Redigerer Kvinnegruppa Ottar

{{andre betydninger|Ottar|Ottar}}
{{infoboks organisasjon
 | leder = [[Ane Stø]]
}}
'''Kvinnegruppa Ottar''' er en norsk [[radikalfeminisme|radikalfeministisk]] kvinneorganisasjon.

Kvinnegruppa Ottar har sine historiske røtter i [[ml-bevegelsen]] i 1970-årene og i organisasjonen [[Kvinnefronten]]. I 1991 brøt den mest radikale og pornokritiske fløyen ut av Kvinnefronten etter strid om synet på [[pornografi]] og [[prostitusjon]]. De dannet løst sammensatte grupper med forskjellige navn: De første utbryterne dannet den opprinnelige Kvinnegruppa Ottar i Stavanger, mens utbrytere fra Oslo og Bergen dannet Kvinnegruppa Oslo Øst og Kvinneaktivistene. Fra 1993 samlet de seg under navnet Kvinnegruppa Ottar, oppkalt etter seksualopplyseren [[Elise Ottesen-Jensen]], også kalt «Ottar». Gruppene la vekt på flat struktur og var skeptiske til formell og hierarkisk organisering, og de enkelte gruppene var de første årene autonome med bare sporadisk samarbeid. Først i 2006 fikk Kvinnegruppa Ottar en mer formell struktur med landsmøter og direktevalgt landsstyre.

Gruppa beskriver seg som radikalfeministisk og legger vekten på grasrotaktivisme. Den har blitt beskrevet som den mest radikale kvinneorganisasjonen og «en siste utløper av 70-tallsfeminismen»,<ref name=Erichsen /> og har stilt seg kritisk til den tredje feminismebølgen som også vokste frem i 1990-årene. 

== Historie og politikk ==

===Bakgrunn===
Kvinnegruppa Ottar oppstod som en utbrytergruppe fra [[Kvinnefronten]] i 1991, etter flere års strid dels om den tradisjonelle tilknytningen til [[ml-bevegelsen]], dels om synet på [[porno]] og prostitusjon og dels om synet på organisering. Kvinnefronten på den tiden bestod av ulike fløyer, der frontene var harde særlig mellom de mest pornokritiske og medlemmer som var mer åpne for porno og prostitusjon. De som brøt ut og dannet Ottar var den mest pornokritiske fløyen, som også var misfornøyde med Kvinnefrontens formelle og hierarkiske struktur og heller ønsket seg autonome lokale kvinnegrupper som drev grasrotaktivisme uten noen sentral ledelse. Kvinnegruppa Ottar beskrives ofte som den mest radikale kvinneorganisasjonen.<ref>[https://www.dagbladet.no/magasinet/stille-ved-fronten/66191208 Stille ved fronten]</ref> Kvinnegruppa Ottar er den yngste av flere utbrytergrupper fra Kvinnefronten og Bodil Chr. Erichsen har beskrevet gruppa som «en siste utløper av 70-tallsfeminismen».<ref name="Erichsen">Bodil Chr. Erichsen, ''Norske kvinners liv og kamp'', Res Publica, 2017, ISBN 9788282261128</ref>

Det konkrete bruddet ble utløst av uenighet om aksjonsformer i pornokampen og hva som skulle regnes som pornografi. Kvinnefronten hadde siden 1970-årene brukt visning av grove pornofilmer offentlig som aksjonsform, utfra en tanke om at pornoen skulle skremme og opprøre publikum, omtalt som «porno mot porno». Fra slutten av 1980-årene kom ledelsen i Kvinnefronten frem til at visning av grov pornofilm skadet de prostituerte og var moralsk uforsvarlig, og mente også at det synet på porno som organisasjonen hadde stått for var for snevert og puritansk, og at organisasjonen ikke burde bekjempe mildere former for erotikk. Den nye linjen skapte store stridigheter, og rundt 30 deltagere forlot landsmøtet i Kvinnefronten i 1991 i protest mot vedtak som ble fattet. Den tapende fløyen, som mente at visning av grov porno var en effektiv aksjonsform og ønsket å fortsette med dette, og som også var uenig i en oppmykning av hva som skulle regnes som porno, brøt da ut og dannet Kvinnegruppa Ottar 15. februar 1991 i Stavanger.<ref>[http://snl.no/Kvinnegruppa_Ottar Kvinnegruppa Ottar]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=20&Itemid=45 |tittel=Bakgrunn og historie |besøksdato=2014-05-21 |arkiv-dato=2014-05-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140520220100/http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=20&Itemid=45 |url-status=død }}</ref>

===Kvinnegruppa Ottars historie fra 1991===
[[Fil:Ottar 2014.jpg|miniatyr|upright=1.2|Medlemmer av Kvinnegruppa Ottar i Oslo, 8. mars 2014]]

Utbryterne fra Kvinnefronten dannet tre løst sammensatte grupper med forskjellige navn: Den opprinnelige Kvinnegruppa Ottar ble etablert i Stavanger, mens utbrytergruppene i Oslo ble etablert noe senere, opprinnelig under navnene Kvinnegruppa Oslo Øst og Kvinneaktivistene (i Bergen). Stavangergruppa laget et minimumsprogram i 5 punkter, der de erklærte seg som en radikal, feministisk organisasjon som ville slåss mot porno og prostitusjon, forsvare abortloven, kjempe for kvinners økonomiske kår og drive internasjonal solidaritet.

Senere i 1991 tok også Oslogruppa navnet Kvinnegruppa Ottar og i 1993 gjorde Bergensgruppa det samme (først i formen Kvinneaktivistene Ottar, siden som Kvinnegruppa Ottar i Bergen), etter en del skepsis mot navnet. Navnet kommer fra [[Elise Ottesen-Jensen]], også kalt «Ottar», en norsk-svensk seksualopplyser, [[journalist]] og [[Sosialisme|sosialistisk]] agitator som kjempet særlig hardt for familieplanlegging og kvinnenes rett til å forstå og styre over sin egen seksualitet, og som er mest kjent som grunnlegger og leder i [[Riksförbundet för sexuell upplysning]] og [[International Planned Parenthood Federation]].<ref>{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Elise_Ottesen-Jensen|tittel = Elise-Ottesen Jensen|forfattere = Lill-Ann Jensen|forlag = Store norske leksikon|besøksdato = 21. februar 2015}}</ref> De tre gruppene fortsatte å fungere som autonome grupper og hadde ingen nasjonal ledelse eller landsmøter. Det var lenge skepsis mot formell organisering, og særlig mot å ha en nasjonal ledelse. Fokuset i gruppene var på grasrotaktivisme med vekt på flat struktur.

Høsten 1995 ble den første landssamlinga avholdt i Oslo, der det ble vedtatt felles program og vedtekter.<ref>{{Kilde www|url = https://kvinnegruppa-ottar.squarespace.com/bakgrunn-og-historie-b/2013/6/24/kjerringer-mot-strmmen-bygge-en-feministisk-organisasjon|tittel = Kjerringer mot strømmen – å bygge en feministisk organisasjon.|forfattere = Asta Beate Håland og Leikny Øgrim|dato = 01.06.2011|forlag = Kvinnegruppa Ottar}}</ref> Før dette drev gruppene feministisk politikk noe uavhengig av hverandre, med aktivisme, aksjoner og politiske saker.

I 1997 førte prostitusjonstrafikken i Finnmark og Barentsregionen til dannelsen av Nettverk i nord mot prostitusjon og vold, som Kvinnegruppa Ottar tok initiativ til.<ref>{{Kilde www|url = https://kvinnegruppa-ottar.squarespace.com/bakgrunn-og-historie-b/2013/6/24/kjerringer-mot-strmmen-bygge-en-feministisk-organisasjon|tittel = Kjerringer mot strømmen – å bygge en feministisk organisasjon|forfattere = Asta Beate Håland og Leikny Øgrim|dato = 01.06.2011|forlag = Kvinnegruppa Ottar}}</ref>

I 2011 feiret organisasjonen at de var 20 år. Det feiret de blant annet ved å invitere [[Henning Mankell]] på et møte på litteraturhuset for å snakke om Elise Ottesen Jensen.<ref>{{Kilde www
| url=http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=653:apent-mote-med-henning-mankell&catid=1&Itemid=67
| tittel=Åpent møte med Henning Mankell
| utgivelsesdato=18. juni 2011
| besøksdato=1. november 2011
| utgiver=Kvinnegruppa Ottar
| arkiv-dato=2016-03-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305000557/http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=653:apent-mote-med-henning-mankell&catid=1&Itemid=67
| url-status=død
}}</ref> De inviterte også den amerikanske professoren, feministen og anti-pornoaktivisten [[Gail Dines]] til et åpent møte om pornokulturen.<ref>{{Kilde www
| url=http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=656:apent-mote-med-gail-dines&catid=1&Itemid=67
| tittel=Åpent møte med Gail Dines
| utgivelsesdato=17. juni 2011
| besøksdato=1. november 2011
| utgiver=Kvinnegruppa Ottar
| arkiv-dato=2016-03-04
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304212957/http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=656:apent-mote-med-gail-dines&catid=1&Itemid=67
| url-status=død
}}</ref>

Etter innføringen av sexkjøpsloven i 2008 har organisasjonen rettet fokus mot blant annet stripping og pornokultur. Høsten 2011 leverte gruppen i Oslo over 300 underskrifter til bystyret i Oslo i et innbyggerinitiativ om å stenge strippeklubbene i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=666:innbyggerinitiativet-oslo-strippefri-by&catid=914&Itemid=74|tittel=Innbyggerinitiativet: Oslo strippefri by!|besøksdato=1. november 2011|utgivelsesdato=24. august 2011|utgiver=Kvinnegruppa Ottar|arkiv-dato=2015-02-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150220230132/http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=666:innbyggerinitiativet-oslo-strippefri-by&catid=914&Itemid=74|url-status=død}}</ref> Forslaget ble nedstemt av bystyret.

I 2012 startet Kvinnegruppa Ottar kampanjen Stopp Pornokulturen, som en norsk gren av amerikanske Stop Porn Culture, som ble dannet av Gail Dines.

I 2016 feiret Kvinnegruppa Ottar at de var 25 år. Feiringen fant sted i Oslo, med blant annet mottakelse hos ordfører [[Marianne Borgen]] og demonstrasjon mot strippeklubber gjennom Oslos gater.

Ottar har anklaget [[Human-Etisk Forbund]] og menneskerettsorganisasjonen [[Amnesty International]] for å «bedrive propaganda» for en angivelig «prostitusjonsindustri». [[Kristin Mile]] beskrev påstandene som useriøse.<ref name=mile>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/artikkel/2016-04-05/debatt-useriost-haland |tittel =Useriøst, Håland |besøksdato = 2024-03-10 |verk =Klassekampen |dato = }}</ref> Ottar har anklaget skeive og [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|Foreningen Fri]] for å arbeide for prostitusjon «som en fin måte å rekruttere unge menn inn i homomiljøet».<ref>[https://www.vl.no/nyheter/2018/07/09/legitimerer-prostitusjon/ – Legitimerer prostitusjon]</ref> Daisy Sælen Hafstad og Vegard Rødseth Tokheim beskrev uttalelsene om Fri og skeive fra Ottar som «hatprat og konspiratoriske ideer».<ref name=dagbl-skr/>

Ottars deltagelse på 8. mars-møtene har flere ganger skapt debatt, blant annet etter at Ottars representant [[Kari Jaquesson]] i 2016 bad andre deltakere om å «suge pikk ti ganger i døgnet». Blant annet har [[Rød Ungdom]] kritisert Ottar for retorikken.<ref>[https://www.nrk.no/norge/mener-8.-mars-motene-er-_de-kjipeste-debattene_-i-aret-1.12801603 Mener 8. mars-møtene er «de kjipeste debattene» i året], NRK</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/aAxVL|tittel=Jaquesson om sugekommentar: Unnskyld|besøksdato=2021-02-27|dato=2016-02-12|språk=nb|verk=www.vg.no|sitat=Formuleringen kom i forbindelse med kvinnedagen, som er rett rundt hjørnet. I forkant avholdes et parolemøte i 8-mars komiteen. Til stede var representanter fra flere politiske partier, flere organisasjoner og også Kari Jaquesson, som nå representerer kvinnegruppa Ottar.}}</ref> Kvinnegruppa Ottar uttalte at Jaquesson «valgte ektefølt konfrontasjon, politisk solid fundert i Kvinnegruppa Ottars radikalfeminisme».<ref>[https://web.archive.org/web/20160421075902/http://kvinnegruppa-ottar.squarespace.com/kronikker-og-innlegg-2/2016/2/15/vokakqxtviwppj9opydkkmr95pvji4 Rød Ungdoms rolle i debatten om parolemøtet i 8. marskomiteen], Kvinnegruppa Ottar</ref> I 2019 var Ottars [[Kari Jaquesson]] nominert til Plan Norges Jentepris, men nominasjonen ble slettet fordi hennes uttalelser strider med Plans verdigrunnlag og [[Kari Helene Partapuoli]] omtalte Jaquessons uttalelser som «grov hets».<ref>{{Kilde www |url =https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17872346/plan-fjerner-nominasjonen-av-kari-jaquesson-til-jenteprisen-2019?publisherId=89868 |tittel =Plan fjerner nominasjonen av Kari Jaquesson til Jenteprisen 2019 |besøksdato = 2024-03-10 |utgiver =NTB |dato = |sitat= Plan International mener at alle mennesker må få oppfylt de samme rettighetene uavhengig av kjønn, seksuell legning, etnisk tilhørighet, kjønnsidentitet eller religion. Plan er ekstra oppmerksomme på grupper som kan være spesielt marginaliserte. Vi har tidligere i dag blitt gjort oppmerksomme på Kari Jaquessons uttalelser mot en mednominert som vi ser på som grov hets. På grunn av dette fjerner vi nå nominasjonen av Kari Jaquesson, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.}}</ref> 

På parolemøtet for 8. mars i Oslo i 2024 omtalte et styremedlem (frem til 2024 leder) i Kvinnegruppa Ottar i Oslo en jødisk kvinne som deltok på møtet som «sionistsvin» og ble kritisert for [[antisemittisme|antisemittiske]] uttalelser av tilstedeværende. Ottar-medlemmet har i ettertid sagt at hun ble provosert da hun mente deltakere rettferdiggjorde Israels folkemord på Gaza. Utsagnet ble anmeldt til politiet som mulig [[hatefull ytring]], men saken ble henlagt, da sionister ikke er en beskyttet gruppe i lovbestemmelsen om hatprat.<ref>{{Kilde www |url =https://www.dagen.no/nyheter/feminist-med-jodisk-bakgrunn-kalt-sionistsvin-pa-8-marsmote/ |tittel =Feminist med jødisk bakgrunn kalt «sionistsvin» på 8. marsmøte |besøksdato = 2024-03-04 |verk =Dagen |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.dagen.no/nyheter/slik-har-politiet-konkludert-i-sionistsvin-saken/|tittel =Slik har politiet konkludert i «sionistsvin»-saken|besøksdato = 2024-03-04 |verk =Dagen |dato = }}</ref> Henleggelsen ble kritisert av det jødiske miljøet.<ref>{{Kilde www |url =https://www.dagen.no/meninger/er-joder-beskyttet-av-straffeloven/|tittel =Er jøder beskyttet av straffeloven? |besøksdato = 2024-03-04 |verk =Dagen |dato = }}</ref> I etterkant av «sionistsvin»-hendelsen på parolemøtet opplevde jødiske kvinner å få «ingen sionister i våre gater» skreket til seg og bli hindret i å delta i selve arrangementet av arrangørene.<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/pQo0nw/ingen-sionister-i-vaare-gater «Ingen sionister i våre gater»]</ref><ref>[https://klassekampen.no/artikkel/2024-03-14/leder Den organiserte venstresida gjør lurt i å lytte]</ref><ref>[https://www.dagen.no/nyheter/skrek-ingen-sionister-i-vare-gater-jeg-blir-skremt/ Skrek «Ingen sionister i våre gater»: – Jeg blir skremt]</ref><ref>[https://www.vl.no/meninger/kommentar/2024/03/13/vi-kan-ikkje-lenger-vere-tause-og-feige-mot-antisemittismen/ Vi kan ikkje lenger vere tause og feige mot antisemittismen]</ref>

===Syn på transpersoner===

Fra 2010-årene har medlemmer av Kvinnegruppa Ottar vært aktive i offentlig debatt om [[transperson]]ers rettigheter, der disse særlig har hatt [[LHBT]]+-organisasjoner som [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|Fri]] og [[Skeiv Ungdom]], i tillegg til organisasjoner som [[Human-Etisk Forbund]] og [[Amnesty]], som motpoler. Det synet på [[transpersoner]] som flere Ottar-medlemmer har gitt uttrykk for offentlig, har blitt kritisert av LHBT+-miljøet for å gi støtte til [[transekskluderende radikalfeminisme]].<ref name="dagbl">{{Cite web|url=https://www.dagbladet.no/kultur/hatkampanjen-mot-feminister/70039162|title=Hatkampanjen mot feminister|first=Ane|last=Stø|date=2018-07-23|work=Dagbladet}}</ref><ref name=dagbl-skr>[https://www.dagbladet.no/kultur/skremmende-holdninger-mot-transpersoner-fra-norske-terf-feminister/70021158 Skremmende holdninger mot transpersoner fra norske TERF-feminister]</ref><ref name="ottar-debatt">[http://kvinnegruppa-ottar.squarespace.com/kronikker-og-innlegg-2/2020/8/6/kvinnebevegelsen-som-skyteskive Kvinnegruppa Ottar på Squarespace]</ref> [[Ane Stø]] har uttalt at Ottar ikke er transekskluderende og har presisert at Kvinnegruppa Ottars kvinnebegrep inkluderer transkvinner, og at transkvinner derfor kan være fullverdige medlemmer i Ottar.<ref name=klassekampen2021>[https://www.nb.no/items/787fe920f33a50a942f1f81407d400b1?page=25 Klassekampen 16. februar 2021]</ref> 

I 2022 fikk Kvinnegruppa Ottar og [[Kvinnefronten]] kritikk for å ha lagt frem et forslag som innebar at [[ikke-binære]] ble fratatt stemmeretten på parolemøtet for 8. marstoget.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.nrk.no/norge/oppror-for-kvinnedagen_-berre-kvinner-far-stemme-pa-parolemota-1.15840669 |tittel =– Opprør før kvinnedagen: Berre kvinner får stemme|besøksdato = 2022-10-05 |utgiver =[[NRK]] |dato = }}</ref> 

== Organisering ==
Ottar har grupper i [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Stavanger]], og enkeltmedlemmer over hele landet og i [[Sverige]] og [[Danmark]]. Ottar legger stor vekt på flat struktur og grasrotaktivisme, og det meste av aktiviteten foregår i de lokale gruppene, som har stor autonomi. I de første årene var det et bevisst valg å ikke ha et landsstyre eller nasjonal ledelse. Fra 2006 har Ottar regelmessige landsmøter og et direktevalgt landsstyre som har i oppgave å koordinere arbeidet mellom de lokale gruppene. Landsmøtet møtes hvert annet år.

Landsstyret gir blant annet ut magasinet ''Ottar'' og er ansvarlig for nettstedet. Landsstyret består av Asta Håland og Randi Mobæk fra [[Rogaland]], Ane Stø og Barbro Svensson fra Oslo. Disse ble valgt for landsmøteperioden 2016–2018. Ane Stø ble valgt til leder på landsmøtet i [[2009]], og ble gjenvalgt på landsmøtene i 2012, 2014 og 2016.

Ottar er åpen for alle [[kvinne]]r som slutter seg til organisasjonens politiske program. Støttemedlemskap er åpent for både kvinner og [[mann|menn]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske politiske organisasjoner]]
[[Kategori:Radikalfeminisme]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1991]]