Redigerer Wagnergruppen

{{Infoboks militant organisasjon
| navn = Wagnergruppen
| opprinnelig navn = Группа Вагнера
| bilde = PMC Wagner Center logo.png
| bildetekst = 
| aktiv = 
| leder = 
| motiver = 
| område = 
| ideologi = 
| type aksjoner = 
| viktige aksjoner = [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|angrepet på Ukraina]]
| status = 
| størrelse = 50 000 (2022)
}}
'''Wagnergruppen''' (Группа Вагнера, ''Gruppa Vagnera''{{efn|[[russisk]]: Группа Вагнера, ''Gruppa Vagnera'' eller ЧВК Вагнера, ''TsjVK'' eller ''ChVK Vagnera'', forkortelse for Частная Военная Компания Вагнера, ''Tsjastnaja Voennaja Kompanija Vagnera,'' «det private militærkompani Wagner»}}) er en [[Privat militær organisasjon|privat, militær organisasjon]] og [[kontraktør]] finansiert av [[Russland]]. I Afrika opererer den siden 2023 delvis under navnet '''Afrikakorpset'''<ref name="lemonde2023">{{cite web |url=https://www.lemonde.fr/afrique/article/2023/12/15/africa-corps-le-nouveau-label-de-la-presence-russe-au-sahel_6205937_3212.html |title=Africa Corps, le nouveau label de la présence russe au Sahel |last1=Bobin |first1=Frédéric |last2=Le Cam |first2= Morgane |date=2023-12-15 |website=[[Le Monde]] |language=fr |trans-title=Africa Corps, the new label of the Russian presence in the Sahel |besøksdato=2024-07-28}}</ref> (ikke til forveksling med det tyske [[Afrikakorpset]] under 2. verdenskrig). Organisasjonen ble registrert som firma i 2014, hadde hovedkontor i [[St. Petersburg|St. Petersburg,]] men har uklar juridisk status.<ref>{{Cite web |last=Klein |first=Margarete |date=2019 |title=Private military companies – a growing instrument in Russia's foreign and security policy toolbox |url=https://www.hybridcoe.fi/wp-content/uploads/2020/07/Strategic-Analysis-3_2019.pdf}}</ref><ref>{{Cite journal |last1=Bukkvoll |first1=Tor |last2=Østensen |first2=Åse G. |date=2020-01-02 |title=The Emergence of Russian Private Military Companies: A New Tool of Clandestine Warfare |url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/23296151.2020.1740528 |journal=Special Operations Journal |language=en |volume=6 |issue=1 |pages=1–17 |doi=10.1080/23296151.2020.1740528 |s2cid=216478229 |issn=2329-6151}}</ref>

Wagner-soldater har deltatt i militære operasjoner i [[Syria]], [[Madagaskar]], [[Mosambik]], [[Sudan]], [[Den sentralafrikanske republikk]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/den-sentralafrikanske-republikk-vil-ha-flere-russiske-_turister_-1.15505285|tittel=Den sentralafrikanske republikk vil ha flere russiske «turister»|besøksdato=2023-04-25|dato=2021-05-22|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}} </ref> [[Libya]], [[Venezuela]] og [[Mali]]. De var også innblandet i [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|Russlands invasjon av Krim-halvøya]] i 2014 og [[krigen i Donbas]] i Ukraina i 2014 og 2015 for å hjelpe [[Separatisme|separatistiske]] krefter i de selv-erklærte folkerepublikkene [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Luhansk]]. I [[Borgerkrigen i Syria|den syriske borgerkrigen]] har de kriget på den syriske regjeringens side. [[EU]] og Norge vedtok [[sanksjon]]er mot Wagnergruppen etter at den deltok i krigføring i Mali i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/uttalelse_wagner/id2893527/| tittel=Norge har sluttet seg til fellesuttalelse om Wagner-gruppen| besøksdato=2022-04-03| dato=2021-12-23| forfatter=Utenriksdepartementet| språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Siden april 2022 har Wagner-gruppen åpent støttet de regulære væpnede styrkene i [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina]].<ref>[https://forsvaretsforum.no/russland-ukraina-wagner/kanonfode-fordelen-derfor-er-wagner-mer-effektiv-pa-slagmarken-enn-det-russiske-militaeret/320447 ''Forsvarets Forum'' 17. april 2023: ''«Kanonføde-fordelen»: Derfor er Wagner mer effektiv på slagmarken enn det russiske militæret'']</ref> I september 2022 bekreftet [[Jevgenij Prigozjin]] (1961–2023) for første gang at han eide og styrte Wagner-gruppen.<ref name="VG 26. september 2022">[https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/forretningsmann-vedgaar-aa-staa-bak-wagner-gruppen.E4_Y2h4RR «Forretningsmann vedgår å stå bak Wagner-gruppen»], VG, 26. september 2022</ref> 

I juni [[2023]] gjorde Wagner-gruppen opprør mot den russiske militærledelsen. Aksjonen ble ledet av Prigozjin som anklaget Russlands forsvarsdepartement for korrupsjon og manglede styring. Under protesten ble russiske enkeltbaser beleiret og en militærkolonne sendt mot Moskva. Etter forhandlinger ledet av [[Belarus]] ble aksjonen avblåst etter kort tid.{{tr}} Etterpå uttalte president Putin at Wagner-gruppen var totalfinansiert av den russiske staten.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/putin_-wagner-gruppen-var-finansiert-av-staten--1.16462857 «Putin: Wagner-gruppen var finansiert av staten»], NRK, 27. juni 2023: ''Putin: Staten finansierte Wagner-gruppen''</ref> Wagner trakk seg siden ut av Ukraina. To måneder etter protesten omkom Prigozjin og gruppens militære sjef [[Dmitrij Utkin]] i [[Flystyrten i Tver oblast 2023|Tver-flystyrten]]. 

Leiehæren er kjent for sin brutale krigføring og harde avstraffelsesmetoder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Family ‘horrified’ by video of sledgehammer killing of Wagner Group defector|url=https://www.theguardian.com/world/2022/nov/14/family-expresses-horror-at-video-of-killing-of-russian-wagner-group-defector|avis=The Guardian|dato=2022-11-14|besøksdato=2023-07-04|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Pjotr|etternavn=Sauer}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/International/wagner-group-brutal-russian-military-group-fighting-ukraine/story?id=96665326|tittel=What is the Wagner Group? The 'brutal' Russian military unit in Ukraine|besøksdato=2023-07-04|fornavn=A. B. C.|etternavn=News|språk=en|verk=ABC News}}</ref> I juli 2023 fordømte [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSCE) Wagner-gruppen som en [[terrorist]]organisasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://tass.com/world/1642599|tittel=OSCE Parliamentary Assembly recognizes PMC Wagner as terrorist organization|besøksdato=2023-07-04|verk=TASS}}</ref>

==Bakgrunn og virksomhet==
===Navn===
Wagner-gruppen ble opprettet av den tidligere [[GRU]]-offiseren [[Dmitrij Utkin]] som selv brukte kallenavnet «Wagner» etter favorittkomponisten [[Richard Wagner]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/tosv2.html?vid=&uuid=e09ad41a-b37f-11ec-8a94-61696e637858&url=L29waW5pb24vYXJ0aWNsZXMvMjAxNy0xMi0wNi9wdXRpbi13YW50cy10by13aW4tYnV0LW5vdC1hdC1hbGwtY29zdHM=|tittel=Bloomberg - Are you a robot?|besøksdato=2022-04-03|verk=www.bloomberg.com}}</ref> Utkin (født 1970) er en russisk spesialsoldat med nynazistiske holdninger som fortsatt er sentral i organisasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/gEBza0|tittel=Prigozjins mystiske hærsjef: – Brutal|besøksdato=2023-07-04|dato=2023-05-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Med henvisning til komponisten blir leiesoldater og gruppen spøkefullt kalt «musikere» og «orkesteret» (''Orkestra Wagnera'').<ref>{{Kilde www|url=https://bylinetimes.com/2023/06/26/the-wagner-musicians-and-circus-tanks/|tittel=The Wagner ‘Musicians’ and Circus Tanks|besøksdato=2023-07-04|dato=2023-06-26|fornavn=Zarina|etternavn=Zabrisky|språk=en-GB|verk=Byline Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rcda.ca/articles/wagner/|tittel=Completely different music. Where did Wagner Group come from?|besøksdato=2023-07-04|dato=2023-01-30|språk=en-US}}</ref>

Motto for organisasjonen er «Blod, ære, fedreland, tapperhet» (Кровь, честь, родина, отвага).

Iført uniformer uten kjennetegn har Wagner-gruppen også utført hemmelige oppdrag i utlandet, først og fremst i Asia og Afrika, for å forsvare Russlands interesser uten å involvere landets offisielle styrker. Noen har derfor ment at gruppen kan være en skjult enhet som er underlagt det [[Forsvarsdepartementet (Russland)|russiske forsvarsdepartementet]] til bruk i [[Fordekt operasjon|fordekte operasjoner]] når regjeringen ønsker å [[troverdig benektelse|benekte]] innblanding i utenlandske konflikter.

Ifølge [[den russiske konstitusjonen|Russlands grunnlov]] og [[Russlands straffelov|landets straffelov]] er private militære organisjoner forbudt, men myndighetene har tatt lite hensyn til dette.<ref>[https://www.foi.se/rest-api/report/FOI%20MEMO%206653 «Russia’s (not so) Private Military Companies»], Totalförsvarets forskningsinstitut, Sverige, januar 2019</ref>

=== Krigen i Ukraina ===
[[Fil:YevgenyPrigozhin.jpg|thumb|upright|[[Jevgenij Prigozjin]] (født 1961) var en russisk forretningsmann med nære bånd til Russlands president [[Vladimir Putin]]. [[Oligark]]en innrømmet i 2022 at han styrte leiehæren Wagner-gruppen.<ref name="VG 26. september 2022"/> Etter Wagner-opprøret mot Russlands militæreledelse i [[invasjonskrigen mot Ukraina]], gikk Prigozjin i eksil i Belarus i juni 2023.{{byline|Den russiske føderasjons regjering, 2010}}]]
Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble Wagnergruppen omtalt som «Putins private hær». Soldater i Wagnergruppen ble overført fra [[Den sentralafrikanske republikk]] for å delta i krigen i [[Ukraina]]. Ifølge den britiske avisen ''[[The Times]]'' deltok mer enn 400 soldater fra Wagnergruppen i det mislykkede attentatet mot Ukrainas president [[Volodymyr Zelenskyj]] i [[Kyiv]] under starten av invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/a7BV1d|tittel=Putins mest fryktede soldater har ikke russisk flagg|besøksdato=2022-04-03|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=88700|tittel=Nyhetsstudio - Hevder «Putins private hær» er i Ukraina|besøksdato=2022-04-03|språk=no|verk=dagbladet}}</ref>

Wagnergruppen deltok i [[Butsja-massakren]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/europe/20230222-wagner-group-s-bloody-year-in-ukraine-from-murder-squad-to-cannon-fodder|tittel=Wagner Group’s bloody year in Ukraine: From murder squad to cannon fodder|besøksdato=2023-04-25|dato=2023-02-22|språk=en|verk=France 24}}</ref>

Ifølge den russiske, Kreml-lojale avisen ''[[Komsomolskaya Pravda]]'' deltok Wagnergruppen i erobringen av et ukrainsk kraftverk i [[Uglegorsk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-ukraine-war-mod-wagner-1729017|tittel=Russia's Mercenaries Playing Key Role As Putin Struggles With Losses: U.K.|besøksdato=2023-04-25|dato=2022-07-29|fornavn=Brendan|etternavn=Cole|språk=en|verk=Newsweek}}</ref>

I 2022 rekrutterte Wagnergruppen medlemmer fra russiske fengsler. Fanger ble lovet benådning hvis de ble med i Russlands angrep mot Ukraina og overlevde i 6 måneder.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/Wj2bJj/siste-nytt-om-ukraina-krigen?pinnedEntry=243253 «Wagner-gruppen sier de ikke lenger rekrutterer fra fengsler»], Bergens Tidende, 9. februar 2023</ref> I Russland har bare president Vladimir Putin myndighet til å benåde fanger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-909699|tittel=Nå frykter vanlige russere hva Wagner-soldatene kan gjøre på hjemmebane|besøksdato=2023-04-25|dato=2023-02-11|fornavn=Mario Andrès Neira|etternavn=Torres|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I desember 2022 anslo [[John Kirby]] i det amerikanske sikkerhetsrådet at Wagnergruppen inne i Ukraina hadde {{formatnum:10000}} erfarne [[elitesoldat]]er, de aller fleste russere, og rundt {{formatnum:40000}} fanger vervet som soldater fra russiske fengsler.<ref>[https://www.nrk.no/urix/wagner_-nyttige-og-brysomme-leiesoldater-1.16258635 Gro Holm, NRK 16. januar 2023: ''Wagner: Nyttige og brysomme leiesoldater'']</ref>  Mange av fangene ble sendt til fronten med minimal militær trening og dårlig utrustning. Avisen ''[[The Guardian]]'' har vært i kontakt med russere som er bekymret for hva som kan skje når overlevende tungt kriminelle blir benådet og kommer ut i det russiske samfunnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=‘He’s really dangerous’: fear as Wagner convict soldiers return from Ukraine|url=https://www.theguardian.com/world/2023/feb/10/wagner-convict-soldiers-return-from-ukraine-russia-mercenary-group|avis=The Guardian|dato=2023-02-10|besøksdato=2023-04-25|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Andrew|etternavn=Roth|fornavn2=Pjotr|etternavn2=Sauer}}</ref>

Wagnergruppen var sentral i de russiske angrepene mot [[Bakhmut]].<ref>{{Kilde www|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/wagner-gruppen-har-overtatt-store-deler-av-bakhmut.k8ADZHPwK|tittel=Britisk etterretning: Wagner-gruppen har overtatt store deler av Bakhmut – VG Nå: Nyhetsdøgnet|besøksdato=2023-04-25|språk=no|verk=VG Nå}}</ref>  [[BBC]] og den uavhengige mediegruppen Mediazona har mottatt navnelister over 19 547 Wagnersoldater som omkom under angrepene mot Bakhmut, hvorav 17 175 var rekruttert fra russiske fengsler.<ref>[https://www.bbc.com/russian/articles/cv22vjwj10eo ««Аморально, но эффективно»: как и какой ценой ЧВК «Вагнер» захватывала Бахмут»] (Russisk; ««Umoralsk, men effektivt»: Hvordan og til hvilken kostnad Wagnerggruppen erobret Bakhmut»), BBC, 10. juni 2024</ref>

===Wagner-opprøret 2023===
23. og 24. juni [[2023]] gjorde Wagner-gruppen opprør mot den russiske militærledelsen for den pågående krigen i Ukraina. Wagner-soldater inntok militærbaser i [[Rostov ved Don]] og [[Voronesj]] sør i Russland og fortsatte mot Moskva i en «marsj for rettferdighet».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/wagner-lederen-hevder-de-har-skutt-ned-russisk-helikopter-1.16459170|tittel=Wagner-lederen: – Vi er klare til å dø. Alle 25.000|besøksdato=2023-06-25|dato=2023-06-24|fornavn=Philippe Bédos|etternavn=Ulvin|fornavn2=Espen|etternavn2=Alnes|fornavn3=Aud|etternavn3=Darrud|fornavn4=Marthe|etternavn4=Knutsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/alt-du-trenger-a-vite-om-wagner-opproret-1.16459431#Hva|tittel=Alt du trenger å vite om Wagner-opprøret|besøksdato=2023-06-25|dato=2023-06-24|fornavn=Philippe Bédos|etternavn=Ulvin|fornavn2=Synne Malen|etternavn2=Sandven|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter megling fra president [[Aljaksandr Lukasjenka]] i Belarus avbrøt imidlertid opprørerne aksjonen. Den væpnede protesten ble ledet av den [[nasjonalkonservativ]]e og militante Prigozjin, som krevde at forsvarsminister [[Sergej Sjojgu]] og forsvarssjef [[Valerij Gerasimov]] måtte gå av.{{tr}}

===Virksomhet i afrikanske land ===
Wagnergruppen har vært involvert i flere afrikanske land:<ref>[https://www.panoramanyheter.no/afrika-russland-wagnergruppen/dette-er-wagner-gruppens-rolle-i-afrika/327251 «Dette er Wagner-gruppens rolle i Afrika»], Panorama Nyheter, 10. februar 2023</ref> Etter Wagner-opprøret i 2023 har Wagner-gruppens aktiviteter i Afrika blitt lagt under navnet "Afrikakorpset",<ref name="lemonde2023"/> imens aktiviteten i noen land ble overtatt av det russiske forsvarets egen organisasjon, [[Redut]].<ref>{{Cite web |last=Hastings |first=Rob |dato=2023-08-26 |title=Wagner mercenaries could be absorbed by arch rival Redut and slip into the shadows after Prigozhin's death |url=https://inews.co.uk/news/world/wagner-mercenaries-rival-redut-prigozhin-death-2573376 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230826051119/https://inews.co.uk/news/world/wagner-mercenaries-rival-redut-prigozhin-death-2573376 |arkivdato=2023-08-26 |besøksdato=2024-07-28 |website=i news}}</ref>
* [[Mosambik]]: Wagnergruppen bistod i å slå ned et islamistisk opprør.
* [[Libya]]: Wagnergruppen bistod i et mislykket angrep mot Libyas hovedstad [[Tripoli]] i 2019 og skal ha hatt mellom 900 og 1200 soldater i landet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Wagner: Scale of Russian mercenary mission in Libya exposed|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-58009514|avis=BBC News|dato=2021-08-10|besøksdato=2023-04-25|språk=en-GB}}</ref>
* [[Sudan]]: Wagnergruppen er involvert i gullgravervirksomhet. Etter at [[Den tredje borgerkrigen i Sudan]] brøt ut i 2023 mellom RSF og regjeringen støttet Wagnergruppen og De Forente Arabiske Emiratene RSF imens Russland offisielt støttet regjeringsstyrkene. Ukrainske spesialstyrker som slåss sammen med regjeringsstyrkene kom også i kamp mot Wagnergruppen og RSF i Sudan.
* Den Sentralafrikanske republikk: Wagnergruppen er involvert i virksomhet rettet mot diamanter og gull, med i overkant av {{formatnum:1000}} soldater.
* [[Mali]]: Wagnergruppen har blitt rekrutert av militærjuntaen i Mali for å krige mot [[Jama'a Nusrat ul-Islam wa al-Muslimin]] (''JNIM'') og [[Tuareg|tuaregkrigere]] etter at de franske- og FN-styrkene ble trukket ut som følge av militærkuppet i landet i 2020 og 2021. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/mali-og-niger-kutter-diplomatiske-band-med-ukraina-1.16991199|tittel=Mali og Niger kutter diplomatiske bånd med Ukraina|besøksdato=2024-11-14|dato=2024-08-06|fornavn=Vilde Skorpen|etternavn=Wikan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.crisisgroup.org/africa/sahel/mali/nord-du-mali-une-confrontation-dont-personne-ne-sortira-vainqueur|tittel=Northern Mali: A Conflict with No Victors|besøksdato=14.11.2024|forfattere=International Crisis Group|dato=13. oktober 2023|forlag=International Crisis Group}}</ref>
* [[Burkina Faso]]: Wagnergruppen var involvert i å slå ned et islamistisk opprør.

== Se også ==
* [[Det slaviske korps]]
* [[Academi]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kimberly Mår (2019) "[[doi:10.1080/1060586X.2019.1591142|Russlands bruk av semi-statlige sikkerhetsstyrker: tilfelle av Wagner Gruppe.]]" ''Post-Sovjetiske Spørsmål'', 35:3, 181-204.
* {{Kilde bok|url=https://books.google.rs/books?id=sWa5xzHAhmgC&dq=Syrian+Express+2012&hl=sr&source=gbs_navlinks_s|tittel=Putin's Syrian Gambit: Sharper Elbows, Bigger Footprint, Stickier Wicket|etternavn=Parker|fornavn=John W.|utgiver=National Defense University Press|isbn=9780160939983|ref=harv}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Wagnergruppen| ]]