Redigerer Lluís Companys

{{infoboks politiker|nasjonalitet=Catalonia}}
'''Lluís Companys i Jover''' (født [[21. juni]] [[1882]] i [[El Tarròs]] i [[Urge]]ll, død [[15. oktober]] [[1940]] i [[Barcelona]]) var en [[Catalonia|katalansk]] politiker og leder for partiet [[Esquerra Republicana de Catalunya]]. Han var marineminister under [[Den andre spanske republikken]], og president av Catalonia fra 1934 og til [[den spanske borgerkrigen]]s slutt.

==Liv og virke==
[[Fil:Luis Companys, gobernador civil de Barcelona, en Mundo Gráfico 1931-04-29.jpg|thumb|left|200px|Companys portrett.]]
[[Fil:Lluís Casals i Garcia (amb bigoti, al centre de la imatge, entre el president Lluís Companys i el regidor Salvador Sarrà), director de l'Institut Escola M. B. Cossio. Sabadell, 1937 (Arxiu Històric de Sabadell).jpg|thumb|left|200px|Companys besøker l'Institut Escola M. B. Cossío 16. mars 1937.]]
[[Fil:Agirre Companys - Euzkadi - Catalunya.jpg|thumb|left|200px|Companys sammen med baskernes president [[José Antonio Aguirre]] i 1938.]]

===Leder av Catalonia===
I 1931 anerkjente Den andre spanske republikken Catalonias rett til selvbestemmelse. Statuttene om Catalonias autonomi ble vedtatt samme år. [[Generalitat de Catalunya]] ble gjenopprettet i 1933 og ledet av [[Francesc Macià]] fram til hans død i 1932, da han ble etterfulgt av Lluís Companys.<ref>{{Kilde avis
|url=
|besøksdato=2019-03-24
|tittel=Da katalanerne var skadedyr og kreftsvulster
|dato=2017-12-19
|etternavn1=Smilden
|fornavn=Jan-Erik
|byrå=Dagbladet
}}</ref>

Etter en rekke radikale reformer, særlig til fordel for fattige og jordløse bønder, bestemte regjeringen i [[Madrid]] i april 1934 at den autonome katalanske regjeringen ikke hadde noen myndighet i slike spørsmål. Dermed var den katalanske regjeringen ''de facto'' strippet for sitt begrensede selvstyre. Dette ledet til at Companys proklamerte den katalanske stat (Estat Català) 6. oktober 1934. Opprøret ble slått hardt ned, Companys og 3400 katalanske nasjonalister ble arrestert og statuttene om Catalonias autonomi ble suspendert. Etter [[Frente Popular]]s valgseier i 16. februar 1936 ble Companys og hans allierte satt fri og returnerte til Generalitat de Catalunya.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Daniele Conversi
  | utgivelsesår= 2000
  | tittel= The Basques, the Catalans and Spain
  | utgivelsessted=Reno og Las Vegas
  | forlag=University of Nevada Press
  | side=39-40
  | isbn=0-87417-362-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref>

===Under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig===
Under [[den spanske borgerkrigen]] var han på [[Den andre spanske republikk|republikanernes]] side. Etter borgerkrigen levde han i eksil i Frankrike, hvor han avslo flere tilbud om å forlate landet fordi sønnen lå alvorlig syk på et sykehus i Paris.<ref name="Preston, Paul 2012 p. 493">Preston, Paul: ''The Spanish Holocaust'', side 493, Harper Press, 2012 London</ref>

Han ble arrestert i La Baule-les-Pins ved [[Nantes]] 13. august 1940 og fengslet i [[La Santé Prison]]. Han ble  utlevert av de [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] tyske myndighetene i Spania tidlig i september 1940 hvor han ble fengslet i cellene i politihovedkvarteret i Madrid. Han ble holdt her i fire uker i total isolasjon, torturert og slått, mens folk i høye posisjoner i [[Spania under Franco|Franco-regimet]] besøkt ham i cellen, hånte ham og kastet mynter og brødsmuler på ham.<ref name="Preston, Paul 2012 p. 493" /><ref>Juliá, Santos; Casanova, Julián; Solé i Sabaté, Josep Maria; Villarroya; Moreno, Francisco: '' Victimas de la guerra civil'', side 331, Ediciones Temas de Hoy, 1999, Madrid</ref>

===Henrettelse===
Etter en kort behandling i en miliærdomstol hvor han var anklaget for «militært opprør», ble han henrettet på [[Montjuïc]]<ref>[http://books.google.es/books?id=L5f7chobYqQC&pg=PT83&dq=Companys+catalonia&hl=en&sa=X&ei=FAe_UY6WGYa47AaDpYDgBw&ved=0CE8Q6AEwBjgK McDonogh, Gary: ''Iberian Worlds''. Taylor & Francis, 2009] Google Books</ref> i Barcelona 15. oktober 1940 kl 6:30.<ref>{{Kilde avis
|url=
|besøksdato=2019-03-24
|tittel=Saman - eller kvar for seg?
|dato=2017-10-06
|etternavn1=Tjønn
|fornavn=Halvor
|byrå=Dag og Tid
}}</ref> Han nektet å få bind for øynene, og ble satt foran en [[Arkebusering|eksekusjonspelotong]] fra [[Guardia Civil]], og da de skjøt, ropte han 'Per Catalunya!' (norsk: For Catalonia!).<ref name="Burns">{{Cite book|last=Burns|first=Jimmy|title=Barca: a people's passion|publisher=Bloomsbury|year=2000|chapter=|page=126}}</ref>

Companys ligger begravet i [[Cemintire del Sud-Oest]], like ved festningen på [[Montjuïc]].<ref>{{Kilde www 
 |url = https://www.findagrave.com/memorial/10637870/llu_s-companys
 |tittel = Lluís Companys 
 |besøksdato = 2019-03-24
 |utgiver = findagrave.com
 |dato = 
}}</ref>

===Ettermæle===
Hovedstadionet under [[Sommer-OL 1992|de olympiske leker 1992]] ble gitt navnet [[Estadi Olímpic Lluís Companys]], og han har også fått en gate oppkalt etter seg, i form av promenaden [[Passeig de Lluís Companys]].

Under en pressekonferanse om den politiske krisen i Catalonia 10. oktober 2017 skapte høyrepartiet [[Partido Popular]]s pressetalsmann [[Pablo Casado]] sjokkbølger i spansk politikk da han advarte den katalanske presidenten [[Carles Puigdemont]] om at han kunne «ende opp som Companys».<ref>{{Kilde avis
|url=
|besøksdato=2019-03-24
|tittel=Krisen i Catalonia oppsto i Madrid
|dato=2017-11-02
|etternavn1=Bauer
|fornavn=Sébastien
|byrå=Le Monde Diplomatique
}}</ref><ref>{{Kilde avis
|url=https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/oJlkB/en-hyllest-til-catalonia
|besøksdato=2019-03-24
|tittel=En hyllest til Catalonia
|dato=2017-10-29
|etternavn1=Moen
|fornavn=Jostein
|byrå=Dagbladet
}}</ref><ref>{{Kilde avis
|url=https://www.tv2.no/nyheter/9416686/
|besøksdato=2019-03-24
|tittel=Dette truer Spania med om Catalonia erklærer uavhengighet
|dato=2017-10-10
|etternavn1=Gjerstad
|fornavn=Synnøve
|byrå=TV2
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Companys, Lluis}}
[[Kategori:Katalanske politikere]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Lleida]]
[[Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)]]
[[Kategori:Henrettede personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1882]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]