Redigerer Roger Daltrey

{{Infoboks musiker}}
'''Roger Harry Daltrey''' (uttales ''dål-tri'') (født [[1. mars]] [[1944]] i [[Hammersmith]] i [[Hammersmith and Fulham]] i [[London]]) er en britisk musiker. Han er grunnlegger og vokalist i det [[England|engelske]] [[rock]]ebandet [[The Who]]. Han har også hatt en karriere som soloartist, og vært [[skuespiller]] i over 30 film-, teater- og TV-roller.

== Bakgrunn ==
Daltrey ble født inn i en typisk engelsk [[arbeiderklasse]]familie og vokste opp i [[Chiswick]], [[Hounslow (distrikt)|Hounslow]]. Han utmerket seg imidlertid på skolen slik at han kom inn på gutteskolen ''Acton County Grammar School''. Mens familien drømte om en universitetskarriere for unge Roger, var ikke strenge engelske skoleregler og autoritære lærere noe for den opprørske Roger. Han snekret selv sin første gitar, men i [[1959]] fikk han sin første elektriske gitar av faren. Etter å ha bli kastet ut av skolen, arbeidet han som stålarbeider om dagen og musiker om kvelden og natten.

== The Who ==
[[Fil:Thewho liveatleeds.jpg|thumb|Roger Daltrey (t.h.) og [[Pete Townshend]] 17. juni 2006 ved minne- plaketten for den legendariske konserten i Universitetet i Leeds 14. februar 1970]]
[[Fil:Pete Townshend & Roger Daltrey 1.JPG|thumb|[[Pete Townshend]] og Roger Daltrey i [[2004]]]]
Daltrey startet The Who sammen med [[Pete Townshend]] og [[John Entwistle]] i [[1964]] etter å spilt sammen i to år under navnene «The Detours» og «The High Numbers». The Who ble opprinnelig oppfattet å være et for sært navn. Townshend og Daltrey skrev en del sammen, men Daltrey ble etterhvert overskygget av Townshends mer kompliserte komposisjoner.  Men hans vokal bar musikken og som visuelt midtpunkt i gruppen var Daltrey helt sentral. Særlig var hans snurring av [[mikrofon]]en ved å holde et stykke nede på ledningen et av hans varemerker. Daltrey har, som så mange andre, framhevet [[Elvis Presley]]s i sin samtids uortodokse sceneopptreden som en stor inspirasjonskilde, mens Townshend på sin side var lite glad i Presley.

Berømt ble Daltreys stammende uttrykk for ungdommelig sinne og frustrasjon i deres første store hit single «[[I Can't Explain]]» og ikke minst «[[My Generation]]» som fanget tidens puls og ungdoms frustrasjon over å ikke bli tatt på alvor i «de voksnes verden». Senere ble Daltreys primalskrik mot slutten av «[[Won't Get Fooled Again]]» et av bandets høydepunkter. I den utstrekning et slikt skrik kan være melodiøst, så er det der.

Daltrey så tidlig hvilken trussel mot bandet og vennene bruken av rusmidler og overdrevent alkoholkonsum representerte, og han jobbet hardt for å holde bandet sammen og stoffmisbruket på avstand. Da han en gang skylte [[Keith Moon]]s piller ned i toalettet og Moon protesterte heftig og krakilsk, slo Daltrey ham ned med et enkelt slag. Han har også tidligere vært flere ganger i håndgemeng med Pete Townshend i studio av samme grunn. Daltrey var kjent som en helsefreak, mens de andre kunne tylle i seg brennevin i studio, kom Daltrey med tekoppen sin.

Alltid ved The Whos store suksesser, var det Daltreys stemme og ansikt som frontet bandet. Kombinasjonen av den intellektuelle og noe kompliserte Townshend med den karismatiske og visuelle Daltrey har vært en del av nøkkelen til The Whos suksess. Da rockeoperaen ''[[Tommy (film)|Tommy]]'' ble filmet i [[1975]] av [[Ken Russell]], ble Daltrey i tittelrollen nominert til [[Golden Globe-prisene]] for beste filmdebutant. Dette ble også en utløsende faktor for Daltreys karrière som [[skuespiller]].

[[1. november]] [[2006]] ble albumet ''Endless Wire'' [http://www.allmusic.com/album/endless-wire-cddvd-r932305] sluppet, det første med [[The Who]] siden 1982. Etter dette har de lagt ut på en omfattende internasjonal turne, blant annet til [[Quartfestivalen]] og [[Roskilde-festivalen]] sommeren [[2007]].

== Arbeid utenfor The Who ==
Selv om The Who er Daltreys sentrale musikalske ståsted, har han gitt ut hele 8 soloalbum:

=== Soloalbum ===

* ''Daltrey'', [[1973]], US nr 45
* ''Ride a Rock Horse'', 1975, US nr 28
* ''One of the Boys'', 1977, US nr 46
* ''McVicar'', 1980, US nr 22
* ''Parting Should be Painless'', 1984, US nr 102
* ''Under a Raging Moon'', 1985, US nr 42
* ''Can't Wait to See the Movie'', 1987
* ''Rocks in the Head'', 1992
As long as i have you, 2018

=== Solo hits ===

* ''Giving It All Away'' (nr 5 UK), 1973
* ''I'm Free'' (nr 13 UK), 1973
* ''Without Your Love'' (nr 20 US), 1980
* ''Free Me'' (nr 39 UK), 1980

=== Musikalsk samarbeid med andre ===
I 1984 deltok Daltrey på «Bad Attitude», tittelsporet på et album av [[Meat Loaf]], hvor de ammen sang hovedstemmen.

I 1992 deltok han på [[The Chieftains]]' [[Grammy Award]]-vinnende album, ''An Irish Evening: Live at the Grand Opera House''.

20. april 1992 var han med på tribute-konserten til ære for den avdøde Queen-vokalisten Freddie Mercury. Brian May spilte introen til Pinball Wizard da Roger Daltrey entret scenen. Daltrey sang "I Want It all" til øredøvende jubel fra publikum.

I 2003 ga han bakgrunnstemme til [[thrash metal]] bandet [[Anthrax]] på sangen «Taking the Music Back» fra deres album, ''[[We've Come for You All]]''. Samarbeidet kom gjennom Anthrax' gitarist [[Scott Ian]]'s kjæreste, hennes mor er en venn av Daltrey og kona.

I 2005 sang han på boy band [[McFly]]s cover av [[The Who]]-sangen «My Generation» som en del av en reklamekampanje for [[HMV|HMV Digital]].

I 2006 skrev han «Highbury Highs», en hyldest til [[Highbury]], den tidligere hjemmebanen til [[Arsenal F.C.]] og fremførte den etter Arsenals siste kamp på denne banen.

I 2014 ga Roger Daltrey ut studioalbumet ''Going Back Home'' sammen med Wilko Johnson, medlem av Dr. Feelgood 1971–1977.

=== Filmografi ===

* ''[[Lisztomania (film)|Lisztomania]]'' (Franz Liszt), 1975
* ''Tommy'' (Tommy Walker), 1975
* ''The Legacy'' (Clive), 1978
* ''McVicar'' (John McVicar), also Producer, 1980
* ''[[The Beggar's Opera]] (Macheath), 1983
* ''Murder: Ultimate Grounds for Divorce'', 1985
* ''The Little Match Girl'' (Jeb Macklin), 1987
* ''Mack the Knife'' (Street Singer), 1989
* ''Cold Justice'' (Keith Gibson), 1989
* ''Buddy's Song'' (Terry Clark); also Music Score Composer, Producer, 1991
* ''[[If Looks Could Kill (film)|Teen Agent]]'' (Blade), 1991
* ''[[The Freddie Mercury Tribute Concert]]'' ,1992
* ''Lightning Jack'' (John T. Coles), 1994
* ''Vampirella'' (Vlad), 1996
* ''[[Like It Is]]'' (Kelvin), 1998
* ''[[The Magical Legend of the Leprechauns]]  (1999)....King Boric
* ''Dark Prince: The True Story of Dracula'' (King Janos), 2000
* ''Best'' (Rodney Marsh), 2000
* ''[http://www.amazon.com/dp/B000GNOHDC The Young Messiah – Messiah XXI]'' ([[2000]]) ([[DVD]])
* ''Chasing Destiny'' (Nehemiah Peoples), 2001
* ''.com for Murder'' (Ben), 2002
* ''[[Johnny Was]]'' (Jimmy Nolan), 2006

== Veldedig arbeid ==
[[31. desember]] [[2004]] ble han utnevnt til [[Order of the British Empire|Commander of the Order of the British Empire]] for sine tjenester til [[musikk]], underholdningsindustrien og ikke minst til humanitært arbeid, hvor han har arbeidet mye for å reise midler til forskning om [[kreft]] hos barn og unge, etter at hans søster døde ung av kreft. Etter 2000 har han organisert en rekke konserter til inntekt for «Teenage Cancer Trust» i [[Storbritannia]], noe som har innbrakt flere millioner pund.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [https://web.archive.org/web/20030622150040/http://www.time.com/time/europe/hero/daltrey.html Time Magazine kårer i 2003 Roger Daltrey til å være en europeisk helt]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Daltrey, Roger}}
[[Kategori:Engelske sangere]]
[[Kategori:Engelske låtskrivere]]
[[Kategori:Engelske skuespillere]]
[[Kategori:Order of the British Empire (CBE)]]
[[Kategori:The Who]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)]]
[[Kategori:Personer fra Hounslow]]