Redigerer Polyommatus hispana

{{Taksoboks
| navn= ''Polyommatus hispana''
| bilde= Lysandra hispana mâle.jpg
| bildetekst= ''Polyommatus hispana'' 
| norsknavn= 
| vitenskapsnavn= ''Polyommatus hispana''
| autor= [[Gottlieb August Herrich-Schäffer‎|Herrich-Schäffer]] 
| autorår= [[Vitenskapsåret 1852|1852]]
| regnum = [[Dyr]]eriket
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Sommerfugler]]
| familia = [[Glansvinger]]
| genus = ''[[Polyommatus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse= sydlige [[Europa]] <br /> ikke i [[Norden]]
| habitat= ?
}}

'''''Polyommatus hispana''''' er en av [[blåvinger|blåvingene]], en dagaktiv [[sommerfugler|sommerfugl]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[glansvinger]].

== Utseende ==
Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Hodet er smalt foran, [[palper|palpene]] er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil [[fasettøyne]]ne. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.

=== Indre organer ===
[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]]. Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Larven ===
[[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Bukfot|bukføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]].

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

== Levevis ==
Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss [[kamuflasje]] og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike [[plante]]r (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

=== Forplantning ===
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.

=== Larvene ===
[[Larve]]n lever som plantespiser på ''[[Hippocrepis comosa]]''.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35&nbsp;og&nbsp;38&nbsp;grader&nbsp;[[Celsius|C°]]. Ved lavere [[temperatur]] blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne [[sollys]] for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

=== Puppen ===
''Polyommatus hispana'' tilhører gruppen av [[insekter]] med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et [[puppe]]stadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

== Utbredelse ==
''Polyommatus hispana'' finnes i sydlige [[Europa]], i [[Spania]], syd i [[Frankrike]] og nord i [[Italia]]

== Systematisk inndeling ==
[[Slektskap (evolusjon)|Slektskapet]] innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i.
 
{{tre}}
* [[sommerfugler]] (Lepidoptera) 
** gruppe / overfamilie [[dagsommerfugler]] (Papilionoidea)
*** familie [[glansvinger]] (Lycaenidae) 
**** delgruppe [[Lycaeninae]]
***** [[blåvinger]] (Polyommatini) 
****** slekt ''[[Polyommatus]]'' 
******* '''''Polyommatus hispana''''' (Herrich-Schäffer 1852)
******* Synonym: ''Meleageria hispana'' (Herrich-Schäffer 1852); ''Lysandra hispana'' (Herrich-Schäffer, 1852)

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.leps.it/SpeciesPages/LysanHispa.htm Moths and Butterflies of Europe and North Africa] - flott bildesamling.

{{Glansvinger}}
{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Blåvinger]]
[[Kategori:Europas insekter]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gottlieb August Herrich-Schäffer]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1852]]