Redigerer Equinor

{{Omdirigering|Statoil|distribusjonen|Statoil Norge|bensinstasjonene|Statoil Fuel & Retail}}
{{Infoboks firma
| styreleder = Jon Erik Reinertsen
}}
[[Fil:StatfjordA(Jarvin1982).jpg|thumb|Equinor er operatør på [[Statfjord-feltet]].]]
[[Fil:Statoil fornebu IMG 4600.JPG|miniatyr|Equinors kontorbygg på Fornebu i Bærum]]
'''Equinor''' ({{ose|EQNR}}, {{nyse|STO}}) ('''Statoil''' til 2018, '''StatoilHydro''' fra 2007 til 2009) er et [[Selskaper notert på Oslo Børs|norsk børsnotert]] energiselskap. [[Norges politiske system|Den norske stat]] er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som fra 1. januar 2022 er forvaltet av [[Nærings- og fiskeridepartementet]], som da overtok ansvaret fra [[Olje- og energidepartementet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/statlig-eierskap-i-energisektoren/deleid-selskap/id2353247/|tittel=Deleid selskap|besøksdato=2022-01-03|dato=2021-06-24|fornavn=Nærings-og|etternavn=fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I tillegg eier Folketrygdfondet 3,45 prosent av aksjene, noe som gjør at den norske stat sin samlede eierandel i Equinor er på 70,5 prosent.<ref>{{Kilde www|url=http://www.folketrygdfondet.no/getfile.php/132988-1534323712/Dokumenter/Kvartalsrapportering/2018/2%20KV%202018/Aksjer%20per%2030.06.2018.pdf|tittel=SPN, Aksjebeholdning per 30.06.2018|besøksdato=24.08.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-08-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180824034336/http://www.folketrygdfondet.no/getfile.php/132988-1534323712/Dokumenter/Kvartalsrapportering/2018/2%20KV%202018/Aksjer%20per%2030.06.2018.pdf|url-status=yes}}</ref> Selskapet har 29&nbsp;500 ansatte, herav 16&nbsp;300 i selve morselskapet. Equinor er representert i ca. 36 forskjellige land.{{Trenger referanse}}

Med en markedsverdi omkring 58.4 milliarder [[Amerikansk dollar|dollar]] (desember 2021)<ref>{{kilde www|url=https://www.macrotrends.net/stocks/charts/EQNR/equinor/market-value|tittel=Equinor Stock Value 2006-2021|utgiver=Macrotrends|besøksdato=2021-12-09|arkiv-dato=2021-12-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211209172723/https://www.macrotrends.net/stocks/charts/EQNR/equinor/market-value|url-status=unfit}}</ref> er selskapet Norges desidert mest verdifulle, og det er blant verdens 500 største selskaper uavhengig av bransje. Per 1. desember 2021 ble Equinor rangert som nr. 246 i ''Forbes'' Global 500, en oversikt over verdens største børsnoterte selskaper.<ref>{{kilde www|url=https://fortune.com/global500/2021/search/?fg500_country=Norway&non-us-cos-y-n=true&sector=Energy |tittel=''Fortune'' Global 500|besøksdato=2021-12-09| utgiver=Forbes}}</ref> Selskapet har hovedkontor i [[Stavanger]], og et kontor på [[Fornebu]] der det også foregår konsernaktiviteter, inkl. ledelse av internasjonale operasjoner.

Selskapet er en videreføring av [[Statoil#Historikk|Statoil (1972–2007)]], som skiftet navn til StatoilHydro etter å ha blitt slått sammen med [[Norsk Hydro|Norsk Hydros]] olje- og gassdivisjon med virkning fra 1. oktober 2007. Navnet ble i 2009 endret tilbake til Statoil. I 2018 endret selskapet navn til Equinor.<ref>[https://e24.no/boers-og-finans/statoil/equinor-navnet-klubbet-gjennom-naa-er-statoil-historie/24334286]</ref>

== Historie ==

===1972&ndash;2001===
Det norske statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak [[14. juni]] [[1972]]. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal [[oljeindustri]]. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/12275/119009/version/1/file/Konst__generalforsmaling%5B1%5D.pdf Arkivverket: Protokollen fra den konstituerende generalforsamling 18 september 1972] <small>Besøkt 31. mai 2015</small></ref>

Statoils vedtekter ble vedtatt i Stortinget i mars 1974 etter lengre tids politisk behandling og inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.»

Fra begynnelsen av, i [[1973]], startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen [[1980]] i helt eierskap i [[Rafnes industripark|Rafnes]]-anlegget i [[Grenland]], samt delt eierskap med [[Norsk Hydro]] i [[Mongstad]]-raffineriet. Statoil ønsket tidlig moderniseringer av Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil og Statoil stod igjen som eneansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i [[1987]] i [[Mongstad-saken]], med mer enn 100&nbsp;% overskridelse eller ca. 6 milliarder i ekstraregning til staten. (10 milliarder i statlig bergingsaksjon, ifølge [[Kåre Willoch]]).

I 1987 overtok Statoil alle aksjer i oljedistribusjonsselskapet [[Norol]].

Statoil har stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter. De mest omfattende [[offshore]] er produksjonsanlegg på [[Gullfaksfeltet]] (1986), [[Sleipnerfeltet]] (1993), [[Åsgardfeltet]] (1999) og [[Snøhvitfeltet]] (2007). De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18&ndash;20 [[milliard]]er kroner.

===2001&ndash;2007===
2001 markerte en endring i norsk oljeindustripolitikk da staten delprivatiserte Statoil med et salg på ca. 18&nbsp;% av aksjekapitalen, samtidig som Statoil fikk ta med seg 15&nbsp;% av statens eierskap av de norske oljeressursene på sokkelen, også kjent som [[SDØE]]. Selskapet var fortsatt norskregistrert og endret ved delprivatiseringen navn til ''Statoil ASA''.

Staten fortsatte som selskapets største eier, med en eierandel på 70,9&nbsp;% etter ytterligere nedsalg.<ref>[http://www.statoil.com/fin/nr303094.nsf/UNID/1F6E93DB6A3C7E1BC1256DD700492350?OpenDocument Top 20 Shareholders]. Statoil (2007-07-30). Besøkt 2007-08-07.</ref>

Selskapets virksomhet innenfor [[Petroleum|olje]] og [[Naturgass|gass]] spente over hele verdikjeden:

*Leting etter, utvikling og utbygging av felt for råvareproduksjon
*Produksjon fra felt
*Transport av råvarer og ferdigprodukter
*Råvarehandel
*Foredling og produksjon av ferdigprodukter
*Markedsføring og salg ferdigprodukter

Med råvarer menes alle formene for petroleumsressurser: olje, gass, [[NGL (petroleum)|NGL]] og [[Naturgasskondensat|kondensat]]. Foredling er mer enn råoljeraffinering, her inngår også f.eks. behandling av gass. Tilsvarende er råvarehandel mer enn kjøp og salg av råolje.

Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler. Som i Norge lå virksomheten i flere ledd i verdikjeden, i Europa var virksomheten først og fremst knyttet til markedsføring og salg. Pr 1. januar 2005 produserte Statoil olje i beskjedent volum i [[Kina]] og [[Angola]]. I tillegg var selskapet operatør i leteområder flere land og partner i andre områder for leting og undersøkelser. Det er uklart hvor store sikre reserver for produksjon av olje og gass som Statoil hadde kontroll over i utlandet.

===StatoilHydro===
Selskapet fusjonerte i desember 2006 med olje- og gassdivisjonen i [[Norsk Hydro]]. Den norske stat eide 62,5 prosent av aksjene i det fusjonerte selskapet som fikk navnet StatoilHydro.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/20062007/stprp-nr-60-2006-2007-/5/3.html?id=461998|utgiver=Olje- og energidepartementet|tittel=Statens eierandel|kommentar=fra St.prp. nr. 60 (2006-2007)}}</ref> Stortinget gav i forbindelse med fusjonen fullmakt til [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg II-regjeringen]] om å øke statens eierandel til 67 prosent gjennom kjøp av aksjer for 30 milliarder kroner<ref>{{Kilde www| utgiver= [[Regjeringen.no]]| tittel= StatoilHydro| url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Statlig_engasjement_i_petroleumsvirksomh/Statoil-ASA.html?id=444383| besøksdato= 17. oktober 2007| kommentar= | url-status=død| arkivurl= https://web.archive.org/web/20120225160220/http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/statlig_engasjement_i_petroleumsvirksomh/statoil-asa.html?id=444383| arkivdato= 2012-02-25}}</ref> Opposisjonspartiene stemte imot dette planlagte aksjekjøpet.<ref>{{Kilde www|url=http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2006-2007/inns-200607-243/2/|utgiver=Stortinget|tittel=Innst. S. nr. 243 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet}}</ref>[[Fil:StatoilHydro.svg|thumb|StatoilHydros logo]]I januar [[2009]] inngikk [[SAS]] og StatoilHydro historiens største avtale om flytransport inngått i Norge. Avtalen er på tre år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten var på 500 millioner kroner per år.

===Navnebytte===
[[Fil:Statoil Web RGB.png|thumb|Logo frem til 16. mai 2018]][[Fil:Logo statoil.png|thumb|Statoil-logo]]
[[23. desember]] [[2006]] stilte daværende styreleder i Norsk Hydro, [[Jan Reinås]], ultimatum om at Statoil-navnet skulle bort.

En rekke sentrale politikere fra [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] samt [[Senterpartiet]] gjorde det i de påfølgende måneder klart at de ønsket å beholde Statoil-navnet. Ifølge en rekke medier skal statsminister [[Jens Stoltenberg]] ha vært av samme oppfatning.

I mars [[2007]] ble StatoilHydro kjent som det nye [[selskap]]ets midlertidige navn. Med et sådant navn var det flere som forventet at Hydro ville forsvinne, og daværende [[olje- og energiminister]] [[Odd Roger Enoksen]] ga signaler om at såvel StatoilHydro som Statoil var gode permanente navn for selskapets hovedaksjonær (staten). Fusjonsavtalen, som ble vedtatt i mai 2007, fastslo at [[styre]]t skulle finne et nytt permanent navn.

I desember 2007 ble det klart at en ikke ville rekke å få på plass et navn til [[generalforsamling]]en i [[2008]]. Ny frist ble satt til [[generalforsamling]]en våren [[2009]].

I februar 2009 ble det kjent at olje- og energiminister [[Terje Riis-Johansen]] hadde konkludert med at det gamle Statoil-navnet skulle gjeninnføres fra 2010. Dette måtte midlertidig formelt bestemmes på kommende generalforsamling. Det ville likevel bli en formalitet ettersom staten eier nær 70% av aksjene. Det ble på StatoilHydros ordinære generalforsamling den 19. mai 2009 vedtatt at selskapets navn skulle endres til Statoil ASA, og endringen ble gjennomført fra 1. november 2009.

15. mars 2018 ble det kjent at selskapet ønsket å bytte navn til Equinor. Forslaget var kontroversielt, og [[Arbeiderpartiet]] krevet at statens eierrepresentant, olje- og energiministeren, måtte komme til Stortinget og drøfte endringen, og slik sikre enighet med stortingsflertallet.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/6n8OW8/statoil-maa-faa-skifte-navn]</ref><ref>[https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/G1nE4x/Statoil-vil-skifte-navn-til-Equinor---Ap-ber-Soviknes-forklare-seg-i-Stortinget]</ref> [[Erna Solbergs regjering]] støttet imidlertid selskapets forslag og kunngjorde at staten ville stemme for forslaget på Statoils generalforsamling.<ref>[https://www.abcnyheter.no/penger/2018/03/15/195380273/statoils-nye-navn-far-etterspill-pa-stortinget]</ref> Generalforsamlingen vedtok navnebyttet 15. mai 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/l1o0MM|tittel=Equinor-navnet klubbet gjennom: Nå er Statoil historie|besøksdato=2023-06-13|dato=2018-05-15|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Navnebyttet gjelder fra 16. mai 2018.<ref>[https://e24.no/boers-og-finans/statoil/equinor-navnet-klubbet-gjennom-naa-er-statoil-historie/24334286]</ref> Ifølge en undersøkelse gjennomført for [[Språkrådet]] var et stort flertall av nordmenn negative til navneendringen.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/2Gbw4x/Folk-flest-misliker-navnene-Vy_-Equinor-og-Oslo-Met Folk flest misliker navnene Vy, Equinor og Oslo Met], Aftenposten, 2. juli 2019</ref>

==Virksomhet==
{{utdatert|seksjonen|dato=mai 2020}}
===Olje og gass===
Equinor er verdens største operatør på dypt vann,{{Trenger referanse}} og har en dominerende posisjon på norsk sokkel, hvor det står for omkring 80 prosent av den utvunne oljen. Selskapet er i tillegg til stede i omkring 40 land over hele verden. De største reservene er i [[Angola]], [[Aserbajdsjan]] og [[Algerie]].<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[Regjeringen.no]]
| tittel= St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Beskrivelse av det sammenslåtte selskapet
| url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-60-2006-2007-/6.html?id=462001
| besøksdato= 17. oktober 2007
}}</ref> Equinor er også engasjert i [[oppstrømsaktivitet]] i [[Brasil]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Brazil/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Brasil|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Canada]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Canada/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Canada|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[USA]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/usa/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=USA|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Storbritannia]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/unitedkingdom/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Storbritannia|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Irland]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Ireland/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Irland|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Iran]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Iran/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Iran|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Libya]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/about/worldwide/libya/pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Libya|besøksdato=2010-11-24}}</ref> [[Russland]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Russia/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Russland|besøksdato=2009-11-11}}</ref> og [[Kina]] ([[Lufengfeltet]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/china/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Kina|besøksdato=2009-11-11}}</ref> Da Statoil og Hydro offentliggjorde planene om en sammenslåing, ble en mer effektiv internasjonal virksomhet oppgitt som en sentral beveggrunn.

Den [[25. oktober]] [[2007]] ble der undertegnet avtale med det russiske [[Gazprom]] som ga StatoilHydro 24 % andel i selskapet som skal drifte [[Sjtokman]]- feltet i Nordishavet. Dette innebærer at StatoilHydro vil måtte bære en betydelig andel av kostnadene som kommer fra utbygging av gassfeltet, men samtidig regner man også med å få betydelig gevinst fra salget av gassen. Transport av gassen skulle skje med rørledninger og LNG-skip. Gassreservene der er ifølge NRK anslått til ca. syv års europeisk forbruk. Partnerskapet blir: Gazprom 51%, [[Total (oljeselskap)|Total]] 25 % og Statoil 24 %. Det er viktig å understreke at russerne fortsatt eier 100 % av selve naturressursene, mens selskapet Statoil har eierskap i skal bygge ut, drifte og selge gassen.

Søndag [[31. januar]] [[2010]] ble det signert en 20 års kontrakt for West Qurna 2-feltet i [[Irak]] med [[Lukoil]] (56,2 %) og Statoil (18,75 %) som Iraks partnere. Serviceavtalen vil gi Statoil og Lukoil 1,15 $ per fat olje produsert, og oljeproduksjonen ventes å starte i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/8409473.stm|utgiver=BBC|tittel=Iraq oil capacity 'to reach 12m barrels per day' |dato=2009-12-12}}</ref>

====Operatøransvar====
Statoil sto registrert som rettighetshaver i 159 [[Utvinningstillatelse (petroleum)|utvinningstillatelser]] på norsk [[Kontinentalsokkel|sokkel]]. Det gav også andeler av produksjon fra 38 [[Oljefelt|felt]]. 23 av disse feltene ble operert av Statoil, det vil si at Statoil hadde ansvar for den daglige virksomhet på feltene. De feltene det gjaldt er merket (*) i tabellen over feltreserver under. To Statoil-opererte felt var under utbygging pr. [[1. januar]] [[2005]]: Kristinfeltet og Snøhvitfeltet.

====Reserver og produksjon ====
Statoils andel av totale reserver på norsk sokkel var pr 1. januar 2005 171,5 millioner Sm³ olje og 530,4 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarte 14&nbsp;% av oljereservene og 22&nbsp;% av gassreservene på sokkelen, og gjorde Statoil til den største rettighetshaver på sokkelen nest etter staten. Bruttoverdien kan dreie seg om i størrelsesorden 800 milliarder kr med prisnivå på 42 $/fat olje og 1 kr/Sm³ gass. Statoils andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 30,1 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 15&nbsp;% målt av Statoils reserve ved inngangen til 2004. Det indikerer at det kan gjøres uttak fra oljereservene med dette volum i 7 år framover før de er tømt.

Tabellen under lister alle gjenværende feltreserver pr 1. januar 2005 der Statoil hadde andeler av produksjon med andel av feltet, råolje gitt i millioner [[standardkubikkmeter]] MSm³ og i mill. [[Fat_(enhet)|fat]] som tilfaller Statoil, gass i milliarder standardkubikkmeter GSm³, [[NGL (petroleum)|NGL]] i millioner tonn, [[naturgasskondensat]] i MSm³ og totalen av all gjenværende petroleum i feltet gitt i [[Oljeekvivalent (enhet)|millioner oljeekvivalenter (oe)]].

Alle tall for petroleumsreserver er ifølge [[Oljedirektoratet]] og gjelder pr 1. januar 2005. Feltene er listet i avtakende reservestørrelse.
{| class="wikitable sortable"
!Feltnavn
!class="unsortable"| &nbsp;
! Statoils <br />andel
! [[Råolje|Olje]]<br />[[Standardkubikkmeter|MSm³]]
! Olje<br />mill [[Fat_(enhet)|fat]] 
! [[Naturgass|Gass]]<br />[[Standardkubikkmeter|GSm³]]
! [[NGL (petroleum)|NGL]]<br />Mtonn
! [[Naturgasskondensat|Kond.]]<br />[[Standardkubikkmeter|MSm³]]
! Sum<br />[[Oljeekvivalent (enhet)|mill oe]]
|-
|  align="left" |  [[Troll (gassfelt)|Trollfeltet]]
|  *
|  0,21
|  16,02
|  100,77
|  234,80
|  6,41
|  -0,56
|  262,44
|-
|  align="left" |  [[Åsgardfeltet]]
|  *
|  0,25
|  8,18
|  51,45
|  48,55
|  8,25
|  8,68
|  81,09
|-
|  align="left" |  [[Snøhvitfeltet]]
|  *
|  0,34
|  0,00
|  0,00
|  53,72
|  1,71
|  6,00
|  62,97
|-
|  align="left" |  [[Sleipner Vest]]
|  *
|  0,50
|  0,00
|  0,00
|  51,04
|  1,78
|  3,91
|  58,33
|-
|  align="left" |  [[Ormen Lange (gassfelt)|Ormen Langefeltet]]
|  &nbsp;
|  0,11
|  0,00
|  0,00
|  40,69
|  0,00
|  2,40
|  43,09
|-
|  align="left" |  [[Gullfaks Sør]]
|  *
|  0,61
|  14,27
|  89,76
|  18,54
|  2,07
|  0,00
|  36,74
|-
|  align="left" |  Kvitebjørnfeltet
|  *
|  0,50
|  8,85
|  55,67
|  25,65
|  1,10
|  0,00
|  36,59
|-
|  align="left" |  [[Kristinfeltet]]
|  *
|  0,42
|  12,44
|  78,25
|  13,73
|  2,87
|  0,00
|  31,62
|-
|  align="left" |  [[Visundfeltet]]
|  *
|  0,33
|  5,20
|  32,71
|  17,17
|  2,20
|  0,00
|  26,55
|-
|  align="left" |  [[Gullfaksfeltet]]
|  *
|  0,61
|  22,88
|  143,92
|  0,79
|  0,18
|  0,00
|  24,01
|-
|  align="left" |  [[Osebergfeltet]]
|  &nbsp;
|  0,15
|  5,00
|  31,45
|  12,65
|  0,50
|  0,00
|  18,60
|-
|  align="left" |  [[Snorrefeltet]]
|  *
|  0,14
|  16,27
|  102,34
|  0,19
|  0,10
|  0,00
|  16,65
|-
|  align="left" |  [[Statfjordfeltet]]
|  *
|  0,52
|  12,55
|  78,94
|  2,39
|  0,83
|  0,00
|  16,52
|-
|  align="left" |  [[Heidrunfeltet]]
|  *
|  0,12
|  9,37
|  58,94
|  4,12
|  0,32
|  0,00
|  14,10
|-
|  align="left" |  Mikkelfeltet
|  *
|  0,34
|  0,00
|  0,00
|  7,47
|  1,83
|  1,94
|  12,89
|-
|  align="left" |  [[Nornefeltet]]
|  *
|  0,25
|  6,47
|  40,70
|  2,55
|  0,53
|  0,00
|  10,03
|-
|  align="left" |  Oseberg Sør
|  &nbsp;
|  0,15
|  5,77
|  36,29
|  1,36
|  0,00
|  0,00
|  7,13
|-
|  align="left" |  Vigdisfeltet
|  *
|  0,28
|  5,25
|  33,02
|  0,28
|  0,20
|  0,00
|  5,91
|-
|  align="left" |  Sigynfeltet
|  &nbsp;
|  0,50
|  0,00
|  0,00
|  2,20
|  1,15
|  1,30
|  5,68
|-
|  align="left" |  Gungnefeltet
|  *
|  0,53
|  0,00
|  0,00
|  5,21
|  0,16
|  -0,11
|  5,40
|-
|  align="left" |  Tordisfeltet
|  *
|  0,28
|  4,04
|  25,41
|  0,54
|  0,11
|  0,00
|  4,79
|-
|  align="left" |  Urdfeltet
|  &nbsp;
|  0,40
|  4,21
|  26,48
|  0,04
|  0,00
|  0,00
|  4,25
|-
|  align="left" |  Oseberg Øst
|  &nbsp;
|  0,15
|  2,42
|  15,22
|  0,11
|  0,00
|  0,00
|  2,53
|-
|  align="left" |  Framfeltet
|  &nbsp;
|  0,20
|  1,52
|  9,56
|  0,86
|  0,02
|  0,00
|  2,42
|-
|  align="left" |  [[Ekofiskfeltet]]
|  &nbsp;
|  0,01
|  1,69
|  10,63
|  0,56
|  0,03
|  0,00
|  2,31
|-
|  align="left" |  Statfjord Nord
|  *
|  0,22
|  1,95
|  12,27
|  0,20
|  0,07
|  0,00
|  2,28
|-
|  align="left" |  Statfjord Øst
|  *
|  0,25
|  1,53
|  9,62
|  0,35
|  0,13
|  0,00
|  2,13
|-
|  align="left" |  Veslefrikkfeltet
|  *
|  0,18
|  1,96
|  12,33
|  0,09
|  0,00
|  0,00
|  2,05
|-
|  align="left" |  Tunefeltet
|  &nbsp;
|  0,10
|  0,16
|  1,01
|  1,59
|  0,00
|  0,00
|  1,75
|-
|  align="left" |  Huldrafeltet
|  *
|  0,20
|  0,18
|  1,13
|  0,83
|  0,00
|  0,00
|  1,01
|-
|  align="left" |  Glitnefeltet
|  *
|  0,59
|  1,00
|  6,29
|  0,00
|  0,00
|  0,00
|  1,00
|-
|  align="left" |  Sygnafeltet
|  *
|  0,25
|  0,79
|  4,97
|  0,00
|  0,00
|  0,00
|  0,79
|-
|  align="left" |  [[Eldfiskfeltet]]
|  &nbsp;
|  0,01
|  0,45
|  2,83
|  0,15
|  0,01
|  0,00
|  0,62
|-
|  align="left" |  Bragefeltet
|  &nbsp;
|  0,13
|  0,48
|  3,02
|  0,10
|  0,00
|  0,00
|  0,58
|-
|  align="left" |  Heimdalfeltet
|  &nbsp;
|  0,20
|  0,16
|  1,01
|  0,00
|  0,00
|  0,00
|  0,16
|-
|  align="left" |  Murchisonfeltet
|  &nbsp;
|  0,51
|  0,36
|  2,26
|  0,05
|  -0,16
|  0,00
|  0,11
|-
|  align="left" |  Emblafeltet
|  &nbsp;
|  0,01
|  0,04
|  0,25
|  0,01
|  0,00
|  0,00
|  0,05
|-
|  align="left" |  Torfeltet
|  &nbsp;
|  0,01
|  0,04
|  0,25
|  0,01
|  0,00
|  0,00
|  0,05
|-
|  &nbsp;
|  &nbsp;
|  &nbsp;
|  171,50
|  1078,74
|  548,59
|  32,40
|  23,56
|  805,21
|}
''* indikerer Equinor-operert felt.''

I Tanzania har selskapet Lavani-2-brønnen.<ref>[http://e24.no/olje-og-raavarer/nytt-statoil-funn-i-tanzania/20315249 Nytt Statoil-funn i Tanzania]</ref>

====Gasskraftverk og CO<sub>2</sub>-rensing====
{{utdypende|Energiverk Mongstad}}

Equinor er involvert i de tre største CO<sub>2</sub>-rensingsprosjektene i verden: Lagring i [[Sleipnerfeltet]] og utskillelsen av CO<sub>2</sub> på [[Snøhvitfeltet]] og på [[In Salah-feltet]] i Algerie. Dessuten planlegges rensing av CO<sub>2</sub>-utslippet fra Mongstad-anlegget i fullskala fra 2020.

====Oljesand====
I 2007 kjøpte Statoil selskapet North American Oil Sands Corporation som eier et [[oljesand]]felt i [[Athabasca Tjæresand|Athabasca]] i [[Canada]].<ref name=fp/> I november 2010 solgte Statoil 40 % av selskapet til thailandske [[PTT Public Company]].<ref name=Yahoo/> Feltet ventes å komme i produksjon i 2011.<ref name=Yahoo/>

====Annen oljerelatert virksomhet====
Statoil drev [[nedstrømsaktivitet|nedstrømsvirksomhet]] i [[Norden]], Baltikum og [[Polen]], forsøk på å etablere seg i Tyskland og Tsjekkia oppnådde aldri tilstrekkelig volum til å nå lønnsomhet og ble avhendet tidlig. Bensinstasjoner og andre petroleumsprodukter ble markedsført med [[merkenavn]]et Statoil. I 2010 ble nedstrømsvirksomheten skilt ut som et eget børsnotert selskap under navnet [[Statoil Fuel & Retail]]. Senere ble dette kjøpt opp av kanadiske [[Circle K]].

[[Statoil Natural Gas]] inngikk i mai 2010 en avtale med [[National Fuel Gas Supply Corporation]] om rett til å transportere opptil 3,2 milliarder kubikkmeter gass i året. Gassen skal transporteres gjennom en rørledning fra den nordlige delen av skifergassområdet Marcellus i [[Pennsylvania]] til [[Niagara]] på grensen mellom USA og Canada. Statoil produserer [[oljeskifer|skifergass]] i Marcellus-området. Forventet oppstart er i midten av 2012.

===Annen virksomhet===

====Vindkraft====
Equinor har i samarbeid med [[Statkraft]] oppført [[Sheringham Shoal]]-feltet utenfor [[Norfolk]]-kysten i [[England]]. Feltet består av 88 bunnfaste [[vindmølle]]r og ble åpnet i september 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenbladet.no/energi/Stjernespekket-vindmolleapning-3038727.html|utgiver=Stavanger Aftenblad|tittel=Åpningen av Sheringham Shoal|dato=2012-09-27|besøksdato=2012-12-02|arkiv-dato=2016-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305085603/http://www.aftenbladet.no/energi/Stjernespekket-vindmolleapning-3038727.html|url-status=død}}</ref> Statoil har oppført Dudgeon vindparken.<ref name=Rummelhoff>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/hun-vokste-opp-i-en-tid-da-folk-var-stolte-over-a-jobbe-i-oljen-na-endrer-hun-statoil-med-fornybar-energi/408096 |title=Hun vokste opp i en tid da folk var stolte over å jobbe i oljen. Nå endrer hun Statoil med fornybar energi |first=Tormod |last=Haugstad |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=23. september 2017 |accessdate=25. september 2017}}</ref>

Equinor står bak [[Hywind havvindmølle]] som opprinnelig ble utviklet av Hydro. Prosjektet er verdens første fullskala flytende vindmølle og innebærer investeringer på omkring 400 millioner kroner til oppføring og videreutvikling. Hywind ble plassert i havet vest for Karmøy i juni 2009, og satt i drift for en to års prøveperiode i september 2009.<ref>{{Kilde www|url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2009/statsraden-deltar-pa-apningen-av-hywind-.html?id=575870 |utgiver=Olje- og energidepartementet|tittel=Åpningen av Hywind - verdens første fullskala flytende vindmølle|dato=2009-09-08}}</ref> Teknologien i fundamentet er egenutviklet og bygger på flytende betongkonstruksjoner i [[Nordsjøen]], en såkalt Spar-bøye, blant annet kjent fra produksjonsplattformer og [[bøye]]lasting.<ref name=Hywind>{{Kilde www|url= http://www.statoil.com/no/TechnologyInnovation/NewEnergy/RenewablePowerProduction/Onshore/Pages/Karmoy.aspx |utgiver=Statoil|tittel=Hywind: Setter vindkraft på prøve|dato=2009-11-05}}</ref> 
Flyteelementene stikker hundre meter under havoverflaten. Offshorevindmøllen er en 2,3 [[megawatt]] mølle levert av [[Siemens]] og rager 65 meter over vannflaten.<ref name=Hywind/> Statoil bygger fem 6 MW Hywind turbiner med 70 prosent lavere kostnad ved Skottland i 2017.<ref name=Rummelhoff/>

====Havbasert energi====
Equinor er medeier i [[Kvalsundet tidevannskraftverk]] gjennom [[Hammerfest Strøm]]. Dette er et prototype [[tidevannskraftverk]] på 300 [[kilowatt]] på femti meters dyp i [[Kvalsundet (Kvalsund)|Kvalsundet]] utenfor [[Hammerfest]]. Kraftverket har vært i drift fra [[2003]] og er jordens første tidevannsmølle som genererer elektrisitet som blir levert direkte til strømnett på land.

Equinor har kjøpt seg inn i bølgekraftteknologi utviklet av Ocean Power Delivery fra [[Skottland]]. Det har planer om å stå for byggingen av verdens første bølgekraftverk utenfor [[Portugal]]s kyst. Teknologien bygger på [[sjøorm]]liknende enheter som følger bølgene opp og ned samt fra side til side. Enhetene er tilkoblet undersjøiske kabler som går til det landbaserte strømnettet.

====Solenergi, biodrivstoff og annen energi====
StatoilHydro foretok investeringer i det amerikanske solenergiselskapet BrightSource Energy i mai 2008.

Equinor har kjøpt seg inn i et biodieselanlegg i [[Litauen]]. Produksjonen begynte høsten 2007. Kapasiteten er på drøyt 100&nbsp;000 tonn biodiesel i året. Det har solgt biodrivstoff fra [[1999]] og selger biodrivstoff i [[Sverige]], [[Danmark]], Norge, [[Latvia]], Litauen og [[Polen]].

Equinor medvirker i flere internasjonale samarbeidsprosjekter knyttet til [[Hydrogen#Dampreformering|produksjon av hydrogen]]{{tr|hvem sier det?}}.<ref name=Rummelhoff/>

== Konsernledelsen ==

===Konsernsjefer i Equinor/Statoil===
[[Fil:Olav Fjell(Jarvin).jpg|thumb|Olav Fjell konsernsjef 1999–2003]]
* [[Arve Johnsen]] (1972–1987)
* [[Henrik Ager-Hanssen]] (konstituert 1987–1988)
* [[Harald Norvik]] (1988–1999)
* [[Olav Fjell]] (1999–2003)
* [[Inge K. Hansen]] (konstituert 2003–2004)
* [[Erling Øverland]] (konstituert 2004–2004)
* [[Helge Lund]] (2004&ndash;2014)
* [[Eldar Sætre]] (2015&ndash;2020)
*[[Anders Opedal]] (2020–)

=== Konsernledelsen i Equinor ===
per mars 2025:<ref>{{Kilde www|url=https://www.equinor.com/no/om-oss/ledelse-cv-er|tittel=CVer for konsernets ledergruppe|besøksdato=2025-03-18|språk=no|verk=www.equinor.com}}</ref>
*[[Anders Opedal]] &ndash; [[Konsernsjef]] (2020–)
*Torgrim Reitan – Konserndirektør for økonomi og finans (CFO) (2022–)
*Jannicke Nilsson – Konserndirektør, Sikkerhet, sikring og bærekraft (SSU) (2021–)
*Kjetil Hove – Konserndirektør, Utforskning og produksjon Norge (EPN) (2021–)
*Philippe François Mathieu – Konserndirektør, Leting og produksjon internasjonalt (EPI) (2023–)
*Geir Tungesvik – Konserndirektør, Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) (2022–)
*Irene Rummelhoff – Konserndirektør, Markedsføring, midtstrøm & prosessering (MMP) (2018–)
*Jens Økland – Fungerende konserndirektør, Fornybar (REN) (2024–)
*[[Hege Skryseth]] – Konserndirektør for Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI) (2022–) 
*Siv Helen Rygh Torstensen – Konserndirektør, Juridisk og etterlevelse (LEG) (2021–)
*Jannik Lindbæk – Konserndirektør, Kommunikasjon (2022–)
*Aksel Stenerud – Konserndirektør, Mennesker og organisasjon (PO) (2022–)
*Ann-Elisabeth Serck-Hanssen – Direktør for konsernrevisjon og gransking (CAI) (2025–)

== Virksomhet i utlandet ==

=== Korrupsjonssaken i Iran ===
Statoil opplevde en [[Statoils korrupsjonssak|korrupsjonsskandale]] i [[2003]] også kjent som Horton-saken. Den begynte da [[Dagens Næringsliv]] i september omtalte en konsulentavtale med [[Horton Investments]] i [[2002]], et selskap eid av eks-[[iran]]eren [[Abbas Yazdi]]. Hashemi, sønn av den tidligere presidenten i Iran og direktør i et av datterselskapene til det statlige iranske oljeselskapet [[National Iranian Oil Company|NIOC]], var angivelig en av Hortons viktigste rådgivere. Statoils direktør for internasjonal virksomhet [[Richard Hubbard]], styreformann [[Leif Terje Løddesøl]] og konsernsjef [[Olav Fjell]] fratrådte sine stillinger i september [[2003]]. Statoil har i oktober [[2004]] godtatt boten fra [[Økokrim]] på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten er blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn. 

Fram til [[12. oktober]] [[2006]] var selskapet under kriminaletterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha brutt [[Foreign corrupt practices act]]» Før det foretok det amerikanske kredittilsynet [[Securities and Exchange Commission]] (SEC) undersøkelser omkring saken. I børsmeldingen 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet, South Pars, for uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.»

Saken ble avsluttet ved at Statoil betalte bøter på til sammen på 21 millioner USD etter et forlik med det amerikanske kredittilsynet (SEC), det amerikanske justisdepartementet og den amerikanske påtalemyndigheten for the Southern District of New York. Statoil uttalte på pressekonferansen den 13. oktober at de gjorde innrømmelser og inngikk forliket for å unngå behandling i det amerikanske rettssystemet.<ref>{{Kilde www|utgiver=Statoil|forfatter=|utgivelsesdato=2006-10-13|tittel=Forlik i Horton-saken Børsmelding|url=http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.nsf/UNID/41256A3A0055DD32C125720600435AB0?OpenDocument&kat=nyhet|besøksdato=2007-06-13}}</ref>

===Statoil i rettsapparatet ===
* '''22. februar 2005:''' Statoil dømmes til en bot på 50 millioner SEK. Denne gangen i [[Sverige]] for ulovlig prissamarbeid. Flere selskaper var involvert, men Statoil var pådriveren i det ulovlige kartellet, mener den svenske Marknadsdomstolen som samtidig markerte alvoret i saken ved å legge på straffen pådømt av tingretten med nye 30 mill. kr.<ref>[http://www.marknadsdomstolen.se/avgoranden2005/Dom05-07.pdf Marknadsdomstolens dom] {{Wayback|url=http://www.marknadsdomstolen.se/avgoranden2005/Dom05-07.pdf |date=20070927010001 }}. Marknadsdomstolen (2005-02-22). Besøkt 2007-08-07.</ref>
* '''Desember 2005:''' Selskapet vedtar en bot på 80 mill. kroner for hendelsen på [[Snorre A]] 28. november 2004.<ref>[http://www.statoilnorge.no/STATOILCOM/SVG00990.nsf/UNID/41256A3A0055DD32C12570D0004443B4?OpenDocument&kat=nyhet Vedtar forelegg etter Snorre-hendelsen] {{Wayback|url=http://www.statoilnorge.no/STATOILCOM/SVG00990.nsf/UNID/41256A3A0055DD32C12570D0004443B4?OpenDocument&kat=nyhet |date=20070928072346 }}. Statoil (2005-12-07). Besøkt 2007-08-07.</ref> Livet til 216 mennesker stod i fare og materielle verdier i milliardklassen var utsatt, men situasjonen ble avverget ved at antennelse av utblåsingen ble unngått med marginal flaks ifølge granskningsrapporten til [[Petroleumstilsynet]].<ref>
{{Kilde www
| tittel= Gransking av gassutblåsning på Snorre A, brønn 34/7-P31 A 28.11.2004
| utgiver= [[Petroleumstilsynet]]
| url= http://www.ptil.no/getfile.php/z%20Konvertert/Helse%2C%20milj%C3%B8%20og%20sikkerhet/Tilsyn/Dokumenter/snaendeligrapport_utennavnkomprimert.pdf
| besøksdato= 2010-05-18
| kommentar= 
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20160305122551/http://www.ptil.no/getfile.php/z%20konvertert/helse,%20milj%c3%b8%20og%20sikkerhet/tilsyn/dokumenter/snaendeligrapport_utennavnkomprimert.pdf
| arkivdato= 2016-03-05
| url-status = død
}}
</ref>

===Libya===
En del av avtalen mellom Hydro og Statoil var at Hydros konsernsjef [[Eivind Reiten]] skulle være første styreleder i StatoilHydro. Samme dag som fusjonen ble gjennomført, kom imidlertid nyheten om at Hydro hadde hatt et engasjement i [[Libya]], hvor de kan ha vært involvert i korrupsjon. Statoil ble ikke kjent med disse problemene før 26. september 2007. Statoil er tidligere dømt for korrupsjon i Iran, og er derfor underlagt spesielt strenge regler av aksjebørsen i New York. Da Libya-engasjementet kom for en dag, ble det klart at dette måtte granskes. I den forbindelse måtte også Hydros rutiner undersøkes. Derfor trakk Reiten seg som styreleder i StatoilHydro allerede 4. oktober samme år.<ref>
{{Kilde www 
|url= http://e24.no/boers-og-finans/article2031073.ece
|tittel= Reiten trekker seg
|besøksdato=17. oktober 2007 
|utgiver= E24| 
dato=4. oktober 2007}}</ref> [[Marit Arnstad]] fungerte som styreleder til [[Svein Rennemo]] tok over 1. april 2008. Rennemo var adm. dir. i [[Petroleum Geo-Services]], en stilling han forlot da han ble styreleder i StatoilHydro.

=== Angola-saken===
I 2016 skrev [[Klassekampen]] at siden 2012 har Statoil «overført 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola, for å få oljelisenser av landets myndigheter. Senteret har aldri sett dagens lys. [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskommitte]] har stilt spørsmål til oljeminister [[Tord Lien]], som forvalter statens eierandel på 67 prosent i Statoil, om hvor pengene har tatt veien».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Emilie Ekeberg|tittel=Hardt ut mot Statoil|avis=Klassekampen|side=10|dato=24. februar 2016 }}</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/okonomi/Lien-ma-svare-pa-nytt-om-Statoils-forsvunnede-Angola-millioner-8345106.html Lien må svare på nytt om Statoils forsvunnede Angola-millioner]</ref>

=== Ressursforbannelse ===

Professor [[Kalle Moene]] har reist spørsmålet om selskapets deltakelse i tilbakeliggende land. Ut fra forskning mener han at slik virksomhet er negativ, at landene over tid får en langsommere vekst enn de ville hatt uten utvikling av oljeressursene. Den lavere veksten er knyttet til dårlige institusjoner, land med gode institusjoner (som USA og Norge) får høyere vekst av å utvikle sine oljeressurser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/med-egne-ord/olje/usa/equinor/olje-utvikling-og-ansvar/2-1-425948|tittel=Olje, utvikling og ansvar|besøksdato=27. september 2018|forfattere=Kalle Moene|dato=21. september 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Med andre ord fant vi at mer olje i land med gode institusjoner er en velsignelse, mens mer olje i land med dårlige institusjoner er en forbannelse. Når oljeselskapene bidrar til å hente ut ressurser til gode regimer, kan innbyggerne få økte muligheter og materiell fremgang. Når oljeselskapene bidrar til å hente ut ressurser til dårlige regimer, får landet økt konflikt, grabbing og sløsing med mennesker og talent.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/equinor/equinors-bortforklaringer/2-1-436601|tittel=Equinors bortforklaringer|besøksdato=6. oktober 2018|forfattere=Kalle Moene|dato=5. oktober 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Etter min vurdering har oljeressursene i udemokratiske land tre tragiske virkninger som forsterker hverandre: a) eliten tenderer til å ta alt – ressursene blir tappet ut før befolkningen skaffer seg demokratisk makt til å få del i inntektene; b) resten av økonomien utarmes – den økonomiske veksten går ned; c) det autoritære styresettet sementeres – oljen forhindrer demokrati. Dette ville ikke være mulig uten oljeselskapenes medvirkning.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/heleren-og-stjeleren/2-1-463659|tittel=Heleren og stjeleren|besøksdato=3. november 2018|forfattere=Kalle Moene|dato=2. november 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Å utvinne olje i udemokratiske regimer gir befolkningen en tredobbel straff: 1) mindre ressurser til fremtidens demokrati, 2) mindre sannsynlig med snarlige demokratiske reformer, 3) lavere økonomisk vekst enn om oljen ble liggende.}}</ref>

==Resultater==
{| class="wikitable"
!
!2022
!2010
!2009
!2008
!2007
!2006
|-
|'''Driftsinntekter'''
|
|529,6
|465,4
|656,0
|522,8
|521,5
|-
|'''Driftsresultat'''
|$75<ref>{{cite web |last1=Andersen |first1=Ina |title=Rekordresultat for Equinor: Justert driftsresultat på 15,1 milliarder dollar i fjerde kvartal 2022 |url=https://www.tu.no/artikler/rekordresultat-for-equinor-justert-driftsresultat-pa-15-1-milliarder-dollar-i-fjerde-kvartal-2022/526001 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=8. februar 2023}}</ref>
|137,2
|121,6
|198,8
|137,2
|166,2
|-
|'''Resultat før skatt'''
|
|37,6
|17,7
|43,3
|44,6
|51,8
|}
*<small>Tall i milliarder kroner.</small>

==Referanser==
<references>
<ref name=fp>{{cite web
 |publisher   = Financial Post
 |author      = Wojciech Moskwa
 |url         = http://www.financialpost.com/story.html?id=fc2c62db-792e-44e9-9819-3480d41ddcbf&k=99838&p=1
 |title       = Statoil to buy North American Oil Sands for 2 bln
 |date        = 2007-04-27
 |accessdate  = 2007-12-09
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080602151058/http://www.financialpost.com/story.html?id=fc2c62db-792e-44e9-9819-3480d41ddcbf&k=99838&p=1
 |archivedate = 2008-06-02
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2007-12-09
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080602151058/http://www.financialpost.com/story.html?id=fc2c62db-792e-44e9-9819-3480d41ddcbf&k=99838&p=1
 |arkivdato   = 2008-06-02
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.financialpost.com/story.html?id=fc2c62db-792e-44e9-9819-3480d41ddcbf&k=99838&p=1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2008-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080602151058/http://www.financialpost.com/story.html?id=fc2c62db-792e-44e9-9819-3480d41ddcbf&k=99838&p=1 |url-status=unfit }}</ref>
<ref name=Yahoo>{{Kilde www|utgiver=Yahoo Canada|forfatter=|utgivelsesdato=|tittel=Statoil sells stake in Canadian oil sands project|url=http://ca.news.finance.yahoo.com/s/23112010/24/f-afp-statoil-sells-stake-canadian-oil-sands-project.html|besøksdato=2010-11-23}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20061009093426/http://www.norwatch.no/filer/Statoil.pdf En uautorisert HMS-rapport om Statoils aktiviteter i utlandet]

{{OBX-selskaper}}
{{Selskaper notert på Oslo Børs}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Equinor| ]]
[[Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs]]
[[Kategori:1972 i Norge]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1972]]
[[Kategori:Næringsliv i Stavanger]]
[[Kategori:Næringsliv i Bærum]]