Redigerer Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik

'''Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik''' er en oversikt over [[rettspsykiatri]]ske vurderinger av [[Anders Behring Breivik]] [[psykiater]]e og [[psykolog]]er før og under [[rettssaken mot Anders Behring Breivik|rettssaken]]. Hensikten med disse undersøkelsene var å fastslå om Breivik var [[strafferettslig tilregnelig]] og kunne dømmes til [[forvaring]] i et fengsel, eller om han var [[strafferettslig utilregnelig]] ifølge [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]] § 44.{{#tag:ref|Straffeloven § 44 var en bestemmelse i den norske [[straffeloven av 1902]] som bestemte at en person ikke kunne straffes dersom han eller hun i gjerningsøyeblikket var [[Strafferettslig utilregnelig|utilregnelig]]. En person som led av [[psykose]] eller [[psykisk utviklingshemming]] i høy grad slik at de oppfylte vilkårene til straffefrihet kunne derfor ikke idømmes straff. Ved fare for tilbakefall kunne det idømmes [[tvungent psykisk helsevern]].<br/>Paragrafen gjennomgikk to revisjoner. Etter endringslov av 22. februar 1929 nr. 5 var ordlyden følgende: «En handling er ikke straffbar, når gjerningsmannen ved dens foretagelse var sinnssyk eller bevisstløs.»<br/>Etter endringslov av 17. januar 1997 nr. 11, i kraft 1. januar 2002, ifølge lov 15. juni 2001 nr. 64, hadde paragrafen følgende ordlyd: «Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.»<ref>Norges Lover, 1687&ndash;1999, side 40</ref> Den var nært forbundet med § 45 som sa at selvforskyldt rus ikke utelukker straff, og § 46 som sa at en person under 15 år ikke kan straffes.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/ ''Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)''], Lovdata. Lest 2. september 2017.</ref>
 [[Straffeloven av 2005]] var ennå ikke trådt i kraft under rettssaken. I den sistnevnte loven er delen om tvungent psykisk helsevern å finne i kapittel 12. ''Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg'', §§62&ndash;65.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_1-13#KAPITTEL_1-13 Første del. Alminnelige bestemmelser, Kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg], Lov om straff av 2005</ref>|group="lower-alpha"|name="strl44"}}

Det foreligger to motstridende rapporter om Breiviks mentale helse. Den første ble forfattet av rettspsykiaterne [[Synne Sørheim]] og [[Torgeir Husby]],<ref name="VG_rapport_130112">Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Gordon Andersen,
Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Tom Byermoen og Dan Kåre Engebretsen: [https://www.vg.no/spesial/2011/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ Les de psykiatriske rapportene om Breivik], VG, 13. januar 2012</ref><ref name="AP_rapport_221111">{{Kilde www 
|url= http://www.aftenposten.no/nyheter/-Vanlig-rapport-3070-sider-Behring-Breivik-rapport-230-sider-6703445.html
|tittel= • Vanlig rapport: 30–70 sider. • Behring Breivik-rapport: 230 sider
|besøksdato= 28.11.2011
|forfatter= Andreas Bakke Foss
|utgivelsesdato= 22.11.2011
|utgiver= [[Aftenposten.no]]
}}</ref> overlevert [[Oslo tingrett]] den 29. november 2011, og godkjent av [[Den rettsmedisinske kommisjon]] (DRK) 20. desember 2011.<ref name="DB_221111">Torgeir P. Krokfjord, Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: [http://www.dagbladet.no/2011/12/22/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terrorangrepet/19520168/ Den rettsmedisinske kommisjon har konkludert: Breivik er utilregnelig. Godkjenner rapporten til de sakkyndige Husby og Sørheim], Dagbladet, 22. desember 2011</ref><ref name="ABC_221111">Ola Karlsen: [http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/12/22/godkjenner-breivik-rapporten Godkjenner Breivik-rapporten]  {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/12/22/godkjenner-breivik-rapporten |date=20120111105759 }}, ABC Nyheter, 22. desember 2011</ref><ref name="HR_anke">Norges Høyesterett: [http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-261(anonymisert).pdf HR-2012-00338-U, (sak nr. 2012/261), straffesak, anke over kjennelse] {{Wayback|url=http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-261%28anonymisert%29.pdf |date=20150128132151 }}</ref> Rapporten hevdet at Breivik led av [[paranoid schizofreni]] og var strafferettslig utilregnelig.<ref name="VG_291111">{{Kilde www 
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10016366
|tittel= Rettspsykiaterne mener Breivik er utilregnelig 
|besøksdato= 29.11.2011
|forfatter= Gordon Andersen, Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad og Marianne Vikås
|utgivelsesdato= 29.11.2011
|utgiver= [[VG.no]]
}}</ref> Den andre rapporten<ref name="VG_rapport_130112"/> ble skrevet av psykiater [[Agnar Aspaas]] og [[overlege]] [[Terje Tørrissen]] og levert Oslo tingrett 10. april 2012.<ref name="VG_190312">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10079451 Avslutter Breivik-observasjon én uke før fristen], [[VG]], 19. mars 2012</ref><ref name="VG_100412">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10057087 - Har vært et godt samarbeid med Breivik], [[VG]], 10. april 2012</ref> Den ga diagnosene [[dyssosial personlighetsforstyrrelse]] og [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]], som tilsa strafferettslig ''tilregnelighet''.<ref name="Aftenposten_100412">[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Sakkyndige-konkluderer-med-at-Anders-Behring-Breivik-er-tilregnelig-6801718.html#.T4QGo7LMbqU Sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig], [[Aftenposten]], 10. april 2012</ref><ref name="VG_100412_2">NTB: [http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Rapporten-Breivik-er-selvopptatt-og-dyssosial-2684604.html Rapporten: Breivik er selvopptatt og dyssosial], VG, 10. april 2012</ref> Den andre rapporten ble ikke godkjent av DRK.<ref name="DRK2012-0148">Den rettsmedisinske kommisjon: [https://web.archive.org/web/20160321130139/http://www.dagbladet.no/f/cfakepathrmk.pdf Svar på rettspsykiatrisk erklæring], DRK ref 2012-0148, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 23. april 2012</ref><ref name="DRK012-0193">Den rettsmedisinske kommisjon: [http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/DOMSTOL.NO-22-7/Den%20rettsmedisinske%20kommisjons%20uttalelse%20p%C3%A5%20tilleggsgserkl%C3%A6ring%20fra%20T%C3%B8rrissen%20og%20Aspaas.pdf Svar på den rettsmedisinske tilleggserklæring]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, DRK ref 012-0193, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 21. mai 2012</ref>

Under vitneforklaringen 8. juni 2012 hevdet avdelingsoverlege og professor i psykiatri [[Ulrik Malt|Ulrik Fredrik Malt]] at Breivik lider av [[Aspergers syndrom]],<ref name="Retten8juni">Klaus Børringbo, Arild Færaas:[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6845785.ece 22. juli-rettssaken fredag 8. juni Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, fredag 8. juni 2012</ref> og trakk også frem [[Tourettes syndrom]] som mulig diagnose.<ref name="AP_080612">Hans O. Torgersen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Professor-i-retten-Som-a-vare-i-psykologisk-fengsel-6846185.html Professor i retten: Som å være i psykologisk fengsel], Aftenposten, 8. juni 2012</ref> Barnepsykiater [[Per Olav Næss]], som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente også at Breivik har Aspergers syndrom.<ref name="AP_080612_2">NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Breiviks-barnepsykiater-mener-han-har-Aspergers-6846428.html Breiviks barnepsykiater mener han har Aspergers], Aftenposten, 8. juni 2012</ref> Slike diagnoser tilsier tilregnelighet.

Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012,<ref name="NRK_070312">{{Kilde www
 |url            = http://www.nrk.no/contentfile/file/1.8025126!tiltalen227.pdf
 |tittel         = Tiltale
 |besøksdato    = 
 |forfatter      = 
 |utgivelsesdato = 7. mars 2012
 |utgiver        = [[NRK]]
 |språk         = 
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20120323192410/http://www.nrk.no/contentfile/file/1.8025126!tiltalen227.pdf
 |arkivdato      = 2012-03-23
}}</ref><ref name="VG_070312">{{Kilde www 
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10069930
|tittel= Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik
|besøksdato= 
|forfatter=  
|utgivelsesdato=7. mars 2012
|utgiver=[[VG]]
|språk= 
}}</ref> la ned påstand om [[tvungent psykisk helsevern]], ettersom bare den første [[Sørheim/Husby-utredningen]] forelå på dette tidspunkt. [[Riksadvokat]] [[Tor-Aksel Busch]] åpnet for å idømme Breivik forvaring,<ref name="VG_070312_II">{{Kilde www 
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10069883
|tittel= Nå er Breivik tiltalt i terrorsaken 
|besøksdato= 07.03.2012
|forfatter= Eva-Therese Grøttum, Marianne Vikås, Mads A. Andersen og Eric Brekstad Utheim
|utgivelsesdato= 07.03.2012
|utgiver= VG
}}</ref> og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.<ref name="VG_070312_III">{{Kilde www 
|url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10069902
|tittel= Breivik tiltalt for terrorhandlinger og overlagt drap
|besøksdato= 
|forfatter=  
|utgivelsesdato= 7. mars 2012
|utgiver= [[VG]]
|språk= 
}}</ref> Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring.<ref name="AP_210612">[http://www.nrk.no/227/dag-for-dag/mener-breivik-er-utilregnelig-1.8212080 Mener Breivik er utilregnelig], Aftenposten, 21. juni 2012</ref> I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo tingrett, og dømt til 21 års forvaring av en enstemmig rett.<ref name="AP_240812">Henning Carr Ekroll, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Behring-Breivik-er-tilregnelig---dommes-til-21-ars-forvaring-6972982.html Enstemmig rett mener Behring Breivik er tilregnelig], Aftenposten, 24. august 2012</ref><ref name="TV2_240812">Cato Husabø Fossen, Jonas F. Christoffersen: [http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/breivik-er-tilregnelig-3859128.html Breivik er tilregnelig], TV2 Nyhetene, 24. august 2012</ref><ref name="AP_240812_II">[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Her-er-hele-dommen-mot-Anders-Behring-Breivik-6973988.html Her er hele dommen mot Anders Behring Breivik], Aftenposten, 24. august 2012</ref> Dommen ble ikke anket av Breivik,<ref name="NRK_240812">Helge Carlsen: [http://www.nrk.no/227/dag-for-dag/breivik_-jeg-anker-ikke-1.8294369 – Jeg kan ikke anke fordi jeg ikke anerkjenner retten], NRK, 24. august 2012</ref> og heller ikke av aktoratet.<ref name="NRK_240812_II">[http://www.nrk.no/227/dag-for-dag/aktoratet-anker-ikke-dommen-1.8294343 Påtalemyndigheten: – Vi kan ha tatt feil], NRK, 24. august 2012</ref> Den ble [[rettskraftig]] 7. september 2012 kl 24:00.<ref name="AP_070912">Andreas Bakke Foss: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Anders-Behring-Breivik-star-fast-pa-at-han-ikke-anker-dommen-6984981.html Anders Behring Breivik står fast på at han ikke anker dommen], Aftenposten, fredag 7. september 2012</ref>

Den første rapporten høstet kritikk fra fagmiljøer i inn- og utland. Psykologer og psykiatere fra [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]] og [[Dikemark sykehus]] fant ingen tegn til [[psykose]] hos Breivik.<ref name="TV2_030112">{{Kilde www 
|url= http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/ny-rapport-om-breivik-er-ikke-psykotisk-3673459.html
|tittel= Ny rapport om Breivik: – Er ikke psykotisk
|besøksdato= 03.01.2012 
|forfatter=  Bjørn Carlsen
|utgivelsesdato= 03.01.2012 
|utgiver= TV 2
}}</ref><ref name="N24_110612">Klaus Børringbo, Marie Melgård: [https://www.aftenposten.no/norge/i/K3XBy/16-av-17-i-observasjonsteamet-mente-breivik-ikke-hadde-psykotiske-symp 16 av 17 i observasjonsteamet mente Breivik ikke hadde psykotiske symptomer], Aftenposten, 11. juni 2012</ref> Det gjorde heller ikke flertallet av de rettspsykiatriske vitnene.

I norsk rettshistorie har det aldri tidligere vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. [[Justis- og beredskapsdepartementet]] varslet 13. april 2012 en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.<ref name="AP_140412">NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Rapport-om-rettspsykiatrien-stovet-ned-i-11-ar-6804825.html – Rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år], Aftenposten, 14. april 2012</ref> Den 24. mai 2012 tok riksadvokaten til orde for å erstatte [[Den rettsmedisinske kommisjon]] med et bredere sammensatt utvalg.<ref name=VG20120524>Morten Hopperstad, Eric Brekstad Utheim og Marianne Vikås: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10070641 Rieber-Mohn: - Aldri opplevd dette før], VG, 24. mai 2012</ref> Dette skjedde ikke, men det kom en rekke lovendringer i kjølvannet av saken.

==Den første sakkyndige utredningen==
{{utdypende|Sørheim/Husby-utredningen}}
[[Fil:Terrorist Anders Behring Breivik's fake police ID, police patches, "crusader's–cross", etc. as evidence items on display at 22. juli-senteret (22 July Information Center) in Regjeringskvartalet, Oslo, Norway. Photo 2018-09-14.jpg|thumb|upright|Breiviks falske ID-skilt, politimerker og «korsfarer-kjede» som han bar da han tok seg over til [[Utøya]],<ref>[https://www.nrk.no/227/artikler/slik-lurte-breivik-_alle_-1.8116887 nrk.no 3. mai 2012: ''Slik lurte Breivik «alle»'']</ref> fotografert i [[22. juli-senteret]], en minneutstilling og et informasjonssenter som åpnet i 2015.{{byline|Foto: Wolfmann|14. september 2018}}]]
[[Oslo tingrett]] besluttet den 28. juli 2011 å oppnevne avdelingssjef og psykiater [[Torgeir Husby]] og psykiater [[Synne Sørheim]] som sakkyndige rettspsykiatere i straffesaken mot Anders Behring Breivik.<ref name="HR_anke"/> Oppnevningen ble foretatt i medhold av [[straffeprosessloven]]
§ 165, jf. § 138 flg. og etter begjæring fra [[Oslo politidistrikt]].<ref name="HR_anke"/>

Rapporten til Husby og Sørheim på 243 sider<ref name="VG_rapport_130112"/> ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik [[diagnose]]n ''[[paranoid schizofreni]]'' og hevdet at Breivik var [[psykose|psykotisk]] på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.<ref name="AP_rapport_221111"/><ref name="VG_291111"/>

De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler [[empati]], og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien.<ref name="nationen-diagnose">{{kilde www |url=http://www.nationen.no/2011/11/29/nyheter/anders_behring_breivik/terror/tilregnelighet/7081179/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111130143054/http://www.nationen.no/2011/11/29/nyheter/anders_behring_breivik/terror/tilregnelighet/7081179/ |arkivdato=2011-11-30 }}</ref> I skalaen ''[[Global Assessment of Functioning]]'' (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.<ref name="TV2_20111203">[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/breivik-fikk-bunnkarakter-i-rapporten-jeg-har-aldri-gitt-saa-lav-verdi-som-dette-3651868.html Breivik fikk bunnkarakter i rapporten: – Jeg har aldri gitt så lav verdi som dette], TV 2 Nyhetene, 3. desember 2011</ref>

De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige [[personlighetsforstyrrelse]]r, men ville ikke stille [[diagnose]] for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.<ref name="nationen-diagnose" />

===Diagnosen paranoid schizofreni===
{{utdypende|Paranoid schizofreni}}
[[Fil:Oslo tinghus.jpg|thumb|upright|[[Oslo tingrett]] hvor rettssaken foregikk. Tinghuset holder til holder til i [[Oslo tinghus]].{{byline|Foto: Mahlum|10. februar 2008}}]]
[[Fil:Skilt til rettssal 250 i Oslo tingrett.JPG|thumb|upright|Hovedforhandlingen foregikk i rettssal 250 i [[Oslo tingrett]].{{byline|Foto: Ahhh25|23. august 2012}}]]
De sakkyndige baserte seg på tiende utgave av diagnosemanualen ''[[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems]]'' (ICD-10) fra 1994. Den norske betegnelsen er ''Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer''. Manualen definerer vrangforestillinger ([[paranoia]]) i F22.0. Paranoid schizofreni defineres i F20.0 som vrangforestillinger som vanligvis er ''ledsaget av [[hallusinasjoner]]''.

Diagnosemanualen definerer paranoia eller vrangforestillinger slik i F22.0:

{{sitat|Lidelse kjennetegnet av utvikling av enten en enkeltstående vrangforestilling eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende og noen ganger også livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan være: forfølgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bisarre vrangforestillinger). Både klar og vedvarende hørselshallusinasjoner (stemmer), symptomer på [[schizofreni]], som vrangforestillinger om kontroll eller markert følelsesavflatning, eller klare holdepunkter for hjernesykdom er uforenlig med denne diagnosen. Periodiske eller forbigående hørselshallusinasjoner, særlig hos eldre pasienter, utelukker ikke diagnosen hvis de ikke er typisk schizofrenilignende og bare utgjør en liten del av det totale kliniske bildet.<ref name="ICD10">Helsedirektoratet: [http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/icd10.htm Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer]  {{Wayback|url=http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/icd10.htm |date=20081018232254 }}, Elektronisk søkeverktøy ICD-10 versjon 1 for 2012 Tjenesten utvikles og driftes av Helsedirektoratet Med tillatelse fra WHO</ref>|}}

Paranoid schizofreni er definert i manualen som F20.0:

{{sitat|Paranoid schizofreni domineres av relativt stabile, vrangforestillinger (ofte paranoide), som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig for hørsel, og perseptuelle forstyrrelser. Forstyrrelser av affekt (evt i følelseslivet), vilje og tale, og [[katatoni|katatone]] symptomer er enten fraværende eller lite fremtredende.<ref name="ICD10"/>|}}

===Godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)===
Utredningen ble vurdert av psykiatrisk gruppe i [[Den rettsmedisinske kommisjon]] og godkjent 20. desember 2011.<ref name="DB_221111"/><ref name="ABC_221111"/><ref name="HR_anke"/> Møtet ble avholdt fra klokken 11.00 til 16.15 på [[Gardermoen]].<ref name="AV_120612">Camilla Kilnes, Marit Ytterland Nygård, Heidi Kultorp, Sæba Bajoghli, Pål Solberg, Svein Inge Meland, Harry Tiller, Jonas Alsaker Vikan: [http://m.adressa.no/?name=adressany&i=10983/1/0&artId=144164 - NRK hadde åpen linje til lukket møte], Adresseavisen, 12. juni 2012</ref>

Sju av gruppens ni medlemmer vurderte rapporten:<ref name=DB20111129>Jonas Sverrisson Rasch: [http://www.dagbladet.no/2011/11/29/nyheter/innenriks/terrorangrepet/anders_behring_breivik/19216890/ To av ni spesialister erklært inhabile], Dagbladet, 29. november 2011</ref>

*psykiater Andreas Hamnes
*psykiater Agneta Nilsson
*psykiater Gunnar Johannesen
*barne- og ungdomspsykiater [[Jannike Snoek|Jannike Engelstad Snoek]]
*spesialist i klinisk psykologi og nevropsykologi, professor [[Kirsten Rasmussen (psykolog)|Kirsten Rasmussen]]
*spesialist i klinisk psykologi og nevropsykologi, professor [[Knut Waterloo]]
*psykiater [[Karl Heinrik Melle]].

Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken.<ref name=DB20111129/>

===Uenigheter i DRK===
[[Fil:Oslo Tinghus, detail of entrance during the trial of Anders Behring Breivik.JPG|thumb|upright|[[Oslo Tinghus]] under [[rettssaken mot Anders Behring Breivik]]{{byline|Foto: Ulf Larsen|16. mars 2012}}]]
Den 21. desember 2011 rapporterte flere media at tre av sju medlemmer av psykiatrisk gruppe &ndash; nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kommisjonsmedlemmer-kritiske-til-rapporten-om-breivik-3666650.html Kommisjonsmedlemmer kritiske til rapporten om Breivik], TV 2 Nyhetene, 21. desember 2011</ref><ref>Jonas Sætre, Annemarte Moland: [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7925636 Psykiaterne i full splid om Breiviks helsetilstand. Minst tre av medlemmene i Den rettsmedisinske kommisjon mener rapporten om Anders Behring Breivik ikke holder mål.], NRK, 21. desember 2011</ref><ref>Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Peter Svaar: [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7927161 Disse uenighetene kom ikke med i kommisjonsuttalelsen], NRK, 22. desember 2012</ref> Leder av Den rettsmedisinske kommisjon, [[Tarjei Rygnestad]], benektet uenigheten i retten den 12. juni 2012. Han hevdet de  spilte «[[djevelens advokat]]» under møtet, og bare lot som om de var uenige.<ref name="NRK_120612">Camilla Wernersen, Øyvind Bye, Gunn Evy Auestad, Vilde Helljesen, Jarle Roheim Håkonsen: [http://nrk.no/227/dag-for-dag/mener-de-ble-avlyttet-av-nrk-1.8195528 – En av oss hadde rollen som «djevelens advokat»], NRK, 12. juni 2012</ref> I retten 13. juni bekreftet et medlem av psykiatrisk gruppe, [[Karl Heinrik Melle]], uenigheten. Da møtet startet, viste en håndsopprekning at tre medlemmer fant vesentlige mangler ved rapporten. Tre var enige i rapporten, mens den syvende ikke stemte. Etter møtet var alle enige om å godkjenne rapporten «uten vesentlige merknader».<ref>Marie Melgård, Hans O. Torgersen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Kommisjonsleder-grillet-i-5-timer--6849502.html Kommisjonsleder grillet i 5 timer], Aftenposten, 13. juni 2012</ref>

Rygnestad anklaget [[NRK]] for å avlytte kommisjonen under behandlingen av saken. Trafikkdata viste åpen linje i 53 minutter mellom kommisjonens telefon og et telefonnummer som tilhørte NRK.<ref name="NRK_120612"/> I mars 2012 ble NRK politianmeldt av kommisjonen til [[Sør-Trøndelag politidistrikt]] for ulovlig avlytting. Saken ble sendt videre til [[Romerike politidistrikt]],<ref name="NRK_120612"/> hvor fungerende kriminalsjef, Mona Hertzenberg, bekreftet anmeldelsen overfor [[Adresseavisen]] den 12. juni 2012.<ref name="AV_120612"/>

Nyhetsredaktør Svein Bjøntegård i NRK avviser å ha bedrevet avlytting. Han hevdet at en journalist ringte Rygnestad, som tok av telefonen. Journalisten oppfattet det som at Rygnestad ventet med å svare, hvoretter vedkommende overhørte en interessant diskusjon.<ref name="NRK_120612"/> [[Pressens faglige utvalg]] uttalte 25. september at det ikke var feil å avlytte samtalene, uten å informere kommisjonen. NRK burde likevel gi DRK muligheten til å kommentere opplysningene umiddelbart, ifølge utvalget.<ref>Tone Staude: [http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8334794 NRK felt i Pressens faglige utvalg], NRK, 25. september 2012</ref>

===Tingrettens vurdering===
[[Fil:Advokat Geir Lippestad.jpg|thumb|upright|[[Forsvarsadvokat]] [[Geir Lippestad]] i 2011. Lippestad var en av Breiviks to advokater under saken.{{byline|Foto: Frida Tørring|14. november 2011}}]]
Oslo tingrett vurderte i sin dom å legge liten vekt på den første sakkyndige rapporten.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Dommeren-plukket-rapporten-deres-fra-hverandre_-punkt-for-punkt-6973478.html Dommeren plukket rapporten deres fra hverandre, punkt for punkt], [[Aftenposten]], 24. august 2012</ref>

==Den andre sakkyndige utredningen==
{{utdypende|Aspaas/Tørrissen-utredningen}}
Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/bistandsadvokater-vil-ha-ny-breivikrapport-3655746.html Bistandsadvokater vil ha ny Breivik-rapport], TV 2 Nyhetene, 8. desember 2011</ref>

Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne [[psykiater]] [[Agnar Aspaas]] og [[overlege|lege]] [[Terje Tørrissen]] som sakkyndige.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10075402 Disse skal vurdere Breivik på nytt], [[VG]], 13. januar 2012</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/VG-Nett---Sakkyndige-konkluderer-med-at-Anders-Behring-Breivik-er-tilregnelig-6801718.html#.T4QEdrLMbqUhttp://www.dagbladet.no/2012/04/10/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terror/agnar_aspaas/21042027/ Disse to har vurdert Breiviks psyke], [[Dagbladet]], 10. april 2012</ref> Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av [[Borgarting lagmannsrett]] den 2. februar<ref>Vibeke Buan, Andreas Bakke Foss: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Behring-Breiviks-anke-om-nye-sakkyndige-forkastet-6754318.html Behring Breiviks anke om nye sakkyndige forkastet], Aftenposten, 2. februar 2012</ref> og av [[Høyesterett]] den 15. februar.<ref>Andreas Bakke Foss, Lars Martin Gimse: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Behring-Breivik-anker-til-Hoyesterett-6755422.html Behring Breivik anker til Høyesterett], Aftenposten, 3. februar 2012</ref><ref>Vibeke Buan, Martin Skjæraasen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Breivik-anken-avvist-av-Hoyesterett-6761871.html Breivik-anken avvist av Høyesterett], Aftenposten, 15. februar 2012</ref>

Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10043316 Breivik tvinges til psykiatrisk observasjon], [[VG]], 10. februar 2012</ref> Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil.<ref>Gordon Andersen, Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal og Marianne Vikås: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10016754 Breivik mener 80 prosent av samtalene er bløff], VG, 16. desember 2011</ref> Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10052986 Nå har psykiaterne startet observasjonen av Breivik], [[VG]], 29. februar 2012</ref> Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på [[Ila fengsel]] med ansatte fra [[Dikemark sykehus]] til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.

Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider<ref name="VG_rapport_130112"/> ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen.<ref name="VG_190312"/> De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra.<ref name="VG_100412"/> Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av [[paranoid schizofreni]], og at observanden ikke var ''«psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.»'' Den erklærer at ''«observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet»'', og at ''«observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene»''.<ref name="Aftenposten_100412"/> Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig,<ref name="Aftenposten_100412"/> men lider av [[dyssosial personlighetsforstyrrelse]] og [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]].<ref name="VG_100412_2"/>

===Diagnosene dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse===
{{utdypende|Dyssosial personlighetsforstyrrelse|narsissistisk personlighetsforstyrrelse}}
De sakkyndige Aspaas og Tørrissen benyttet seg av diagnosemanualen ICD-10, liksom Husby og Sørheim. I tillegg støttet de seg til versjon 4 av diagnosemanualen ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]'' fra 1994, med en tekstrevisjon fra 2000, også kalt DSM-IV.

ICD-10 definerer dyssosial personlighetsforstyrrelse på følgende måte i F60.2:

{{Sitat|Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.<ref name="ICD10"/>|}}

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke spesifikt beskrevet i ICD-10, men omtalt under F60.8 som «Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser».<ref name="ICD10"/>

===Ikke godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)===
[[Fil:SivHallgrenIntervju.JPG|thumb|upright|Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren intervjues av NRK utenfor [[Oslo Tingrett]] under rettssaken mot Breivik.{{byline|Foto: Ahhh25|23. august 2012}}]] 
Den 23. april ville ikke [[Den rettsmedisinske kommisjon]] godta den andre rapporten, uten en tilleggserklæring.<ref name="DRK2012-0148"/> Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng.<ref>Olav Haugan: [http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/den-rettsmedisinske-kommisjon-ber-om-tilleggserklaering-3763056.html Den rettsmedisinske kommisjon ber om tilleggserklæring], 23. april 2012</ref> Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår,<ref name="DRK2012-0148"/> og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger.<ref name="DRK2012-0148"/>

Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april.<ref>Marte Svarva: [http://www.p4.no/story.aspx?id=463093 Psykiaterne ferdig med tilleggserklæring] {{Wayback|url=http://www.p4.no/story.aspx?id=463093 |date=20150605224940 }}, P4, 30. april 2012</ref><ref>Martin Herman Wiedswang Zondag og Merete Jansen: [http://fil.nrk.no/227/1.8109925 Ferdig med tilleggserklæring om Breivik]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, NRK, 30. april 2012</ref> Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnestad.<ref name="DRK012-0193"/> Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår.<ref name="DRK012-0193"/> Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av [[SCID-I]] (psykose) og [[SCID-II]] (personlighetsforstyrrelser),<ref name="DRK012-0193"/> som de ba Aspaas og Tørrissen besvare i sin vitneforklaring.<ref>Sindre Granly Meldalen, Espen Sandli og Frode Hansen: [http://www.dagbladet.no/2012/05/22/nyheter/innenriks/terror/breivik/anders_behring_breivik/21716620/ - Den første rapporten står sterkere], TV 2, 22. mai 2012</ref>

==Vitner==
Følgende personer avga rettspsykiatriske vitneutsagn i straffesaken mot Breivik:

===Utilregnelig===
* leder av DRK [[Tarjei Rygnestad]] (1954–2013), 12. juni<ref name="P_120612">Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [https://web.archive.org/web/20120617024852/https://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6848224.ece Følg rettssaken direkte. Vi følger 22.juli-rettssaken direkte fra Oslo tingrett.], Aftenposten, 12. juni 2012</ref>
* psykiater [[Karl Heinrik Melle]], 13. juni<ref>Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [https://web.archive.org/web/20120617024857/https://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6849139.ece Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten.], Aftenposten, 13. juni 2012</ref> 
* psykiater [[Torgeir Husby]], 14. og 15. juni<ref name="P_120614">Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6849990.ece Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten.], Aftenposten, 14. juni 2012</ref><ref name="P_120615">Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6850909.ece Følg 22. juli-rettssaken direkte. Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim vitner.], Aftenposten, 15. juni 2012</ref>
* psykiater [[Synne Sørheim]], 14. og 15. juni<ref name="P_120614"/><ref name="P_120615"/>

===Tilregnelig===
* avdelingsoverlege og professor i psykiatri [[Ulrik Malt]], 8. juni<ref name="Retten8juni"/>
* psykiater [[Einar Kringlen]], 11. juni<ref name="AP_110612">Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: [https://web.archive.org/web/20120617024847/https://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6847470.ece Følg rettssaken direkte. Vi følger 22.juli-rettssaken direkte fra Oslo tingrett.], Aftenposten, 11. juni 2012</ref><ref name="VG20120611">[https://direkte.vg.no/studio/rettssak-dag-34 Rettssak dag 34], VG, 11. juni 2012</ref>
* psykiater [[Arnhild Flikke]], 11. juni<ref name="AP_110612"/><ref name="VG20120611"/>
* psykolog [[Alexander Flaata]], 11. juni<ref name="AP_110612"/><ref name="VG20120611"/>
* sykepleier [[Bente Gro Ekeberg Sundbye]], 11. juni<ref name="AP_110612"/><ref name="VG20120611"/>
* psykologspesialist [[Eirik Johannessen (psykolog)|Eirik Johannessen]], 11. juni<ref name="AP_110612"/><ref name="VG20120611"/>
* psykiater og overlege [[María Sigurjónsdóttir]], 11. juni<ref name="AP_110612"/><ref name="VG20120611"/>
* rettspsykiater [[Randi Rosenqvist]], 12. juni<ref name="P_120612"/>
* [[professor emerita|professor emeritus]] i klinisk psykologi [[Svenn Torgersen]], 12. juni<ref name="P_120612"/>
* psykiater [[Agnar Aspaas]], 18. og 19. juni<ref name="P_120618">Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6852683.ece Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten.], Aftenposten, 18. juni 2012</ref>
* overlege [[Terje Tørrissen]], 18. og 19. juni<ref name="P_120618"/>

To personer som ikke vitnet, støttet konklusjonen om tilregnelighet: 
* barnepsykiater [[Per Olav Næss]], 8. juni (ikke fritatt taushetsplikt)<ref name="AP_080612_2"/>
* sykepleier [[Thor Egil Holtskog]], 11. juni (frafalt)<ref name="AP_110612"/><ref name="VG20120611"/>

==Rettens vurdering i dommen==
Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012,<ref name="NRK_070312"/><ref name="VG_070312"/> la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, ettersom bare [[Sørheim/Husby-utredningen]] forelå på dette tidspunkt. Riksadvokat [[Tor-Aksel Busch]] åpnet for å idømme Breivik forvaring,<ref name="VG_070312_II"/> og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.<ref name="VG_070312_III"/>
[[Fil:Dom i 22. juli-rettssaken.pdf|thumb|upright|Dommen mot Anders Behring Breivik den 24. august 2012.{{byline|Foto: [[Oslo Tingrett]]/[[Lovdata]]|24. august 2012}}]]
Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Dette var i tråd med alminnelig rettspraksis om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring.<ref name="AP_210612"/>

I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo tingrett, og dømt til 21 års [[forvaring]] av en enstemmig rett.<ref name="AP_240812"/><ref name="TV2_240812"/><ref name="AP_240812_II"/> Dommen ble ikke anket av Breivik,<ref name="NRK_240812"/> og heller ikke av aktoratet.<ref name="NRK_240812_II"/> Den ble [[rettskraftig]] 7. september 2012 kl 24:00.<ref name="AP_070912"/>

Dommen kritiserte Sørheim og Husby for ikke å ta hensyn til Breiviks [[høyreekstremisme|høyreekstremistiske]] ideologi. I dommen står det blant annet: ''«Denne politiske konteksten er imidlertid fraværende i deres løpende vurderinger av hans symptomer og i deres diagnostiske vurderinger»''. Retten skriver videre at den ''«... savner en bredere fortolkning av tiltaltes utsagn, særlig i lys av den subkultur han hevder å være en del av»'' og ''«rettens vurdering av tiltaltes uttalelser som å være en del av en borgerkrig kan forstås som meningsbærende i en høyreekstremistisk subkultur.»''.<ref name="NRK_240812_III">Helge Carlsen, Siv Sandvik, Øyvind Bye Skille, Anders Brekke, Camilla Wernersen, Gunn Evy Auestad: [http://www.nrk.no/227/dag-for-dag/--derfor-er-breivik-tilregnelig-1.8293402 Derfor mener dommerne at Breivik er tilregnelig], NRK, 24. august 2012</ref> ''«Ved vurdering av vrangforestillinger må en se hen til hva som er akseptert i den kultur, subkultur eller lignende som den tiltalte er en del av»'', het det videre.<ref name="NRK_240812_III"/>

Sørheim og Husby ble kritisert for å feiltolke Breiviks uttalelser om at han hevdet å kunne vite hva folk han snakket med tenkte.<ref name="NRK_240812_III"/> Han begrunnet dette med sin lange erfaring som selger. Sørheim og Husby tolket dette som forestillinger om [[telepati]],<ref name="NRK_240812_III"/> og Den rettsmedisinske kommisjon godtok det som en vrangforestilling. Verken Aspaas og Tørrissen eller rådgiver [[Randi Rosenqvist]] (f. 1951) tolket lignende utsagn slik. ''«Man kunne tatt tiltalte på ordet om hans erfaring som selger og menneskekjenner»'', konkluderte Arntzen.<ref name="NRK_240812_III"/>

Dommen avviste Sørheims og Husbys påstand om Breiviks [[neologisme]]r (konstruerte nyord). Tørrissen og Aspaas fant tilsvarende ord ved å søke på internett.<ref name="NRK_240812_III"/> Ordene er en del av den subkultur han tilhører. Dommen avviste også Sørheims og Husbys påstand om at Breivik snakket usammenhengende og at resonnementene hans var vanskelige å følge.<ref name="NRK_240812_III"/>

Retten tolket Breiviks emosjonelle avflating som uttrykk for patologiske personlighetstrekk.<ref name="NRK_240812_III"/> Den pekte også på at avflatingen er situasjonsbetinget, og at Breivik framstår mer avflatet i retten enn på bakrommet eller på Ila.<ref name="NRK_240812_III"/>

Retten tolket Breiviks tidsbruk på [[videospill]]et ''[[World of Warcraft]]'' som en spilleavhengighet som kan ha vært del av årsaken til at han trakk seg tilbake og bo med sin mor.<ref name="NRK_240812_III"/> Selv om sosial omgang på nettet ikke er sosialisering med venner i det virkelige liv, tok retten hans nettaktiviteter og rolle som en nestleder i ''World of Warcraft'' med i vurderingen av hans funksjonsevne.<ref name="NRK_240812_III"/>

Retten avviste at Breiviks handlinger skyldtes [[paranoid schizofreni]]: ''«Breivik hadde en utholdenhet og impulskontroll til å gjennomføre de handlingene han ønsket å gjøre. Retten kan ikke se dette i sammenheng med en paranoid schizofrenidiagnose»''.<ref name="NRK_240812_III"/> Og videre: ''«Han var velkledd, velstelt og betalte mor husleie. Han har også drevet aksjehandel og ble medlem av [[St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler|Frimurerlosjen]]. I 2007–2008 gjenopptok han noe kontakt med venner. Ingen av vennene har påpekt noe uvanlig ved ham»''.<ref name="NRK_240812_III"/> Retten tolket hans adferdsendringer i 2006 som en del av hans spesielle personlighet, og ikke som en paranoid schizofrenidiagnose.<ref name="NRK_240812_III"/>

Retten var bare delvis enige i påstandene om narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse, og konkluderte med at han kun har trekk av en slik diagnose.<ref name="NRK_240812_III"/>

==Uttalelser fra ulike fagmiljøer==
[[Sørheim/Husby-utredningen]] høstet tidlig massiv kritikk fra psykiatriske fagmiljøer,<ref>Arnhild Aass Kristiansen, Line Brustad, Espen Sandli og Lars Thorvaldsen: [https://www.dagbladet.no/nyheter/denne-kvinnen-lar-seg-ikke-diktere/63210544 - Denne kvinnen lar seg ikke diktere], Dagbladet, 14. juni 2012</ref> også utenfor Norges grenser. Kritikken retter seg mot flere forhold:<ref>Arne Johan Vetlesen: Professor i filosofi, UiO: [https://morgenbladet.no/debatt/2011/12/en-betenkelig-konklusjon En betenkelig konklusjon], Morgenbladet, 11:27 - 9. desember 2011</ref>

* De to utrederne har ikke arbeidet uavhengig av hverandre, men utarbeidet rapporten sammen.
* Politisk ekstremisme er ikke psykiatriske vrangforestillinger (F22.0).
* Breivik mangler hallusinasjoner, som er et kardinalsymptom ved paranoid schizofreni (F20.0).
* Utrederne tok ikke tilstrekkelig hensyn til alternative diagnoser.

Tidligere [[redaktør]] i ''[[Aftenposten]]'' og ''[[A-magasinet]]'', [[Per Egil Hegge]], mente at riksadvokaten burde vurdere sin stilling på grunn av sitt forsvar av Sørheim/Husby-utredningen. Hegge mente den var «hjelpeløst skrevet» og «evneløst resonnert», og takket bistandsadvokatene for deres innsats med å opplyse retten om realitetene.<ref>[[Per Egil Hegge]]/NTB: [https://www.dagbladet.no/nyheter/mener-riksadvokaten-bor-vurdere-sin-stilling/63119419 Mener riksadvokaten bør vurdere sin stilling], Dagbladet, 24. august 2012 kl. 13.27</ref> I programmet ''[[Senkveld med Thomas og Harald]]'' på TV2 den 14. april 2012 kom også statsminister [[Jens Stoltenberg]] med utsagn som kunne tolkes som støtte til den andre rapporten, og at Breivik var ''strafferettslig tilregnelig''.<ref>Torgeir P. Krokfjord: [https://www.dagbladet.no/nyheter/torgeir-husby---horte-ikke-stoltenberg-kritikk/63307337 Torgeir Husby: - Hørte ikke Stoltenberg-kritikk], Dagbladet, 16. april 2012</ref>

===Husby og Sørheim har ikke arbeidet uavhengig av hverandre===
Husby og Sørheim hadde sin første samtale med Breivik den 10. august 2011.<ref name="nettavisen_100811">Kjetil Mæland, Trond Lepperød: [https://www.nettavisen.no/nyheter/--problematisk-hvis-norsk-lov-er-i-utakt-med-folkets-onsker/3421932.html Statsadvokatene vil at Breivik skal dømmes til tvungent psykisk helsevern.], nettavisen.no, 21. juni 2012</ref><ref name="nrk210612"/><ref name="vg_210612"/> Ifølge Husby, og deretter [[aktor]] og [[statsadvokat]] [[Svein Holden]], ble Breivik møtt som «et uberørt åsted».<ref name="nettavisen_100811"/><ref name="nrk210612">[https://www.nrk.no/227/artikler/rettssaken---aktoratets-prosedyre-1.8213456 Rettssaken - Aktoratets prosedyre]. nrk.no, 21. juni 2012</ref><ref name="vg_210612">[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rkl00/ord-for-ord-dag-42-prosedyren-til-aktoratet Ord-for-ord - dag 42 prosedyren til aktoratet], vg.no, 21. juni 2012</ref> Dette ble tilbakevist av forsvarer [[Geir Lippestad]] i sin sluttprosedyre den 22. juni 2012.<ref name="nrkforsvaret">[https://www.nrk.no/227/artikler/forsvarets-sluttprosedyre-1.8216158 Rettssaken - Forsvarets sluttprosedyre], nrk.no, 22. juni 2012</ref>{{#tag:ref|I sluttprosedyren sa forsvarer [[Geir Lippestad]]: «En annen viktig ting som ble nevnt av aktor i går når det gjaldt metode, det var at tiltalte var et uberørt åsted, et urørt åsted, ja, jeg mener det var aktor som sa det i går. Han la i alle fall vekt på det.<br/>Var Breivik et urørt åsted 10. august? Nei. Han hadde gjennomgått sju politiavhør. Han hadde hatt en rekke møter med meg som forsvarer, en rekke møter med ILAs helsetjeneste, en rekke møter med DPS Bærum, og alle fengselsbetjentene. Et urørt åsted var Breivik ute på Utøya kvelden 22. juli da politiet snakket med ham første gangen. Han var ikke et urørt åsted 10. august.»<ref name="nrkforsvaret"/>|group="lower-alpha"|name="Lippestad"}}

Husby og Sørheim ble også kritisert fordi de ikke hadde arbeidet uavhengig av hverandre.<ref>NTB: [https://www.dagbladet.no/nyheter/husby---har-handtert-dette-pa-en-mate-vi-kan-sta-for/63121320 Husby: - Har håndtert dette på en måte vi kan stå for], Dagbladet, 26. august 2012</ref> Under rettssaken,<ref>Espen Sandli, Anders Holth Johansen, Arnhild Aass Kristiansen, Sindre Granly Meldalen og Line Brustad: [https://www.dagbladet.no/nyheter/sorheim-og-husby-i-samme-sak-51-ganger/63212520 - Sørheim og Husby i samme sak 51 ganger], Dagbladet, 15. juni 2012</ref><ref>Anders Holth Johansen, Espen Sandli og Ralf Lofstad: [https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-kunne-skrevet-status-hver-for-oss/63213068 - Vi kunne skrevet status hver for oss], Dagbladet, 15. juni 2012</ref> såvel som i Prop 154 L, som kom i kjølvannet av saken, ble denne manglende uavhengigheten referert til som «parhester».{{#tag:ref|Se proposisjonens punkt 3.3 Sakkyndighet<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-154-l-20162017/id2557006/?q=parhest&ch=3#match_0 3.3 Sakkyndighet], Prop.154 L (2016-2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)</ref> og punkt 6.4.4.2 Uavhengighet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-154-l-20162017/id2557006/?q=parhest&ch=6#match_1 6.4.4.2 Uavhengighet], Prop.154 L (2016-2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)</ref>|group="lower-alpha"|name="parhester"}} Bistandsadvokat [[Mette Yvonne Larsen]] (f. 1963) påpekte den 16. juni 2012 at de to hadde utarbeidet 50 rettspsykiatriske erklæringer sammen, og aldri vært uenige.<ref>Tim Peters, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna, Eva-Therese Loo Grøttum, Eric B. Utheim og Morten S. Hopperstad: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wwgro/soerheim-og-husby-presset-av-mette-yvonne-larsen-har-hatt-50-saker-sammen-aldri-vaert-uenige Sørheim og Husby presset av Mette Yvonne Larsen: Har hatt 50 saker sammen - aldri vært uenige], vg.no, 15. juni 2012</ref><ref>Gordon Andersen, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna, Dennis Ravndal og Morten S. Hopperstad: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Mz5AM/husby-og-soerheim-alltid-enige-uten-tvil Husby og Sørheim: Alltid enige - uten tvil], vg.no, 14. juni 2012</ref> På spørsmål om hvorfor de to ikke møtte Breivik i enerom, hver for seg, svarte Synne Sørheim i retten den 15. juni 2012:<ref>AnonymBruker: [https://forum.kvinneguiden.no/topic/668145-s%C3%B8rheim-tatt-i-ny-l%C3%B8gn/ Sørheim tatt i ny løgn?], forum.kvinneguiden.no, 17. juni 2012</ref><ref>lostdrill: [https://finansavisen.no/forum/archive/thread/2122963/view Sørheim og Husby tatt i kjempeløgn de serverte i retten] {{Wayback|url=https://finansavisen.no/forum/archive/thread/2122963/view |date=20191222115530 }}, finansavisen.no, 17. juni 2012</ref>

{{sitat|Ila mente at skulle vi sitte med observanden uten glass måtte vi sitte sammen, av hensyn til vår egen sikkerhet og gisselsituasjoner særlig med tanke på den kvinnelige sakkyndige.|<ref name="Ila_170612">[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0PVp6/fengselsdirektoeren-ved-ila-kan-bli-nytt-vitne Fengselsdirektøren ved Ila kan bli nytt vitne], vg.no, 17. juni 2012</ref>}}

Fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila Landsfengsel benektet dette.<ref>Peder Ottosen og Håkon Eikesdal: [https://www.dagbladet.no/nyheter/husby-og-sorheim-har-forlatt-retten---men-kritikken-fortsetter/63219171 Husby og Sørheim har forlatt retten - men kritikken fortsetter], Dagbladet, 20. juni 2012</ref> Hans svar til VG var at «de to første sakkyndige ønsket av faglige årsaker å føre fellessamtaler med ham. Dette la vi til rette for. De fikk holde disse samtalene uten glassvegg.» På spørsmål om enesamtaler kunne vært gjennomført uten glassvegg, svarte han: «Ja, det fikk de to andre sakkyndige fordi de ønsket det. Det er ikke noen prinsipiell forskjell på dette»<ref name="Ila_170612"/>

===Manglende kunnskap om politisk ekstremisme===
{{utdypende|Nasjonalisme|rasisme|islamofobi}}
{{utdypende|Nasjonalromantikken|hvit makt}}
[[Fil:Mattias Gardell.jpg|thumb|upright|Professor i [[religionsvitenskap]], [[Mattias Gardell]], vitnet under rettssaken den 4. juni 2012.{{byline|Foto: Sune Frack| 28. september 2008}}]]
Mange av Breiviks politiske synspunkter deles som en [[sosiologi]]sk ''parallell virkelighet'' av subkulturer innenfor [[nasjonalisme|nasjonalistiske]], [[rasisme|rasistiske]] og islamkritiske ekstreme bevegelser. Den 4. juni 2012 vitnet professor i [[religionsvitenskap]] ved [[Universitetet i Uppsala]], [[Mattias Gardell]] (f. 1959), og forfatter og [[historiker]] ved [[Universitetet i Oslo]], [[Nikolai Brandal]] (f. 1973). Vitnemålene bekreftet at Breiviks tankegods finnes i høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa.<ref name="AP_040612">Klaus Børringbo, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6842659.ece 22. juli-rettssaken mandag 4. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, mandag 4. juni 2012</ref> Gardell nevnte i denne sammenheng [[islamofobi]], kulturkonservativ nasjonalisme, [[antifeminisme]], [[hvit makt]]ideologi og [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] [[Tempelridderordenen|tempelriddertradisjoner]].<ref name="AP_040612"/> Husby og Sørheim oppfattet ikke at Breivik hadde en høyreekstremistisk politisk ideologi. I retten 15. juni hevdet de at Breivik bare elsket vold og var uten ideologi.<ref name="P_120615"/> Aspaas og Tørrisen tolket derimot Breiviks vold som et resultat av hans ekstremistiske ideologi.<ref name="P_120618"/>

Et omdiskutert tema var organisasjonen ''Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici (PCCTS)''.<ref>Duncan Gardham: [https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/norway/8663842/Norway-killings-Mysterious-group-called-the-Knights-Templar.html Norway killings: Mysterious group called the Knights Templar], Daily Telegraph, 26. juli 2011</ref> Breivik hevdet å ha vært til stede ved dens stiftelsesmøte i London den 30. april eller 1. mai 2002. Hans [[kredittkort]] viser at han var i London på denne tiden og besøkte en kafé. Under dette angivelige stiftelsesmøtet skal han ha blitt ordinert til «Knights Templar». Den 4. april 2012 innrømmet Breivik i et åpent brev til diverse utvalgte norske medier at den hemmelige tempelridderordenen ikke har eksistert.<ref>Åshild Langved: [https://www.dagsavisen.no/innenriks/innrommer-logn-1.464569 Innrømmer løgn], Dagsavisen, 4. april 2012</ref> I brevet mente han også at diagnosen til Husby og Sørheim var et bestillingsverk fra en person i regjeringen, som mente det var nødvendig å «verne samfunnet» mot hans ideologi. Han hevdet at «nasjonal harmoni» måtte sikres ved å erklære ham sinnssyk.<ref>Lars Akerhaug, Dennis Ravndal: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PKR7b/breiviks-oppfoersel-kan-bli-avgjoerende Breiviks oppførsel kan bli avgjørende. Breivik: Derfor lyver psykiaterne], VG, 25. april 2012</ref> Videre hevdet han at det var mer enn 200 løgner i den første rettspsykiatriske rapporten.<ref>Anders Behring Breivik: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EOxkK/les-deler-av-innledningen-i-breivik-brev Les deler av innledningen i Breivik-brev], VG, 4. april 2012</ref>

Den 12. juni 2012 spurte aktoratet psykiater Randi Rosenquist om det kan være en vrangforestilling hos Breivik dersom det viser seg at Knights Templar-nettverket ikke eksisterer.<ref name="dagsavisen_120612">Ole-Tommy Pedersen: [https://www.dagsavisen.no/innenriks/tror-ikke-breivik-er-psykotisk-1.464387 Tror ikke Breivik er psykotisk], dagsavisen, 12. juni 2012</ref> Rosenqvist anså dette som uviktig i spørsmålet om tilregnelighet.<ref name="dagsavisen_120612"/> Heller ikke Husby og Sørheim la noe vekt på dette i sin rapport.<ref>NTB: [https://www.dagsavisen.no/innenriks/kan-ikke-si-om-breivik-er-psykotisk-na-1.465312 Kan ikke si om Breivik er psykotisk nå], dagsavisen, 15. juni 2012</ref> Hovedetterforsker ved [[Oslo Politikammer]] Kenneth Wilberg sa i retten at politiet tror nettverket er oppdiktet.<ref>Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik: [http://nrk.no/227/dag-for-dag/undersoker-ikke-alle-epostadressene-1.8164480 Undersøker ikke rundt 7000 epostadresser], NRK, 30. mai 2012</ref> Etterforsker i [[Kripos]], Vidar Sæther, hevdet i retten 30. mai at Breivik ikke har tilhørt noen slik organisasjon.<ref>Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik:  [http://nrk.no/227/dag-for-dag/tror-ikke-pa-breivik-nettverk-1.8165530 – Hvorfor skulle Knights Templar velge Breivik?], NRK, 30. mai 2012</ref> Lederen av [[Norwegian Defence League]] [[Ronny Alte]] (f. 1974) sa i retten 5. juni 2012 at flere høyreekstreme organisasjoner kalte seg «Knights Templar», men at Breivik hadde gjort benevnelsen til sin egen.<ref>Dennis Ravndal, Morten Hopperstad, Eva-Therese Grøttum og Eric Brekstad Utheim: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10073501 Tidligere Norwegian Defence League-leder: - Flere versjoner av Knights Templar], VG, 5. juni 2012</ref>

Retten konkluderte i sin dom med at Breivik hadde diktet opp organisasjonen «Knights Templar», og at motivet var å skape frykt i befolkningen. I dommens pkt 3.1, «Kompendiet», heter det at «[r]etten har på bakgrunn av bevisførselen under hovedforhandlingen ikke funnet holdepunkter for at Knights Templar eksisterer.» Og i pkt 6.5 «Paranoid psykose», skrev retten videre: «Retten mener tiltalte kan ha ulike grunner for å fastholde Knights Templars eksistens. Forankringen av de påtalte handlinger i en påstått organisasjon kan [...] bidra til å skape frykt i befolkningen, et motiv som utgjør selve kjernen i den terrorbestemmelsen som ligger til grunn for tiltalen.»<ref name="AP_240812_II"/>
[[Fil:NMD Åpning Media City Bergen 2018 (27040320997) (cropped).jpg|thumb|upright|Journalisten [[Harald Stanghelle]] (f. 1956) i [[Aftenposten]]. {{byline|Foto: Inge Krossøy|2. mai 2018}}]]
Torgeir Husby uttalte til [[Dagbladet]] den 24. januar 2009 at «jeg mener at en person som er strafferettslig utilregnelig må fremstå som åpenbart psykotisk for alle og enhver».<ref>Asle Hansen: [https://www.dagbladet.no/nyheter/fikk-18-ars-forvaring-fordi-psykiaterne-sa-han-var-tilregnelig/65306798 Fikk 18 års forvaring fordi psykiaterne sa han var tilregnelig Nå mener de samme psykiaterne at tiltalte var psykotisk og utilregnelig da han drepte legen.], dagbladet.no, 24. januar 2009</ref> Dette utsagnet ble påpekt av journalisten [[Harald Stanghelle]] (f. 1956) den 15. og 21. juni 2012.<ref name="AP_14_juni_2012"/><ref name="AP_21_juni_2012"/> Stanghelle påpekte i Aftenposten den 15. juni 2012 at diagnosen på Breivik var omstridt, og basert på «synsende psykiatere». I retten den 14. juni 2012 gikk Torgeir Husby til frontalangrep på kritikere av sin egen stilte diagnose.<ref name="AP_14_juni_2012">[[Harald Stanghelle]]: [https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/P9X0p/psykiaternes-svingslag Psykiaternes svingslag Psykiater Torgeir Husby er en temperamentsfull herre. I går brukte han vitneboksen til et meget friskt oppgjør med sine kritikere.], aftenposten.no, 15. juni 2012</ref>

Stanghelle henviste også til at Husby mener at «kriminelle handlinger utført av psykisk syke (er) preget av dårlig planlegging, impulshandlinger og voldsomhet», et utsagn han kom med i Dagbladet 18. mars 2009. «Kanskje må han også svare på hvordan dette passer med Behring Breiviks uhyggelig grundige planlegging?», spurte Stanghelle i artikkelen.<ref name="AP_14_juni_2012"/> I Aftenposten den 21. juni 2012, skrev Stanghelle: «[H]adde 22. juli-terroristen vært en [[islamisme|islamist]] på ville voldsveier, hadde vi neppe forsøkt å forstå ham med et kobbel psykiatere som sjelstolkere. Snarere hadde vi lett etter forklaringen i fanatisk ekstremisme og religiøs-politisk villfarelse. Slik er det imidlertid ikke når massedrapsmannens bakgrunn finnes i et småborgerlig [[Skøyen]]-hjem. Da klamrer vi oss til psykiatrien som en naturlig vei til forståelse. [...] En vei som snarere stenger enn åpner for en dypere erkjennelse av hva denne nattsvarte julifredagen egentlig representerer.»<ref name="AP_21_juni_2012">Harald Stanghelle: [https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/GG8AB/smerten-i-tvilens-ansikt Smerten i tvilens ansikt. Først kom smerten. Så tvilen. Deretter tvilen om selve tvilen. Slik tegnes 22. juli-sakens janusansikt], aftenposten.no, 21. juni 2012</ref>

Også psykologspesialisten [[Pål Grøndahl]] (f. 1961), en av Norges fremste sakkyndige, henviste til utsagnet om at strafferettslig utilregnelige måtte være «åpenbart psykotisk for alle og enhver». Han påpekte i Dagbladet den 19. juni 2012 under tittelen «Ingen andre har sett det Husby og Sørheim har sett», at det var flere kritikkverdige forhold i den fremsatte diagnosen på Breivik.<ref name="Grøndahl_AP_19_juni"/>
[[Fil:Eurabia map.png|thumb|upright|Breivik trodde på [[konspirasjonsteori]]en om [[Eurabia]], et fremtidig Europa dominert av [[muslim]]er.{{byline|Bilde: Eleland|15. mars 2008}}]]
Grøndahl viser til at rapporten til Husby og Sørheim, bygger på en fortolkning av Breiviks adferd og ideer. Han siterer Sørheims ord under  hovedforhandlingene: «Han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og onde. I denne kampen mener han at han har et ansvar og et kall til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon [Knights Templar]». Han skriver videre: «Ingen andre, som har vitnet i retten, enn de to første sakkyndige har fortolket tiltalte til å ha vrangforestillinger, heller ikke solide fagfolk som har observert ham på heldøgns basis over tre uker. Sakkyndig par nummer to [...] hadde verken funnet vrangforestillinger, hallusinose, tankeforstyrrelser eller funksjonsfall hos Breivik. [...] Lenger makter ikke dagens rettspsykiatri å komme - i alle fall i denne saken.»<ref name="Grøndahl_AP_19_juni">Pål Grøndahl: [https://www.dagbladet.no/nyheter/ingen-andre-har-sett-det-husby-og-sorheim-har-sett/63219233 - Ingen andre har sett det Husby og Sørheim har sett], dagbladet.no, 19. juni 2012</ref>

Knights Templar var ikke uttrykk for en vrangforestilling, selv om organisasjonen ikke eksisterte (se ovenfor).<ref name="AP_240812_II"/> Formuleringen «hvem som skal leve og hvem som skal dø», var Synne Sørheims ord under hovedforhandlingene, og ikke Breiviks egne ord. Denne formuleringen finnes også på side 228 i den diagnostiske konklusjonen til Husby og Sørheim, og omtales i rettens dom (Pkt 6.4 «Paranoid Schizofreni»).<ref name="AP_240812_II"/> Formuleringen brukes også av psykiateren Agnar Aspaas i dag 40 av rettssaken (19. juni 2012),<ref>[https://www.nrk.no/227/artikler/rettssaken---dag-40-1.8209985 Rettssaken - dag 40], nrk.no, 19.juni 2012</ref> men dette var åpenbart hentet fra Husby og Sørheims rapport.

I dag 33 av rettssaken (8. juni 2012) kl 16:42 benektet Breivik «påstander om at jeg har rett til å bestemme hvem som skal leve og dø».<ref>[https://www.nrk.no/227/artikler/rettssaken---dag-33-1.8186146 Rettssaken - dag 33]</ref> Da han ble spurt om dette i dag 36 (13. juni 2012), ramset Breivik opp [[Jonas Gahr Støre]] og flere andre som han mener er forrædere og fortjener å dø.<ref>[https://www.nrk.no/227/artikler/rettssaken---dag-36-1.8198083 Rettssaken - dag 36], nrk.no, 13. juni 2012</ref> Den 25. april 2012 (dag 8 av rettssaken) sa Breivik: «Så er det annen påstand: At jeg hevder å ha rett til å bestemme hvem som skal leve og dø i Norge. Og det har jeg selvfølgelig aldri sagt. [...] De har spurt om: Hva gir deg rett til å drepe andre? Da har jeg forklart det at, altså ... militante nasjonalister i Europa mener at vi har en legitim kamp, akkurat på lik linje med for eksempel [[Fidel Castro]] og [[Che Guevara]], når de skulle forsøke å kuppe makten i [[Cuba]]. Og ... det er et mandat vi gir oss selv fordi vi velger å kjempe. [...] Så, altså, jeg ser ikke på meg selv som en dommer over hvem som skal leve og dø i Norge.»<ref>NTB: [https://www.nrk.no/227/artikler/dette-ble-sagt-i-retten---dag-atte-1.8102651 Dette ble sagt i retten - dag åtte], nrk.no, 25. april 2012</ref>

===Utlandet===
Den svenske psykiateren [[Ulf Åsgård]] (f. 1948) er kjent for å ha innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri. Den 29. november 2011 sa han seg veldig overrasket over diagnosen i den første rapporten.<ref name="AP_291111">Tor Arne Andreassen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Schizofreni-diagnose-overrasker-kjent-svensk-psykiater-6709776.html Schizofreni-diagnose overrasker kjent svensk psykiater], Aftenposten, 29. november 2011</ref> Han påpekte at hallusinasjoner er et kardinalsymptom ved paranoid schizofreni (F20.0), og at de sakkyndige rapporterte at Breivik ikke hadde noen hørsels- eller synshallusinasjoner.<ref name="AP_291111"/> Ifølge Åsgård er paranoid schizofreni mest vanlig hos middelaldrende mennesker, og utvikles meget sjeldent i 20-årsalderen.<ref name="AP_291111"/>  Med fravær av hallusinasjoner gjenstår da påstander om vrangforestillinger eller paranoia (F22.0). Åsgård mente Breiviks politiske ekstremisme og grandiose forestillinger om seg selv, ikke er vrangforestillinger, men tegn på en alvorlig [[personlighetsforstyrrelse]].<ref name="AP_291111"/> Dette tilsier strafferettslig tilregnelighet, og Åsgård anbefalte fengselsstraff.<ref name="AP_291111"/>

Den svenske psykiateren [[Johan Cullberg]] (f. 1934), som var gjesteprofessor i psykiatri ved [[Ersta Sköndal högskola]], betegnet 7. desember 2011 rapporten som «støtende uprofesjonell» og fantasiløs. Han hevdet at ingen av observasjonene i rapporten tydet på psykose. Breivik viste ikke tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, som er karakteristisk for F.20.0. Fiendtlighet mot innvandrere og Islam var, ifølge Cullberg, et særpreg ved religiøse og politiske fanatikere og ingen vrangforestilling. Breiviks grandiose selvbilde var heller ingen vrangforestilling, ifølge Cullberg. Han hevdet at symptombildet peker mot en narsissistisk eller blandet personlighetsforstyrrelse.<ref>[http://www.dn.se/debatt/breivik-ar-tillrackligt-frisk-for-att-straffas Terrordåden i Oslo och på Utøya ”Breivik är tillräckligt frisk för att straffas”], DN.se, 7. desember 2011</ref>

Den [[Danmark|danske]] spesiallegen i psykiatri [[Henrik Day Poulsen]] (f. 1965), sa seg 22. desember 2011 «lettere rystet» over diagnosen. Poulsen har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark. Han mente kriteriene som [[Verdens helseorganisasjon]] krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var til stede.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/dansk-psykiater-er-rystet-over-breivikrapporten-3666778.html Dansk psykiater er rystet over Breivik-rapporten], TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011</ref><ref>Jeppe Lykke Hansen: [http://nyhederne-dyn.tv2.dk/article.php/id-46934583:dansk-psykiater-breivik-er-ikke-skizofren.html Dansk psykiater: Breivik er ikke skizofren], Dansk TV2, 22. desember 2011</ref>

===Observasjoner i Ila fengsel og forvaringsanstalt===
Rettspsykiater Randi Rosenqvist og tre psykologer begynte å følge Breiviks helsetilstand i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]] tre uker etter 22. juli 2011. Den 3. januar 2012 kom de til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk.<ref name="TV2_030112"/> Randi Rosenqvist var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig.<ref name="VG_rapport_130112"/> I et intervju med [[Der Spiegel]] den 23. desember 2011<ref>Gerald Traufetter: [https://www.spiegel.de/international/europe/mama-s-boy-and-mass-murderer-experts-disagree-on-psychological-state-of-norwegian-killer-a-805635.html Mama's Boy and Mass Murderer. Experts Disagree on Psychological State of Norwegian Killer], spiegel.de, 23. desember 2012</ref> kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske [[Rote Armee Fraktion|Baader-Meinhof-banden]] ble sett på som tilregnelige.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/psykiatrinestor-kritisk-til-breivikdiagnose-3668767.html Psykiatri-nestor kritisk til Breivik-diagnose], TV 2 Nyhetene, 26. desember 2011</ref> Rosenqvist vitnet i Oslo tingrett i [[rettssaken mot Anders Behring Breivik|rettssaken mot Breivik]] den 12. juni 2012. Der sa hun at Breivik bygger sin misjon på en ideologisk livsløgn, og ikke på en psykotisk oppfatning.<ref>Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Marianne Vikås og Dennis Ravndal: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10050596 Rosenqvist: - Breivik har oppført seg eksemplarisk. Sammenliknet forvaringsavdelingen med barnehagen], VG, 12. juni 2012</ref><ref>NTB: [http://www.nettavisen.no/nyheter/article3415954.ece Rosenqvist: - Breivik bygger sin misjon på en livsløgn]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Nettavisen, 12. juni 2012</ref><ref>[http://www.nrk.no/video/randi_rosenqvist_brevik_lider_ikke_av_schizofreni/45AB856ED5E8B746/ Randi Rosenqvist: Breivik lider ikke av schizofreni], NRK, 12. juni 2012</ref>
[[Fil:Ila fengsel og forvaringsanstalt - 2012-06-09 at 12-24-43.jpg|thumb|upright|Ila fengsel og forvaringsanstalt {{byline|Foto: [[commons:User:Kjetil r|Kjetil Ree]]|9. juni 2012}}]]
På oppdrag fra Oslo tingrett ble Breivik observert av et team av helsepersonell i totalt 229 timer ved Ila fengsel fra 29. februar til 21. mars 2012.<ref name="N24_110612"/><ref name="nrk_110612"/><ref>Andreas Bakke Foss, Per Anders Johansen: [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQGpV/slik-vurderte-hun-terroristen-etter-229-timers-observasjon Slik vurderte hun terroristen etter 229 timers observasjon], Aftenposten, 24. mai 2012</ref> Breivik ble observert fra klokken 08 – til ca. 21.30, med unntak av samtaler med advokater, dusjing og andre private gjøremål. Teamet bestod av 17 helsepersonell, som besto av sykepleiere, hjelpepleiere, en [[sosionom]], samt en klinisk psykolog og en psykiater, som i snitt hadde 21 års erfaring med psykiatrisk arbeid. To av dem &ndash; klinisk psykolog [[Alexander Flaata]] (f. 1976) og sykepleier [[Bente Gro Ekeberg Sundbye]] (f. 1966) fra [[Helse Sør-Øst]], vitnet i retten 11. juni.<ref name="AP_110612"/> Et tredje vitne, sykepleier [[Thor Egil Holtskog]] (f. 1962), frafalt grunnet tidsnød.<ref name="AP_110612"/> Teamet ble ledet av psykiater og overlege María Sigurjónsdóttir (f. 1959) ved Regional sikkerhetsavdeling på [[Dikemark sykehus]], som har spesialisert seg på paranoid schizofreni. Sigurjónsdóttir vitnet i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik den 11. juni 2012.<ref name="N24_110612"/><ref name="nrk_110612"/>

Teamet fant ingen tegn til [[hallusinasjoner]], ingen tegn på forvirring og ingen manglende kontroll over emosjonelle reaksjoner. Breivik hadde god korttids- og langtidshukommelse, kunne snakke med flere personer samtidig og holde god konsentrasjon i samtalene, var godt organisert i sin tale og hadde en adekvat tankeprosess. I et oppsummerende møte mente 16 av 17 tilstedeværende at Breivik ikke hadde psykotiske symptomer, vrangforestillinger eller psykose. Den siste av de 17 var usikker.<ref name="N24_110612"/><ref name="nrk_110612">Camilla Wernersen, Amund Aune Nilsen, Anders Brekke, Siv Sandvik, Ingunn Andersen: [https://www.nrk.no/227/artikler/avviser-at-breivik-er-psykotisk-1.8191662 16 av disse mener Breivik kan dømmes til fengsel], nrk.no, 11. juni 2012</ref>

===Norske fagmiljøer===
En ledende norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir A. Feigum Pedersen (f. 1962) ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som ble gitt Breivik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. Dette rimet ikke med Breiviks tilstand.<ref name="TV2_20111203"/>

Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri [[Ulrik Malt]] (f. 1946) å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene.<ref>Ane Rostad Stokholm: [http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/henter-inn-enda-en-psykiater-i-breiviksaken-3760174.html Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken], TV 2 Nyhetene, 19. april 2012</ref> Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av [[Aspergers syndrom]]<ref name="Retten8juni"/> eller [[Tourettes syndrom]].<ref name="AP_080612"/> Også barnepsykiater [[Per Olav Næss]] (f. 1943), som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente at Breivik har Aspergers syndrom.<ref name="AP_080612_2"/> En slik diagnose tilsier tilregnelighet.

[[professor emerita|Professor emeritus]] i klinisk psykologi [[Svenn Torgersen]] (f. 1941) og overlege i [[Psykiatrien i Vestfold]] [[Arne Thorvik]] (f. 1961), mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/eksperter-kritiske-til-grunnlag-for-breivikdiagnose-3652687.html Eksperter kritiske til grunnlag for Breivik-diagnose], TV 2 Nyhetene, 5. desember 2011</ref> Torgersen vitnet i rettssaken mot Breivik den 12. juni 2012.<ref name="P_120612"/><ref>[http://www.nyhetene24.no/nyheter/psykologprofessor-det-er-%c2%abpang%c2%bb-s%c3%a5-er-det-en-diagnose Psykologprofessor: - Det er «pang!», så er det en diagnose]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Nyhetene24, 12. juni 2012</ref>
[[Fil:Harald Schjelderups hus.jpg|thumb|upright|[[Psykologisk institutt (UiO)|Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo]] ble dratt inn i Breiviksaken. Førsteamanuensis [[Anne Kari Torgalsbøen]] (f. 1953) betegnet konklusjonen i rapporten til Husby og Sørheim «veldig forunderlig».{{byline|Foto: Jan-Tore Egge|8. september 2005}}]]
Psykiateren [[Einar Kringlen]] (f. 1931) støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten.<ref>NTB: [http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/psykiatriprofessor-skiftet-mening-om-breivik-3768003.html Psykiatriprofessor skiftet mening om Breivik], TV-2, 27. april 2012</ref> Den 11. juni vitnet han i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik. Kringlen avviste diagnosen ''paranoid shizofreni'' og støttet flere av konklusjonene i den andre rapporten.<ref>Klaus Børringbo, Marie Melgård: [https://www.aftenposten.no/norge/i/y3JKA/ondskap-er-ikke-alltid-en-sykdom - Ondskap er ikke alltid en sykdom], Aftenposten, 11. juni 2012</ref> Han antydet også at Husby hadde påvirket kollegaen Synne Sørheim fordi han er eldre og mer erfaren. Husby hadde vært Sørheims nærmeste overordnede i en femårsperiode og den nære knytningen mellom de to hadde vært tema for lagmansretten tidligere.<ref>Eva-Therese Loo Grøttum, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna, Dennis Ravndal og Tim Peters: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/XPjLm/psykiatri-nestor-antyder-at-torgeir-husby-61-har-paavirket-synne-soerheim-46 Psykiatri-nestor antyder at Torgeir Husby (61) har påvirket Synne Sørheim (46)], vg.no, 11. juni 2012</ref>

[[Eirik Johannessen (psykolog)|Eirik Johannessen]] (f. 1972), som er psykologspesialist ved psykiatrisk poliklinikk ved [[Bærum sykehus|sykehuset i Bærum]], og som en dag i uken også jobber ved Ila fengsel, vitnet også i tingretten 11. juni. Han benektet tilstedeværelsen av paranoid schizofreni. Han benektet også at Breivik har Aspergers syndrom, og støttet seg til konklusjonene i den andre rapporten.<ref>Klaus Børringbo: [http://www.nyhetene24.no/nyheter/ideologien-til-breivik-kan-ikke-behandles - Ideologien til Breivik kan ikke behandles]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Nyhetene24, 11. juni 2012</ref>

Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor [[Sigmund Karterud]] (f. 1945) ved Universitetet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker &ndash; blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten.<ref>Jorunn Stølan og Jonas Tjersland: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10073480 Psykiatriprofessor: Det er gjort tre store tabber i saken], VG, 25. april 2012</ref>

Spesialist i klinisk psykologi, ekspert på schizofreni og førsteamanuensis [[Anne Kari Torgalsbøen]] (f. 1953) ved [[Psykologisk institutt (UiO)|Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo]] betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig».<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/schizofreniekspert-en-besynderlig-konklusjon-3667207.html Schizofreniekspert: – En besynderlig konklusjon], TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011</ref> Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettssikkerheten.<ref>Ingunn Andersen, Ida Dahl Nilssen, Eva Marie Strand, Annemarte Moland:
[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8015603 Krever sakkyndigrevolusjon etter Breivik-saken Psykologspesialist Anne-Kari Torgalsbøen ønsker nye retningslinjer for hvordan sakkyndige skal jobbe. Hun mener dagens praksis truer rettssikkerheten.], NRK, 29. februar 2012</ref> Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort.<ref>[http://nrk.no/227/dag-for-dag/psykologspesialist-svarte-leserne-1.8186684 Psykiatrispesialist svarte leserne: «En psykotisk person ville ikke ha kunnet tatt regi i retten som Breivik har gjort»], NRK, 8. juni 2012</ref> Torgalsbøen uttalte også 8. juni at både rettspsykiaterne Husby og Sørheim, tingretten og Den rettsmedisinske kommisjon er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken.<ref>Gunn Evy Auestad: [http://nrk.no/227/dag-for-dag/_ukultur_-samrore-og-feilslutningar-1.8185163 – Ukultur, samrøre og feilslutningar], NRK, 8. juni 2012</ref>

Psykiater [[Finn Skårderud]] (f. 1956), som drev egen [[psykoterapeutisk]] praksis i Oslo, uttalte den 14. mai 2012 til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker.<ref>Martin Herman Wiedswang Zondag: [http://nrk.no/1.8137230 Psykiater: – Breivik viser ikke tegn til psykose], NRK, 14. mai 2012</ref>

==Søkelys på Den rettsmedisinske kommisjon==
{{Utdypende|Den rettsmedisinske kommisjon}}
I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo tingrett spørsmål ved Den rettsmedisinske kommisjons [[inhabilitet|habilitet]].<ref>Oslo tingrett: [http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Nyheter/Terrorsaken/Brev%20til%20RMK.pdf Oslo politidistrikt - Anders Behring Breivik]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Brev til Den rettsmedisinske kommisjon, 11-120995ENE-
OTIR/08, 6. desember 2011</ref><ref>Espen Sandli,Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud, Torgeir P. Krokfjord: [http://www.dagbladet.no/2011/12/06/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/psykiater/19305504/ Oslo tingrett sjekker hvor gode kompiser de er], Dagbladet, 6. desember 2011</ref> Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag<ref name="AP_201101106">Andreas Bakke Foss, Wenche Fuglehaug, Tine Dommerud, Kjetil Østli: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/-en-av-mine-nrmeste-venner-6714305.html « ...en av mine nærmeste venner»], Aftenposten, 6. desember 2011</ref> om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i Den rettsmedisinske kommisjon. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt.<ref name="AP_201101106"/> Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009,{{#tag:ref|Rettspsykolog [[Pål Grøndahl]] (f. 1961), en av Norges fremste sakkyndige, arbeidet sammen med Torgeir Husby som rettspsykiatrisk sakkyndig i en sak der en 37 år gammel trønder var tiltalt for å ha drept den spanske legen Joaquín Leal Bermúdez (1957–2007) i januar 2007.<ref>Anne Linn Kumano-Ensby:  [https://www.nrk.no/ostlandssendingen/fortsatt-fengsling-etter-legedrap-1.1858931 Fortsatt fengsling etter legedrap], nrk.no, 16. februar 2007</ref> Den 22. september 2008 ble mannen erklært som  tilregnelig av de to sakkyndige og dømt til 18 års fengsel av Oslo Tingrett.<ref>Sandra Mei Ling Noer: [https://www.nrk.no/ostlandssendingen/18-ars-forvaring-for-legedrap-1.6229895 18 års forvaring for legedrap], nrk.no, 22. september 2008</ref> Den 7. februar 2009 ble imidlertid mannen dømt til tvungent psykiatrisk helsevern av Borgarting Lagmannsrett.<ref>NTB: [https://www.dagbladet.no/nyheter/domt-til-psykiatri-etter-legedrap/65313066 Dømt til psykiatri etter legedrap], Dagbladet, 7. februar 2009</ref> Denne andre dommen var resultat av at Grøndahl og Husby hadde endret oppfatning. De mente da at mannen var schizofren og strafferettslig utilregnelig. Skiftet skjedde etter at Karl Henrik Melle observerte tiltalte på Brøset, og skrev i journalene at tiltalte hadde klare tankeforstyrrelser.<ref>Espen Sandli, Arnhild Aass Kristiansen og Sindre Granly Meldalen:  [https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-endre-diagnosen-helt-fram-til-de-skal-forklare-seg/63355627 Kan endre diagnosen helt fram til de skal forklare seg], Dagbladet, 7. juni 2012</ref>|group="lower-alpha"|name="legedrap"}} og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken.<ref name="AP_201101106"/>{{#tag:ref|I retten torsdag den 14. juni 2012 ga rettspsykiater Torgeir Husby flere av sine psykiater-kolleger det glatte lag for å ha diagnostisert Anders Behring Breivik uten å ha møtt ham ansikt til ansikt.<ref>Andreas Wiese: [https://www.dagbladet.no/nyheter/full-konflikt-i-psykiatrien/63211231 Full konflikt i psykiatrien], Dagbladet, 14. juni 2012</ref><ref>Sindre Granly Meldalen og Espen Sandli:  [https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-er-blitt-beleiret/63211173 - Vi er blitt beleiret. Terrorpsykiater Husby angrep psykiaterkolleger og pressen.], Dagbladet, 14. juni 2012</ref> Den 17. juni 2012 hevdet [[Dagbladet]] at Torgeir Husby selv fjerndiagnostiserte [[østerrike]]ren [[Fritzl-saken|Josef Fritzl]] (f. 1935) som [[psykopati|psykopat]]. Saken ble omtalt i avisen den 18. mars 2009. Han hevdet at Fritzl var ''strafferettslig tilregnelig'' fordi han hadde ''planlagt'' ugjerningene. Men samtidig hevdet han at Breivik var ''strafferettslig utilregnelig'', selv om han hadde planlagt ugjerningene. Husby fikk 360.000 kroner for oppdraget med å diagnostisere Breivik.<ref>Merete Landsend og Espen Sandli: [https://www.dagbladet.no/nyheter/2009-han-har-planlagt-ergo-er-han-tilregnelig-2012-han-har-planlagt-men-er-utilregnelig/63215301 2009: Han har planlagt, ergo er han tilregnelig 2012: Han har planlagt, men er utilregnelig], dagbladet.no, 17. juni 2012</ref><ref>[[Per Egil Hegge]]:  [http://old.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=2311 Det terrorsaka eigenleg gjeld]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}, Dag og tid, 22. oktober 2019</ref><ref>Asbjørn Andersen: [https://www.aftenposten.no/meninger/i/8mdgx/en-haan-mot-syke-mennesker En hån mot syke mennesker?], aftenposten.no, 6. desember 2011</ref>|group="lower-alpha"|name="frtzl"}} Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å avvise den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil.<ref>Espen Sandli, Hans-Martin Thømt Ruud, Sindre Granly Meldalen, Line Brustad: [http://www.dagbladet.no/2011/12/07/nyheter/innenriks/anders_behring_breivik/psykiatri/terror/19321450/ - Melle er habil], Dagbladet, 7. desember 2011</ref><ref>Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Ingunn Andersen: 
[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7906841 Mener selv leder av Breivik-kommisjon er habil. Den rettsmedisinske kommisjon mener selv at Karl Heinrik Melle som leder gjennomgangen av Breivik-rapporten er habil. Nå må tingretten selv avgjøre spørsmålet.], NRK, 7. desember 2011</ref> Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen stilte 24. mai 2011 spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet.<ref>Dennis Ravndal, Eric Brekstad Utheim, Gordon Andersen, Morten Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Jorunn Stølan og Eva-Therese Grøttum: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10070586 Retten ber kommisjonen om forklaring], VG, 24. mai 2011</ref>
[[Fil:Norges forsvarsminister Grete Faremo vid Nordiska Radets session i Reykjavik. 2010-11-03.jpg|thumb|upright|Justisminister [[Grete Faremo]] nedsatte [[Tilregnelighetsutvalget]] i kjølvannet av Breiviksaken.{{byline|Foto: Magnus Fröderberg|4. november 2010}}]]

Samme dag sendte Oslo tingrett brev til Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten.<ref>Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: [http://www.dagbladet.no/2012/05/24/nyheter/innenriks/breivik/rettsmedisinsk_kommisjon/anders_behring_breivik/21750582/ Dommer ber kommisjonen svare for seg], Dagbladet, 24. mai 2012</ref> I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser).<ref>Anders Holth Johansen, Frode Hansen, Håkon Eikesdal: [http://www.dagbladet.no/2012/06/01/nyheter/innenriks/drap/terror/anders_behring_breivik/21871454/ Kommisjonen: - Må til Breiviks barndom for å finne svar], Dagbladet, 1. juni 2012</ref><ref>Helle Skjervold, Andreas Bakke Foss, Arild Færaas: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Breivik--rapporten-fortsatt-ikke-godkjent-6840993.html Kommisjonen mener Breivik-rapporten har to vesentlige mangler], Aftenposten, 1. juni 2012</ref><ref>Den rettsmedisinske kommisjon: [http://static.vg.no/pdf/2895_001.pdf Klargjøring om vesentlige mangler i de sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisens skriftlige erklæringer], ref 11-188627MED-OTIR/05, 31. mai 2012</ref>

Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.<ref>NRK: Tette band bland sakkunnige, NRK Tekst-TV, side 106, 8. juni 2012</ref><ref>Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Arnhild Aass Kristiansen: [http://www.dagbladet.no/2012/06/08/nyheter/innenriks/breivik/21979557/ Godkjente rapporten til sin tidligere leder], Dagbladet, 8. juni 2012</ref><ref>Peder Ottosen, Håkon Eikesdal, Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Torgeir P. Krokfjord: [http://www.dagbladet.no/2012/06/08/nyheter/innenriks/breivik/22_juli-rettssaken/anders_behring_breivik/21987926/ Vil ta opp mulige sakkyndig-vennskap i retten], Dagbladet, 8. juni 2012</ref> Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide.<ref>[http://sivilrett.custompublish.com/getfile.php/2463439.2254.qcetqpbsqr/%C3%85rsmelding+2007-2008.pdf Årsmelding for Den rettsmedisinske kommisjon 2007-2008] {{Wayback|url=http://sivilrett.custompublish.com/getfile.php/2463439.2254.qcetqpbsqr/%C3%85rsmelding+2007-2008.pdf |date=20170906223732 }}, sivilrett.custompublish.com</ref> I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for Den rettsmedisinske kommisjon, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes.<ref>[http://sivilrett.custompublish.com/getfile.php/2463443.2254.pfdcqwdccs/%C3%85rsrapport+2009.pdf Den rettsmedisinske kommisjon Årsrapport 2009] {{Wayback|url=http://sivilrett.custompublish.com/getfile.php/2463443.2254.pfdcqwdccs/%C3%85rsrapport+2009.pdf |date=20170906230131 }}, sivilrett.custompublish.com</ref>

Karl Heinrik Melle ble også kontaktet av Justis- og beredskapsdepartementet under utformingen av den etterfølgende revisjon av lovgivningen som rettssaken førte med seg, både som rådgiver i [[tilregnelighetsutvalget]] og i lovproposisjonen om endringer av straffeloven.{{#tag:ref|Side 11 av ''Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)'' forteller hvilke øvrige personer og institusjoner ved siden av Tilregnelighetsutvalget som departementet har kontaktet: ''«I tillegg til å gjennomgå utvalgets utredning og høringsinstansenes innspill, har departementet avholdt møter med personer og institusjoner med rettspsykiatrisk kompetanse. Dette gjelder blant annet Randi Rosenqvist (spesialist i psykiatri), Pål Grøndahl (psykologspesialist) og Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) ved Karl Heinrik Melle (spesialist i psykiatri), Gunnar Johannessen, (spesialist i psykiatri) og Kirsten Rasmussen (spesialist i klinisk nevropsykologi og i psykologisk rehabilitering). Departementet har også besøkt St. Olavs hospital ved henholdsvis Sentral Fagenhet for tvungen omsorg og Regional sikkerhetsavdeling Brøset, samt deltatt i workshop om utilregnelighet ved Universitetet i Bergen.»''<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c83ecccbc14d99b5d191106fe3e179/no/pdfs/prp201620170154000dddpdfs.pdf Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)], Det kongelige justis- og beredskapsdepartement, side 11</ref>|group="lower-alpha"|name="prop154L"}} Den 9. januar 2018 deltok han i den muntlige høringen i [[Justiskomiteen]] om den nye lovgivningen,<ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004131 Åpen høring i Stortingets justiskomité tirsdag 9. januar 2018 kl 12:15&ndash;13:20], Justiskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak: Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) (Prop. 154 L (2016-2017)), Høringssal 1, Akersgata 18, 9. januar 2018 kl 12:15&ndash;13:20 ([https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2018/H264-full/Hoeringssal1/01/09/Hoeringssal1-20180109-114248.mp4&msid=1932&dateid=10004131 video], videoen begynner i slutten av høring om Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova), Prop. 165 L (2016-2017))</ref> den 20. april 2019 deltok han i den andre åpne høringen om lovendringen,<ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004300 Program for Åpen høring i Stortingets justiskomité tirsdag 30. april 2019], stortinget.no, 39, april 2019</ref> og som leder av Den rettsmedisinske kommisjon skrev han 14. august 2020 under på en høringsuttalelse om forskrifter for den nye lovgivningen (Lovvedtak 60 (2018-2019)).<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forskrift-om-rettspsykiatriske-undersokelser-og-sakkyndige-m.m/id2704754/?uid=5f4fd684-b13c-4e6a-be3d-1e895c039280 Høring - Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige m.m. Høringssvar fra Den rettsmedisinske kommisjon], Justis- og beredskapsdepartementet, 14. august 2020</ref>

==Revisjon av rettspsykiatrien==
Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat [[Tor-Aksel Busch]] at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/riksadvokaten-tar-selvkritikk-i-breivikarbeidet-3754565.html Riksadvokaten tar selvkritikk i Breivik-arbeidet], TV 2 Nyhetene, 13. april 2012</ref><ref>Randi Johannessen, Kaja Korsvold: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Riksadvokaten-vil-insistere-pa-flere-sakkyndige-dersom-en-lignende-sak-inntreffer-6804337.html Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer], Aftenposten, 14. april 2012</ref> Uenigheten blant de sakkyndige førte til  at det ble rettens oppgave å bedømme tilregneligheten. [[Knut Arild Hareide]], som ledet [[Stortingets 22. juli-komité]], etterlyste 10. april 2012 en debatt om rettspsykiatriens rolle.<ref>NTB: [http://www.nettavisen.no/nyheter/hareide---viser-kompleksiteten-i-rettspsykiatrien/3372648.html Hareide: – Viser kompleksiteten i rettspsykiatrien], Nettavisen, 10. april 2012</ref> Den 13. april 2012 varslet justisminister [[Grete Faremo]] en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.<ref name="AP_140412"/> Den 24. mai 2012 uttalte tidligere riksadvokat [[Georg Fredrik Rieber-Mohn]] at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års praksis med strafferett og rettspsykiatri.<ref name=VG20120524/> Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å la et bredt sammensatt utvalg revidere dagens rettsmedisinske kommisjon.<ref name=VG20120524/>

===Tilregnelighetsutvalget===
{{utdypende|NOU 2014: 10, Tilregnelighetsutvalget{{!}}Tilregnelighetsutvalget}}
[[Fil:Anne Grethe Klunderud.JPG|thumb|upright|[[Anne Grethe Klunderud]] (f. 1963), tidligere landsleder i [[Mental Helse|Mental Helse Norge]], deltok i [[Tilregnelighetsutvalget]], men trakk seg i august 2014.{{byline|Foto: Jarle Vines|7. november 2013}}]]
Den 30. desember 2012 varslet Grete Faremo at et tverrfaglig utvalg skulle foreslå nye retningslinjer for utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige.<ref name="AP_301212">Robert Gjerde: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ikke-at-psykotiske-lovbrytere-automatisk-slipper-straff-7080142.html Vil ikke at psykotiske lovbrytere automatisk slipper straff], Aftenposten, 30. desember 2012</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/jd-2/nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/utval-om-utilreknelege-og-rettspsykiatri/id710862/ Utval om utilreknelege og rettspsykiatrisk sakkunnige], Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 150 &ndash;2012, 30. desember 2012</ref> Det såkalte [[NOU 2014: 10, Tilregnelighetsutvalget|tilregnelighetsutvalget]] ble oppnevnt i Kongen i statsråd den 25. januar 2013.<ref name="nou_2014">[https://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/Utilregnelighetsutvalget-i-startgropa Utilregnelighetsutvalget i startgropa]{{Død lenke}}, Norsk psykologforening, 25. januar 2013, besøkt 31. august 2017</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-25-januar-2013/id712629/ Offisielt frå statsrådet 25. januar 2013], Regjeringens kontor. 25. januar 2013</ref> Det ble ledet av tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn, og avga sin utredning den 28. oktober 2014.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/styre-rad-og-utval/innstillinger/innstillinger-fra-utvalg/innstillinger-levert-i-2014/utvalg-om-utilregnelighet-og-rettspsykia/id710889/ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige. Utvalg som skal avgi sin utredning innen 14. september 2014], Justis- og beredskapsdepartementet, 25. januar 2013.</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/jd-2/nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/utvalg-om-utilregnelighet-og-rettspsykia/id712659/ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige], Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 10 &ndash;2013, 25. januar 2013</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/42efeed9ff864a8f891aa6536748e264/no/pdfs/nou201420140010000dddpdfs.pdf Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern], Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, Oslo 2014.</ref> Opprinnelig ble det foreslått at flere grupper enn medisinere og jurister skulle delta i utformingen av lovgivningen, deriblant moralfilosofer, [[teologi|teologer]], samfunnsvitere, historikere, interesseorganisasjoner og brukergrupper.<ref name="AP_301212"/> I praksis deltok tre personer ved siden av jurister og medisinere i utvalget: [[Arne Johan Vetlesen]] (f. 1960), professor i [[filosofi]] ved Universitetet i Oslo, [[Paul Leer-Salvesen]] (f. 1951), professor i etikk og teologi ved [[Universitetet i Agder]] og landsleder i foreningen [[Mental Helse|Mental Helse Norge]], [[Anne Grethe Klunderud]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/42efeed9ff864a8f891aa6536748e264/no/pdfs/nou201420140010000dddpdfs.pdf Kapittel 2, Utvalgets oppnevning og sammensetning], Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, side 35, Oslo 2014</ref> De andre deltagerne i utvalget var assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (f. 1970), direktør for Domstolsadministrasjonen [[Tor Langbach]] (f. 1949), advokat og partner i [[Advokatfirmaet Elden]] Siv Hallgren (f. 1964), statsadvokat Hilde Stoltenberg (f. 1971), førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Anna Linda Gröning (f. 1975), Marit Bjartveit (f. 1952, klinikkleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus), Jim Aage Nøttestad (1948–2016, psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, Divisjon Psykisk Helsevern, avdeling Brøset) og Tina Gram Larsen (overlege ved Rettspsykiatrisk Afdeling, Aalborg Psykiatriske Sygehus, Danmark).<ref name="nou_2014"/>

Anne Grethe Klunderud, tidligere landsleder i foreningen Mental Helse Norge, trakk seg av personlige grunner fra sitt verv som utvalgsmedlem i august 2014.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-10/id2008986/sec2?q=klunderud#match_0 NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. 2 Utvalgets oppnevning og sammensetning], regjeringen.no</ref> Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Universitetet i Oslo, [[Anders Løvlie]] (f. 1977),<ref>Anne-Marie Gulichsen: [https://www.jus.uio.no/ior/forskning/aktuelle-saker/2018/diagnoser-jus.html I diagnosens favn], jus.uio.no, 4. desember 2018, oppdatert 22. april 2019</ref> ledet utvalgets sekretariat, som ellers bestod av Nils Gunnar Skretting (f. 1988) og Anne Wie-Groenhof.

===Rettspsykiatriens vilkårlighet===
En utredning fra [[Helse- og omsorgsdepartementet]] konkluderte 22. august 2013 med at rettspsykiatrien lider av å være en privat virksomhet med en tilfeldig tilknytning til de faglige og kliniske miljøene. Den manglet dessuten en fagenhet med ansvaret for rekruttering og fagutvikling.<ref name="NTB_230813">NTB: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/myndighetene-tar-sterkere-kontroll-over-rettspsykiatrien/a/10100244/ Myndighetene tar sterkere kontroll på rettspsykiatrien], VG, 22. august 2013</ref> [[St. Olavs hospital]]s kompetansesenter på [[Brøset sykehus]] i Trondheim ble utpekt til å lede et 2-årig pilotprosjekt som skal gi det offentlige en mer sentral rolle i rettspsykiatrien. Senteret får oppgaver knyttet til faglig veiledning, rådgivning, undervisning, registrering av sakkyndige og utforming av mandat.<ref name="NTB_230813"/>

Debatten om rettspsykiatriens rolle ble forsterket av uenigheter mellom sakkyndige i andre rettssaker. I den såkalte ''halloween-saken'', som ble avsluttet med prosedyrer av Oslo tingrett 19. august 2013,<ref>NTB-Fredrik Ljone Holst: [https://www.nettavisen.no/nyheter/aktor-vil-ha-16-ars-fengsel-for-halloween-drapet/s/12-95-3664243 Aktor vil ha 16 års fengsel for halloween-drapet], Nettavisen, 19. august 2013</ref> var rettspsykiaterne uenige med hverandre og to av dem endret konklusjon underveis.<ref>NTB: [http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/08/19/siste-dag-i-halloween-saken Uenige til det siste i halloween-saken] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/08/19/siste-dag-i-halloween-saken |date=20140827042500 }}, ABC Nyheter, 19. august 2013</ref><ref>Bjørnar Tommelstad: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/halloween-drapet/halloween-drapssiktet-foerst-tilregnelig-saa-utilregnelig/a/10072331/ Halloween-drapssiktet: Først tilregnelig, så utilregnelig], VG, 9. januar 2013</ref><ref>Bjørn Tommelstad: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/halloween-drapet/nye-sakkyndige-uenige-om-drapssiktet-var-psykotisk/a/10100865/ Halloween-drapet: Nye sakkyndige uenige om drapssiktet var psykotisk], VG, 20. februar 2013</ref> Det springende punktet var også her strafferettslig tilregnelighet iht Straffeloven § 44.<ref name="NTB_230813"/>

===«Lex Breivik»===
En umiddelbar konsekvens av Breiviksaken ble det som var kjent som «Lex Breivik».<ref name="NRK_Lex_Breivik">Kirsti Falch-Nilsen: [https://www.nrk.no/227/artikler/na-er-_lex-breivik_-vedtatt-1.8217506 «Lex Breivik» kommer 1. juli], NRK, 22. august 2012</ref> Dette var en lovendring som trådte i kraft den 1. juli 2012. Den medførte at det ble opprettet en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en regional sikkerhetsavdeling.<ref name="NRK_Lex_Breivik"/> Dette var en konsekvens av den første rapporten til Synne Sørheim og Torgeir Husby. Ettersom dommens utfall var uklart, ble konsekvensen at langt flere enn kun den terrorsiktede 33-åringen ble rammet av en strengere lovgivning. Denne lovendringen høstet kritikk. Blant kritikerne var [[Venstre]]s leder [[Trine Skei Grande]] (f. 1969), som gikk hardt ut mot lovgivningen både i media<ref>Kjetil Magne Sørenes: [https://www.dagbladet.no/nyheter/regjeringen-endrer-spillereglene-underveis/63332991 - Regjeringen endrer spillereglene underveis Trine Skei Grande (V) skeptisk til «Lex Breivik»], 11. mai 2012</ref> og på Stortinget.
[[Fil:Nordiske Mediedager (5712101995).jpg|thumb|upright|[[Trine Skei Grande]] ([[Venstre]]) kritiserte «Lex Breivik» på [[Stortinget]] den 11. juni 2012.{{byline|Foto: Nordiske Mediedager|12. mai 2011}}]]
Under debatten i Stortinget den 11. juni 2012, hvor lovendringen ble drøftet, sa Grande blant annet følgende:<ref name="Stortinget2012"/>
{{Sitat|I dag kreves det en begrunnet mistanke for å undersøke pasientens eiendeler, rom og kropp. Men når det gjelder behovet for å øke muligheten for ransaking, mener vi at lovforslaget går altfor langt. I lovforslaget har man ikke engang krav om mistanke. «Det kan foretas undersøkelser», står det ganske enkelt. Det er en blankofullmakt. Dette er krenkende overfor mennesker – som kanskje kan bli mer syke av å bli utsatt for sånne krenkelser. Inngripen i lovhjemmelen må rammes inn, mener vi, og må ha vilkår. Blankofullmakt til behandlere innenfor psykisk helsevern tilhører tross alt en annen tid. Ja, det er fascinerende å sammenlikne denne debatten med tidligere debatter vi har hatt om tvang i psykiatrien. Det er en helt annen tone fra partiene, og det er en helt annen grunnholdning.''<br/><br/>''Eller som én skriver i siste nummer av «[[Syn og Segn]]» [nr. 02/2012: «Breivik-paragrafane – kollektiv straff for psykisk sjuke», av Arve Kirkevik, s.12-19]:<br/><br/>''«Kva er det som rører seg i hovudet på ein politikar som vil straffa ei gruppe av psykisk sjuke kollektivt fordi Breivik kanskje hamnar på ei regional tryggingsavdeling?»''<br/><br/>Om de kravene som settes inn, skriver vedkommende:<br/><br/>''«Det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg at færre vil ringja, skriva til og vitja pasienten under eit slikt regime.»''<br/><br/>Vi vil ikke ha en blankofullmakt, vi mener at man skal ha grunn til å tro før man griper inn.|}}

Også [[Fremskrittspartiet]]s [[Per Arne Olsen]] (f. 1961) var betenkt over at de aller sykeste settes i bås med kriminelle.<ref name="Dagsavisen2012"/> Han mente at det å sette psykisk syke i fengsel når de ikke har brutt loven, er et brudd på de lange linjene i behandlingen av denne pasientgruppen.<ref name="Dagsavisen2012"/> [[Kristelig Folkeparti]] var også kritisk til lovforslaget,<ref name="Aftenposten2012"/> men det ble gjennomført med støtte fra [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Høyre]].
[[Fil:Borghild Tenden (bilde 01).jpg|thumb|upright|[[Borghild Tenden]] ([[Venstre]]) stemte mot «Lex Breivik» den 12. juni 2012{{byline|Foto: Audun Halaas / Venstre|29. mai 2005}}]]
Forslag nr 2, 3 og 4, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre § 4A-4 (undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler), § 4A-5 (undersøkelse av personer og gjenstander) og § 4A-6 (forbindelse med omverdenen) i Lov om psykisk helsevern.<ref name="Votering2012a"/> 4 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Fremskrittspartiet stemte for, ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012b"/> De fire representantene fra Arbeiderpartiet var [[Thor Erik Forsberg]] ([[Østfold]]), [[Tore Hagebakken]] ([[Oppland]]), [[Gerd Janne Kristoffersen]] ([[Nord-Trøndelag]]) og [[Torstein Rudihagen]] (Oppland). Representanten fra Fremskrittspartiet var [[Laila Reiertsen]] ([[Hordaland]]).<ref name="Votering2012c"/><ref name="Votering2012d"/>

Forslag nr 5, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre første ledd, første punktum i § 4A-8 (enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå).<ref name="Votering2012e"/> Forslaget ble støttet av samtlige 24 representanter fra Fremskrittspartiet ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012f"/>

Forslag nr 6, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på fremleggelse av Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang (2012-2015) om å foreta en prinsipiell gjennomgang av psykisk helsevernloven.<ref name="Votering2012g"/> Forslaget ble støttet av samtlige 25 representanter fra Fremskrittspartiet og samtlige 6 representanter fra Kristelig Folkeparti, ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012h"/>

Forslag nr 1, fremmet av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gikk ut på å endre § 4A-8 første ledd første punktum.<ref name="Votering2012i"/><ref name="Votering2012j"/> Forslaget ble støttet av Fremskrittspartiets 25 representanter, Kristelig Folkepartis 6 representanter og Venstres ene representant.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012k"/>

Komiteens tilrådning<ref name="Votering2012l"/> fikk 96 mot 1 stemmer. Kun Venstres ene representant ([[Borghild Tenden]], f. 1951 fra [[Akershus]]) stemte mot.<ref name="Votering2012m"/> Det samme gjaldt loven i sin helhet.<ref name="Votering2012n"/> Lovforslaget fikk 92 stemmer mot Venstres ene representant. Også her stemte representanten Borghild Tenden fra Venstre mot.<ref name="Votering2012o"/>

===Skråplaneffekt av «Lex Breivik»: Utbredelse til resten av psykiatrien===
«Lex Breivik» medførte en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en regional sikkerhetsavdeling. I neste omgang utbredte dette seg til resten av psykiatrien, og den 9. oktober 2015 ble det avholdt en høring om «kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel».<ref name="Høring2015"/><ref name="Høringsnotat2015"/>

Den 30. mai 2016 ble dette debattert i Stortinget.<ref name="Stortingsdebatt2016"/>

===Strafferettslige særreaksjoner for plagsomme utilregnelige===
Breiviksaken påvirket også [[psykisk helsevernloven]] av 1999, [[Lov om straff|straffeloven]] av 2005 og [[straffeprosessloven]] av 1981 i form av strafferettslige særreaksjoner for strafferettslig utilregnelige.<ref name="Lovvedtak46_2016"/>

I Innst. 179 L (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) heter det i «2. Helse- og omsorgskomiteens merknader»: ''«Disse medlemmer [Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og [[Senterpartiet]] ] vil be om at det foretas en helhetlig gjennomgang av tiltakene også for denne gruppen i regjeringens oppfølging av NOU 2014:10, Tilregnelighetsutvalget. .... »''<ref name="Inst. 179 L"/>

Lovendringene ble vedtatt av Stortinget (første gangs behandling) 14. mars 2016<ref name="Stortinget2016c"/> og 29. mars 2016.<ref name="Stortinget2016b"/> Lovendringene ble sanksjonert 29. april 2016<ref name="Statsråd2016"/> og trådte i kraft 1. oktober 2016.<ref name="Lovvedtak46_2016"/>

===Proposisjon 154 L: Endring av rettsprinsipper===
Norge har vært et av få land som har benyttet ''det medisinske prinsipp'' i straffeloven. Det medisinske prinsipp betyr at en person er fritatt for straff dersom han begikk den straffbare handlingen ''mens'' han var i en tilstand som er definert i straffeloven (§ 44 i den gamle straffeloven av 1902). Det ''psykologiske prinsipp'' derimot betyr at man blir fritatt ''fordi'' man var i en tilstand som loven definerer.<ref name="Rosenqvist2012"/>

Ytterligere en konsekvens av Breiviksaken ble endringer i dette rettsprinsippet. En proposisjon om nye lovendringer av 16. juni 2017 ble lagt frem for justiskomitéen den 19. juni 2017.<ref name="Prop154L"/>

Den 28. mai 2019 leverte justiskomitéen sin innstilling hvor den anbefalte å sende proposisjonen i retur til regjeringen.<ref name="Innst. 296 L"/> Den ble likevel vedtatt av Stortinget 4. juni 2019<ref name="Votering2019"/> (andre gangs behandling 11. juni 2019<ref name="Stortinget2019"/>), og sanksjonert 21. juni 2019.<ref name="Vedtak2019"/> Innstillingen hadde da blitt utsatt tre ganger. Høringsfristen for lovens forskrifter var 14. august 2020,<ref name="Høring2020a"/><ref name="Høring2020b"/><ref name="Høring2020c"/><ref name="Høring2020d"/><ref name="Høring2020e"/><ref name="Høring2020f"/> og forskriftene trådte i kraft sammen med loven den 1. oktober 2020.<ref name="Forskrift2020"/>

I en pressemelding fra regjeringen av 21. september 2020 heter det:<ref name="Pressemelding2020"/>

{{Sitat|''Personer som regnes som utilregnelige skal ikke straffes. Lovendringen vil gjelde utilregnelige som har begått eller forsøkt å begå mindre alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, som for eksempel mindre alvorlige voldsforbrytelser. [...]<br/><br/> Med de nye reglene er det hvilken fare personen representerer for samfunnet som er avgjørende for om personen kan bli dømt til tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg, ikke hvor alvorlig lovbrudd personen har begått. [...]<br/><br/>Rettssaken etter 22. juli-terroren avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes rolle.<br/><br/>Lovendringen, som trer i kraft 1. oktober, skal gi større treffsikkerhet ved identifisering av lovbrytere som var utilregnelige på gjerningstidspunktet og som derfor ikke kan straffes. Hvor syk tiltale var på handlingstidspunktet blir avgjørende, ikke diagnosen. Sentralt er tiltaltes funksjonsevne og virkelighetsforståelse.<br/><br/>I dag følger det av straffeloven at en lovbryter som var «psykotisk» på handlingstidspunktet ikke kan straffes, dette erstattes med «sterkt avvikende sinnstilstand». Bakgrunnen er at det har vist seg å være vanskelig å skille mellom det medisinske og det juridiske psykosebegrepet. Mange som har en psykosediagnose er ikke utilregnelige i straffelovens forstand. Det nye uttrykket omfatter både personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med andre lidelser som alvorlig demens og autisme.<br/><br/>Endringen skal gjøre det tydelig at det er retten, ikke de sakkyndige, som skal avgjøre om en person er strafferettslig tilregnelig. Lovendringen vil også øke kvaliteten i arbeidet som gjøres av rettspsykiatriske sakkyndige. Blant annet skjerpes habilitets- og kompetansekravene til de sakkyndige.''<ref name="Pressemelding2020"/>}}

I innledningen til proposisjonen om lovendringene [1. Proposisjonens hovedinnhold] heter det:<ref name="Prop154L"/>

{{Sitat|''Dette vil tydeliggjøre at det er symptomtyngden på handlingstidspunktet som er avgjørende, ikke om personen har en diagnose, og at det er retten, ikke de sakkyndige, som avgjør skyldspørsmålet. Ved å forlate psykosebegrepet, beveger en seg bort fra dagens medisinske prinsipp og Tilregnelighetsutvalgets modifiserte medisinske prinsipp. Det kreves imidlertid ikke årsakssammenheng mellom sykdommen og det konkrete lovbruddet, eller at lovbryteren ikke forstod hva han gjorde, som kjennetegner et blandet prinsipp. Departementets forslag kan betegnes som et modifisert blandet prinsipp.''

''Når det gjelder samfunnsvern, foreslår departementet å senke terskelen for bruk av særreaksjon i helsevesenet. Skillet mellom alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd fjernes som grunnvilkår for særreaksjon, slik at det avgjørende er hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått. Det er viktig og prinsipielt riktig at samfunnet kan verne seg mot farlige utilregnelige.''

''Forslaget vil kunne føre til at noen flere utilregnelige dømmes til særreaksjon, noe som vil bidra til å styrke samfunnsvernet. Departementet støtter imidlertid ikke utvalgets forslag om at domstolen gis adgang til å pålegge anbringelse i lukket institusjon eller mindretallets forslag om å fastsette en minstetid i psykiatrien. Overføringsadgangen fra psykisk helsevern til kriminalomsorgen avskaffes, da det er prinsipielt uheldig å sette uskyldige i fengsel og den dessuten kun er benyttet én gang.''|<ref name="Prop154L_7_8"/>}}

Lovendringene inngår i psykisk helsevernloven av 1999, straffeloven av 2005, straffeprosessloven av 1981 og [[straffegjennomføringsloven]] av 2001.<ref name="Lovdata2019"/> I straffeloven av 2005 ble blant annet §§ 20, 25 og 62 forandret. I forslaget til ny §20 heter det:

{{Sitat|''Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende, alvorlig sinnslidelse og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.''<ref name="Prop154L_236"/>}}

I forslaget til ny §25 heter det:

{{Sitat|''Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.''<ref name="Prop154L_236"/>}}

I forslaget til ny §62 heter det:

{{Sitat|''En lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd kan ved dom overføres til tvungent psykisk helsevern når denne har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende.''

''Overføring til tvungent psykisk helsevern kan også idømmes en lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd når denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende, og andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige.''

''Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har medført at lovbryteren var i faktisk villfarelse, jf. § 25, eller at lovbryteren ellers var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett.''<ref name="Prop154L_236"/>}}

==Etterfølgende rettssaker==
=== Rettssaken i 2016 ===
Den 1. juli 2015 gikk Anders Behring Breivik til sivilt søksmål mot staten.<ref name="Giæver2016"/> Han stevnet staten for brudd på [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] på grunn av soningsforholdene; stevningen gjaldt angivelige brudd på [[den europeiske menneskerettskonvensjon]] (EMK) artiklene 3 og 8.<ref name="Giæver2016"/><ref name="Ravndal2016"/>
[[Fil:European Court of Human Rights, courtroom, 2014 (cropped).JPG|thumb|Rettslokalet til [[den europeiske menneskerettsdomstol]] i [[Strasbourg]]. Domstolen avviste Breiviks klage.{{byline|Foto: Adrian Grycuk|8. oktober 2014}}]]
Rettssaken startet 15. mars 2016 og ble ført i gymsalen i [[Skien fengsel|høysikkerhetsfengselet i Skien]].<ref name="Giæver2016"/> Breiviks advokat var [[Øystein Storrvik]] (f. 1958) og dommer var Helen Andenæs Sekulic.<ref name="Ravndal2016"/> Dommen falt 20. april 2016 i [[Nedre Telemark tingrett]] og ga Breivik medhold i klagene på behandlingen i fengselet.<ref name="Ravndal2016"/> Aktoratet anket dommen til [[Borgarting lagmannsrett]], og i en enstemmig dom avviste lagmannsretten Breiviks klager den 1. mars 2017.<ref name="Løvstad2017"/> Breivik anket dommet umiddelbart til Høyesterett, men den 8. juni 2017 ble anken avvist av et enstemmig ankeutvalg.<ref name="Johansen2017"/>

Den 16. mars 2016 kl 12:43 ankom rettspsykiater Randi Rosenqvist rettslokalet i Skien.<ref name="VG2016"/> Hennes konklusjon om Breiviks mentale tilstand var uendret: ''«Jeg har jo snakket med ham og gjort meg opp en mening før noe fra rettspsykiatrien var kjent. Da jeg så den første rapporten kom hadde jeg en samtale med ham fordi jeg undret meg over konklusjonene. Jeg har lest både den første og den andre rapporten. ... Den første høsten hadde jeg et par samtaler med ham hvor det som slo meg var hvor normal han var, bortsett fra at han hadde noen politiske analyser som jeg synes er ganske spesielle.»'' Rosenqvist mente Breivik oppfyller flere kriterier for en personlighetsforstyrrelse: ''«Han har hele tiden dyttet grenser. Det er ikke bare det han har gjort 22. juli. Han har manglende evner til skyldfølelse. Han har så vidt jeg vet ikke følt skyld for det han har gjort. Han driver med ansvarsfraskrivelse»'', påpekte hun.<ref name="VG2016"/>

=== Rettssaken i 2022 ===
Den 15. februar 2018 sendte Breiviks advokat Øystein Storrvik vurderinger av soningsforholdene, foretatt av psykiatere, til [[den europeiske menneskerettsdomstol]] i [[Strasbourg]].<ref name="Widerøe2018a"/> Psykiater Henning Værøy (f. 1955) og Randi Rosenqvist hadde vurdert det slik at Breivik ikke burde ha samvær med andre fanger.<ref name="Widerøe2018a"/><ref name="Widerøe2018b"/> Den 21. juni 2018 kl 10:11 ble klagen også avvist av den europeiske menneskerettsdomstol.<ref name="NRK2018"/>

Den 16. september 2020 begjærte Breivik seg prøveløslatt. Hans advokat Øystein Storrvik bekreftet dette, og tilføyde at Breivik har krav på en domstolsprøving av prøveløslatelse ved minstetid som er ti år i hans tilfelle.<ref name="Widerøe2020"/> Advokat Storrvik varslet samtidig at han forberedte et nytt søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene, med bakgrunn i soningsforholdene.<ref name="NTB2020"/>

Rettssaken startet 18. januar 2022 i gymsalen i høysikkerhetsfengselet i Skien, og det ble satt av fire dager til saken.<ref name="Fossheim2021"/> Media fikk tilgang til rettssaken.<ref name="NTB2022b"/><ref name="MSN2018"/> Breivik ankom retten kl 09:58 med høyre-ekstreme budskap («hvit-makt») på dressen og på en veske. På en av plakatene stod det: ''«Stop your genocide against our white nation»'' (Stopp folkemordet deres av vår hvite nasjon). Han gjorde også flere nazi-hilsener. Han snakket om seg selv i tredje person, som soldaten Breivik som utførte handlingen, mens personen Breivik døde i 2009 da han ble radikalisert. Han ga også gruppen ''Blood and Honour'' hovedansvaret for at han ble hjernevasket for ti år siden og og foretok terrorangrepet 22. juli. Det kom også fram at Breivik har ønsket å sone sammen med [[Philip Manshaus]], som den 11. juni 2020 ble dømt for [[drapet og moskéangrepet i Bærum 2019]].<ref name="Foss2022"/><ref name="Olsson2022"/>

Den 19. januar kl 09:42 vitnet den svenske [[nynazisme|nynazisten]] [[Pär Öberg]] (f. 1971) fra [[Den nordiske motstandsbevegelsen]]. Han var innkalt som vitne av Breiviks forsvarer Øystein Storrvik.<ref name="Braaten2022"/><ref name="NTB2022"/> Svensken vitner på telefon fra Sverige, og oppga å jobbe som elektriker. ''Gjennom vår organisasjon får man delta i den offentlige politiske debatten. Men når man begynner å sensurere og holde informasjon fra befolkning, og det jeg tenker at man ser når man ser slike ensomme mennesker som gjør ting som ham, så koker det over ... Da har samfunnet en del av ansvaret, gjennom at de har sensurert'', sa Öberg. ''Jeg tror absolutt vi kunne støttet ham i en ikke-voldelig tilnærming. Man må jo ha litt proporsjoner i det man sier og gjør'', sa Öberg videre.<ref name="Fossheim2022"/>

Kl 10:00 samme dag vitnet rettspsykiateren Randi Rosenqvist. Ifølge Rosenqvist var Breivik ''ikke i nærheten av å være psykotisk''. Hennes vurdering av Breivik var at han ''«oppfyller diagnosene F60, dyssosial personlighetsforstyrrelse og dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Han oppfyller også screeningkriteriene for [[psykopati]].»'' ''«Det gjøres en psykopatsjekkliste. Han er screenet med 12 punkter på den sjekklisten, og han scorer også veldig mye, [...] scorer som en sannsynlig psykopat på den sjekklisten»'', sa hun videre. Hun viste til diagnosekriterier i HCR20 (''Historical, Clinical, and Risk Management, violence risk assessment scheme''): ''«– Når det gjelder voldsrisiko, er ikke Breivik så annerledes enn andre drapsmenn. Det han har gjort er mye mer dramatisk enn andre som bare har drept en eller to, men på denne skalaen har han mye til felles med andre høyrisiko voldsdømte.»''<ref name="Olsson2022b"/>

Ansatte i Skien fengsel forklarte seg senere på dagen.<ref name="Aftenposten2022"/>

Den 20. januar holdt aktor Hulda Olsen Karlsdottir (f. 1971) sin prosedyre. Hun mente Breivik ble næret av publisitet, og brukte retten til å få oppmerksomhet. Aktor mente Breivik ikke er troverdig, og bygde på psykiater Randi Rosenqvists vitnemål. ''«Breivik sier det han mener er mest hensiktsmessig til enhver tid. Han streber etter et friere soningsregime for å kunne drive sin politiske kamp»,'' sa hun. Aktor mente fortsatt Breivik var farlig, og at samfunnet måtte vernes mot ham.<ref name="Olsson2022c"/>

===Rettssaken i 2024===
Den 18. august 2023 saksøkte Breivik staten på nytt på grunn av soningsforholdene og brudd på menneskerettighetene. I et notat til retten skrev advokat Øystein Storrvik at Breivik har fått soningsskader etter langvarig isolasjon og er blitt suicidal. Han er blitt depressiv og går på medikamenter.<ref name="Revheim-Rafaelsen2023"/> Rettssaken startet 8. januar 2024 i en provisorisk rettssal i Ringerike fengsel, og skal pågå frem til 12. januar 2024.<ref name="Haugen2024"/><ref name="Kommandantvold2024"/><ref name="Utti2024"/>

Advokat Andreas Hjetland som representerer regjeringsadvokaten, hevdet at soningsforholdene var blitt bedre, men at Breivik ikke hadde forandret seg.<ref name="Haraldsen09012024"/> Terroristen selv hadde en annen fremtoning i retten denne gangen, sammenlignet med 2022. De psykiatriske ekspertene mente at Breivik hadde de samme holdningene i 2024 som i 2011.<ref name="Rønneberg09012024"/>

== Noter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

==Referanser==
<references>
<ref name="Aftenposten2012">[[#Aftenposten2012|Aftenposten 2012]]</ref>
<ref name="Aftenposten2022">[[#Aftenposten2022|Aftenposten 2022]]</ref>
<ref name="Braaten2022">[[#Braaten2022|Braaten 2022]]</ref>
<ref name="Dagsavisen2012">[[#Dagsavisen2012|Dagsavisen 2012]]</ref>
<ref name="Forskrift2020">[[#Forskrift2020|Forskrift 2020]]</ref>
<ref name="Foss2022">[[#Foss2022|Foss 2022]]</ref>
<ref name="Fossheim2021">[[#Fossheim2021|Fossheim 2021]]</ref>
<ref name="Fossheim2022">[[#Fossheim2022|Fossheim 2022]]</ref>
<ref name="Giæver2016">[[#Giæver2016|Giæver 2016]]</ref>
<ref name="Haraldsen09012024">[[#Haraldsen09012024|Haraldsen 2024]]</ref>
<ref name="Haugen2024">[[#Haugen2024|Haugen 2024]]</ref>
<ref name="Høring2015">[[#Høring2015|Høring 2015]]</ref>
<ref name="Høring2020a">[[#Høring2020a|Høring 2020a]]</ref>
<ref name="Høring2020b">[[#Høring2020b|Høring 2020b]]</ref>
<ref name="Høring2020c">[[#Høring2020c|Høring 2020c]]</ref>
<ref name="Høring2020d">[[#Høring2020d|Høring 2020d]]</ref>
<ref name="Høring2020e">[[#Høring2020e|Høring 2020e]]</ref>
<ref name="Høring2020f">[[#Høring2020f|Høring 2020f]]</ref>
<ref name="Høringsnotat2015">[[#Høringsnotat2015|Høringsnotat 2015]]</ref>
<ref name="Inst. 179 L">[[#Inst. 179 L|Inst. 179 L]]</ref>
<ref name="Innst. 296 L">[[#Innst. 296 L|Innst. 296 L]]</ref>
<ref name="Johansen2017">[[#Johansen2017|Johansen 2017]]</ref>
<ref name="Kommandantvold2024">[[#Kommandantvold2024|Kommandantvold 2024]]</ref>
<ref name="Lovdata2019">[[#Lovdata2019|Endringslov 2019]]</ref>
<ref name="Lovvedtak46_2016">[[#Lovvedtak46_2016|Lovvedtak 46]]</ref>
<ref name="Løvstad2017">[[#Løvstad2017|Løvstad 2017]]</ref>
<ref name="MSN2018">[[#MSN2018|MSN 2018]]</ref>
<ref name="NRK2018">[[#NRK2018|NRK 2018]]</ref>
<ref name="NTB2020">[[#NTB2020|NTB 2020]]</ref>
<ref name="NTB2022">[[#NTB2022|NTB 2022a]]</ref>
<ref name="NTB2022b">[[#NTB2022b|NTB 2022b]]</ref>
<ref name="Olsson2022">[[#Olsson2022|Olsson 2022]]</ref>
<ref name="Olsson2022b">[[#Olsson2022b|Olsson 2022b]]</ref>
<ref name="Olsson2022c">[[#Olsson2022c|Olsson 2022c]]</ref>
<ref name="Pressemelding2020">[[#Pressemelding2020|Pressemelding 2020]]</ref>
<ref name="Prop154L">[[#Prop154L|Prop.154 L]]</ref>
<ref name="Prop154L_236">[[#Prop154L|Prop.154 L]], side 236</ref>
<ref name="Prop154L_7_8">[[#Prop154L|Prop.154 L]], side 7-8</ref>
<ref name="Ravndal2016">[[#Ravndal2016|Ravndal 2016]]</ref>
<ref name="Revheim-Rafaelsen2023">[[#Revheim-Rafaelsen2023|Revheim-Rafaelsen 2023]]</ref>
<ref name="Rosenqvist2012">[[#Rosenqvist2012|Rosenqvist 2012]]</ref>
<ref name="Rønneberg09012024">[[#Rønneberg09012024|Rønneberg 2024]]</ref>
<ref name="Statsråd2016">[[#Statsråd2016|Statsråd 2016]]</ref>
<ref name="Stortinget2012">[[#Stortinget2012|Stortinget 2012]]</ref>
<ref name="Stortinget2016b">[[#Stortinget2016b|Stortinget 2016b]]</ref>
<ref name="Stortinget2016c">[[#Stortinget2016c|Stortinget 2016c]]</ref>
<ref name="Stortinget2019">[[#Stortinget2019|Stortinget 2019]]</ref>
<ref name="Stortingsdebatt2016">[[#Stortingsdebatt2016|Stortingsdebatt 2016]]</ref>
<ref name="Utti2024">[[#Utti2024|Utti 2024]]</ref>
<ref name="Vedtak2019">[[#Vedtak2019|Lovvedtak 2019]]</ref>
<ref name="VG2016">[[#VG2016|VG 2016]]</ref>
<ref name="Votering2012a">[[#Votering2012a|Votering 2012a]]</ref>
<ref name="Votering2012b">[[#Votering2012b|Votering 2012b]]</ref>
<ref name="Votering2012c">[[#Votering2012c|Votering 2012c]]</ref>
<ref name="Votering2012d">[[#Votering2012d|Votering 2012d]]</ref>
<ref name="Votering2012e">[[#Votering2012e|Votering 2012e]]</ref>
<ref name="Votering2012f">[[#Votering2012f|Votering 2012f]]</ref>
<ref name="Votering2012g">[[#Votering2012g|Votering 2012g]]</ref>
<ref name="Votering2012h">[[#Votering2012h|Votering 2012h]]</ref>
<ref name="Votering2012i">[[#Votering2012i|Votering 2012i]]</ref>
<ref name="Votering2012j">[[#Votering2012j|Votering 2012j]]</ref>
<ref name="Votering2012k">[[#Votering2012k|Votering 2012k]]</ref>
<ref name="Votering2012l">[[#Votering2012l|Votering 2012l]]</ref>
<ref name="Votering2012m">[[#Votering2012m|Votering 2012m]]</ref>
<ref name="Votering2012n">[[#Votering2012n|Votering 2012n]]</ref>
<ref name="Votering2012o">[[#Votering2012o|Votering 2012o]]</ref>
<ref name="Votering2019">[[#Votering2019|Votering 2019]]</ref>
<ref name="Widerøe2018a">[[#Widerøe2018b|Widerøe 2018a]]</ref>
<ref name="Widerøe2018b">[[#Widerøe2018b|Widerøe 2018b]]</ref>
<ref name="Widerøe2020">[[#Widerøe2020|Widerøe 2020]]</ref>
</references>

==Kilder==
===Rettspsykiatriske erklæringer===
* [https://www.vg.no/spesial/2011/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ Anders Behring Breivik Rettspsykiatrisk Erklæring 2011-11-29 RETTSPSYKIATRISK ERKLÆRING AVGITT DEN 29.11.11 TIL OSLO TINGRETT I HENHOLD TIL OPPNEVNELSE AV 28.07.2011 med komplettering av mandat 11.08.11. Saksnr. 11-120995EN E-OTI R/08] forfattet av Torgeir Husby og Synne Sørheim 
* [https://web.archive.org/web/20120119183614/http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00927/Breivik_rapport_927719a.pdf Rettspsykiatrisk erklæring, Anders Behring Breivik], (sammendrag) forfattet av Torgeir Husby og Synne Sørheim 29. november 2011, side 215-243
* [https://www.vg.no/spesial/2011/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ Notat. FORELØPIG PSYKIATRISK VURDERING AV FORHOLD RUNDT ANDERS BEHRING BREIVIK], Randi Rosenqvist, 18. august 2011
* [https://www.vg.no/spesial/2011/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ NY VURDERING, ANDERS BEHRING BREIVIK], Randi Rosenqvist, 1. november 2011
* [https://www.vg.no/spesial/2011/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ Anders Behring Breivik Rettspsykiatrisk Erklæring 2012-04-10. 2012-04-10 Psykiatriske Rapport om Anders Behring Breivik. Rettspsykiatrisk erklæring til Oslo tingrett. Avgitt 10.04.12 i henhold til oppnevning den av 13.01.12 Sak nr. 11-188627MED-OTIR/05], forfattet av Terje Tørrisen og Ragnar Aspaas, 10. april 2012

===Diverse lover===
* [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/ Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Første Del. Almindelige Bestemmelser.], Straffeloven av 22. mai 1902, hos [[Lovdata]]
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_1-13#KAPITTEL_1-13 Lov om straff (straffeloven) av 2005, Første del. Alminnelige bestemmelser, Kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg], Lov av 20. mai 2005 hos Lovdata
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)], Lov av 2. juli 1999, hos Lovdata

===Utvidelse av strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige===
*{{Kilde bok|ref=Lovvedtak46_2016
  | forfatter=Lovvedtak 46
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) Prop. 122 L (2014-2015), Innst. 179 L (2015-2016), Lovvedtak 46 (2015-2016)
  | forlag=stortinget.no, 29. april 2016
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61804
}}
* [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/maeland-utvalget.pdf Mæland-utvalget. Mandat for utredningsgruppe som skal etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner], 18. mai 2006
* [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/rapporter/g-0400_maeland.pdf Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring], Rapport fra utredningsgruppe oppnevnt av Justis- og politidepartementet 18. mai 2006, Det kongelige justis- og politidepartement, Oslo, 30. april 2008
* Sun Iren Bjørnås: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/en-uholdbar-situasjon/a/513250/ - En uholdbar situasjon. Stortingspolitikerne krever handling], VG, 13. juni 2008
* Mari Rian Hanger: [https://www.dagensmedisin.no/artikler/2008/11/27/vil-tvangsinnlegge-plagsomme-personer/ Vil tvangsinnlegge «plagsomme» personer], Dagens Medisin, 27. november 2008
* [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/hra/sarreaksjoner/hoeringsbrevsaerreaksjoner.pdf Høring – rapport «Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring»], Det kongelige justis- og politidepartement, Oslo, 15. desember 2008
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---rapport-etterkontroll-av-reglen/id539519/ Høring – rapport «Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner for forvaring»], Det kongelige justis- og politidepartement, Oslo, 12. desember 2008, ferdigbehandlet 1. april 2009
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/styre-rad-og-utval/innstillinger/innstillinger-fra-utvalg/innstillinger-levert-i-2008/maland-utvalget/id457036/ Mælandutvalget], regjeringen.no, 30. april 2008
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utvidelse-av-virkeomradet-for-st/id621533/ Høring – utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet], Det kongelige justis- og politidepartement (også kalt Justis- og politidepartementet), 22. oktober 2010, ferdigbehandlet 1. februar 2011
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/ec1f025f0c08470894d78bfe6e9b4ac6/horingsnotat_saerreaksjoner.pdf Høringsnotat. Utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet], regjeringen.no, 22. oktober 2010
*[https://www.regjeringen.no/contentassets/ec1f025f0c08470894d78bfe6e9b4ac6/presiserende_merknader_til_horing_om_saerreaksjoner.pdf Presiserende merknader til forslaget i høringsnotatet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet], regjeringen.no, 20. desember 2010
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-sarreaksjon-for-utilregnelige/id621733/ Ny særreaksjon for utilregnelige], Pressemelding nr. 210, regjeringen.no, 22. oktober 2010
* Randi Rosenqvist: [https://www.regjeringen.no/contentassets/84dac6b150a34bd3836958333187bdb2/randirosenqvist.pdf Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet], 7. januar 2011
* Kriminalomsorgen region sørvest: [https://www.regjeringen.no/contentassets/84dac6b150a34bd3836958333187bdb2/kriminalomsorgensorvest_p.pdf Høring - strafferettslige utilregnelige - utvidelse av virkeområdet - tidsbegrenset tvunget opphold i psykisk helsevern], 28. januar 2011
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/d74e9332ae3b49caa59968d18a9106ba/no/pdfs/prp201420150122000dddpdfs.pdf Prop. 122 L (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.)], Det kongelige justis- og politidepartement, Oslo, 22. mai 2015
*{{Kilde bok|ref=Inst. 179 L
  | forfatter=Inst. 179 L
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Innst. 179 L (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.)
  | forlag=stortinget.no, 1. mars 2016
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-179/?lvl=0
}}
** [https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2015-2016/inns-201516-179.pdf Dokumentet i PDF]
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2015-2016/vedtak-201516-046/ Lovvedtak 46 (2015–2016) Vedtak til lov om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.)], ([https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/lovvedtak/2015-2016/vedtak-201516-046.pdf PDF]), stortinget.no, første behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160314/5 14. mars 2016 (sak nr. 5)], andre behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160329/9 29. mars 2016 (sak nr. 9)], sanksjonert [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-29.-april-2016/id2498616/ 29. april 2016 (Lovvedtak 46 (2015-2016) Lov nr. 7)], kunngjort [https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2016-04-29-7 29. april 2016 kl 14:15 (Journalnr 2016-0273)], i kraft 1. oktober 2016 ifølge [https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-09-09-1045 resolusjon 9. sep 2016 nr. 1045] (Journalnr 2016-0899)
**{{Kilde bok|ref=Stortinget2016c
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Stortinget - Møte mandag den 14. mars 2016 kl. 12
  | forlag=stortinget.no, 14. mars 2016
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160314/5
}}
**{{Kilde bok|ref=Stortinget2016b
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Stortinget - Møte tirsdag den 29. mars 2016 kl. 12
  | forlag=stortinget.no, 29. mars 2016
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160329/9
}}
**{{Kilde bok|ref=Statsråd2016
  | forfatter=Statsråd
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Offisielt fra statsråd 29. april 2016
  | forlag=Statsministerens kontor, offisielt fra statsråd, 29. april 2016
  | url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-29.-april-2016/id2498616/
}}

===«Lex Breivik»===
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-om-sarlige-regler-for-g/id673741/ Høring - Forslag om særlige regler for gjennomføring av psykisk helsevern i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå], regjeringen.no, 1. mars 2012
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/e695577e1e624a6dba3f2c47c072372a/hoeringsnotat.pdf Høringsnotat], regjeringen.no
* [https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003471 Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité tirsdag 22. mai 2012], Endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.) Prop. 108 L (2011-2012), ([https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2012/H264-full/Hoeringssal2/05/22/hoeringssal2-20120522-101002.mp4&msid=298&dateid=10003471 video] av høringen 22. mai 2012 kl. 10.15)
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-108-l-20112012/id681513/ Proposisjon til Stortinget. Prop. 108 L (2011–2012) Endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)], 11. mai 2012, regjeringen.no
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-371/?lvl=0 Innst. 371 L (2011–2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)], ([https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2011-2012/inns-201112-371.pdf PDF]), sendt Helse- og omsorgskomitéen den [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2011-2012/120514/referatsaker/ 14. mai 2012], avgitt 5. juni 2012, regjeringen.no
*{{Kilde bok|ref=Stortinget2012
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)
  | forlag=Debatt i Stortinget om Lex Breivik: Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2012 kl. 10, Dokumenter: (Innst. 371 L (2011–2012), jf. Prop. 108 L (2011–2012)), Sak nr. 1 [10:03:16]
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2011-2012/120611/1
}}
**{{Kilde bok|ref=Dagsavisen2012
  | forfatter=Rønning, Mats
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Stor uenighet om Lex Breivik. Venstre, KrF og Frp frykter at psykisk syke som ikke har gjort noe straffbart, vil bli behandlet som kriminelle med ny lov
  | forlag=Vårt Land, 11. juni 2012 kl 12:13
  | url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/stor-uenighet-om-lex-breivik-1.474868
}}
**{{Kilde bok|ref=Aftenposten2012
  | forfatter=Aftenposten
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Lex Breivik splitter opposisjonen
  | forlag=NTB, Aftenposten, 11. juni 2012
  | url=https://www.aftenposten.no/norge/i/jdx1o/Lex-Breivik-splitter-opposisjonen
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012a
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 2 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre, Forslag nr. 3 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre, Forslag nr. 4 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2474&view=vote-text
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012b
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Votering fordelt på parti
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2474&view=party-vote
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012c
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Votering fordelt på representant
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2474&view=representatives-vote
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012d
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Løse forslag til saken Prop. 108 L (2011-2012), Innst. 371 L (2011-2012), Lovvedtak 73 (2011-2012) Forslag fremmet under første behandling
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=53507
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012e
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2475&view=vote-text
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012f
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Votering fordelt på parti
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2475&view=party-vote
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012g
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 6 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2476&view=vote-text
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012h
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Votering fordelt på parti
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2476&view=party-vote
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012i
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Voteringsoversikt for sak: Endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2477&view=vote-text
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012j
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Det ble votert over: Mindretallsforslag: Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering---detaljer/?p=53507&dnid=1&vt=2477
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012k
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Votering fordelt på parti
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2477&view=party-vote
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012l
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Det ble votert over: Innstilling: Komiteens tilråding  Innstilling: Komiteens tilråding om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2478&view=vote-text
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012n
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Det ble votert over: Innstilling: Komiteens tilråding. Innstilling: Komiteens tilråding. om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2479&view=vote-text
}}
**{{Kilde bok|ref=Votering2012o
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Votering fordelt på representant
  | forlag=voteringsoversikt, stortinget.no, 12. juni 2012
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53507&dnid=1#id=2479&view=representatives-vote
}}
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2011-2012/vedtak-201112-073/ Lovvedtak 73 (2011–2012) Vedtak til lov om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)], ([https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/lovvedtak/2011-2012/vedtak-201112-073.pdf PDF]), første behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2011-2012/120611/1 11. juni 2012 (Sak nr 1)], andre behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2011-2012/120615/4 15. juni 2012 (Sak nr 4)], sanksjonert [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-22-juni-2012/id686693/ 22. juni 2012], kunngjort [https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2012-06-22-48 22. juni 2012 (Journalnr 2012-0457)], i kraft [https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2012-06-22-575 1. juli 2012 (lov 48)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/hod/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/endringer-i-lov-om-psykisk-helsevern-tre/id686691/ Endringer i lov om psykisk helsevern trer i kraft 1. juli], Helse- og omsorgsdepartementet, regjeringen Stoltenberg II, Pressemelding Nr: 52/2012, 22. juni 2012

===Endringer i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern / skråplaneffekt av «Lex Breivik»===
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring---forslag-til-endringar-i-psykisk-helsevernloven--kontroll-for-a-hindre-innforing-av-legemiddel-rusmiddel-skadelege-stoff-farlege-gjenstandar-og-rommingshjelpemiddel/id2457523/ Høyring - forslag til endringar i psykisk helsevernloven – kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel], 9. oktober 2015, regjeringen.no
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/d0592206c63141a59170ddcc17ef8bc3/hoeyringsnotat_hindre_innf_legem_r_etc.pdf Høyringsnotat], regjeringen.no
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160530/2 Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar)], Debatt i Stortinget: Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2016 kl. 12, Dokumenter: (Innst. 308 L (2015–2016), jf. Prop. 78 L (2015–2016)), Sak nr. 2 [13:01:14]
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/a562451156a14b32b24e4ccef68cad25/nn-no/pdfs/prp201520160078000dddpdfs.pdf Prop. 78 L (2015–2016) Proposisjon til Stortinget. Endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar)], Tilråding frå Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars 2016, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Solberg) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), Helse- og omsorgsdepartementet, [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-18.-mars-2016/id2480700/ 18. mars 2016]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/hod/nyheter/2016pm/meir-tryggleik-i-psykisk-helsevern/id2480731/ Meir tryggleik i psykisk helsevern], Helse- og omsorgsdepartementet, publisert under: Regjeringen Solberg, nyhet, 18. mars 2016
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-308/?lvl=0 Innst. 308 L (2015–2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar)], ([https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2015-2016/inns-201516-308.pdf PDF]), Det kongelege helse og omsorgsdepartement, tildelt Helse og omsorgskomitéen 29. mars 2016 (saksordfører [[Ingvild Kjerkol]] (Ap)), avgitt 24. mai 2016
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2015-2016/vedtak-201516-072/ Lovvedtak 72 (2015–2016) Vedtak til lov om endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar)] ([https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/lovvedtak/2015-2016/vedtak-201516-072.pdf PDF]), første behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160530/2 30. mai 2016 (sak nr 2)], andre behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160606/8 6. juni 2016 (sak nr 8)], sanksjonert [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-10.-juni-2016/id2503780/ 10. juni 2016], kunngjort [https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2016-06-10-21 10. juni 2016 kl 14:50 (Journalnr 2016-0496)], i kraft 1. juli 2016 (lov 21), ifølge [https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-06-10-614 resolusjon av 10 juni 2016 nr. 614 (Journalnr 2016-0527)]
*{{Kilde bok|ref=Stortingsdebatt2016
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar)
  | forlag=Debatt i Stortinget: Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2016 kl. 12, Dokumenter: (Innst. 308 L (2015–2016), jf. Prop. 78 L (2015–2016)), Sak nr. 2 [13:01:14]
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160530/2
}}
**{{Kilde bok|ref=Høringsnotat2015
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2015
  | tittel=Høyringsnotat - forslag til endringar i psykisk helsevernloven – kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel  | forlag=Helse- og omsorgsdepartementet, regjeringen.no, 9. oktober 2015
  | url=https://www.regjeringen.no/contentassets/d0592206c63141a59170ddcc17ef8bc3/hoeyringsnotat_hindre_innf_legem_r_etc.pdf
}}
**{{Kilde bok|ref=Høring2015
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2015
  | tittel=Høyring - forslag til endringar i psykisk helsevernloven – kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel, Helse- og omsorgsdepartementet, regjeringen.no, 9. oktober 2015
  | url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring---forslag-til-endringar-i-psykisk-helsevernloven--kontroll-for-a-hindre-innforing-av-legemiddel-rusmiddel-skadelege-stoff-farlege-gjenstandar-og-rommingshjelpemiddel/id2457523/
}}

===Endringer med hensyn til tilregnelighet===
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69169 Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) Hvor er saken nå?], stortinget.no 
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-10/id2008986/ NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern, Norges offentlige utredninger, 2014: 10], [https://www.regjeringen.no/contentassets/42efeed9ff864a8f891aa6536748e264/no/pdfs/nou201420140010000dddpdfs.pdf  (PDF)] [[Tilregnelighetsutvalget]], utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013, avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Horing--Tilregnelighetsutvalgets-utredning-NOU-2014-10-Skyldevne-sakkyndighet-og-samfunnsvern/id2341869/ Høring – Tilregnelighetsutvalgets utredning NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern], regjeringen.no,  8. desember 2014, Høringsfrist 27. mars 2015
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-10/id2008986/ Norges offentlige utredninger 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern] (høringsnotat, [https://www.regjeringen.no/contentassets/42efeed9ff864a8f891aa6536748e264/no/pdfs/nou201420140010000dddpdfs.pdf PDF]), Oslo, 28. oktober 2014
* Tilregnelighetsutvalgets utredning NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern, [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Horing--Tilregnelighetsutvalgets-utredning-NOU-2014-10-Skyldevne-sakkyndighet-og-samfunnsvern/id2341869/?uid=747efe80-17af-4c5c-b1b6-0ae401220974 Høringssvar fra Den rettsmedisinske kommisjon] ([http://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/hoeringer/2014/Horing--Tilregnelighetsutvalgets-utredning-NOU-2014-10-Skyldevne-sakkyndighet-og-samfunnsvern/Download/?vedleggId=9e2127fb-7ee8-419e-8ddc-b7e70528f919 PDF-versjon]) ved leder [[Karl Heinrik Melle]], regjeringen.no, 26. mars 2015
*{{Kilde bok|ref=Prop154L
  | forfatter=Regjeringen Solberg
  | utgivelsesår=2017
  | tittel=Prop.154 L (2016-2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  | forlag=Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 16. juni 2017, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), regjeringen.no, 16. juni 2017
  | url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-154-l-20162017/id2557006/
}}
** ([https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c83ecccbc14d99b5d191106fe3e179/no/pdfs/prp201620170154000dddpdfs.pdf PDF-versjon]), Trykk: 07 Xpress AS – 06/2017
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-reglene-om-utilregnelighet/id2557583/ Endringer i reglene om utilregnelighet], regjeringen.no, pressemelding Nr: 67 – 2017, 16. juni 2017
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/jd/Taler-og-artikler/taler-og-innlegg-justis--og-beredskapsminister-per-willy-amundsen/2017/endringer-i-reglene-om-utilregnelighet/id2563552/ Endringer i reglene om utilregnelighet], Tale/innlegg av: justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen, 28. juni 2017, innlegg, Dagbladet 29. juni 2017
* [https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004131 Åpen høring i Stortingets justiskomité tirsdag 9. januar 2018 kl 12:15&ndash;13:20], Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), Prop. 154 L (2016-2017), Høringssal 1, Akersgata 18, 9. januar 2018 kl 12:15&ndash;13:20 ([https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2018/H264-full/Hoeringssal1/01/09/Hoeringssal1-20180109-114248.mp4&msid=1932&dateid=10004131 video], videoen begynner i slutten av høring om Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova), Prop. 165 L (2016-2017))
* Trude Hafslund (redaktør): [https://www.advokatforeningen.no/aktuelt/Nyheter/2018/januar/kritisk-i-horing-om-utilregnelighetsforslag/ Kritisk i høring om utilregnelighetsforslag] {{Wayback|url=https://www.advokatforeningen.no/aktuelt/Nyheter/2018/januar/kritisk-i-horing-om-utilregnelighetsforslag/ |date=20180116081318 }}, [[Den Norske Advokatforening]], 10. januar 2018
* [https://morgenbladet.no/tags/utilregnelighet Debatt i Morgenbladet. Oversikt] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/tags/utilregnelighet |date=20180211071811 }}
* [https://morgenbladet.no/ideer/2016/03/dommernes-vurderinger-i-22-juli-saken Dommernes vurderinger i 22. juli saken], avdelingsoverlege og psykiater [[Ulrik Malt|Ulrik Fredrik Malt]], [[Morgenbladet]], 4. mars 2016
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/utilregnelighet-til-besvaer%E2%80%93igjen Utilregnelighet til besvær – igjen] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/utilregnelighet-til-besvaer%E2%80%93igjen |date=20180116081156 }} (del 1) av en kronikk, underskrevet [[Randi Rosenqvist]] (spesialist i psykiatri, Ila fengsel og OUS), Karl Heinrik Melle (spesialist i psykiatri, St. Olavs Hospital), Kjersti Narud (spesialist i psykiatri, OUS), Asbjørn Restan (spesialist i psykiatri, Vestre Viken HF), [[Kirsten Rasmussen (psykolog)|Kirsten Rasmussen]] (professor i rettspsykologi, [[NTNU]]), Linda Gröning (professor i rettsvitenskap, UIB), [[Aslak Syse]] (professor i rettsvitenskap, UIO og lege), Marit Halvorsen (professor i rettsvitenskap, UIO), Anders Løvlie (førsteamanuensis i rettsvitenskap, [[Universitetet i Oslo|UIO]]) og Tor Langbach (tidligere leder av Domstoladministrasjonen), Morgenbladet, 5. januar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/helsehjelp-som-straffereaksjon Helsehjelp som straffereaksjon] (del 2), [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/de-sakkyndiges-rolle-i-straffesaker De sakkyndiges rolle i straffesaker] (del 3) av kronikken ovenfor, Morgenbladet, 12. januar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/pa-tide-a-forlate-psykosebegrepet På tide å forlate psykosebegrepet] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/pa-tide-a-forlate-psykosebegrepet |date=20180116081145 }} (svar på del 1 av kronikken ovenfor), [[Per-Willy Amundsen]], daværende Justis- og beredskapsminister (Frp), Morgenbladet, 12. januar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/temp-title-id252521 God intensjon, det er premissene som ikke holder mål] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/temp-title-id252521 |date=20180201075214 }}, Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri, Ila fengsel og OUS, Morgenbladet, 18. januar 2018
*{{Kilde bok|ref=Rosenqvist2012
  | forfatter=Randi Rosenqvist
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Utilregnelighetsregelen – moden for revisjon?. Avsnittet «Det medisinske versus det psykologiske prinsipp»
  | forlag=Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 132: 843-4, 17. april 2012
  | url=https://tidsskriftet.no/2012/04/debatt/utilregnelighetsregelen-moden-revisjon#:~:text=Det%20medisinske%20prinsipp%20vil%20si%20at%20en%20person,man%20var%20i%20en%20tilstand%20som%20loven%20definerer
}}
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/temp-title-id252503 På tide å ta lovgiveransvar] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/temp-title-id252503 |date=20180201075225 }}, Linda Gröning, professor Universitetet i Bergen, forsker ved Sifer region vest, Morgenbladet, 18. januar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/utilregnelighet-og-faglig-forstand Utilregnelighet og faglig forstand] (svar på del 1 av kronikken ovenfor), Markus Jerkø, postdoktor ved Institutt for privatrett, UiO, Morgenbladet, 19. januar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/utilregnelighet-og-det-postfaktuelle Utilregnelighet og det postfaktuelle], Anders Løvlie, Nils Gunnar Skretting, Morgenbladet, 26. januar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/utilregnelighet-og-det-postfaktuelle-del-2 Utilregnelighet og det postfaktuelle (del II)] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/utilregnelighet-og-det-postfaktuelle-del-2 |date=20180211071619 }}, Anders Løvlie, Nils Gunnar Skretting, Morgenbladet, 8. februar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/samfunnet-ma-vernes-mot-farlige-utilregnelige Samfunnet må vernes mot farlige utilregnelige], Thor Kleppen Sættem, Morgenbladet, 2. februar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/temp-title-id263431 Tilregnelighetsutvalgets siste stikk] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/temp-title-id263431 |date=20180204000709 }}, Markus Jerkø, postdoktor ved Institutt for privatrett, UiO, Morgenbladet, 2. februar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/mer-treffsikre-utilregnelighetsregler-og-et-styrket-samfunnsvern Mer treffsikre utilregnelighetsregler og et styrket samfunnsvern], [[Sylvi Listhaug]], Justis-, beredskaps- og innvandringsminister (Frp), Morgenbladet, 2. februar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/ansvaret-rettsanvendelsen-ma-vaere-hos-domstolen-ikke-de-sakkyndige Ansvaret for rettsanvendelsen må være hos domstolen, ikke de sakkyndige], [[Thor Kleppen Sættem]],  [[statssekretær (Norge)|statssekretær]], Justis- og beredskapsdepartementet ([[Høyre|H]]), Morgenbladet, 5. februar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/den-vanskelige-utilregneligheten-0 Den vanskelige utilregneligheten. Tidligere dommer Tor Langbach om utilregnelighet.], Tor Langbach, jurist og tidligere medlem av Tilregnelighetsutvalget, Morgenbladet, 8. februar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/temp-title-id269208 Statsrådens intensjon er ikke nok. Randi Rosenqvist til  justisminister Sylvi Listhaug] {{Wayback|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/temp-title-id269208 |date=20180216084809 }}, Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri, Ila fengsel og OUS, Morgenbladet, 9. februar 2018
* [https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/den-vanskelige-utilregneligheten Den vanskelige utilregneligheten], Tor Langbach, jurist, Morgenbladet, 16. februar 2018
* [https://www.nrk.no/ytring/fare-for-at-flere-psykisk-syke-fengsles-1.14372484 Fare for at flere psykisk syke fengsles], nrk.no, kronikk av Randi Rosenqvist, psykiater, Ila fengsel og forvaringsanstalt, 10. januar 2019
* [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/OpgAJb/Vi-risikerer-a-fa-en-utilregnelighetsbestemmelse-som-apner-for-altfor-stor-grad-av-skjonn--Ti-fagkyndige Vi risikerer å få en utilregnelighetsbestemmelse som åpner for altfor stor grad av skjønn], Ti fagkyndige, Aftenposten, 28. april 2019
* [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dO7A1O/foreslaar-nye-utilregnelighetsregler-regjeringen-frykter-ny-breivik-sak Foreslår nye utilregnelighetsregler: – Regjeringen frykter ny Breivik-sak], Ronny Berg, vg.no, 30. april 2019
* [https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10004051 Åpen høring i Stortingets justiskomité (andre høring). Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), Prop. 154 L (2016-2017)], 30. april 2019 Kl 13:30, Stortingets komitéhus, Akersgt. 18, Høringssal 1, søknadsfrist 24. april 2019 Kl 23:59 ([https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004300 program], [https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2019/H264-full/Hoeringssal1/04/30/Hoeringssal1-20190430-141655.mp4&msid=185&dateid=10004300 video])
*{{Kilde bok|ref=Innst. 296 L
  | forfatter=Innst. 296 L
  | utgivelsesår=2019
  | tittel=Innst. 296 L (2018-2019). Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  | forlag=stortinget.no, 28. mai 2019. 
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-296l/
}}
** [https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2018-2019/inns-201819-296l.pdf Dokumentet i PDF]
** Saksordfører i justiskomitéen var først [[Guro Angell Gimse]] (H) fra 19. oktober 2017 til [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/guro-angell-gimse-h-ny-statssekretar-i-arbeids--og-sosialdepartementet/id2627560/ 22. januar 2019] og deretter [[Frida Melvær]] (H) fra 1. februar 2019.
**Tildelt justiskomitéen den [https://web.archive.org/web/20170903030713/https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69169 19. juni 2017], og avgitt 28. mai 2019 [utsatt tre ganger: 27. februar 2018, 24. april 2018 og 27. oktober 2018]. Komitéens tilråding var at Prop. 154 L (2016–2017) sendes tilbake til regjeringen. Første gangs behandling i Stortinget den 4. juni 2019 ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-06-04?all=true debatt], [https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2019/H264-full/Storting/06/04/Stortinget-20190604-095520.mp4&msid=386&meid=10270 video], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=69169&dnid=1 voteringsoversikt]), andre gangs behandling i Stortinget den [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-06-11?all=true 11. juni 2019] (Sak nr 13. Sakene 13&ndash;37 ble vedtatt under ett, uten noen anmerkning eller debatt)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2018-2019/vedtak-201819-060/ Lovvedtak 60 (2018-2019). Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)] ([https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/lovvedtak/2018-2019/vedtak-201819-060.pdf PDF]), første behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-06-04?m=1 4. juni 2019 (sak nr. 1)], andre behandling [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-06-11?m=13 11. juni 2019 (sak nr. 13)], sanksjonert [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-21.-juni-2019/id2661247/ 21. juni 2019] som [https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-09-21-1788 Lov nr. 48 21. juni 2019 (LOV-2019-06-21-48)] (Journalnr 2020-1303), [https://lovdata.no/static/lovtidend/ltavd1/2019/nl-20190621-048.pdf kunngjort] 21. juni 2019 kl 17:35 i [[Norsk Lovtidend]]
**{{Kilde bok|ref=Votering2019
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2019
  | tittel=Voteringsoversikt for sak: Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)Vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  | forlag=stortinget.no, 4. juni 2019
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=69169&dnid=1
}}
**{{Kilde bok|ref=Stortinget2019
  | forfatter=Stortinget
  | utgivelsesår=2019
  | tittel=Vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  | forlag=Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2019
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-06-11?all=true
}}
**{{Kilde bok|ref=Vedtak2019
  | forfatter=Vedtak
  | utgivelsesår=2019
  | tittel=Vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  | forlag=stortinget.no, 21. juni 2019
  | url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2018-2019/vedtak-201819-060/
}}
*{{Kilde bok|ref=Lovdata2019
  | forfatter=Lovdata
  | utgivelsesår=2019
  | tittel=Lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  | forlag=LOV-2019-06-21-48 hos [[Lovdata]]
  | url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-48
}}
** [https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2019-06-21-48 Opprinnelig kunngjort versjon 21. juni 2019 (Journalnr 2019-0435)], sanksjonert [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-21.-september-2020/id2765251/ 21. september 2020 kl 15:50], del II-IV i kraft [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-48 1. oktober 2020], del I i kraft [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-48 1. januar 2023], ifølge [https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2020-09-21-1788 res. 21 sep 2020 nr. 1788.]
**{{Kilde bok|ref=Pressemelding2020
  | forfatter=Erna Solbergs regjering
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Nye regler om utilregnelige lovbrytere trer i kraft 1. oktober
  | forlag=regjeringen.no, Pressemelding, Nr: 180 – 2020, 21. september 2020
  | url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-regler-om-utilregnelige-lovbrytere-trer-i-kraft-1.-oktober/id2765402/
}}
*{{Kilde bok|ref=Forskrift2020
  | forfatter=Forskrift
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige
  | forlag=Lovdata, FOR-2020-09-30-1921
  | url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-09-30-1921
}}
** ([https://www.regjeringen.no/contentassets/ce25d10ebfd146a0bf637f72396a7b1b/forskrift-om-rettspsykiatriske-undersokelser-og-sakkyndige.pdf PDF-versjon]), fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 30. september 2020, [https://lovdata.no/static/lovtidend/ltavd1/2020/sf-20200930-1921.pdf kunngjort] 30. september 2020, kl. 16.10 i Norsk Lovtidend, i kraft 1. oktober 2020
**{{Kilde bok|ref=Høring2020a
  | forfatter=Erna Solbergs regjering
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Høring om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige
  | forlag=regjeringen.no, 2. juni 2020 (høringsfrist 14. august 2020)
  | url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forskrift-om-rettspsykiatriske-undersokelser-og-sakkyndige-m.m/id2704754/
}}
**{{Kilde bok|ref=Høring2020b
  | forfatter=Erna Solbergs regjering
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Høringsnotat - Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige m.m.
  | forlag=regjeringen.no, 2. juni 2020 (høringsfrist 14. august 2020)
  | url=https://www.regjeringen.no/contentassets/ce25d10ebfd146a0bf637f72396a7b1b/horingsnotat.pdf
}}
**{{Kilde bok|ref=Høring2020c
  | forfatter=Erna Solbergs regjering
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige
  | forlag=regjeringen.no, 2. juni 2020 (høringsfrist 14. august 2020)
  | url=https://www.regjeringen.no/contentassets/ce25d10ebfd146a0bf637f72396a7b1b/forskrift-om-rettspsykiatriske-undersokelser-og-sakkyndige.pdf
}}
**{{Kilde bok|ref=Høring2020d
  | forfatter=Erna Solbergs regjering
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av særreaksjonen forvaring
  | forlag=regjeringen.no, 2. juni 2020 (høringsfrist 14. august 2020)
  | url=https://www.regjeringen.no/contentassets/ce25d10ebfd146a0bf637f72396a7b1b/forskrift-om-endring-i-forskrift-om-gjennomforing-av-sarreaksjonen-forvaring.pdf
}}
**{{Kilde bok|ref=Høring2020e
  | forfatter=Erna Solbergs regjering
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Høring om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige
  | forlag=Justis- og beredskapsdepartementet, regjeringen Solberg, pressemelding Nr: 130 – 2020, 8. juni 2020
  | url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/horing-om-rettspsykiatriske-undersokelser-og-sakkyndige/id2705512/
}}
**{{Kilde bok
  | ref=Høring2020f
  | forfatter=Advokatforeningen
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige m.m.
  | forlag=høringsnotat fra Advokatforeningen, 14. august 2020
  | url=https://www.advokatforeningen.no/aktuelt/horingsuttalelser/2020/august/forskrift-om-rettspsykiatriske-undersokelser-og-sakkyndige-m.m/
  | besøksdato=2021-11-07
  | arkiv-dato=2021-11-07
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211107055052/https://www.advokatforeningen.no/aktuelt/horingsuttalelser/2020/august/forskrift-om-rettspsykiatriske-undersokelser-og-sakkyndige-m.m/
  | url-status=yes
  }}

===Etterfølgende rettssaker===
*{{Kilde bok|ref=Aftenposten2022
  | forfatter=Andreas Bakke Foss
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=Anders Behring Breivik vil løslates på prøve: – Han har forberedt en grundig forklaring til retten
  | forlag=Aftenposten, 12. januar 2022
  | url=https://www.aftenposten.no/norge/i/eEXVK9/anders-behring-breivik-vil-loeslates-paa-proeve-han-har-forberedt-en-g
}}
*{{Kilde bok|ref=NTB2022
  | forfatter=NTB
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=Profilert medlem av nynazist-gruppe skal vitne i Breivik-rettssaken
  | forlag=abcnyheter.no, 12. januar 2022
  | url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2022/01/12/195816888/profilert-medlem-av-nynazist-gruppe-skal-vitne-i-breivik-rettssaken
}}
*{{Kilde bok|ref=NTB2022b
  | forfatter=NTB
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=Ny Breivik-rettssak – forsker advarer mot spredning av nye bilder
  | forlag=abcnyheter.no, 13. januar 2022
  | url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2022/01/13/195816947/ny-breivik-rettssak-forsker-advarer-mot-spredning-av-nye-bilder
}}
*{{Kilde bok|ref=Braaten2022
  | forfatter=Braaten, Magnus; Fossheim, Kenneth; Vatne, Lauritz Rushfeldt
  | utgivelsesår=2021
  | tittel=Slik blir Breivik-rettssaken: Fører nynazist som vitne
  | forlag=tv2.no, 12. januar 2022
  | url=https://www.tv2.no/a/14488186/
}}
*{{Kilde bok|ref=Foss2022
  | forfatter=Andreas Bakke Foss og Dan P. Neegaard
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=Aktor etter Breiviks forklaring: – Totalt urealistisk og ikke forankret i virkeligheten
  | forlag=Aftenposten, 18. januar 2022, oppdatert 18. januar 2022 kl 17:47
  | url=https://www.aftenposten.no/norge/i/9K0Kbw/aktor-etter-breiviks-forklaring-totalt-urealistisk-og-ikke-forankre
}}
*{{Kilde bok|ref=Fossheim2021
  | forfatter=Kenneth Fossheim og Magnus Braaten
  | utgivelsesår=2021
  | tittel=Setter av fire dager til Breivik-rettssak
  | forlag=TV 2, 21. oktober 2021, oppdatert 21. oktober 2021
  | url=https://www.tv2.no/nyheter/14306775/
}}
*{{Kilde bok|ref=Fossheim2022
  | forfatter=Kenneth Fossheim, Magnus Braaten, Margrethe Håland Solheim, Frode Sunde og Ingvild Gjerdsjø
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=– Vi kan ha kontakt med Breivik
  | forlag=TV 2, 19. januar 2022, oppdatert 19. januar 2022
  | url=https://www.tv2.no/nyheter/14503555/
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Giæver2016
  | forfatter=Ole Peder Giæver
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Dette er Breiviks søksmål
  | forlag=ABC Nyheter, 13. mars 2016 09:40, oppdatert 15. mars 2016 08:56
  | url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2016/03/13/195204788/dette-er-breiviks-soksmal
  | besøksdato=2017-09-14
  | arkiv-dato=2017-09-14
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170914172306/https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2016/03/13/195204788/dette-er-breiviks-soksmal
  | url-status=yes
  }}
*{{Kilde bok|ref=Johansen2017
  | forfatter=Eivind Lindkvist Johansen
  | utgivelsesår=2017
  | tittel=Høyesterett: Breivik får ikke anke
  | forlag=VG, 8. juni 2017
  | url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/anders-behring-breivik-soeksmaalet/hoeyesterett-breivik-faar-ikke-anke/a/24048946/
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Løvstad2017
  | forfatter=Mats Løvstad
  | utgivelsesår=2017
  | tittel=Full seier for staten i saken om Breiviks soningsregime
  | forlag=ABC Nyheter, 1. mars 2017 11:54, oppdatert 1. mars 2017 15:43
  | url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2017/03/01/195281885/full-seier-staten-i-saken-om-breiviks-soningsregime
  | besøksdato=2017-09-07
  | arkiv-dato=2017-09-07
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170907082631/https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2017/03/01/195281885/full-seier-staten-i-saken-om-breiviks-soningsregime
  | url-status=yes
  }}
*{{Kilde bok|ref=MSN2018
  | forfatter=MSN, NTB-Steinar Schjetne og Peter Tálos
  | utgivelsesår=2018
  | tittel=Retten nekter ikke mediene å filme Breiviks forklaring
  | forlag=MSN Nyheter, 21. juni 2018
  | url=https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/retten-nekter-ikke-mediene-%C3%A5-filme-breiviks-forklaring/ar-AASHGmB?li=BBr5A5g
}}
*{{Kilde bok|ref=NRK2018
  | forfatter=NRK
  | utgivelsesår=2018
  | tittel=Breiviks søksmål mot Staten
  | forlag=NRK, 21. juni 2018
  | url=https://www.nrk.no/nyheter/breiviks-soksmal-mot-staten-1.12617825
}}
*{{Kilde bok|ref=NTB2020
  | forfatter=NTB
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Anders Behring Breivik ber om å bli prøveløslatt og varsler nytt søksmål
  | forlag=abcnyheter.no, 16. september 2020 12:08, oppdatert 16. september 2020 13:20
  | url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/09/16/195705911/anders-behring-breivik-ber-om-a-bli-proveloslatt-og-varsler-nytt-soksmal
}}
*{{Kilde bok|ref=Olsson2022
  | forfatter=Svein Vestrum Olsson, Eirin Tjoflot, Martin H. W. Zondag, Julia Kirsebom Thommessen og Olav Døvik
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=Aktor om Breiviks forklaring: – En måte å rettferdiggjøre det han gjorde
  | forlag=nrk.no, 18. januar 2022 10:16, oppdatert 18. januar 2022
  | url=https://www.nrk.no/norge/breivik-i-retten-med-naziplakater-_-sier-han-tar-avstand-fra-vold-1.15806734
}}
*{{Kilde bok|ref=Olsson2022b
  | forfatter=Svein Vestrum Olsson
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=Breivik i fengsel
  | forlag=nrk.no, oppdatert 19. januar 2022
  | url=https://www.nrk.no/nyheter/breivik-i-fengsel-1.11250533
}}
*{{Kilde bok|ref=Olsson2022c
  | forfatter=Svein Vestrum Olsson, Martin H. W. Zondag, Eirin Tjoflot
  | utgivelsesår=2022
  | tittel=Aktor om Breivik: – Han næres av publisitet
  | forlag=nrk.no, 20. januar 2022 kl 10:12, oppdatert 20. januar 2022
  | url=https://www.nrk.no/norge/aktor-om-breivik_-_-han-naeres-av-publisitet-1.15819507
}}
*{{Kilde bok|ref=Ravndal2016
  | forfatter=Dennis Ravndal, Sigrid Helene Svendsen, Siri Eggen
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Staten har krenket Breiviks menneskerettigheter
  | forlag=VG Nyheter, 20. april 2016
  | url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/anders-behring-breivik-soeksmaalet/staten-har-krenket-breiviks-menneskerettigheter/a/23663157/
}}
*{{Kilde bok|ref=VG2016
  | forfatter=VG Direkte
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Breivik saksøker Staten
  | forlag=VG Direkte, mars 2016
  | url=http://direkte.vg.no/studio/anders-behring-breivik-soning#!verbatimId=56ea5fd95152f74555022d35
}}
*{{Kilde bok|ref=Widerøe2018a
  | forfatter=Rolf J. Widerøe, Morten S. Hopperstad
  | utgivelsesår=2018
  | tittel=Ny rapport: Ville gi Breivik samvær med andre fanger
  | forlag=VG, 15. februar 2018, oppdatert 21. juni 2018
  | url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7ldMxW/ny-rapport-ville-gi-breivik-samvaer-med-andre-fanger
}}
*{{Kilde bok|ref=Widerøe2018b
  | forfatter=Rolf J. Widerøe, Morten S. Hopperstad
  | utgivelsesår=2018
  | tittel=Dette mener psykiater om Breivik-brevet
  | forlag=VG, 17. februar 2018
  | url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ka0jnA/dette-mener-psykiater-om-breivik-brevet
}}
*{{Kilde bok|ref=Widerøe2020
  | forfatter=Rolf J. Widerøe, Øystein David Johansen
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Breivik begjærer seg løslatt fra fengsel
  | forlag=vg.no, 16. september 2020
  | url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weEvVP/breivik-begjaerer-seg-loeslatt-fra-fengsel
}}
*{{Kilde bok|ref=Revheim-Rafaelsen2023
  | forfatter=Revheim-Rafaelsen, Mathias; Mjaaland, Ola
  | utgivelsesår=2023
  | tittel=Anders Behring Breivik saksøker staten på nytt
  | forlag=nrk.no, 18. august 2023 kl. 18:27, oppdatert kl. 19:20
  | url=https://www.nrk.no/norge/anders-behring-breivik-saksoker-staten-pa-nytt-1.16521341
}}
*{{Kilde bok|ref=Haraldsen2023
  | forfatter=Haraldsen, Stian; Wilthil, Jan-Erik
  | utgivelsesår=2023
  | tittel=Advokat: – Behring Breivik har soningsskader
  | forlag=nrk.no, 20. desember 2023 kl. 18:03, oppdatert kl. 18:39
  | url=https://www.nrk.no/buskerud/advokat_-_-behring-breivik-har-soningsskader-1.16687263
}}
*{{Kilde bok|ref=Haugen2024
  | forfatter=Haraldsen, Stian; Haugen, Vilde; Wergeland, Paal
  | utgivelsesår=2024
  | tittel=Breivik hevder han har prøvd å ta livet sitt i fengsel
  | forlag=nrk.no, 7. januar 2024 kl. 18:03, oppdatert kl. 18:39
  | url=https://www.nrk.no/buskerud/breivik-hevder-han-har-provd-a-ta-livet-sitt-i-fengsel-1.16702271
}}
*{{Kilde bok|ref=Kommandantvold2024
  | forfatter=Kommandantvold, Maria
  | utgivelsesår=2024
  | tittel=Etterlatte om ny Behring Breivik-rettssak: – Vi er møkk lei
  | forlag=nrk.no, 8. januar 2024 kl. 18:03, oppdatert kl. 18:39
  | url=https://www.nrk.no/buskerud/anders-behring-breivik-saksoker-staten-igjen-_-de-parorende-bryr-seg-lite-om-den-1.16700784
}}
*{{Kilde bok|ref=Utti2024
  | forfatter=Haraldsen, Stian; Utti, Caroline; Wilthil, Jan-Erik; Gauteplass, Tordis
  | utgivelsesår=2024
  | tittel=Advokat reagerer på Breivik-gitter i fengselet
  | forlag=nrk.no, 8. januar 2024 kl. 9:38, oppdatert kl. 13:29
  | url=https://www.nrk.no/buskerud/breivik-gjorde-ingen-hilsener-da-rettssaken-startet-1.16705794
}}
*{{Kilde bok|ref=Haraldsen09012024
  | forfatter=Haraldsen, Stian; Utti, Caroline; Wilthil, Jan-Erik; Gauteplass, Tordis
  | utgivelsesår=2024
  | tittel=Breivik ble flere ganger avbrutt av egen advokat
  | forlag=nrk.no, 9. januar 2024 kl. 7:43, oppdatert kl. 19:37
  | url=https://www.nrk.no/buskerud/har-saksokt-staten_-breivik-ble-flere-ganger-avbrutt-av-egen-advokat-1.16707326
}}
*{{Kilde bok|ref=Rønneberg09012024
  | forfatter=Rønneberg, Olav
  | utgivelsesår=2024
  | tittel=Statens evige hodepine
  | forlag=nrk.no, 9. januar 2024 kl. 16:55, oppdatert kl. 18:13
  | url=https://www.nrk.no/ytring/statens-evige-hodepine-1.16706658
}}

{{Terrorangrepet i Norge 2011}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik| ]]
[[Kategori:2011 i Norge]]
[[Kategori:2012 i Norge]]
[[Kategori:2013 i Norge]]
[[Kategori:2014 i Norge]]
[[Kategori:2015 i Norge]]
[[Kategori:2016 i Norge]]
[[Kategori:2017 i Norge]]
[[Kategori:2018 i Norge]]
[[Kategori:2019 i Norge]]
[[Kategori:2020 i Norge]]
[[Kategori:2021 i Norge]]
[[Kategori:2022 i Norge]]
[[Kategori:2023 i Norge]]
[[Kategori:2024 i Norge]]
[[Kategori:Hendelser i 2011]]
[[Kategori:Hendelser i 2012]]
[[Kategori:Hendelser i 2013]]
[[Kategori:Hendelser i 2014]]
[[Kategori:Hendelser i 2015]]
[[Kategori:Hendelser i 2016]]
[[Kategori:Hendelser i 2017]]
[[Kategori:Hendelser i 2018]]
[[Kategori:Hendelser i 2019]]
[[Kategori:Hendelser i 2020]]
[[Kategori:Hendelser i 2021]]
[[Kategori:Hendelser i 2022]]
[[Kategori:Hendelser i 2023]]
[[Kategori:Hendelser i 2024]]