Redigerer Vekter (eldre tid)

:''For å lese om [[vekter]]e i moderne vaktselskaper, se det''
[[Fil:Nachtwaechter buchstabierbuch.jpg|thumb|Tysk vekter (''Nachtwächter''), en nattlig byvakt, framstilt på et [[kobberstikk]] fra 1799. Vekteren har varselhorn og stav.]]
En '''vekter''' var tidligere en offentlig vaktmann i byene. Han skulle tenne og slukke [[gatelykt|tranlyktene]] som var datidens [[gatebelysning]], bringe lovbrytere til arresten, og ved hvert timeslag natten igjennom synge et «vektervers» som fortalte «hva timen var slagen». Han varslet [[brann]] og ropte fra hvilken kant vinden blåste.
Lønnen var likevel skral.<ref>[[Knut Mykland]]: ''Den lange fredstiden'' (s. 211), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8</ref>

== Historikk ==
I Norge ble en vekterordning bestemt i [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1270-årene.<ref name="snl">[https://snl.no/vekter%2Feldre_tid Oppslagsordet «vekter – eldre tid» ''Store norske leksikon''] {{Wayback|url=https://snl.no/vekter%2Feldre_tid |date=20150208050713 }}</ref> I [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo) ble de siste 60 vekterne tatt ut av tjeneste i 1858, da [[politi]]et overtok deres plikter.<ref name="snl" /> I [[Bergen]] sluttet gatevekterne i 1874.<ref name="Vektersangen">[http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit02/mai.htm UiB om ''Vektersangen'']</ref> De to første moderne vaktselskapene i Norge ble etablert i [[Kristiania]] og [[Østfold]] i 1905.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092904053 Søkbar digitalkopi av ''Vekterfaget : VK II / opplæring i bedrift'' (2000)]</ref>

Vekterne avløste politikonstablene når mørket falt på. I [[København]] var det dobbelt så mange vektere som politifolk, siden vekterne ikke bare skulle patruljere, men også stå for gatebelysningen, dvs. tranlyktene som lyste opp gatene. De skulle også holde utkikk etter branntilløp. Tolv «tårnvektere» var utplassert dag og natt i Københavns kirketårn.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 65), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9</ref> De var også utstyrt med [[kikkert]] så de kunne se om det virkelig var brann eller bare [[skorstein]]sbrann.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 74)</ref> Tårnvekteren var den eneste i vekterkorpset som var kledd i en tykk pels, siden han satt i ro hele natten. Oppdaget han en brann, var han byens brannalarm ved å kime med kirkeklokken. Så hengte han en lykt utenpå den siden tårnmuren som snudde mot brannen. Han fortsatte så å ringe med kirkeklokken til brannen var slukket, langsomt eller fort ut fra brannens styrke og omfang. Gatevekterne løp i mellomtiden fra hus til hus og sørget for å vekke folk og organisere brannslukkingsarbeidet. Like fullt var vekterlønnen så skral at i 1736 måtte tårnvekteren Mogens Andersen i [[Roskilde]] få hjelp fra fattigkassen. Han var bosatt i en av byens «fattigboder», møblert med en seng, en tranlykt og et bord.<ref>[https://sanktlaurentius.dk/2021/05/12/byens-levende-brandalarm-taarnvaegterens-job-var-ikke-en-loppetjans/ Julia Standly Hopf: «Byens levende brannalarm»]</ref> Tranen som hver vekter fylte på lyktene, ble nøye oppmålt, for om en vekter lot seg friste til å videreselge litt, ble denne ekstrainntekten gjerne omsatt i brennevin.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 58)</ref> Når en vekter ble observert i påvirket tilstand, ble det derfor sagt at han var «trannet»,<Ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60022574&query=tranne pkt. 3 av «trannet», ''Danske ordbog'']</ref> og betegnelsen «tran-tyv» viste til en slik antatt tyvaktig vekter.<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=trantyv «trantyv», ''Danske ordbog'']</ref>

Vekterne tjente så dårlig at mange også måtte arbeide på dagtid. Iblant lurte de seg til en blund i en kjellerhals. Om noen plageånder da fikk tak i «[[morgenstjerne]]n» og løp med den, var vekteren avskåret fra å tilkalle hjelp, for da ble det jo avslørt at han hadde sovet på sin post. Traff han på en fyllik som verken kunne gå eller stå, ble fylliken surret til en stige med vekterens belte, og fraktet til nærmeste politistasjon. Private avtaler ga mulighet for litt ekstra inntjening. Vekkerur var sjeldne, så i stedet kunne folk binde en snor om håndleddet og henge snoren ut av vinduet, slik at vekteren kunne rykke i den på avtalt tid. Her var det likevel en risiko å bli vekket midt på natten av en forbipasserende spøkefugl.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 68)</ref>

Det var grove løyer sovende vektere kunne bli utsatt for på sine ensomme natterunder. I [[København]] la to studenter en gang en stump [[stry]] dyppet i [[petroleum]] i luen til en sovende vekter. Deretter satte de fyr på og ropte høyt at det var brann. Vekteren sprang opp og styrtet nedover gaten mens han blåste i fløyten og ropte «brann, brann», med luen i full fyr på hodet.<ref>[http://nordvestsjaelland.dk/artikler/1955/1955%20078-087%20Jensen,%20Sophus%20-%20Da%20det%20gamle%20Nyk_bing%20braendte.pdf Sophus Jensen:] ''Da det gamle [[Nykøbing Sjælland|Nykøbing]] brændte'' (s. 86)</ref> 25. desember 1701 havnet en annen av Københavns vektere i håndgemeng med en person som kastet vekteren i vannet, der han druknet.<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/fausb2/fausb2.html V. Fausbøll: ''Vægter-versene''] {{Wayback|url=http://www.eremit.dk/ebog/fausb2/fausb2.html |date=20070818214732 }} (s. 27)</ref>

=== Habitt ===
Vekterne var gjerne utstyrt med [[lykt]] og en såkalt «[[morgenstjerne]]», en lang stav som hadde en kule med pigger i toppen. Staven kalles da gjerne for «vekterstav» eller «vekterkølle».<ref>[http://home.dataparty.no/kristian/oldstuff/prosjekt/page4.html Beskrivelse av vekterstav] {{Wayback|url=http://home.dataparty.no/kristian/oldstuff/prosjekt/page4.html |date=20061007183719 }}</ref> I noen tilfeller kan lykten være erstattet med en fakkel. De var alltid ikledt en offisiell [[uniform]], ofte rød. Det finnes også svarte varianter. I tillegg bar de gjerne et [[ringkrage|vekterskilt]] på brystet.

[[Fil:Vægternes NatteSang udi Kjøbenhavn object221.jpg|miniatyr|«Vægternes Natte-Sang udi Kjøbenhavn», [[kistebrev]] fra ca. 1825.]]
=== Utrop ===
Københavns første vekterkorps hadde 68 vektere ansatt og ble opprettet av [[Ole Rømer]] i 1683. Det ble nedlagt i 1863.<ref>{{Kilde www |url=https://artsandculture.google.com/entity/g121hwx0b |tittel=Ole Rømer og vekterkorpset |besøksdato=2022-11-17 |arkiv-dato=2022-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221117094816/https://artsandculture.google.com/entity/g121hwx0b |url-status=yes }}</ref> [[Thomas Kingo]] skrev til korpset en vektervise basert på gamle middelaldervers.<ref>[https://ugle.dk/hov_vaegter.html Thomas Kingos vektervise]</ref> Hvert vers innledes med tilropet «''Hov<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=hov utropsordet «hov», ''Danske ordbog'']</ref> vægter!''» tilsvarende «Hallo, vekter!» 

Gamle danske vektervers, kjent i trykk fra 1686 og framover, ble også brukt i Norge.<ref name="Vektersangen" /> Vekterens utrop skiftet hver time, og etter vektersangen fra 1784 ble det kl 23 sunget som innledende linje:
<poem>Gud Fader oss bevare, de store med de små.</poem>
Ved midnatt begynte verset med:
<poem>Det var om midnatts tide vår frelser han ble født.</poem>
Kl 3 ytres håp for den gryende dag:
<poem>
Nu skrider natten sorte,
og dagen stunder til,
Gud la dem bli borte,
som oss bedrøve vil!
</poem>
Kl 5 kunne [[daggry]] meldes med ordene:
<poem>
Vår klokke er slagen fem.
Kom, blide sol, fra nådens pol,
opplys vårt hus og hjem.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081903041 V. Fausbøll: ''Vægter-Versene : i deres ældre og yngre Skikkelse'', 1862] (s. 6-7)</ref>
</poem>

== Dagens vektere ==
I moderne tid har mange av vekterens oppgaver blitt overlatt til politi og private [[vaktselskap]]er. Vaktselskapene har tatt over bruken av ordet «[[vekter]]» som derfor assosieres med disse.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Vekter]]
* [[Nattevakt]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070429172955/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/bentetovekatla/byen19.htm Kort definisjon]
* [https://web.archive.org/web/20150208071930/http://jnybo.dk/vgh.html Om vektere i Danmark]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sikkerhet]]
[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]