Redigerer Aukrust-modellen

[[Fil:Odd Aukrust.jpg|miniatyr|320x320pk|Odd Aukrust er opphavsmann for hovedkursteorien, som også kalles Aukrust-modellen. Modellen har vært svært innflytelsesrik, og har blant annet gitt opphav til [[frontfagsmodellen]].]]
'''Aukrust-modellen''', også kalt '''hovedkursteorien,''' er en økonomisk modell publisert i [[1977]] av den den norske [[Samfunnsøkonomi|samfunnsøkonomen]] [[Odd Aukrust]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=frontfag|url=http://snl.no/frontfag|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-03|besøksdato=2022-04-04|språk=nb|fornavn=Kristin|etternavn=Alsos}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/art/art_096.pdf|tittel="Inflation in an open economy."|besøksdato=04.04.2022|forfattere=Aukrust, Odd.|dato=1977|forlag=Statistisk Sentralbyrå}}</ref> Modellen består av [[Lineært ligningssystem|syv likninger]] som beskriver sammenhengen mellom lønnsvekst, priser, [[produktivitet]], [[inflasjon]], [[valutakurs]], og nedleggelsesrate i konkurranseutsatt (eksportrettet) sektor i en liten, åpen økonomi.<ref name=":0" />   

Modellen gir et analytisk og formelt samfunnsøkonomisk argument for hvordan lønnsforhandlinger bør organiseres, og har hatt stor innflytelse ved at den har gitt opphav til den norske [[frontfagsmodellen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeidslivet.no/Lonn/Tariffavtaler/Frontfaget-Tvangstroye-eller-gyllen-rettesnor/|tittel=Frontfaget: Tvangstrøye eller gyllen rettesnor? - Arbeidslivet.no|besøksdato=2022-04-05|språk=no|verk=www.arbeidslivet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/dRgL1/solidaritet-med-ryggen-mot-veggen|tittel=Solidaritet med ryggen mot veggen|besøksdato=2022-04-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.utdanningsnytt.no/tariff/vil-bruke-penger-i-offentlig-sektor/122652|tittel=Vil bruke penger i offentlig sektor|besøksdato=2022-04-04|dato=2006-03-06|språk=nb-no|verk=www.utdanningsnytt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-13/id747181/|tittel=NOU 2013: 13|besøksdato=2022-04-04|dato=2013-10-31|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Modellens sentrale egenskap er skillet mellom skjermet s-sektor, som kun selger varer på det norske markedet, og konkurranseutsatt k-sektor, som eksporterer varer og konkurrerer med utenlandske aktører. En sentral forutsetning er at arbeidskraften mellom de to sektorene er mobil, og at lønnen i de to sektorene derfor er den samme. Om lønningene bestemmes i skjermet sektor, som kun selger varer i Norge, vil disse normalt være høyere enn i eksportrettet sektor, ettersom bedriftene ikke konkurrerer med utlandet og dermed kan ha høyere kostnader. Når disse lønningene beveges over i eksportbedriftene som konkurrerer med andre med lavere lønnskostnader, vil disse miste konkurranseevnen og måtte si opp ansatte. Den sentrale teorien modellen fremmer er derfor at lønnsveksten i Norge bør bestemmes av forhandlinger i eksportbedriftene, for å bevare norsk konkurransekraft og arbeidsplasser i eksportsektoren.<ref name=":1" />

== Historie ==
Modellen ble utformet av Utredningsutvalget for inntektsoppgjørene, som var et offentlig utvalg nedsatt av [[Per Borten|Per Bortens]] [[Per Bortens regjering|regjering]] i 1966. Utvalget besto av [[Odd Aukrust]], som da var seksjonssjef i [[Statistisk sentralbyrå|Statistisk Sentralbyrå]] og leder for utvalget, samt samfunnsøkonomene [[Fritz C. Holte]] og [[Gerhard Stoltz (1923–1991)|Gerhard Stoltz]]. Rapporten der Aukrust-modellen var inkludert ble publisert av Statistisk Sentralbyrå i 1977.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/art/art_096.pdf Aukrust, Odd, Inflation in the Open Economy – A Norwegian Model, Central Bureau of Statistics, Oslo, 1977]</ref><ref name="Thomassen">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/tfs/2018/04/var_odd_aukrust_frontfagsmodellens_far|tittel=Var Odd Aukrust frontfagsmodellens far?|besøksdato=2022-4-4|forfattere=Eivind Thomassen|dato=|forlag=Tidsskrift for samfunnsforskning|sitat=Ved å gjennomgå sentrale trekk ved lønnsdannelsens utvikling etter 1945 og ved Aukrust-utvalgets innstillinger, viser artikkelen at denne forestillingen er en myte. Hovedkursteorien, som utvalget konstruerte i 1966, var ikke forslag til en ny koordineringsmodell, men en beskrivelse av etablert, historisk praksis.}}</ref> 

== Utregning og forklaring av modellen ==
Modellen består av [[Lineært ligningssystem|syv likninger]] som beskriver sammenhengen mellom lønnsvekst, priser, [[produktivitet]], [[inflasjon]], [[valutakurs]], og nedleggelsesrate i konkurranseutsatt (eksportrettet) sektor. Modellens sentrale egenskap er skillet mellom skjermet s-sektor, som kun selger varer på det norske markedet, og konkurranseutsatt k-sektor, som eksporterer varer og konkurrerer med utenlandske aktører. En sentral forutsetning er at arbeidskraften mellom de to sektorene er mobil, og at lønnen i de to sektorene derfor er den samme. 

'''Lønnsnivå''' 

Modellens to første likninger beskriver lønnsveksten ''w'' i skjermet s-sektor og konkurranseutsatt k-sektor, som en [[Differensialligning|lineær approksimasjon]] av prisene på innsatsfaktorene ''p<sub>s</sub>'' og ''p<sub>k</sub>'' og produktiviteten ''z<sub>s</sub>'' og ''z<sub>k</sub>.'' Lønnsveksten er altså summen av prisøkning og økningen i produktivitet. Legg merke til at ''w'' er den samme for ''s'' og ''k-''sektor; dette fordi arbeidskraften er mobil. ''k'' er en hypotetisk konstant for nedleggelsesraten i konkurranseutsatt sektor – denne fanger opp at nedleggelsesraten stiger når lønnen w øker mens prisene ''p<sub>k</sub>'' og produktiviteten ''z<sub>k</sub>'' holdes konstante. 

''1) w = p<sub>s</sub> + z<sub>s</sub>''

''2) w = p<sub>k</sub> + z<sub>k</sub> + k''

'''Prisnivå'''

Modellens to neste likninger beskriver prisstigning internasjonalt ''p<sub>i</sub> ,'' og i konkurranseutsatt sektor ''p<sub>k</sub>''. Prisstigningen er gitt ved en lineær approksimasjon av prisøkningen målt i euro ''q'' og endringer i valutakursen ''v.''  

''4) p<sub>i</sub> = q<sub>i</sub> + v''

''3) p<sub>k</sub> = q<sub>k</sub> + v''

'''Fundamental lønnsvekst''' 

Når likning 1)–4) kombineres får vi den fundamentale lønnsveksten, som er en sum av prisøkninger i k-sektor ''q<sub>k</sub>'' , økning i valutakurs ''v,'' og produktivitetsvekst ''z<sub>k.</sub> k'' fanger opp at økt lønnsvekst fører til nedleggelser hvis ''q<sub>k</sub> ,v'' og ''z<sub>k</sub>'' holdes konstante.

''5) w = q<sub>k</sub> + v + z<sub>k</sub> + k''

'''Inflasjon''' 

Likning nummer 6 beskriver inflasjonen ''π .'' Denne er gitt som summen av internasjonal prisstigning ''p<sub>i</sub>'' ganget med importandel ''α,'' og nasjonal prisstigning ''p<sub>s</sub>'' ganget med ''(1−α),'' som er andelen konsum rettet mot norske varer. 

''6) π = αp<sub>i</sub> + (1−α)p<sub>s</sub>''

''1) p<sub>s</sub> = w – z<sub>s</sub>'' settes inn i 6) for å få priser som endogen variabel: 

''6.1) π = αp<sub>i</sub> + (1−α)(w – z<sub>s</sub>)''

'''Hovedkurslikningen''' 

Når likning 4), 5) og 6.1) kombineres får vi hovedkurslikningen ''7.1),'' der lønnsveksten ''w'' er en endogen variabel gitt ved 

''7) π = α(q<sub>i</sub> + v) + (1−α)(q<sub>k</sub> + v + z<sub>k</sub> + k – z<sub>s</sub> )''

''7.1) π = αq<sub>i</sub> +(1−α)q<sub>k</sub> + v + (1−α)(z<sub>k</sub> + k − z<sub>s</sub> )''

Hovedkurslikningen forteller at når konkurranseutsatt sektor er lønnsledende, og lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor bestemmer lønnsveksten i s-sektor, er inflasjonen gitt som en veid sum av prisimpulsen på importerte konsumvarer (med vekt ''α'') og prisveksten på skjermede varer (med vekt ''1−α''). Prisveksten på skjermede varer er i sin tur bestemt av lønnsveksten, som igjen er bestemt av lønnsevnen i konkurranseutsatt sektor korrigert for s-sektors produktivitetsvekst, ''z<sub>s</sub>''.<ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Med Aukrust fra Hellas og tilbake|publikasjon=[[Samfunnsøkonomen]]|url=https://folk.universitetetioslo.no/hmehlum/econ2310h21/kogs.pdf|dato=12.08.2021|forfattere=Mehlum, Halvor.|via=Universitetet i Oslo}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Økonomiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Norges økonomi]]
{{gode nye}}