-Enfield]]-lingnende nesekappe med bajonettfeste. Nesekappen viste seg å være svak, som på eksisterende karabiner ble løst ved å feste en enkel klemme mens nye rifler fikk en forbedret nesekappe med større bånd. Baksiktet ble også flyttet bakover til like foran glidekassen for å øke sikteradiusen. Siktet som ble utstyrt kunne snus helt over for å fungere som et hurtigsikte på korte hold. Karabinen ble utstyrt med en lengre bajonett, M/1913 og M/1916, for å ha samme rekkevidde som M/1894 med kort bajonett.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 110.7&nbsp;cm
* Løpslengde: 61&nbsp;cm
* Vekt: 4&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Ja (for bruk med lang bajonett M/1913 og M/1916)
* Produksjonsantall: 30118

'''M/1923 Skarpskyttergevær''' har tungt løp, skjefte som går langs hele løpslengden, nettskåret pistolgrep, rillet kolbekappe og nesekappe med bajonettfeste. Den har også et justerbart dioptersikte montert på glidekassen og forsikte med beskyttende vinger. Modellen ble bare produsert i et kort tidsrom grunnet dårlig vektbalanse.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 116&nbsp;cm
* Løpslengde: 66,5&nbsp;cm
* Vekt: 
* Bajonettfeste: Ja
* Produksjonsantall: 630

'''M/1925 Skarpskyttergevær''' har et tungt løp og kolbe som ligner på langkragen, men det et mer uttalt nettskåret pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har justerbart dioptersikte som på modell 1923, men i tillegg skursikte på løpet. Modellen ble fremstilt et stort antall.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 126&nbsp;cm
* Løpslengde: 76&nbsp;cm
* Vekt: 4,5&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Ja
* Produksjonsantall: 2274

'''M/1930 Skarpskyttergevær''' har tykt løp og et kortere skjefte enn langkragen med rutete nettskåret pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har ikke baksikte på løpet, men istenfor et dioptersikte festet bak på glidekassen. Det kan byttes mellom forskjellige innlegg i forsiktet.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 125&nbsp;cm
* Løpslengde: 75&nbsp;cm
* Vekt: 5&nbsp;kg
* Bajonettfeste: Nei
* Produksjonsantall 854

'''M/1894/43''' er modell 1894 langkrager som ble produserte under den tyske okkupasjonen med tilgjengelige deler, samt at nye deler ble produsert. Riflene ble produsert kamret både for 6,5x55&nbsp;mm og 8x57&nbsp;mm, og ble merket over hele kammeret med tysk serienummer som startet med «N». Sabotasje og dårlig arbeidsmoral medførte at produksjonen fortsatte i sakte tempo, og graden av brukbarhet på riflene varierte.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm og 7,92x57 mm
* Totallengde: 126&nbsp;cm
* Løpslengde: 76&nbsp;cm
* Vekt: 4&nbsp;kg
* Bajonettfeste:Ja
* Produksjonsantall: 2350

'''Stomperud''' var et forsøk på å produsere mer brukbare rifler under okkupasjonen. Tyskerne startet et program hvor eksisterende 1894 langekrager ble modifiserte til kortere rifler som lignet mer på tyskernes Mauserkarabiner. Opprinnelig produksjonsdato ble slipt bort og enklere reimfester ble montert, mens bajonettfestet ble beholdt.
* Patron: 6.5×55&nbsp;mm
* Totallengde: 112.5 cm
* Løpslengde: 61.5 cm
* Vekt: 4 kg
* Bajonettfeste: Ja
* Produksjonsantall: 600

=== Spesielle varianter ===
;Premierløytnant Tobiesens hurtiglader:
I 1923 mens permierløytnant Einar Tobiesen<ref>[https://digitaltmuseum.no/011022714717/provegevaer-65x55-krag-jorgensen-m1894 Prøvegevær 6,5x55 Krag Jørgensen M1894 - Forsvarets museer / DigitaltMuseum] «Våpenet har påmontert Premierløytnant Tobiesens <Hurtiglader for repetergevær>. Hurtigladeren var et spesielt deksel som erstattet det vanlige dekselet. Dette gjorde det mulig å benytte et Madsen maskingevær magasin. 8 stk hurtigladere ble bestilt for prøver i Hæren.»</ref> jobbet på Kongsberg Våpenfabrikk utviklet han en overgang for Krag-Jørgensen-riflen som kunne festes ved å erstatte det originale dekselet på venstre side av glidekassen, og dermed gjorde det mulig å benytte avtagbare magasiner for [[Madsen maskingevær|Madsen MG M22]] (M/22) geværet i tillegg til Kragens innvendige magasin. Med overgangen montert kunne skytteren da velge mellom mating fra det innvendige eller det avtagbare magasiner med en bryter (muligens med bryteren originalt brukt for å velge mellom mating fra innvendig magasin eller mating med ett og ett skudd for hånd).{{trenger referanse}} M/22 magasinet var et enkelradet magasin laget av aluminium hvor patronene ble holdt på plass av en unik metallfjær på magasinets ytterside, og fjæren ble skyvd til sides da magasinet ble satt inni våpenet.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=zpF2hS2avd8&t=3m58s Madsen LMG Disassembly & Functioning - YouTube]</ref>

Designet ble ansett lovende nok til at 8 prototyper ble produsert og testet.<ref name="NMG-21">Hanevik, Karl Egil (1998). Norske Militærgeværer etter 1867, kapittel 21</ref> To av disse befinner seg i dag på [[Forsvarsmuseet]]. Testing viste at riflen ble mer tungvint å bære og bruke, samt at vekten gjorde at riflen fikk en tendens til å rotere sideveis. Det ble besluttet at hurtigladeren ikke var et praktisk design for militær bruk, og ingen videre produksjon ble gjort.<ref name="NMG-21"/>

I 1926 henvendte en gruppe selfangstmenn seg hos Kongsberg Våpenfabrikk og bad om å få kjøpe et antall hurtigladere for bruk til selfangst fra småbåter,<ref>[http://nazarian.no/wep.asp?id=406&group_id=3&country_id=184&lang=0&p=5 Nazarian - Krag-Jørgensen - Lieutenant Tobiensen`s `Speed Loader` mounted on a M1894]</ref> men forespørselen ble avvist grunnet den høye kostnaden det ville medføre å tilvirke bare et begrenset antall hurtigladere.<ref name="NMG-21"/>

;1958 prøvemodell med avtagbart magasin:
I 1958 ble det bygget to prototyper Krag Jørgensen geværerer for å tåle moderne trykk med to symmetriske låseklakker og avtagbart magasin av børsemaker Arnold Lønvik i Stjørdal. Norsk patentsøknad ble sendt inn i 1960, og patentet ble innvilget i 1962.<ref>[http://photobucket.com/gallery/user/Allan-lo/media/cGF0aDovbG52aWsxbC5qcGc=/?ref= Norsk Patent nr. 100614, bilde 1] Norsk Patent nr. 100614, kl. 72 a - 10 01, Int. kl. F 07 b - 31. oktiber 1962, mekaniker Arnold Lønvik, Stjørdal (Fullmektig: Sivilingeniør Per Onsager, Oslo)</ref><ref>[http://photobucket.com/gallery/user/Allan-lo/media/cGF0aDovbG52aWsybC5qcGc=/?ref= Norsk Patent nr. 100614, bilde 2]</ref><ref>[http://photobucket.com/gallery/user/Allan-lo/media/cGF0aDovbG52aWszbC5qcGc=/?ref= Norsk Patent nr. 100614, bilde 3]</ref> Riflen ble forevist Kongsberg Våpenfabrikk, men ikke satt i produksjon da KV hadde gått over til å produsere rifler basert på Mausermekanismen.

;Det frivillige Skyttervesen: 
Krag-Jørgensen var frem til 1990 det mest populære våpenet i [[Det frivillige Skyttervesen]]. Det var vanlig å bygge disse opp med tung pipe, dioptersikte og spesialbygde skjefter. Det ble etterhvert laget omfattende lister med godkjente ombygninger.<ref>[https://skytterkontoret.sharepoint.com/:b:/t/samlag/ER09OAbWP7xLq3kwqbXl9asB_W4GeauVEiorJdlUVI_LVg?e=SxaAuA Skytterboka - Tilleggsregler kap. 6 for Krag og Mauser]</ref><ref>[https://skytterkontoret.sharepoint.com/:b:/t/samlag/EeljctPuD5FJvKS63Iom6pIBOvWVlDUasOD0lVf69p4zSQ?e=f9ptn3 Skytterboka - Tilleggsregler kap. 8 for Krag og Mauser]</ref> Et eksempel på en av mange modeller av godkjente dioptre var Busk-diopteret laget av [[Gunnar Busk]], dette diopteret går noen ganger under navnet G. Busk. En enklere variant av Busk-diopteret ble utviklet til [[SIG Sauer 200 STR]], dette diopteret kalles noen ganger Sauer-Busk.

== Galleri ==
<gallery>
M1889 Krag-Jörgensen Danmark 8x58mmR Armémuseum noBG.png|M.1889 karabin, Danmark
United States Marines with Krag-Jorgensen rifles.png|[[United States Marine Corps|U.S. Marines]] med Krag–Jørgensen-rifler i [[Guantanamo Bay]] på [[Cuba]] i juni 1898.
Krag-Jørgensen, Krag-Petersson, Jarman M1884 and Remington M1867.jpg|Krag-Jørgensen-rifle sammen med en [[Krag–Petersson]], [[Jarmann M/1884]] og en [[Remington-gevær M/1867]].
</gallery>

== Se også ==
* [[Liste over skarpskyttergeværer]]
* [[Kongsberg KV59]]
* [[Kongsberg M67]]
* [[Sig Sauer 200 STR]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://norskevaapen.no/?p=595/ M1894 Krag Jørgensen rifles/carbines] {{Wayback|url=http://norskevaapen.no/?p=595%2F |date=20201125195324 }}
* {{ Kilde bok
| forfatter= [[Karl Egil Hanevik]]
| redaktør=
| utgivelsesår= 1994
| artikkel=
| tittel= Krag-Jørgensen geværet
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Hanevik Våpen ANS
| side=
| isbn= 82-993143-0-5
| kommentar=
| 
}}
* [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1531-civilize-them-with-a-krag.html «Civilize them with a Krag»], Krag-Jørgensen-geværets historie, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{WWIIInfanterivåpenNorge}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Repetergeværer]]
[[Kategori:Våpen fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske skytevåpen]]
[[Kategori:Norske oppfinnelser]]