Redigerer Detroit

{{Dablink|«Detroit» kan også vise til [[Detroit (elv)|elven Detroit]]}}
{{Infoboks geografi
| navn = Detroit
| bilde = DetroitSkyline.jpg
| grunnlagt = [[1701]]
| borgermester = [[Mike Duggan]]
| delstat = {{Flagg|Michigan|lenke}}
| fylke = [[Wayne County (Michigan)|Wayne]]
| tidssone = EST
| url = www.detroitmi.gov/
}}
'''Detroit''' (fra [[fransk]] ''Détroit'', som betyr «[[Sund|strede]]») er den største byen i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[Michigan]] og hovedsete i [[Wayne County (Michigan)|Wayne County]]. Detroit er en betydelig havneby på [[Detroit (elv)|Detroitelven]] i [[Midtvesten]] i USA. Detroit ligger nord for [[Windsor (Ontario)|Windsor]] i [[Ontario]], og er med dette den eneste større amerikanske byen som vender sørover mot [[Canada]]. Byen ble grunnlagt i [[1701]] av [[Frankrike|franskmannen]] [[Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac|Antoine de la Mothe Cadillac]].

Byen er kjent som verdens tradisjonelle [[bil]]senter – ''Detroit'' er et [[metonym]] for den amerikanske bilindustrien – og en viktig kilde for populærmusikk, noe som gjenspeiles i byens to kjente kallenavn, ''The Motor City'' og ''[[Motown]]''.<ref name="Britannica">
{{Kilde www
| url=http://www.britannica.com/ebi/article-204598
| tittel=Michigan Cities
| verk=Encyclopædia Britannica Online
| besøksdato=8. april 2007
| sitat=[Detroit] is the automobile capital of the world
| språk=engelsk}}
</ref><ref>
{{Kilde www
 |url         = http://www.sae.org/congress/
 |tittel      = SAE World Congress convenes in Detroit
 |besøksdato = 12. april 2007
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070210095927/http://www.sae.org/congress/
 |arkivdato   = 2007-02-10
}}</ref>
Byen fikk flere kallenavn i løpet av det [[1900-tallet]], blant annet ''[[Detroit Rock City|Rock City]]'', ''Arsenal of Democracy'', ''The D'', ''D-Town'', ''Hockeytown'' og ''The 313'' (byens retningsnummer i telefonkatalogen).

Detroit var i 1950 den fjerde største byen i USA, med over 1,8 millioner innbyggere. Etter folketellingen i 2010 har byen 713&nbsp;777 innbyggere, 237&nbsp;493 færre enn etter den forrige folketellingen i 2000.<ref>John Wisely og Todd Spangler (22. mars 2011): [http://www.freep.com/article/20110322/NEWS06/110322036/Census-2010-Detroit-population-plummets-713-777-lowest-since-1910?odyssey=mod Census 2010: Detroit population plummets to 713,777, lowest since 1910]. ''[[Detroit Free Press]]''.</ref> Siden 1950 har byen sett en betydelig utstrømning til [[forstad|forstedene]]. Arbeidsledigheten i Detroit var i august 2009 på 28,9 %.<ref>
{{Kilde www
 |url       = http://blogs.abcnews.com/theworldnewser/2009/08/unemployment-in-detroit-climbs-to-289.html
 |tittel    = Unemployment in Detroit Climbs to 28.9 Percent
 |utgiver   = ABC News
 |språk    = engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20091001035217/http://blogs.abcnews.com/theworldnewser/2009/08/unemployment-in-detroit-climbs-to-289.html
 |arkivdato = 2009-10-01
}}</ref>

Navnet ''Detroit'' refererer ofte til storbyområdet Detroit (Metro Detroit), en voksende region med et innbyggertall på {{formatnum: 4467592 }}<ref name="CensusMSA">
{{Kilde www
 | url=http://www.census.gov/population/www/estimates/CBSA-est2007-annual.html
 | tittel=Annual Estimates of the Population of Metropolitan and Micropolitan Statistical Areas: April 1, 2000 to July 1, 2007
 | utgiver=US Census Bureau
 | besøksdato=9. september 2008
 | språk=engelsk
}}</ref>,
hvilket gjør det til USAs ellevte største storbyområde. ''Detroit-Windsor''-området, som består av Detroit-området på den amerikanske siden av Detroitelven og Windsor-området på den kanadiske siden, er en viktig handelsforbindelse mellom USA og Canada og har en samlet befolkning på omtrent {{formatnum: 5700000 }}.<ref>
{{Kilde www
 | url=http://www.citypopulation.de/World.html
 | tittel=World Agglomerations
 | besøksdato=3. september 2007
 | språk=engelsk
}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Michigan Soldiers and Sailors Monument.jpg|thumb|left|upright|Michigan Soldiers and Sailors Monumenet, et minnesmerke fra borgerkrigen.]]

=== 1700-tallet ===
Byens navn kommer fra [[Detroit (elv)|Detroitelven]] (på [[fransk]]: le détroit du Lac Érié), som betyr «Eriesjøens stred» og forbinder [[Huronsjøen]] og [[Eriesjøen]]; i historisk kontekst omfattet dette også [[St. Clairsjøen]] og [[St. Clair (elv)|St. Clairelven]].<ref name="RivièreduDétroit">

{{Kilde www
 |url=http://www.archives.gov.on.ca/french/exhibits/franco_ontarian/big/big_36_map_detroit_river.htm 
 |tittel=La rivière du Détroit depuis le lac Érié, 1764 
 |besøksdato=2. oktober 2006 
 |språk=fransk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080703220808/http://www.archives.gov.on.ca/french/exhibits/franco_ontarian/big/big_36_map_detroit_river.htm 
 |arkivdato=2008-07-03 
}}</ref>

Mens han reiste opp Detroitelven på skipet ''[[«Le Griffon»]]'' (eid av [[René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle|La Salle]]), fant presten [[Louis Hennepin]] nordbredden av elven et utmerket sted for en bosetning. Der grunnla den franske offiseren [[Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac|Antoine de la Mothe Cadillac]] sammen med 51 andre fransk-kanadiere et fort ([[festning]]) kalt [[Fort Detroit|Fort Ponchartrain du Détroit]] i [[1701]], navngitt etter greven av Pontchartrain, marineminister under [[Ludvig XIV av Frankrike|Louis XIV]]. [[Frankrike]] tilbød gratis land for å lokke familier til Detroit, som vokste til 800 innbyggere i [[1765]], og ble dermed den største byen mellom [[Montréal]] og [[New Orleans]].<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.archives.gov.on.ca/ENGLISH/exhibits/franco_ontarian/detroit.htm 
 |tittel=French Ontario in the 17th and 18th Centuries - Detroit 
 |utgiver=Archives of Ontario 
 |dato=14. juli 2008 
 |besøksdato=16. mars 2009 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040824111504/http://www.archives.gov.on.ca/ENGLISH/exhibits/franco_ontarian/detroit.htm 
 |arkivdato=2004-08-24 
}}</ref>
Francois Marie Picoté, sieur de Belestre (Montréal 1719–1793) var den siste franske kommandøren av Fort Detroit (1758–1760) og oppga fortet til [[Storbritannia|britene]] den 29. november 1760. Detroits flagg med sine liljer i øvre venstre halvdel reflekterer i så måte en del av den franske arv. Den første bygningen som ble bygd i Detroit var [[Ste. Anne de Detroit Catholic Church]], oppført i 1701.

Under [[den franske og indianske krig]] i [[1760]] fikk britiske styrker kontroll over byen og forkortet navnet til Detroit. Flere stammer ledet av [[Pontiac (høvding)|Pontiac]], en [[Ottawaindianere|ottawaindianerhøvding]], startet [[pontiacopprøret]] i [[1763]] som blant annet førte til en beleiring av Fort Detroit. Som reaksjon la britene restriksjoner på hvit bosetning i indianerterritorier som ikke hadde blitt overdradd til koloniene. Detroit ble amerikansk grunn etter [[Jayavtalen]] i [[1796]]. I [[1805]] ødela en bybrann mesteparten av bosetningen. Et varehus ved elven og skorsteinspiper fra trehusene var det eneste som sto igjen.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.ste-anne.org/dempsey.html 
 |tittel=Ste. Anne of Detroit 
 |utgiver=St. Anne Church 
 |besøksdato=16. mars 2006 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927095234/http://www.ste-anne.org/dempsey.html 
 |arkivdato=2011-09-27 
}}</ref>

=== 1800-tallet ===
Fra [[1805]] til [[1847]] var Detroit hovedstaden i Michigan. Detroit falt til britene under [[den britisk-amerikanske krig]] i [[1812]], men ble året etter tatt tilbake av USA. Detroit fikk sin første borgermester ([[Solomon Sibley]]) i [[1806]], og bystatus i [[1815]].

Før [[den amerikanske borgerkrigen]], gjorde byens nærhet til den kanadiske grensen den til et knutepunkt for den såkalte ''[[Underground Railroad]]''.<ref>
{{Kilde www
| url=http://findarticles.com/p/articles/mi_m1546/is_n2_v10/ai_16883766
| tittel=Detroit - Follow the North Star, The Guiding Light of the Underground Railroad
| forfatter=Blockson, Charles and Chase, Henry
| dato=april 2005
| verk=American Visions
}}</ref>
Løytnant (og kommende president) [[Ulysses S. Grant]] ble stasjonert i byen (Grants bolig står fortsatt ved Michigan State Fairgrounds). Lokalpatriotisme gjorde at mange fra Detroit vervet seg, blant annet i «jernbrigaden» som tidlig i krigen forsvarte [[Washington D.C.]]. [[Abraham Lincoln]] skal ha sagt «Takk Gud for Michigan!». Etter attentatet på Lincoln, lovpriste general [[George Armstrong Custer]] de tusener fra Michigan som hadde samlet seg i nærheten av Campus Martius Park. Custer ledet Michigan-brigaden under borgerkrigen og kalte dem «wolverines» ([[jerv]]ene).<ref>
{{Kilde artikkel
| forfatter=Rosentreter, Roger
| utgivelsesdato = juli–august 1998
| tittel=«Come on you Wolverines, Michigan at Gettysburg»
| publikasjon=[[Michigan History magazine]]
}}</ref>

=== Første halvdel av 1900-tallet ===
På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall ble mange av byens såkalte ''Gilded Age''-villaer og -bygninger bygd (i amerikansk historie refererer ''Gilded Age'' til en stor befolkningsvekst i USA og en ekstravagant oppvisning i rikdom og pengebruk av Amerikas [[overklasse]] etter borgerkrigen på slutten av 1800-tallet (1877–1890), (se [[Cornelius Vanderbilt]], [[John D. Rockefeller]], [[Andrew Carnegie]], [[Henry Flagler]] og [[J.P. Morgan]])). Detroit ble kalt «Vestens Paris» for sin arkitektur og for de elektriske gatelysene i Washington Boulevard, som ble satt opp takket være [[Thomas Edison]].<ref name="Woodford">
{{Kilde bok
| forfatter=Woodford, Arthur M.
| utgivelsesår=2001
| tittel=''This is Detroit: 1701–2001''
| utgiver=Wayne State University Press
}}</ref>
Detroit er strategisk plassert ved [[De store sjøer]], og ble raskt et knutepunkt for transport. Byen hadde vokst jevnt fra 1830-tallet med shipping, skipsbygging og fabrikkindustri. Den voksende vognhandelen fikk [[Henry Ford]] til å bygge sin første [[bil]] i 1896 i en leid garasje på Mack Avenue, og i 1904 grunnla han [[Ford Motor Company]]. Fords fabrikker, samt de fra andre bilpionerer som [[William C. Durant]], [[Dodge]]-brødrene, [[Packard]] og [[Walter Chrysler]] forsterket Detroits status som verdens bilhovedstad; bilmiljøet oppmuntret også lastebilprodusenter som Rapid og [[GMC|Grabowsky]] til å starte sine virksomheter.

[[Fil:Woodward Avenue Grand Circus Park 1910 - Detroit Michigan.jpg|right|thumb|[[Woodward Avenue]] ved Grand Circus Park i [[1910]]]]
I [[forbudstiden]] ble Detroitelven brukt til smugling av canadisk alkohol, som i stor grad ble organisert av Abe Bernsteins beryktede «Purple Gang».<ref>
{{Kilde www
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=181
| tittel=How Prohibition made Detroit a bootlegger's dream town
| forfatter=Nolan, Jenny
| dato=15. juni 1999
| verk=The Detroit News
| språk=engelsk
| besøksdato=23. november 2007
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090104005946/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=181
| arkivdato=2009-01-04
}}</ref>
[[Fil:Cadillac Assembly Plant Amsterdam Street historic - Detroit Michigan.jpg|thumb|left|[[Cadillac]] Motor Co..(c.1910)<br /> Cass Ave. ved Amsterdam St.]]
1930-tallet medførte bitre arbeidskonflikter da bilarbeiderforeningene ble involvert i strider med Detroits bilprodusenter. Dette gjorde fagforeningsledere som [[Jimmy Hoffa]] og [[Walter Reuther]] berømte og beryktet. I 1940-årene ble verdens første senkede urbane motorvei, Davidson Freeway bygget.<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.michiganhighways.org/listings/MichHwys01-09.html#M-008
| tittel=Michigan Highways
| utgiver=''michiganhighways.org''
| besøksdato=30. april 2006
| språk=engelsk
}}</ref>
Samtidig profitterte byen på krigsårenes industrielle vekst, som førte til Detroits kallenavn «Arsenal of Democracy».<ref name="Willowrun">
{{Kilde www
| forfatter=Nolan, Jenny
| dato=28. januar 1997
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=73&category=locations
| tittel=Willow Run and the Arsenal of Democracy
| verk=Michigan History
| utgiver=''The Detroit News''
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20081210140939/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=73&category=locations
| arkivdato=2008-12-10
}}</ref>
[[Fil:General Motors Building 089834pu-adjust.jpg|right|thumb|'''[[Cadillac Place]]''', 3044 West Grand Boulevard, Detroit. Det tidligere hovedkvarteret til [[General Motors]]]]

=== Andre halvdel av 1900-tallet ===
Industrien sørget for en voldsom befolkningsvekst i første halvdel av 1900-tallet. Detroit trakk til seg titusenvis av nye innbyggere, spesielt fra [[Sørstatene]], og vokste seg etter hvert til å bli USAs fjerde største by. På samme tid kom det en stor strøm av europeiske immigranter til byen. Den raske veksten førte til sosiale spenninger. De «fargeblinde» promosjonsreglene på bilfabrikkene endte i rasespenninger som utbredte seg til blant annet et omfattende opprør i [[1943]].<ref>
{{Kilde www
| forfatter=Baulch, Vivian M. and Patricia Zacharias
| dato=11. februar 1999
| url=http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=185
| tittel=1943 Detroit race riots
| verk=Michigan History
| utgiver=''The Detroit News''
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071209015835/http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=185
| arkivdato=2007-12-09
}}</ref>

Konsolideringer i industrien på 1950-tallet, spesielt i bilsektoren, økte konkurransen om arbeid. Et omfattende motorveisystem konstruert på 1950- og 1960-tallet banet vei for økt pendling. [[12th Street Riot]] i [[1967]] og en ny politikk vedrørende integrering i skolesystemet ved valg av elever til skolene basert på rase istedenfor geografisk tilhørighet, slik at man kunne unngå rene hvite og svarte skoler, førte til at en stor andel av byens hvite befolkning utflyttet til de voksende forstedene. I årene siden, og frem til i dag, har Detroits innbyggertall blitt mer enn halvert fra 1,8 millioner i 1950. I 1974 ble [[Coleman Young]] valgt som Detroits første afroamerikanske borgermester og ble dermed også den første afroamerikaneren til å bli valgt som borgermester i en av USAs storbyer. Han ble også den borgermesteren i Detroit som satt lengst (til 1993).

[[Oljekrisen|Oljekrisen i 1973]] og energikrisen i 1979 hadde stor påvirkning på amerikansk bilindustri, da mindre biler fra utenlandske produsenter gjorde sitt inntog. [[Heroin]]- og [[kokain]]bruk hjemsøkte byen gjennom gangstere som Butch Jones fra Young Boys Inc., Maserati Rick og Chambers Brothers. ''Renessanse'' har stadig vært et slagord blant myndighetene, forsterket gjennom byggingen av [[Renaissance Center]] på slutten av 1970-tallet. Dette komplekset av skyskrapere, tenkt som en by i byen, bidro til å forsinke, men kunne ikke snu strømmen av bedrifter som flyttet ut fra byen til forstedene.

I 1980 var Detroit tilholdssted for det republikanske landsmøtet som nominerte [[Ronald Reagan]] til deres presidentkandidat. Innen den tid hadde nærmere tre tiår med stor kriminalitet, narkotikatrafikk og utilstrekkelig politisk gjennomføringskraft sørget for at byen hadde forfalt. På 1980-tallet ble forlatte bygninger revet for å redusere antall tilholdssteder for narkotikalangere, da store områder av byen ble omgjort til et ødeområde (såkalt «urban prærie»).<ref>{{Kilde www
| url=http://www.detroitblog.org/?p=287
| tittel=Wild Kingdom
| utgiver=''Detroit Blog''
| besøksdato=8. mars 2006
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2011-05-11
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110511135958/http://www.detroitblog.org/?p=287
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.lostmag.com/issue2/detroit.php
| tittel=Disappeared Detroit
| forfatter=Jeff Byles
| utgiver=LOST Magazine
| besøksdato=16. mars 2009
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2010-02-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100212190647/http://www.lostmag.com/issue2/detroit.php
| url-status=død
}}</ref>

=== I nyere tid ===
På [[1990-tallet]] opplevde byen en gjenoppliving, hovedsakelig i sentrumsområdet. I [[1993]] ble [[One Detroit Center]] ved Detroit Center oppført som et nytt tilslag til byens skyline. I løpet av de følgende årene, med en ny politisk vind, ble det åpnet tre kasinoer i Detroit: MGM Grand Detroit, Motor City Casino og Greektown Casino. Nye sentrumstadia ble bygd for idrettslagene [[Detroit Tigers]] og [[Detroit Lions]] i henholdsvis [[2000]] og [[2002]], noe som plasserte Lions' stadion innenfor bygrensene for første gang siden [[1974]]. Byen var vert for [[Super Bowl]] og [[World Series]] i [[2006]], og det ble gjort mange forbedringer i bylandskapet, men også tildekninger og rene fasadeendringer i hovedgatene i sentrum ved denne anledning.

Byens elvefront er fokus for mye av utbyggingen; i [[2007]] ble den første strekken av Detroit River Walk påbegynt, med parker og fontener langs elven. Dette er et forsøk på å omfokusere byens ansikt utad, fra bilindustri til casino- og turistvirksomhet.<ref>Bailey, Ruby L. (22. august 2007): D er uavgjort: Flest forsteder er gjentatte besøkende. ''Detroit Free Press''. En lokal undersøkelse gjort av New Detroit Free Press-Local 4, utført ved Selzer and Co., fant ut at «bortimot to-tredjedeler av beboerne i forstedene Wayne, Oakland, og Macomb sier at de tidvis går på restauranter, kulturelle hendelser eller ved ser på profesjonell sport i Detroit.»</ref>
Langs elven blir det satt opp boligblokker med leiligheter i milliondollarklassen. (Nyoppførte boliger har i seg selv vært et sjeldent syn i Detroit siden 60-tallet.) På noen bygrenseskilt, spesielt ved grensen til [[Dearborn (Michigan)|Dearborn]], står det nå: «Welcome to Detroit, The Renaissance City Founded 1701».

Etter mye fram og tilbake, gikk [[Kwame Kilpatrick]] av som byens borgermester [[19. september]] [[2008]], etter å ha blitt anmeldt for hele åtte grove tiltaler av tjenesteforsømming [[24. mars]] [[2008]], blant annet for å ha bestukket to politimenn med flere millioner dollar fra bykassen.<ref>McGraw, Bill: «Kilpatrick a first for Detroit», ''Detroit Free Press'', 24. mars 2008</ref><ref>
{{Kilde www
|tittel=Mayor of Detroit Faces 8 Counts in Perjury Case
|url=http://www.nytimes.com/2008/03/25/us/25detroit.html
|forfatter=Monica Davey and Nick Bunkley
|verk=[[The New York Times]]
|dato=25. mars 2008
|besøksdato=13. september 2008
|språk=engelsk
}}</ref>

Byen sliter fortsatt den dag i dag med mye [[kriminalitet]], øde og forlatte bygninger og bydeler med stor arbeidsledighet. Det meste av positive byutvikling har i de siste tiårene skjedd i sentrum av byen, men forstedene framstår fortsatt som mer attraktive områder for folk å bo og jobbe i (noen av dem er blant de mest velstående i USA). Områdene mellom sentrum og bygrensene (med unntak av noen få bevoktede nabolag) er i dag forfalne, blant de mest lovløse i USA og preget av stor arbeidsløshet og manglende sosiale tiltak de siste 40 årene.

== Geografi ==
=== Topografi ===
[[Fil:Large Detroit Landsat.jpg|thumb|Et fargesimulert satellittbilde av Detroit med Windsor på andre siden av elven, tatt av [[NASA]]s [[Landsat 7]]-satellitt.]]
[[Fil:DEtroitRivericeflowscityview.jpg|left|thumb|Detroit skyline langs [[Detroit (elv)|Detroitelven]].]]
[[Fil:James Scott Fountain - Detroit skyline.jpg|thumb|left|Byen sett fra [[Belle Isle Park]].]]
Ifølge [[United States Census Bureau]] har byen et totalareal på {{Nowrap|370,2 km²}} av dette består {{Nowrap|359,4 km²}} av land og {{Nowrap|10,8 km²}} av vann. Detroit er den største og viktigste byen i Detroit-området og det sørøstlige Michigan. Største høyde over havet i Detroit er i bydelen University District i det nordvestre Detroit, rett vest for Palmer Park, med en høyde på {{Nowrap|204 [[moh.]]}} Detroits laveste område over havet er langs elvebredden, som ligger {{Nowrap|176 moh.}} Detroit omkranser fullstendig byene [[Hamtramck (Michigan)|Hamtramck]] og [[Highland Park (Michigan)|Highland Park]]. Ved den nordøstlige grensen finner man de velstående Grosse Pointe-stedene. Detroit River International Wildlife Refuge er det eneste internasjonale dyrereservatet i [[Nord-Amerika]], og ligger unikt til i hjertet av et større urbant område. Reservatet omfatter øyer, våtmarker, myrer, grunner og elvebreddlandskap langs {{Nowrap|77 km}} av [[Detroit (elv)|Detroitelven]] og den vestre delen av kystlinjen til [[Eriesjøen]].

Tre veinett krysser byen: Det originale [[fransk]]e mønsteret, radiale avenyer fra det [[Washington D.C.]]-inspirerte systemet og Mile Road-systemet fra Northwest Ordinance-systemet. Byen ligger nord for [[Windsor (Ontario)|Windsor]] i [[Ontario]], hvilket gjør Detroit til den eneste større byen langs den amerikansk-canadiske grensen hvor man reiser i retning sør for å kommer over til [[Canada]]. Detroit har fire grenseoverganger: Ambassador Bridge og Detroit-Windsor-tunnelen sørger for biltrafikken over grensen; Michigan Central Railway Tunnel gjør jernbanetransport til og fra Canada mulig. Den fjerde grenseovergangen er Detroit-Windsor Truck Ferry, nær Windsor Salt Mine og [[Zug Island]]. Ikke langt fra Zug Island ligger den sørvestre delen av byen over en {{Nowrap|6 km²}} stor saltgruve, beliggende 335 meter under jorda. I gruven til Detroit Salt Company finnes det mer enn 160&nbsp;km med vei.<ref>

{{Kilde www
| forfatter=Zacharias, Patricia
| dato=23. januar 2000
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=17
| tittel=The ghostly salt city beneath Detroit
| verk=Michigan History
| utgiver=The Detroit News
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20081213002558/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=17
| arkivdato=2008-12-13
}}

</ref><ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.detroitsalt.com/home.htm 
 |tittel=The Detroit Salt Company --Explore the City under the City. 
 |besøksdato=8. februar 2008 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090412212550/http://www.detroitsalt.com/home.htm 
 |arkivdato=2009-04-12 
}}</ref>

=== Klima ===
Detroit og resten av det sørøstre Michigan har et kontinentalt klima som blir påvirket av [[de store sjøer]]. Vintrene er kalde med moderate mengder snøfall,<ref>

{{Kilde www
| url=http://www.michiganvacations.com/regions/Detroit-Michigan.html
| tittel=Detroit Weather & Climate (2006)
| utgiver=Michigan Vacations
| besøksdato=20. april 2006
| språk=engelsk}}

</ref> og nattemperaturene kryper fra tid til annen under {{Nowrap|-12 °C,}} mens somrene er varme, gjerne med temperaturer på over {{Nowrap|32 °C.}} Gjennomsnittlig månedlig nedbør er {{Nowrap|50–100 mm.}} Snø, som gjerne faller mellom november og tidlig i april, ligger {{Nowrap|3–25 cm}} per måned.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.weather.com/activities/other/other/weather/climo-monthly-graph.html?locid=USMI0229&from=36hr_bottomnav_undeclaredAirportCode=KDET&SafeCityName=Detroit&StateCode=MI&Units=none&IATA=DTW
| tittel=Monthly Averages for Detroit, MI (2006)
| utgiver=Weather.com
| besøksdato=20. april 2006
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2011-07-28
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110728072036/http://www.weather.com/activities/other/other/weather/climo-monthly-graph.html?locid=USMI0229&from=36hr_bottomnav_undeclaredAirportCode=KDET&SafeCityName=Detroit&StateCode=MI&Units=none&IATA=DTW
| url-status=død
}}</ref> Høyeste målte temperatur var {{Nowrap|40,5 °C}} [[24. juli]] [[1934]], mens laveste målte temperatur var -31.1&nbsp;°C [[22. desember]] [[1872]].<ref>

{{Kilde www
| url=http://www.crh.noaa.gov/dtx/cms.php?n=monthlyrec
| tittel=Daily Records - Detroit (2007)
| utgiver=National Weather Service Detroit/Pontiac, MI
| besøksdato=7. juli 2007
| språk=engelsk}}

</ref>
{| class="wikitable" "text-align:center;font-size:90%;"|
|+Månedlige normaltemperaturer
|-
! Måned
! Jan
! Feb
! Mar
! Apr
! Mai
! Jun
! Jul
! Aug
! Sep
! Okt
! Nov
! Des
|-
! Normal høy °C
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | – 0,5
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 0,5
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 6,5
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 14,5
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 21
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 26
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 28,5
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 27
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 23,5
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 16,5
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 9
| style="background: #FEE040; color:#000000;" | 1,5
|-
! Normal lav °C
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" |–9
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" |–8
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" |–3
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 3
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 9
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 14
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 16,5
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 15,5
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 11,5
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 5
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" | 0
| style="background: #F4FFC0; color:#000000;" |–5,5
|-
! Nedbør (mm)
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 48,2
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 43,1
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 61,0
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 76,2
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 73,6
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 91,4
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 78,7
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 86,3
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 71,1
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 55,8
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 68,5
| style="background: #FB9B13; color:#000000;" | 63,5
|-
| colspan="13" style="font-size:90%;"|''Kilde: USTravelWeather.com [https://web.archive.org/web/20080622175049/http://www.ustravelweather.com/weather-michigan/marquette-weather.asp]''
|}

== Bylandskap ==
[[Fil:Detroit Night Skyline.JPG|750px|center|thumb|{{center|1=[[Detroit International Riverfront]] om natten.}}]]
=== Arkitektur ===
[[Fil:DavidStottsitsamongDetroittowers.jpg|thumb|Detroits skyline ved Hart Plaza.]]
[[Fil:Penobscot.jpg|thumb|left|upright|[[Penobscot Building]] (1928) til venstre, med [[Dime Building]] (1912).]]
[[Fil:DetroitStJoseph.JPG|thumb|left|upright|[[St. Joseph Catholic Church, Detroit|St. Joseph Catholic Church]] (1873) er et godt eksempel på Detroits fine geistlige arkitektur.]]
[[Fil:DetroitDownBrushSt.JPG|thumb|[[Wayne County Building]] fra [[1897]] i Detroits sentrum av John og Arthur Scott.]]
Detroits elvefront viser stor arkitektonisk variasjon. De [[postmoderne]], [[nygotisk]]e spirene til [[One Detroit Center]] ved Detroit Center (1993) ble tegnet for å harmonere med byens [[art deco]]-skyskrapere. Sammen med [[Renaissance Center]] danner de en særpreget og gjenkjennelig skyline. Eksempler på art deco finner man blant annet i [[Guardian Building]] og [[Penobscot Building]] i sentrum, og [[Fisher Building]] og [[Cadillac Place]] i New Center-området nær [[Wayne State University]]. Blant byens prominente bygninger finner man USAs største [[Fox Theatre]], [[Detroit Opera House]] og [[Detroit Institute of Arts]].

Mens sentrum og New Center-områdene inneholder høyblokker og skyskrapere, består majoriteten av de omliggende delene av byen av lave bygninger og eneboliger. På utsiden av bykjernen finner man høyblokker i bydeler som East Riverfront, mot Grosse Pointe og i Palmer Park vest for [[Woodward Avenue|Woodward]]. Bydeler som ble oppbygd før [[andre verdenskrig]] bærer preg av datidens arkitektur med [[bindingsverk]] og murhus i arbeiderklassestrøkene, større murhus i middelklasseområdene og store, utsmykkede villaer i bydeler som Brush Park, Woodbridge, Indian Village, Palmer Woods og Sherwood Forest. De eldste bydelene finner man langs Woodward og [[Jefferson Avenue]], mens de fra [[1950-tallet]] ligger lengre vest, nærmere [[8 Mile Road]] Noen av de eldste bydelene er [[Corktown]], en arbeiderklasse- og tidligere [[irsk]] bydel, og Brush Park. Begge disse bydelene opplever nå restaurasjoner og bygging av nye boliger i milliondollarklassen.

Flere av byens arkitektoniske viktige bygninger er listet på [[National Register of Historic Places]] og byen har en av USAs største nåværende samlinger av bygninger fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet.<ref>{{Kilde www
| url=http://wsupress.wayne.edu/turtle/sharoffac/sharoffb.html
| tittel=American City: Detroit Architecture
| utgiver=Wayne State University Press
| språk=engelsk
| besøksdato=2008-10-05
| arkiv-dato=2011-07-16
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110716201247/http://wsupress.wayne.edu/turtle/sharoffac/sharoffb.html
| url-status=død
}}</ref> Det finnes flere kirker av arkitektonisk verdi, blant annet [[St. Joseph Catholic Church]] and [[Ste. Anne de Detroit Catholic Church|Saint Anne de Detroit Catholic Church]].

=== Nye tiltak ===
Det er betydelig aktivitet innenfor urban planlegging, vern av bygninger og arkitektur.<ref>Cityscape Detroit.[http://www.cityscapedetroit.org/ www.cityscapedetroit.org]   {{Wayback|url=http://www.cityscapedetroit.org/ |date=20131215233228 }} besøkt 8. april 2007.</ref> Flere av byens saneringprosjekter, der Campus Martius Park er en av de mest betydelige, har revitalisert deler av byen. [[Grand Circus Park]] ligger nær byens teaterdistrikt, [[Ford Field]], hjem til [[Detroit Lions]] og [[Comerica Park]], [[Detroit Tigers]] nye hjem.

[[Detroit International Riverfront]] omfatter blant annet en delvis ferdig {{Nowrap|6 km}} lang elvefrontpromenade med en kombinasjon av parker, boligblokker og forretningstrøk, fra [[Hart Plaza]] til MacArthur Bridge som går til [[Belle Isle Park (Michigan)|Belle Isle]] (den største øyparken i en amerikansk by). Elvefronten omfatter også Tri-Centennial State Park og Harbor, Michigans første urbane delstatspark. Den andre delen skal bestå av en {{Nowrap|3 km}} forlenging fra Hart Plaza til Ambassador Bridge som vil sørge for at det vil bli til sammen {{Nowrap|8 km}} med gangvei fra bro til bro. Planen er at de nye grøntområdene og gangveien skal sørge for mer boligbygging og en fornying av området. Blant andre store parker i Detroit finner man Palmer Park (like nord for [[Highland Park (Michigan)|Highland Park]]), River Rouge (på sørvest siden av byen) og Chene Park.

=== Bydeler ===
På listen av nabolag og bydeler på [[National Register of Historic Places]] finner man blant annet Lafayette Park, som er del av bydelen Mies van der Rohe. På lørdager handler omtrent {{Nowrap|45 000}} på byens historiske Eastern Market (et bondens marked).<ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.modeldmedia.com/neighborhoods/easternmarket.aspx 
 |tittel=Eastern Market 
 |utgiver=Model D Media 
 |besøksdato=8. april 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080405184940/http://www.modeldmedia.com/neighborhoods/easternmarket.aspx 
 |arkivdato=2008-04-05 
}}

</ref> Midtown- og New Center-området er sentrert rundt [[Wayne State University]] og [[Henry Ford Hospital]]. Midtown har rundt {{Nowrap|50 000}} innbyggere, men tiltrekker seg millioner av besøkende hvert år til sine museer og kulturinstitusjoner;<ref name="autogenerated2">

{{Kilde www
 |url=http://www.modeldmedia.com/neighborhoods/Midtown.aspx 
 |tittel=Midtown 
 |utgiver=Model D Media 
 |besøksdato=8. april 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080405014021/http://www.modeldmedia.com/neighborhoods/Midtown.aspx 
 |arkivdato=2008-04-05 
}}

</ref> for eksempel har ''Detroit Festival of the Arts'' i Midtown et besøkstall på omtrent {{Nowrap|350 000}}.<ref name="autogenerated2" /> Bydelen University Commons-Palmer Park i det nordvestre Detroit er nær [[University of Detroit Mercy]] og [[Marygrove College]] og har historiske nabolag som Palmer Woods, Sherwood Forest og Green Acres.

== Kultur ==

=== Underholdning, teater og musikk ===
[[Fil:Foxdetroitmarqueenightshot2.jpg|left|thumb|[[Fox Theatre]] lyser opp «Foxtown» i sentrum av Detroit]]
Musikk har vært en viktig del av Detroits uteliv siden slutten av [[1940-tallet]], og har gitt byen anerkjennelse under navnet [[Motown]]. Detroit-området har to nasjonalt kjente konsertarenaer: [[DTE Energy Music Theatre]] og [[The Palace of Auburn Hills]]. Teaterdistriktet i Detroit er USAs nest største.<ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.theworldiscoming.com/getinfo_coolstuff.html 
 |tittel=Firsts and facts 
 |utgiver=Detroit Tourism Economic Development Council 
 |besøksdato=24. juli 2008 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080501085821/http://www.theworldiscoming.com/getinfo_coolstuff.html 
 |arkivdato=2008-05-01 
}}

</ref><ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.°C.org/arts-culture.aspx 
 |tittel=Arts & Culture 
 |utgiver=Detroit Economic Growth Corporation 
 |besøksdato=24. juli 2008 
 |språk=engelsk 
 |sitat=Detroit is home to the second largest theatre district in the United States. 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050411000000/http://www./ 
 |arkivdato=2005-04-11 
}}

</ref> Viktige teatre er [[Fox Theatre]], Music Hall, Gem Theatre, [[Detroit Masonic Temple|Masonic Temple Theatre]], [[Detroit Opera House]], [[Fisher Building|Fisher Theatre]] og [[Orchestra Hall (Detroit)|Orchestra Hall]], som er hjem til det anerkjente [[Detroit Symphony Orchestra]]. Nederlander Organization, den største aktøren innenfor [[Broadway]] oppsettinger i [[New York City|New York]], startet med oppkjøpet av [[Detroit Opera House]] i [[1922]] av Nederlanderfamilien.

Av viktige musikkbegivenheter finner man blant annet Ford Detroit International Jazz Festival, Detroit Electronic Music Festival, Motor City Music Conference (MC2), Urban Organic Music Conference, Concert of Colors og hip-hop Summer Jamz festival.

Detroit har en rik musikalsk arv og har bidratt med nye sjangere over flere tiår.

==== Tidlig rock, blues og jazz ====

På [[1940-tallet]] bodde [[blues]]artisten [[John Lee Hooker]] i bydelen Delray, sørvest i byen. Hooker, i likhet med andre viktige bluesmusikere, dro fra sitt hjem i [[Mississippi]] og brakte [[Deltablues]]en til nordlige byer som Detroit. [[Bill Haley]] fra Highland Park hadde en av de første rockehittene i 1952 med «[[Rock Around the Clock]]». På [[1950-tallet]] ble byen et senter for [[jazz]], med kjente jazzmusikere som spilte i bydelen Black Bottom.<ref>

{{Kilde www
| forfatter=Boyd, Herb
| dato=17. september 1997
| url=http://www.metrotimes.com/music/special/jazzhist/51jazzhist.html
| tittel=Cookin' in the Motor City
| utgiver=The Metro Times
| språk=engelsk}}

</ref> Blant viktige jazzmusikere fra Detroit på [[1960-tallet]] finner man blant annet trompetisten [[Donald Byrd]], som spilte med [[Art Blakey]] & the Jazz Messengers tidlig i sin karriere, og saksofonisten [[Pepper Adams]] som blant annet spilte med Byrd på flere album. [[Graystone International Jazz Museum]] dokumenterer jazz i Detroit.<ref>

{{Kilde www
 |tittel=The Graystone Online 
 |url=http://www.ipl.org.ar/exhibit/detjazz/Graystone.html 
 |verk=Internet Public Library 
 |utgiver=[[University of Michigan]] 
 |besøksdato=1. august 2008 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090911002339/http://www.ipl.org.ar/exhibit/detjazz/Graystone.html 
 |arkivdato=2009-09-11 
}}

</ref><ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.ipl.org.ar/exhibit/detjazz/ 
 |tittel=Swinging Through Time: The Graystone Museum and the story of Detroit jazz 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080501233012/http://www.ipl.org.ar/exhibit/detjazz/ 
 |arkivdato=2008-05-01 
}}</ref>

==== Motown ====
[[Fil:Hilberry Theatre WSU - Detroit Michigan.jpg|thumb|Hilberry Theatre ved [[Wayne State University]].]]
Berry Gordy Jr. grunnla plateselskapet [[Motown Records]] som ble internasjonalt kjent på [[1960-tallet]] og tidlig [[1970-tallet|70-tallet]] med artister som [[Stevie Wonder]], [[The Temptations]], [[The Four Tops]], [[Smokey Robinson|Smokey Robinson & The Miracles]], [[Diana Ross & the Supremes]], [[Jackson 5]], [[Martha & the Vandellas]] og [[Marvin Gaye]]. «The Motown Sound» spilte en betydelig rolle i populærmusikkens utvikling, da det var det første plateselskapet eid av en afroamerikaner som i hovedsak også bare hadde afroamerikanske artister på lønningslista. Gordy flyttet Motown til [[Los Angeles]] i [[1972]] for å starte med filmproduksjon, men selskapet har siden vendt tilbake til Detroit. [[Aretha Franklin]] er en annen R&B stjerne fra Detroit som er forbundet med Motown, skjønt hun aldri spilte inn med Berrys Motown-selskap. Hun bor forøvrig fortsatt i området, i den velstående forstaden [[Bloomfield Hills (Michigan)|Bloomfield Hills]].

==== Detroit Rock City ====
[[Fil:IggyPop1979.jpg|thumb|[[Iggy Pop]] i 1979]]
Detroit-rocken begynte å gjøre seg gjeldende midt på 60-tallet, da det dukket opp [[garasjerock]]-grupper som [[? & the Mysterians]] i byen. Etter hvert begynte Detroit-band som [[MC5]] og [[The Stooges]] å lage sin helt særegne, støyende form for garasjerock – denne ble viktig for utviklingen av [[punk]] på 70-tallet. Utover i 70-årene bidro Detroit med to av [[glamrock]]ens største aktører, [[Alice Cooper]] og [[Iggy Pop]].
I denne perioden spilte lokale og nasjonalt kjente artister regelmessig i konsertlokaler som [[Grande Ballroom]] og [[Eastown Theater]]. Av andre lokale grupper på den tid, finner man blant annet artister som [[Bob Seger]], Amboy Dukes med [[Ted Nugent]], [[Mitch Ryder]] & The Detroit Wheels og [[Rare Earth]]. Detroit ble udødeliggjort av gruppen [[Kiss]] i sangen «''[[Detroit Rock City]]''», i «''Detroit Breakdown''» av [[J. Geils Band]] og «''Panic in Detroit''» av [[David Bowie]].

Etter dette lå Detroit-rocken i dvale en stund, før [[The White Stripes]] og [[The Von Bondies]] ledet an i en ny bølge av garasjerock fra Detroit i det 21. århundre sammen med andre grupper som [[The Dirtbombs]], [[Electric Six]], [[The Hard Lessons]] og [[The Enemy Squad]]. Av andre artister i nyere tid finner man artister som [[Sponge]], [[Kid Rock]], [[Uncle Cracker]], [[Eminem]], [[Obie Trice]] og [[Aaliyah]]

Detroit har også blitt sitert som [[techno]]musikkens fødested.<ref name="Woodford" /><ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.plexifilm.com/title.php?id=27 
 |tittel=Plexifilm - High Tech Soul 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131206170131/http://www.plexifilm.com/title.php?id=27 
 |arkivdato=2013-12-06 
}}

</ref> Viktige technoartister fra Detroit er Juan Atkins, Derrick May og Kevin Saunderson.

==== Rock & Roll Hall of Fame ====
I [[2007]] hadde disse personene med tilknytning til Detroit blitt innviet i Rock & Roll Hall of Fame i [[Cleveland|Cleveland, Ohio]]: [[Bill Haley]], [[Aretha Franklin]], [[Marvin Gaye]], [[Smokey Robinson]], [[Jackie Wilson]], [[the Supremes]], [[the Temptations]], [[Stevie Wonder]], [[Hank Ballard]], [[the Four Tops]], [[Gladys Knight & The Pips]], [[John Lee Hooker]], [[Wilson Pickett]], [[Martha & The Vandellas]], [[Little Willie John]], [[Parliament-Funkadelic]], [[James Jamerson]], [[Holland-Dozier-Holland]], [[Bob Seger]], [[Glenn Frey]], [[Berry Gordy]] og [[Patti Smith]].

=== Turisme ===
[[Fil:DIAhall2.jpg|thumb|[[Detroit Institute of Arts]]]]
[[Fil:Greektown detroit.jpg|thumb|left|Greektown i Detroit]]
Mange av områdets kjente museer ligger i det historiske [[Detroit Cultural Center]] rundt [[Wayne State University]]. Blant museene finner man [[Detroit Institute of Arts]], [[Detroit Historical Museum]], [[Charles H. Wright Museum of African American History]], Detroit Science Center og hovedavdelingen til Detroit Public Library. Andre kulturelle høydepunkter er [[Hitsville U.S.A.|Motown Historical Museum]], Tuskegee Airmen Museum, [[Fort Wayne (Detroit)|Fort Wayne]], Dossin Great Lakes Museum, [[Museum of Contemporary Art Detroit]], Contemporary Art Institute of Detroit og Belle Isle Conservatory. Viktig historie om Detroit og omegn finner man på [[The Henry Ford]], USAs største innendørs og utendørs museumskompleks.<ref>

{{Kilde www
 |verk=America's Story, Explore the States: Michigan (2006) 
 |url=http://www.americaslibrary.gov/cgi-bin/page.cgi/es/mi/ford_1 
 |tittel=Henry Ford Museum and Greenfield Village 
 |utgiver=Library of Congress 
 |besøksdato=8. april 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091014115229/http://www.americaslibrary.gov/cgi-bin/page.cgi/es/mi/ford_1 
 |arkivdato=2009-10-14 
}}

</ref><ref>

{{Kilde www
 |verk=State of Michigan: MI Kids (2006) 
 |url=http://www.michigan.gov/mikids/0,1607,7-163-15858_20583---,00.html 
 |tittel=Henry Ford Museum and Greenfield Village 
 |besøksdato=8. april 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101207070058/http://www.michigan.gov/mikids/0%2C1607%2C7-163-15858_20583---%2C00.html 
 |arkivdato=2010-12-07 
}}

</ref> Detroit Historical Society har informasjon om kirker, skyskrapere og herskapsboliger i området. Eastern Market (''et bondens marked'') har mer enn 150 mat- og spesialstander.<ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.easternmarket.org/page.cfm/19/ 
 |tittel=History of Eastern Market 
 |utgiver=Eastern Market Merchant's Association 
 |besøksdato=8. mars 2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080506012105/http://www.easternmarket.org/page.cfm/19/ 
 |arkivdato=2008-05-06 
}}

</ref> Andre interessante steder er [[Detroit Zoo]] og [[Anna Scripps Whitcomb Conservatory]] på [[Belle Isle]].

Byens Greektown og kasino er et underholdningssenter i Detroit. Byen har gjestet ''North American International Auto Show'' siden [[1924]].

En viktig offentlig skulptur i Detroit er [[Marshall Fredericks]] «[[Spirit of Detroit]]» ved Coleman Young Municipal Center. Den blir ofte brukt som et symbol på byen og blir fra tid til annen kledd i en sportsdrakt når et lag fra Detroit gjør det bra.<ref>

{{Kilde www
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=159
| forfatter=Baulch, Vivian M. (August 4, 1998)
| tittel=Marshall Fredericks -- the Spirit of Detroit
| verk=Michigan History
| utgiver=The Detroit News
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090104004243/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=159
| arkivdato=4. januar 2009
}}

</ref> I krysset mellom [[Jefferson Avenue|Jefferson]] og [[Woodward Avenue]] står et minne til [[Joe Louis]], oppført [[16. oktober]] [[1986]]. Skulpturen som ble lagd på bestilling av Sports Illustrated, av [[Robert Graham]] er en 7,3 meter arm med en knyttet hånd som er opphengt i et pyramidisk rammeverk.<ref>

{{Kilde www
| forfatter=Sarah Karush
| verk=The Associated Press
| dato=23. februar 2004
| url=http://www.usatoday.com/sports/boxing/2004-02-23-louis-statue_x.htm
| tittel=Police arrest two men suspected of vandalizing Joe Louis statue
| utgiver=USA Today
| språk=engelsk}}</ref>

Kunstneren Tyree Guyton skapte en kontroversiell kunstutstilling kjent som Heidelberg Project på midten av [[1980-tallet]], lagd med forlatte biler, klær, sko, støvsugere og annet skrot Guyton hadde funnet i nabolaget nær og i Heidelberg Street på Detroits østside.

== Idrett ==
[[Fil:Ford Field Super Bowl XL night.jpg|thumb|Utsikt mot [[Ford Field]] på kvelden for [[Super Bowl]] XL.]]
=== Lagidrett ===
Detroit er et av 13 amerikanske metropolområder som er hjem til profesjonelle lag fra alle de fire store sportene i Nord-Amerika. Alle disse lagene, med unntak av ett, spiller i selve byen ([[NBA]]-laget [[Detroit Pistons]] og [[WNBA]]-laget [[Detroit Shock]] spiller begge i forstaden [[Auburn Hills (Michigan)|Auburn Hills]] i [[The Palace of Auburn Hills]]). Det finnes tre store sportsarenaer i byen: [[Comerica Park]] (hjemmebanen til [[MLB]]-laget [[Detroit Tigers]]), [[Ford Field]] (hjemmebanen til [[National Football League|NFL]]-laget [[Detroit Lions]]( og [[Joe Louis Arena]] (hjemmebanen til [[NHL]]-laget [[Detroit Red Wings]]. En markedkampanje i [[1996]] promoterte kallenavnet ''«Hockeytown»''.

=== Collegeidrett ===
Innen collegeidrett gjør Detroits beliggenhet innenfor Mid-American Conference (MAC) den til et hyppig brukt sted for ligaens sluttspillkamper. Mens MAC Basketball Tournament flyttet for godt til Cleveland fra [[2000]], har MAC Football Championship Game blitt spilt på Ford Field i Detroit siden [[2004]], og tiltrekker seg årlig mellom {{formatnum: 25000 }} og {{formatnum: 30000 }} tilskuere. [[University of Detroit Mercy]] har et [[National Collegiate Athletic Association|NCAA]] Division I-program, og [[Wayne State University]] har både NCAA Division I og II program. NCAA football (Motor City Bowl) blir holdt på Ford Field hver desember.

=== Seiling ===
[[Seiling]] er en stor idrett i Detroitområdet. [[St. Clairsjøen]] er hjem til mange yachtklubber som arrangerer regattaer. Bayview Yacht Club, Detroit Yacht Club, Crescent Sail Yacht Club, Grosse Pointe Yacht Club, Windsor Yacht Club og Edison Boat Club deltar alle i og er styrt av Detroit Regional Yacht-Racing Association (DRYA). Detroit er hjem til mange entypeklasser, blant annet North American 40, Cal 25, C&C 35, Crescent, Express 27, J 120, J 105, Flying Scots og mange andre.

''Crescent Sailboat'' og ''L Boat'' ble begge designet og bygd i Detroit. Detroit har også et veldig aktivt og konkurransekraftig juniorprogram for seiling.

=== Motorsport ===
[[Fil:Detroit Tigers opening game at Comerica Park, 2007.jpg|thumb|left|[[Comerica Park]] 2007]]
Siden [[1916]], har byen vært hjem til et American Boat Racing Association (ABRA) hydroplane båtløp, som har blitt holdt årlig (med unntak) på [[Detroitelven]] nær [[Belle Isle]]. Ofte er løpet for ABRA Challenge Cup, mer kjent som Gold Cup (først utdelt i [[1904]]) som er det eldste motorsport trofeet i verden.<ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.gold-cup.com/history/index.html 
 |tittel=History 
 |utgiver=The Detroit ABRA Gold Cup 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070321084123/http://www.gold-cup.com/history/index.html 
 |arkivdato=2007-03-21 
}}

</ref> Detroit var tidligere hjem til en runde av verdensmesterskapet i [[Formel 1]], som ble holdt i sentrumsgatene i Detroit fra [[1982]] til [[1988]]. Etterpå gikk man over til [[Indy Racing League|Indycarløp]] som ble holdt inntil [[2001]].<ref>

{{Kilde www
| url=http://www.cartracingupdate.com/Tracks/detroit.htm#History
| tittel=Track History
| utgiver=CART
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080412082156/http://www.cartracingupdate.com/Tracks/detroit.htm#History
| arkivdato=2008-04-12
}}

</ref> I [[2007]] kom ''Open Wheel Racing'' igjen tilbake til Belle Isle med både [[Indy Racing League]] og [[American Le Mans Series]] løp.<ref name="2007IndyRacing">

{{Kilde www
 |url=http://www.sportingnews.com/yourturn/viewtopic.php?t=133002 
 |tittel=Indy racing will return to Detroit 
 |besøksdato=3. oktober 2006 
 |dato=29. september 2006 
 |utgiver=Associated Press 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080527190926/http://www.sportingnews.com/yourturn/viewtopic.php?t=133002 
 |arkivdato=2008-05-27 
}}</ref>

=== City of Champions ===
Detroit ble gitt tilnavnet «City of Champions» på [[1930-tallet|30-tallet]] etter en serie av suksesser i både individuelle- og lagidretter.<ref name="City_of_Champions">

{{Kilde www
 |forfatter=Zacharias, Patricia 
 |tittel=Detroit, the City of Champions 
 |url=http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=91 
 |verk=Michigan History, The Detroit News 
 |dato=22. august 2000 
 |besøksdato=2. oktober 2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://archive.today/20130110201930/http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=91 
 |arkivdato=2013-01-10 
}}

</ref> Gar Wood, en detroiter, vant [[Harmsworth Trophy]] for motorbåtløp på Detroitelven i [[1931]]. I [[1932]] vant Eddie «The Midnight Express». Tolan, en svart student ved [[Cass Technical High School]], vant på 100 og 200 meter og dermed to gullmedaljer i [[Sommer-OL 1932|sommerlekene i Los Angeles i 1932]]. [[Joe Louis]] ble verdensmester i tungvekt i [[1937]]. I [[1935]] vant Detroit Lions NFL mesterskapet. Detroit Tigers har vunnet fire World Series i baseball. I [[1984]] vant de Tigers-mesterskapet, noe som førte til tre døde og millioner av dollar i skade i Detroits gater. Detroit Red Wings har vunnet elleve [[Stanley Cup]] mesterskap (noe som er best blant NHL-lagene fra USA),<ref>{{kilde www|url=http://info.detnews.com/history/story/index.cfm?id=91&category=sports |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120710164609/http://info.detnews.com/history/story/index.cfm?id=91&category=sports |arkivdato=2012-07-10 }}. ''Detroit News''. Besøkt 8. april 2007.</ref><ref>
{{Kilde www
| url=http://www.visitdetroit.com/visitorcenter/aboutdetroit/dates/
| tittel=Visit Detroit
| besøksdato=8. april 2007
| språk=engelsk
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070503050552/http://www.visitdetroit.com/visitorcenter/aboutdetroit/dates/
| arkivdato=2007-05-03
| url-status=død
}}
</ref> Detroit Pistons har vunnet 3 NBA-titler, og Detroit Shock har vunnet 2 WNBA-titler. I 2007 ble Detroit gitt tilnavnet «Sports City USA» i anerkjennelse av byens mange gode lag og store antall tilhengere.<ref>

{{Kilde www
| url=http://www.sportingnews.com/yourturn/viewtopic.php?t=248801
| tittel=Sporting News - Your expert source for MLB Baseball, NFL Football, NBA Basketball, NHL Hockey, NCAA Football, NCAA Basketball and Fantasy Sports scores, blogs, and articles
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090116142606/http://www.sportingnews.com/yourturn/viewtopic.php?t=248801
| arkivdato=2009-01-16
}}</ref>

=== OL-søknader ===
Detroit har den tvilsomme æren av å ha vært den byen med flest bud for å arrangere [[Olympiske sommerleker|De Olympiske sommerlekene]] uten å noensinne ha blitt tildelt dem: sju mislykkede bud for lekene i [[1944]], [[Sommer-OL 1952|1952]], [[Sommer-OL 1956|1956]], [[Sommer-OL 1960|1960]], [[Sommer-OL 1964|1964]], [[Sommer-OL 1968|1968]] og [[Sommer-OL 1972|1972]]. Byen kom to ganger som en god nummer to, men tapte 1964-lekene til [[Tokyo]] og 1968-lekene til [[Mexico by]].

=== Wrestling ===
Detroit har gjestet mange WWE-arrangement (innen [[Profesjonell bryting|wrestling]]), som [[World Wrestling Entertainment|WWEs]] [[WrestleMania 23]] i [[2007]], som tiltrakk seg {{Nowrap|80 103}} tilskuere til Ford Field; og arrangementet markerte 20-årsjubileumet til [[WrestleMania III]] som tiltrakk seg {{Nowrap|93 173}} tilskuere til [[Ponitac Silverdome]] i nærliggende [[Pontiac (Michigan)|Pontiac, Michigan]] i [[1987]]. [[31. mai]] og [[1. juni]] [[2008]] fant Red Bull Air Race sted langs Detroitelven.

== Media ==
''[[The Detroit Free Press]]'' og ''[[The Detroit News]]'' er de to største dagsavisene. Begge er i [[fullformat]] og blir utgitt sammen under en såkalt felles operasjonsavtale. Dette stammer fra Newspaper Preservation Act of 1970, et forsøk på å bevare aviser i økonomisk krise ved å sammenslå administrasjonen til to aviser i samme område.

TV-markedet i Detroit er det ellevte største i USA;<ref>

{{Kilde www
 |url=http://www.nielsenmedia.com/DMAs.html 
 |tittel=Nielsen Media Research Local Universe Estimates 
 |dato=25. september 2005 
 |språk=engelsk 
 |utgiver=The Nielson Company 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060517010320/http://www.nielsenmedia.com/DMAs.html 
 |arkivdato=2006-05-17 
}}

</ref> ifølge beregninger der tv-seere i store deler av [[Ontario]] (blant annet i byen [[Ottawa]]) som tar inn Detroitkanalene ikke er tatt med.

Detroit har også det ellevte største radiomarkedet i USA,<ref>

{{Kilde www
| url=http://www.arbitron.com/radio_stations/mm001050.asp
| tittel=Market Ranks and Schedule
| utgiver=Arbitron.com
| besøksdato=23. januar 2008
| språk=engelsk}}

</ref> selv om denne beregningen heller ikke tar i betraktning radiolyttere i [[Canada]].

== Økonomi ==
[[Fil:GM headquarters in Detroit.JPG|thumb|[[Renaissance Center]], hovedkvarteret til [[General Motors]]]]
Detroitområdet er et betydelig industrisenter, mest kjent som hjem til de tre store bilprodusentene, [[General Motors]], [[Ford]] og [[Chrysler]]. Byen er et viktig senter for global handel, og store internasjonale advokatfirma har kontor i både Detroit og Windsor. Omtrent {{Nowrap|80 500}} jobber i sentrum av Detroit, som tilsvarer 21 % av byens sysselsatte.<ref>Henion, Andy (03-22-2007).City puts transit idea in motion.''The Detroit News''. Besøkt 14. mai 2007.</ref><ref name="Marketprofile">The Urban Markets Initiative, Brookings Institution Metropolitan Policy Program, The Social Compact Inc., University of Michigan Graduate Real Estate Program, (October 2006).[http://www.downtowndetroit.org/ddp/newsroom/Downtown_Detroit_in_Focus.pdf Downtown Detroit in Focus: A Profile of Market Opportunity]   {{Wayback|url=http://www.downtowndetroit.org/ddp/newsroom/Downtown_Detroit_in_Focus.pdf |date=20110812084749 }}.''Detroit Economic Growth Corporation'' and ''Downtown Detroit Partnership''. Besøkt 14. juni 2008.</ref>

Det finnes omtrent fire tusen fabrikker i området.<ref>World Book Inc., Volume 5. 2008.</ref> Den nasjonale bilindustrien har alle sine hovedkvarter i Detroitområdet (GM i Detroit, Ford i [[Dearborn]] og Chrysler i [[Auburn Hills]]). Nybilproduksjon, salg og jobber relatert til bilbruk står for omtrent hver tiende jobb i USA.<ref>Alliance of Automobile Manufacturers (2006). [http://www.autoalliance.org/economic/ From the 2003 Study "Contributions of the Automotive Industry to the U.S. Economy" University of Michigan and the Center for Automotive Research]   {{Wayback|url=http://www.autoalliance.org/economic/ |date=20040402045414 }}''Autoalliance.com''. Besøkt 12. april 2007.</ref> Detroit er også et viktig område innenfor ingeniøryrket. En undersøkelse i 2004 viste at 150&nbsp;000 jobber i Windsor-Detroit regionen og {{Nowrap|13 000 000 000 $}} i årsverk var avhengig av Detroits internasjonale grenseoverganger.<ref>Detroit Regional Chamber (2006) [http://www.detroitchamber.com/detroiter/articles.asp?cid=7&detcid=531 Detroit/Windsor Border Update: Part I-Detroit River International Crossing Study]   {{Wayback|url=http://www.detroitchamber.com/detroiter/articles.asp?cid=7&detcid=531 |date=20060321130504 }}. Besøkt 8. april 2007.</ref>

=== Bilindustrien ===
Detroitområdet er blitt vant til de økonomiske syklusene i bilindustrien<ref>{{Kilde www|url=http://faculty.ncwc.edu/denders/eng112/sample_summary.htm|tittel=Can Detroit Weather a Downturn|besøksdato=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080507064140/http://faculty.ncwc.edu/denders/eng112/sample_summary.htm|forfattere=Jerry Flint|dato=1996-09-09|verk=Forbes}}</ref> En økning i automatisert produksjon ved hjelp av robotteknologi, billig arbeidskraft i andre deler av verden og økt konkurranse har ført til stødige forandringer av visse typer av industrijobber i området. Lokale komplikasjoner for byen er høyere eiendomsskatter enn de nærliggende forstedene, som gjør at mange ikke har råd til eget hus.<ref>Josar, David (May 27, 2005). [http://www.detnews.com/2005/metro/0505/27/A01-195630.htm Neighborhood rebirth stalls: High property taxes burden Detroit homeowners]. ''Detroit News''.</ref> I juni 2008, var arbeidsledigheten i Detroitområdet på 9,7 %.<ref>Bureau of Labor Statistics (8/2008). [http://www.bls.gov/news.release/metro.t01.htm Table 1. Civilian labor force and unemployment by state and metropolitan area ]. ''U.S. Department of Labor''.</ref> I selve byen var arbeidsledigheten på 14,2 % ved enden av 2005, og gjør at mer enn en tredjedel av Detroits innbyggere lever under [[fattigdomsgrense]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://wsws.org/articles/2005/sep2005/detr-s02.shtml
 |tittel = One-Third of Detroit's population lives below the poverty line
 |besøksdato = 2007-07-22
 |forfatter = Walsh, David
 |utgiver = World Socialist Websight
}}</ref> Dette delvis pga. den hvite utflyttingen etter deseggreasjonspolitikken i skolevesenet på 70-tallet. Deler av byen har blitt forlatt og mange tomme hjem står igjen. Selv om byen har slitt med økonomien, har den siden 2006 balansert budsjettet med mer midler til å rive forlatte bygg.
[[Fil:DetroitClub.jpg|left|thumb|I over et århundre har næringslivsledere i Detroit vært medlemmer av Detroit Club.]]

De tre store bilprodusentene har tilsammen tapt markedsandeler til utenlandske rivaler.<ref>Standard and Poors Report (March 14, 2006). [http://www.businessweek.com/investor/content/mar2006/pi20060314_027965.htm?chan=globalbiz_europe_more+of+today's+top+stories Asia's Auto Makers Think Globally] {{Wayback|url=http://www.businessweek.com/investor/content/mar2006/pi20060314_027965.htm?chan=globalbiz_europe_more+of+today%27s+top+stories |date=20120201075109 }}. ''Business Week''</ref> Dodge har bilprodusentene i Detroit fortsatt å øke produksjonen fra tidligere tiår med ekspansjonen av amerikanske og globale bilmarkeder. I 1994, med en økende etterspørsel for [[SUV (kjøretøy)|SUV]]er og [[pickup]]er, kjempet bilindustrien mot [[Bill Clinton|Clintonadministrasjonens]] innsats for å minske bensinforbruket på biler.<ref>Woellert, Lorraine (March 3, 2001). [http://www.businessweek.com/bwdaily/dnflash/jul2001/nf2001073_060.htm Why Detroit May Swallow Some Bitter CAFE]. ''Business Week''.</ref> I 2005 gikk [[George W. Bush|Bushadministrasjonen]] inn for å sette standarden fra et eneste gjennomsnittsforbruk til seks forskjellige kategorier i en innsats for å få bukt med problemet.<ref>Associated Press (August 24, 2005).[http://www.foxnews.com/story/0,2933,166573,00.html] {{Wayback|url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,166573,00.html|date=20080725190151}} ''Fox News''. Besøkt 15. april 2007.</ref> På slutten av 90-tallet hadde bilprodusentene i Detroit økt sin markedsandel og hadde rekordoverskudd inntil tilbakegangen i økonomien i 2001; og med [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene den 11. september]] fulgte en alvorlig nedgang i aksjemarkedet sammen med en pensjons og trygdekrise. Selv om helsestellkostnader til pensjonister fortsatt er et stor problem, har General Motors investeringstrategi generert et overskudd på 17,1 milliarder dollar i 2007 for sitt amerikanske pensjonsfond verdt 101 milliarder dollar, en forandring på 35 milliarder dollar fra det tidligere underskuddet fra året før på 17,8 milliarder dollar.<ref>Sloan, Allan (April 10, 2007).[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/04/09/AR2007040901262.html GM's High-Performance Pension Machine] ''Washington Post'', D02.</ref> Med økende oljepriser og krig, kjøper forbrukere færre store biler som pickuper og SUVer. Dette har hatt en negativ effekt på bilindustrien i Detroit. P.g.a. dette har GM og Ford satt i gang sine respektive omveltningplaner. Bekymring blant analytikere om dette har skapt en økonomisk usikkerhet i Detroitområdet.<ref>[http://www.businessweek.com/mediacenter/podcasts/cruisecontrol/cruise_control_01_28_06_a.htm Ford's Way Forward] ''Business Week Cruise Control Radio''. Besøkt 2. april 2007.</ref>

[[Fil:Comericatower.jpg|thumb|[[One Detroit Center]] i byens finansdistrikt.]]

=== Satsing på miljøteknologi ===
I utgangspunktet, har GM og Ford prøvd å forsinke introduksjonen av ikke-profittbare hybridbiler til fordel fra konvensjonelle bensinbiler; dog har bilprodusentene til dels snudd etter økende oljepriser og utenlandske aktørers satsing på hybridbiler. I 2006 annonserte Ford en dramatisk økning i produksjonen av sine hybridbilmodeller,<ref>Dorinda Elliott (January 30, 2006). "Can This Man Save The American Auto Industry?" ''Time Magazine''.</ref> Ford og GM har også satset på promotering av biler som kan gå på miljødiesel (etanol) som et alternativ til bensinbiler. General Motors har investert kraftig i alle typer brenselcelle kjøretøy.<ref>Kiley, David (June 13, 2001). [http://www.usatoday.com/money/autos/2001-06-13-gm-hydrogen.htm GM buys stake in firm tapping hydrogen power]. ''USA Today''.</ref> Chrysler har også satt et større fokus på biodiesel i håp om økende salg. I 2002 etablerte delstaten Michigan "NextEnergy", et non-profit selskap hvis funksjon skal være med på å omsetningen av alternativ energiteknologi, spesielt hydrogen som drivstoffalternativ. Hovedavdelingen ligger nord for [[Wayne State University]].

=== Vending av strømmen ===
Selskaper i forstedene søker oppkommende teknologier inkludert bioteknologi, nanoteknologi, informasjonsteknologi og brenselscelleutvikling. Byen Detroit prøvd å trekke til seg regionens voksende selskaper til dets sentrum med fordeler som trådløse nettverksoner for Internett, lavere firmaskatter, ulike infrastrukturtelle miljøtiltak og høyblokker. Byen har så langt hatt litt suksess med dette, blant annet har hovedkvarteret til Compuware, samt OnStar og EDS kontorer kommet til [[Renaissance Center]]. Dog flyttet banken [[Comerica]] hovedkvarteret til [[Dallas]] i 2007. [[12. november]] 2007 annonserte Quicken Loans sin avtale med byen om å flytte sitt internasjonale hovedkvarter og 4000 ansatte til sentrum av Detroit, og dermed forlate sinn beliggenhet i forstedene, noe som har blitt sett på som viktig for utviklingen av det nye Detroit.<ref>Howes, Daniel (November 12, 2007).[http://www.detnews.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20071112/UPDATE/711120450/1361 Quicken moving to downtown Detroit].''The Detroit News''. Besøkt 12. november 2007.</ref>
[[Fil:Compuware1.jpg|left|thumb|Hovedkvarteret til Compuware]]

=== Selskaper i Detroit ===
Store selskaper med hovedkontor i Detroit er [[Fortune 500]]-selskapene er [[General Motors]], [[American Axle & Manufacturing]] og [[DTE Energy]].<ref>[http://money.cnn.com/magazines/fortune/fortune500/states/M.html Fortune)]. ''CNNMoney.com''. Besøkt 8. april 2007.</ref> Detroit er også hjem til [[Compuware]] og den amerikanske pizzakjeden [[Little Caesars]]. Andre selskaper med store avdelinger i Detroit er [[Electronic Data Systems]], [[Visteon]], [[Delphi]], [[Ford Motor Company]] (som holder til i [[Dearborn (Michigan)|Dearborn, MI]], en forstad til Detroit), [[PricewaterhouseCoopers]], [[Ernst & Young]], [[Deloitte Touche]], [[KPMG]], [[Jeep]] og [[Dodge]]avdelingen til [[Chrysler]], [[GMAC]] og [[OnStar]]. Andre store industrier er reklame, jus, finans, kjemikalier og data. Et av USAs største advokatfirma [[Miller, Canfield, Paddock & Stone]] har kontor i både Windsor og Detroit.

=== Kasinovirksomhet ===
[[Kasino]] gambling spiller en stadig viktigere rolle, da Detroit er den største byen i USA med Kasino. Caesars Windsor, som er [[Canada]]s største kasino komplimenterer MGM Grand Detroit, MotorCity Casino og Greektown Casino i Detroit. Selv om kasinoene har brakt nye skatteinntekter og jobber til byen, har den fortsatt stor arbeidsledighet. Detroit var i 2007 USA femte største spillemarked. Hvis man inkluderer kasinoet i Windsor er ligger den som nummer 3 eller 4. I 2006 brukte byen 1,3 milliarder dollar på restaurering og nye bygningprosjekter som økte antallet jobber i byggebransjen i byen.<ref>See the Change (2006) [http://www.theworldiscoming.com/seethechange.html TheWorldisComing.com]   {{Wayback|url=http://www.theworldiscoming.com/seethechange.html |date=20080613121052 }}. City of Detroit Partnership. Besøkt 8. april 2007.</ref> Sykehusene [[Detroit Medical Center]] og [[Henry Ford Hospital]] er store arbeidsgivere i byen.

=== I dag ===
Medieomtaler av Detroits økonomi reflekterer gjerne de økonomiske syklusene. I 2007 ble bydelen Downtown i Detroit rangert blant de beste storby bydelene i USA å pensjonere seg i av CNN Money Magazine.<ref>Bigda, Carolyn, Erin Chambers, Lawrence Lanahan, Joe Light, Sarah Max, and Jennifer Merritt.[http://money.cnn.com/galleries/2007/moneymag/0710/gallery.bpretire.moneymag/18.html Detroit Best place to retire: Downtown]   {{Wayback|url=http://money.cnn.com/galleries/2007/moneymag/0710/gallery.bpretire.moneymag/18.html |date=20121214174832 }}. ''CNN Money Magazine''. Besøkt 22. oktober 2007.</ref> Fortsatt er Detroit preget av et stort klasseskille med en veldig rik overklasse og en særdeles fattig arbeiderklasse.

I 2013 gikk byen til retten for å begjære beskyttelse under «Chapter 9 municipal bankruptcy»<ref name="DNDetroitErKonkurs">{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2649744.ece
 |tittel = Detroit er konkurs - USAs største kommunekonkurs noensinne er et faktum.
 |besøksdato = 2013-07-21
 |utgiver = [[Dagens Næringsliv]]
 |dato = 2013-07-18
}}</ref> ([[konkurs]]) av konkurslovene i USA. Byens gjeld var på omtrentlig USD 14 milliarder.<ref name="DNDetroitErKonkurs" /> En gjeld de ikke lengre klarte å betjene og var dermed insolvent. Byen var siden mars 2013 satt under administrasjon av delstaten.<ref name="DNDetroitErKonkurs" /> Situasjonen er tildels et resultat av hvordan situasjonen er i USAs bilindustri. Byens offentlige pensjonister kjemper for ikke å miste sitt pensjonsfond. Konkursprosessen er forventet å ta måneder, muligens år.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Detroit-begjarer-seg-konkurs-7259051.html#.UejZtNKBmJ4
 |tittel = Detroit begjærer seg konkurs
 |besøksdato = 2013-07-19
 |utgiver = [[Aftenposten]]
 |dato = 2013-07-18
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.11140318
 |tittel = Detroit begjærer seg konkurs
 |besøksdato = 2013-07-19
 |utgiver = [[NRK]]
 |dato = 2013-07-18
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.freep.com/article/20130718/NEWS01/307180061/detroit-pension-board-detroit-lawsuit-kevyn-orr
 |tittel = Detroit's pension boards file suit against Orr, Snyder to block cuts in workers' benefits
 |besøksdato = 2013-07-19
 |utgiver = [[Detroit Free Press]]
 |dato = 2013-07-18
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.nytimes.com/2013/07/19/us/detroit-files-for-bankruptcy.html?pagewanted=2&_r=0&hp
 |tittel = Billions in Debt, Detroit Tumbles Into Insolvency
 |besøksdato = 2013-07-19
 |utgiver = [[The New York Times]]
 |dato = 2013-07-18
}}</ref>

== Demografi ==
En 2007 rapport viser at medianinntekten for en husholdning i Detroit er {{Nowrap|34 512 $}}, en 12 % økning fra 2000.<ref name="Detroitstudy">Reppert, Joe (October 2007).[http://www.socialcompact.org/pdfs/DetroitDrillDownReport.pdf Detroit Neighborhood Market Drill Down] {{Wayback|url=http://www.socialcompact.org/pdfs/DetroitDrillDownReport.pdf |date=20081001174105 }}. ''Social Compact''. Besøkt 30. mai 2008.</ref> Ifølge [[United States Census Bureau]] var det {{Nowrap|951 270}} innbyggere, {{Nowrap|336 428}} husholdninger og {{Nowrap|218 341}} familier bosatt i byen. Befolkningstettheten var {{Nowrap|2 646,7 km²}}. Det var {{Nowrap|375 096}} boliger med en gjennomsnittstetthet på 1&nbsp;043,6/km²

Byens befolkning vokste med mer enn seks ganger i løpet av den første halvdelen av 1900-tallet, i hovedsak fra østeuropeiske og libanesiske immigranter og migranter fra sørstatene som søkte arbeid i den voksende bilindustrien.<ref name="autogenerated1">Baulch, Vivian M. (September 4, 1999). [https://archive.today/20070731040800/http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=109 Michigan's greatest treasure -- Its people]. Michigan History, ''The Detroit News''. Besøkt 22. oktober 2007.</ref> Dog har byen siden 1950 sett en voldsom utflytting til forstedene. Byens innbyggertall gikk ned fra sitt høyeste i 1950 med et innbyggertall på {{formatnum: 1849568}} til {{formatnum: 916952}} i 2007. Dette kan delvis forklares med utbyggingen av et utbredt motorveisystem og utflytting av hvite.

Ifølge folketellingen i 2000, var 81,6 % av Detroits innbyggere av afroamerikansk avstamning, 12,3 % av europeisk avstamning, 1 % av asiatisk avstamning, 0,3 % av indiansk avstamning, 0,3 % av oseanisk avstamning, 2,5 % av andre raser og 2,3 % av to eller flere raser. 5 % av befolkning var av latinamerikansk avstamning uavhengig av rase. Den hvite delen av befolkningen (unntatt [[Latin-Amerika|latinamerikanere]]) utgjorde 10,5 % av Detroits innbyggertall. Den utenlandsfødte delen av befolkningen utgjorde 4,8 %.

Det var 336&nbsp;428 husholdninger derav 33,9 % hadde barn under atten år bosatt hos dem, 26,7 % var gifte par som bor sammen, 31,6 % besto av enslige kvinner uten ektemann og 35,1 % besto ikke av familier, 29,7 % av alle husholdninger besto av enslige og 9,2 % besto av enslige over 65. Størrelse på gjennomsnittshusholdningen var 2,77 og den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,45.

Innbyggernes aldersammensetning er spredt, med 31 % av byens innbyggere under atten, 9,7 % fra 18 til 24, 29,5 % fra 25 til 44, 19,3 % fra 45 til 64 og 10,4 % fra 65 og oppover. Medianalderen var 31 år. For hver 100 kvinne, var det 89,1 menn. For hver kvinne fra 18 og oppover, var det 83,5 menn.

I 2000, var medianinntekten til en husholdning i byen {{Nowrap|29 526 $}}, og medianinntekten for en familie var {{Nowrap|33 853 $}}. Menn hadde en medianinntekt på {{Nowrap|33 381 $}} og kvinner {{Nowrap|26 749 $}}. Inntekt per innbygger var {{Nowrap|14 717 $}}. 26,1 % av befolkningen og 21,7 % av familiene levde under fattigdomsgrensen. Av det totale innbyggertallet levde 34,5 % av de under 18 og 18,6 % av de under 65 og eldre under fattigdomsgrense.

Detroits forsteder i [[Oakland County]], [[Macomb County]] og nordøstre og nordvestre [[Wayne County (Michigan)|Wayne County]] er i hovedsak bosatt av hvite. Av afroamerikanerne som bor i storbyområdet, bor omtrent 70 % innen bygrensene til Detroit. Detroitområdets etniske samfunn er mange og omfatter etterkommere av de [[Frankrike|franske]] grunnleggerne, og [[Irland|irer]], [[tyskere]], [[Skottland|skotter]], [[Polen|polakker]], [[Italia|italienere]], [[grekere]], [[serbere]], [[tyrkere]], [[Armenia|armenere]], [[jøder]], [[arabere]] og [[Libanon|libanesere]] som bosatte seg i byen under den industrielle framgangen tidlig på 1900-tallet. Detroitområdet har det største antallet av belgiere utenfor [[Belgia]];<ref name="autogenerated1" /> Cadieux Street på byens østside nord for Grosse Pointe var hjertet av et av veldig få distinktive belgiske nabolag i USA på tidlig og midten av det 20. århundre. Detroitområdet (spesielt Dearborn) er hjem til USAs største antall av [[muslimer]].

== Utøvende makter og administrasjon ==
[[Fil:Guardianbuilding.jpg|thumb|upright|Historiske [[Guardian Building]] er hovedkvarteret til [[Wayne County (Michigan)|Wayne County]] administrasjon]]
Byens politiske administrasjon består av en borgermester og ni byrådsmedlemmer samt en rådmann som blir valgt inn for hvert fjerde år, som er året etter presidentvalget i USA. Kandidatene blir stort sett valgt inn uavhengig av partitilhørighet. Siden 1974 har Detroit hatt et system der borgermesteren har mye makt, blant annet trenger borgermesteren ikke å følge øremerkinger på budsjettet som byrådet har lagt fram, dog må bystyret godkjenne større kontrakter.<ref>Ward, George E. (July 1993). [http://www.crcmich.org/PUBLICAT/1990s/1993/rpt31002.pdf Detroit Charter Revision – A Brief History] {{Wayback|url=http://www.crcmich.org/PUBLICAT/1990s/1993/rpt31002.pdf |date=20161228003247 }}. ''Citizens Research Council of Michigan'' (pdf file).</ref>

Detroits rettssaler er administrert av delstaten og valg er individuelt basert og uavhengig av partitilhørighet. Probate Court for Wayne County ligger i Coleman A. Young Municipal Center i sentrum av Detroit. Circuit Court ligger i Frank Murphy Hall of Justice i sentrum av Detroit. Byen er hjem til Thirty Sixth District Court, samt første herredsretten i Michigan Court of Appeals og United States District Court for the Eastern District of Michigan.

=== Politikk ===
Politisk støtter byen Demokratene i statlige og nasjonale valg (lokale valg er ikke basert på partitilhørighet). Ifølge en studie fra Bay Area Center for Voting Research, er Detroit den mest liberale storbyen i USA,<ref>{{Cite news|title=The Most Conservative and Liberal Cities in the United States|author=The Bay Area Center for Voting Research|date=2005-08-11|url=http://votingresearch.org/USAstudy.doc|accessdate=2007-03-27|format=DOC|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070107235314/http://votingresearch.org/USAstudy.doc|archivedate=2007-01-07}}</ref> basert på antall innbyggere i byen som stemte for [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].

I 2000 ba byen om en etterforskning i regi av de amerikanske justisdepartementet av byens politivesen, som ble ferdig i 2003 og behandlet beskyldninger om bruk av makt og brudd på sivile rettigheter.<ref>[http://www.detroitmi.gov/police/dept/crib/crib.htm Quarterly Status Report to the Independent Federal Monitor]   {{Wayback|url=http://www.detroitmi.gov/police/dept/crib/crib.htm |date=20070404050931 }}. ''Detroit Police Department'' Besøkt 8. april 2007.</ref> Etter den konkluderende rapporten starten en omfattende reorganisering av politivesenet i Detroit.

Byutvikling i Detroit har vært et viktig emne i Detroit i mange år. I 1973, valgte byen sin første svarte borgermester, [[Coleman Young]]. Til tross forsøk på utbedring av byen, ble hans kjempende stil i hans første fem år som borgermester ikke tatt godt i mot blant byens hvite befolkning.<ref>[http://www.cnn.com/US/9711/29/young.obit.pm/ Detroit's 'great warrior,' Coleman Young, dies (November 29, 1997)]. ''CNN.com''.</ref> Borgermester Dennis Archer, et tidligere overdommer i Michigans høyesterett, refokuserte byens mål om utvikling til en plan for tre casinoer i setrumsområdet.

=== Kriminalitet ===

Selv om kriminaliteten i Detroit har gått ned i de senere år (i 1986 ble det i gjennomsnitt skutt og drept et barn hver dag<ref>http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B0DE4DE173DF93AA15757C0A961948260 (11. oktober 2008)</ref>), hadde byen det sjette største antallet av voldelige forbrytelser blant de tjuefem største byene i USA i 2006.<ref name="UCR">[https://web.archive.org/web/20070630161808/http://www.fbi.gov/ucr/cius2006/data/table_06.html FBI UCR table 6]. Besøkt 13. februar 2008.</ref> Og byen har ifølge tall fra 2003 over fem ganger så mye drap som det nasjonale gjennomsnittet i USA.<ref>http://www.cityrating.com/citycrime.asp?city=Detroit&state=MI (11. oktober 2008)</ref> Disse hendelsene i deler av byen har gjort byen beryktet. Byen har gjort forsøk på å konsentrere ressursbruken til sentrum, og en undersøkelse fra 2006 viser at kriminalitet i sentrum av Detroit er mye lavere enn det nasjonale statlige gjennomsnitt.<ref name="MIC">Booza, Jason C. (July 26, 2006).[http://www.tedconline.com/uploads/Downtown_Detroit_Crime_Study_2006.pdf Reality v. Perceptions: An Updated Analysis of Crime and Safety in Downtown Detroit]   {{Wayback|url=http://www.tedconline.com/uploads/Downtown_Detroit_Crime_Study_2006.pdf |date=20070224132302 }}. Michigan Metropolitan Information Center, ''Wayne State University Center for Urban Studies''. Besøkt 21. januar 2008.</ref> Ifølge en analyse fra 2007, kunne administrasjonen vise at mellom 65 til 70 % av byens drap, var narkotikarelatert.<ref name="analysis">Shelton, Steve Malik (January 30, 2008).[http://www.michronicleonline.com/articlelive/articles/2322/1/Top-cop-urges-vigilance-against-crime/Page1.html Top cop urges vigilance against crime]   {{Wayback|url=http://www.michronicleonline.com/articlelive/articles/2322/1/Top-cop-urges-vigilance-against-crime/Page1.html |date=20080802131457 }}. ''Michigan Chronicle''. Besøkt 17. mars 2008.</ref> I likhet med mange andre grensebyer, finnes det et stort pågående problem med smugling av blant annet narkotika, mennesker og av varer for å unngå beskattelse.<ref>[http://www.rcmp-grc.gc.ca/security/ibets_success_e.htm Integrated Border Enforcement Teams (IBETS) 2006 Joint Cross-Border Operations]  {{Wayback|url=http://www.rcmp-grc.gc.ca/security/ibets_success_e.htm |date=20060908005041 }}.''Royal Canadian Mounted Police''. Besøkt 12. april 2008.</ref> I en omstridt analyse fra 2007, ble Detroit rangert som USAs farligste by foran [[St. Louis, Missouri]] og [[Los Angeles]].<ref>http://www.msnbc.msn.com/id/21870766/ (11. oktober 2008)</ref>

== Utdanning ==
=== Høyere utdanning ===
Detroit er hjem til flere institusjoner som kan tilby høyere utdanning, blant annet [[Wayne State University]], et nasjonalt forskningsuniversitet med medisin og jusutdanning i bydelen Midtown. Andre utdanningsinstitusjoner er [[University of Detroit Mercy]] med jus og tannlegeutdanning, [[College for Creative Studies]], [[Lewis College of Business]], [[Marygrove College]] og [[Wayne County Community College]]. Detroit College of Law, som nå er tilknyttet [[Michigan State University]] ble etablert i byen i 1817, og ble senere flyttet til Ann Arbor i 1837. I 1959 ble en annen avdeling av University of Michigan etablert i Dearborn.

=== Lavere utdanning ===
==== Offentlige skoler ====
Med 116 000 elever, er Detroit Public School (DPS) det største skoledistriktet i Michigan og består av 220 skoler, samt offentlige spesialskoler med alternativ pedagosisk læring.

På midten og slutten av 90-tallet fjernet de statlige myndighetene det lokalt valgte skolestyre etter beskyldninger om vanstyre, og erstattet det med et styre utpekt av borgermesteren og guvernøren. Et nytt lokalvalgt styre ble reetablert i 2005. Det første valget av det nye styret med elleve medlemmer fant sted [[8. november]] 2005.<ref>LewAllen, Dave (August 3, 2005). [http://www1.wxyz.com/wxyz/nw_local_news/article/0,2132,WXYZ_15924_3974896,00.html Detroiters Vote for New School Board]   {{Wayback|url=http://www1.wxyz.com/wxyz/nw_local_news/article/0%2C2132%2CWXYZ_15924_3974896%2C00.html |date=20060621084200 }}. ''WXYZ.com''.</ref> P.g.a. dårlige elevtall planla byen å stenge 95 skoler, og delstaten krevde på grunn av underskudd reduseringsplaner og dermed nedleggelse av hele 110 skoler.<ref>Bukowski, Diane (2006).[http://michigancitizen.com/default.asp?sourceid=&smenu=1&twindow=&mad=&sdetail=2858&wpage=1&skeyword=&sidate=&ccat=&ccatm=&restate=&restatus=&reoption=&retype=&repmin=&repmax=&rebed=&rebath=&subname=&pform=&sc=1070&hn=michigancitizen&he=.com Where did the first billion go?]. ''The Michigan Citizen''.</ref><ref>Detroit News Staff (October 30, 2007).[http://www.detnews.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20071030/SCHOOLS/710300376 Michigan Stung by study's dropout list].''Detroit News''. Besøkt 30. oktober 2007."Michigan education officials vigorously dispute the report."</ref> Ifølge tall fra offisielle rapporter, består 61 % av elevene i offentlige skoler eksamen.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.usatoday.com/news/education/2006-06-20-dropout-rates_x.htm#grad
 |tittel = Big-city schools struggle with graduation rates
 |besøksdato = 2007-10-29
 |forfatter = Toppo, Greg
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2006-06-20
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = USA Today
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref>Shultz, Marissa and Greg Wilkerson (June 13, 2007).[http://www.detnews.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070613/SCHOOLS/706130409/1003/METRO Graduation rate].''Detroit News''. Besøkt 1. november 2007.</ref>

==== Private skoler ====
Detroit har mange forskjellige private skoler, samt [[romersk-katolsk]]e skoler som blir administrert av det katolske bispedømme i Detroit.<ref>Kozlowski, Kim (February 27, 2005). [http://www.detnews.com/2005/specialreport/0502/27/A01-101701.htm Catholic schools fight to keep doors open]. ''The Detroit News''.</ref>

== Infrastruktur ==
=== Helse ===
Innenfor bygrensene til Detroit, finnes det mer enn et dusin sykehus, blant annet Detroit Medical Center (DMC), Henry Ford Hospital, St. John Health og John D. Dingell VA Medical Center. DMC, er et regionalt sykehus og består av Detroit Receiving Hostpital and University Health Center, Children's Hospital of Michigan, Harper University Hospital, Hutzel Women's Hospital, Rehabilitation Institute, Sinai-Grace Hospital og Karmanos Cancer Institute.<ref>[http://www.usnews.com/usnews/health/hospitals/state_dir/dir_mi.htm US News online directory of hospitals]   {{Wayback|url=http://www.usnews.com/usnews/health/hospitals/state_dir/dir_mi.htm |date=20051216183156 }}.''U.S. News''. Besøkt 8. april 2007.</ref> DMC har mer enn 2000 sengeplasser og 3000 tilknyttede helsearbeidere. Det er også den største ikke-statlige arbeidsgiveren i Detroit.<ref>[http://www.dmc.org/org_profile/ Organization History and Profile] {{Wayback|url=http://www.dmc.org/org_profile/ |date=20080704015231 }} ''Detroit Medical Center'' Besøkt 29. april 2006.</ref> Senteret er bemannet med helsearbeidere fra [[Wayne State University]] School of Medicine, den største singel-campus medisinskolen i USA.<ref>[http://www.med.wayne.edu/about_the_school/ Webpage: About the School]   {{Wayback|url=http://www.med.wayne.edu/about_the_school/ |date=20060415162018 }}. ''Wayne State University School of Medicine.'' Besøkt 20. april 2006.</ref> Metropolområdet har også andre sykehus, som for eksempel William Beaumant Hospital, St. Joseph's og University of Michigan Medical Center, hovedsakelig i forstadsfylkene.

=== Transport ===
Med sin nærhet til Canada og sine fasiliteter, havner, veier, jernbaneforbindelser og internasjonale flyplasser, er Detroit et viktig transportsentrum. Byen har tre internasjonale grenseoverganger, Ambassador Bridge, Detroit-Windsor Tunnel og Michigan Central Railway Tunnel, som forbinder byen til Windsor, Ontario. Ambassador Bridge er den travleste grenseovergangen i Nord-Amerika, og 27 % av den totale handelen mellom USA og Canada går over denne broa.<ref>[http://www.ops.fhwa.dot.gov/freight/freight_analysis/ambass_brdg/ambass_brdge_ovrvw.htm Ambassador Bridge Crossing Summary (May 11, 2005)] {{Wayback|url=http://www.ops.fhwa.dot.gov/freight/freight_analysis/ambass_brdg/ambass_brdge_ovrvw.htm |date=20051118020441 }}. ''U.S. Department of Transportation''. Besøkt 8. april 2007.</ref>

==== Flytrafikk ====
[[Fil:DTW Edward H. McNamara Terminal.jpg|300px|left|thumb|McNamara terminalen på DTW]]
[[Detroit Metropolitan Wayne County Airport]] (DTW) er områdets hovedflyplass, og ligger i den nærliggende byen [[Romulus (Michigan)|Romulus]] og er hovedbasen til [[Northwest Airlines]] og [[Spirit Airlines]]. [[Bishop International Airport]] (FNT) ligger i [[Flint (Michigan)|Flint]] og er den nest travleste ruteflyplasse i regionen. [[Coleman A. Young International Airport]] (DET), tidligere kalt Detroit City Airport ligger nordøst i Detroit. Selv om [[Southwest Airlines]] tidligere fløy fra flyplassen, foregår det i dag bare charterflyvning og hobbyflyvning der.<ref>Sapte, Benjamin (2003). [http://www.erau.edu/research/BA590/chapters/ch2.htm Southwest Airlines: Route Network Development since 1971]   {{Wayback|url=http://www.erau.edu/research/BA590/chapters/ch2.htm |date=20060411080441 }}. ''Embry-Riddle Aeronautical University. Besøkt 20. april 2006.''</ref> [[Willow Run Airport]], i den vestlige delen av Wayne County nær [[Ypsilanti (Michigan)|Ypsilanti]], er en hobby og varetransportflyplass.

==== Offentlig transport ====
[[Fil:DPMoverRenCenstop.jpg|right|300px|thumb|[[Detroit People Mover|People Mover]] ved Renaissance Center station]]
Buss er regionalt sett eneste offentlige transport av betydning. Antall busspassasjerer økte med 8,4 % i 2006.<ref>Foran, Janet - MDOT (March 22, 2007).[http://www.metromodemedia.com/devnews/masstransit11.aspx Mass tranit ridership jumps in Southeast Michigan]. ''Metromode''. Besøkt 31. juli 2007.</ref> Detroit Department of Transportation (DDOT) sørger for rutetrafikk innenfor bygrensene og Suburban Mobility Authority for Regional Transportation (SMART) sørger for busstrafikk i forstedene. Grensetrafikk mellom sentrumsområdene i Windsor og Detroit blir utført av Transit Windsor via Tunnel Bus.<ref name="Tunnelbus">{{Kilde www
 |url=http://www.citywindsor.ca/000600.asp 
 |tittel=Routes and Schedules 
 |besøksdato=25. september 2006 
 |forfatter=Transit Windsor. 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070927205706/http://www.citywindsor.ca/000600.asp 
 |arkivdato=2007-09-27 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

Et banetrikkelinjesystem kalt [[Detroit People Mover]], som sto ferdig i 1987, kjører daglig på en rundgang på 4.6&nbsp;km i sentrum. [[Amtrak]] har togruter til Detroit; og har sin Wolverine-rute som går mellom [[Chicago]] og [[Pontiac (Michigan)|Pontiac]]. Bagasje kan ikke bli innsjekket i Detroit; dog kan inntil to kofferter i tillegg til personlige gjenstander som vesker, laptopvesker og spedbarnsutstyr bringes på toget som håndbagasje. Amtrackstasjonen i Detroit ligger nord for sentrum ved [[Woodward Avenue]]. «J.W. Westcott II», som leverer post til lastebåter på Detroitelven, er verdens eneste flytende postkontor.<ref>[http://continuouswave.com/boats/westcott/ America's Floating ZIP Code 48222] ''J.W. Westcott Homepage''. Besøkt 8. april 2007.</ref>

Fra 1976 til [[21. juni]] 2003, gikk det en 1,6&nbsp;km smalsporet trikkelinje i Detroit langs en L-formet rute fra Grand Circus Park til Renaissance Center, langs [[Washington Boulevard (Detroit)|Washington Boulevard]] og [[Jefferson Avenue]], med trikker fra opprinnelig fra [[Lisboa]] i [[Portugal]]. Trikkelinjen var opprinnelig omtrent 1200 m lang, men ble utvidet med 400 meter til Renainssance Center i 1980. Sporene ble fjernet i november 2003 etter en større utbedring av Washington Boulevard, og trikkestallen ble revet i 2004. Med åpningen av [[People mover]], hadde trafikken på denne ruten gått ned til rundt 3000 per år (fra 75&nbsp;000 passasjerer årlig) før linjen ble lagt ned. Trikkevognene blir for tiden oppusset i [[Seattle, Washington]].<ref>http://www.heritagetrolley.org/existDetroit.htm</ref><ref>http://www.railwaypreservation.com/vintagetrolley/detroit.htm</ref><ref>{{kilde www |url=http://web.presby.edu/~jtbell/transit/Detroit/Trolley/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110314182035/http://web.presby.edu/~jtbell/transit/Detroit/Trolley/ |arkivdato=2011-03-14 }}</ref>

Southeast Michigan Council of Governments (SEMCOG) har analysert muligheten til en jernbane mellom Detroit og [[Ann Arbor (Michigan)|Ann Arbor]],<ref name="Rail">Schneider, Keith (August 16, 2006).[http://www.metrotimes.com/editorial/story.asp?id=9543 Rail is right]. ''Metro Times''. Besøkt 20. mai 2008.</ref> som ville gitt pendlere mellom byene flere muligheter. Banen vil i såfall bli finansiert med 100 millioner dollar føderal støtte som er sikret på bakgrunn av analyseresultatene.

I et annet forslag, har DDOT planer om en trikkelinje. I mars 2008 ble det annonsert at en trikkelinje er planlagt langs Woodward Avenue. Den er beregnet til å koste 372 millioner dollar og er foreløpig prosjektert åpnet innen 2013.<ref>[http://www.detroittransit.org/cms.php?pageid=28#Ww Transportation Riders United, Detroit Transit Options for Growth Study] {{Wayback|url=http://www.detroittransit.org/cms.php?pageid=28 |date=20081205134305 }} accessed September 12, 2008</ref>

==== Hovedfartsårer ====
Detroitområdet har et stort utbygd motorveisystem administrert av Michigan Department of Transportation. Byen er kryssningspunkt for tre ''[[Interstate highway]]s''. Detroit er forbundet via [[Interstate 75]] og [[Interstate 96]] til Kings Highway 401 og da til større [[Ontario]]byer som [[London (Ontario)|London]] i Ontario og [[Toronto]]metropolen som ligger langs Kings Highway 401.

== Vennskapsbyer ==
Detroit har seks [[vennskapsby]]er:<ref name="sisters">"[http://www.sister-cities.org/icrc/directory/usa/MI Sister Cities Online Directory: Michigan, USA]  {{Wayback|url=http://www.sister-cities.org/icrc/directory/usa/MI |date=20060502174641 }}." ''[http://www.sister-cities.org/ Sister Cities International, Inc.].'' Besøkt 5. oktober 2008.</ref>
* {{Flagg|De forente arabiske emirater}} [[Dubai]], [[De forente arabiske emirater]]
* {{Flagg|Zambia}} [[Kitwe]], [[Zambia]]
* {{Flagg|Belarus}} [[Minsk]], [[Belarus]]
* {{Flagg|Bahamas}} [[Nassau (Bahamas)|Nassau]], [[Bahamas]]
* {{Flagg|Japan}} [[Toyota (Aichi)|Toyota]], [[Japan]]
* {{Flagg|Irak}} [[Basra]], [[Irak]]

== Bilder fra Detroit ==
Billedgalleri med motiver fra Detroit by. Klikk på bildene for større versjoner.
<gallery>
Fil:Fisher Building Detroit.jpg|[[Fisher Building]]
Fil:Eight Mile Road.jpg|Utkjørsel fra [[8 Mile Road]]
Fil:MichiganSoldiersSailors.jpg|Michigan Soldiers and Sailors Monument
Fil:DetroitRivericeflowsAmbridge.jpg|[[Ambassador Bridge]]
Fil:Tiger Stadium, Detroit.jpg|[[Tiger Stadium]]
Fil:Detroitwoodward&atwater1953.jpg|Detroit i 1959
Fil:CassParkDetroit.jpg|Cass Park
Fil:Michigan Central Train Station Exterior 2006.jpg|Michigan Central Station, den gamle jerbanestasjonen i Detroit
Fil:Palmer Woods Streetscape, Detroit MI.jpg|Gate i bydelen Palmer Woods
Fil:DetroitSummerSkylinefromDEtroitRiver.jpg|Skyline
Fil:Temple Beth-El Bonstelle Theater.jpg|[[Wayne State University]]s Bonstelle Theater
Fil:Belle Isle carillon - Detroit Michigan.jpg|Klokketårnet på Belle Isle
Fil:Leafs v Red Wings 1942.jpg|[[Detroit Red Wings]], byens ishockeylag
Fil:Palace of Auburn Hills.jpg|[[Detroit Pistons]], byens basketballag
Fil:Pano2 copy filtered copy.jpg|[[Ford Field]], tilhørende [[Detroit Lions]], byens fotballag.
</gallery>
{{-}}

== Referanser ==
'''Fotnoter'''
<references />

'''Litteratur'''
* Bak, Richard. ''Detroit Across 3 Centuries''. Thompson Gale, 2001. ISBN 1-585-36001-5
* Burton, Clarence M. ''Cadillac's Village: A History of the Settlement, 1701–1710''. Detroit Society for Genealogical Research, 1896. ISBN 0-943112-21-4
* Burton, Clarence M. ''Early Detroit: A sketch of some of the interesting affairs of the olden time''. Burton Abstracts, 1912. OCLC 926958
* Chafets, Zev. ''Devil's Night: And Other True Tales of Detroit''. Random House, 1990. ISBN 0-394-58525-9
* Farley, Reynolds, et al.. ''Detroit Divided''. Russell Sage Foundation Publications, 2002. ISBN 0-87154-281-1
* Farmer, Silas. ''History of Detroit and Wayne County and Early Michigan''. Omnigraphics Inc; Reprint edition, 1998. ISBN 1-55888-991-4
* Gavrilovich, Peter og Bill McGraw. ''The Detroit Almanac''. Detroit Free Press, 2000. ISBN 0-937247-34-0
* Hill, Eric J. og John Gallagher AIA. ''Detroit: The American Institute of Architects Guide to Detroit Architecture''. Wayne State University Press, 2002. ISBN 0-8143-3120-3
* Meyer, Katherine Mattingly og Martin C.P. McElroy med forord av W. Hawkins Ferry, Hon A.I.A. ''Detroit Architecture A.I.A. Guide Revised Edition''. Wayne State University Press, 1980. ISBN 0-8143-1651-4
* Parkman, Francis. ''The Conspiracy of Pontiac''. University of Nebraska Press, 1994. ISBN 0-8032-8737-2
* Poremba, David Lee. ''Detroit: A Motor City History (Images of America)''. Arcadia Publishing, 2003. ISBN 0-7385-2435-2
* Sharoff, Robert. ''American City: Detroit Architecture''. Wayne State University Press, 2005. ISBN 0-8143-3270-6
* Sobocinski, Melanie Grunow. ''Detroit and Rome: building on the past''. Regents of the University of Michigan, 2005. ISBN 0933691092
* Sugrue, Thomas J. ''The Origins of the Urban Crisis''. Princeton University Press 1998. ISBN 0-691-05888-1
* Woodford, Arthur M. ''This is Detroit 1701–2001''. Wayne State University Press, 2001. ISBN 0-8143-2914-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{wikivoyage}}
* [http://www.visitdetroit.com/ Detroit Metro Convention & Visitors Bureau]
* [http://www.detroitchamber.com Detroit Regional Chamber of Commerce]

'''Nettsider om Detroit'''
* [http://www.aerialpics.com/ Aerialpics]
* [https://web.archive.org/web/20131215233228/http://cityscapedetroit.org/ Cityscape Detroit]
* [http://detroit1701.org/Detroit_Homepage.html Detroit1701]
* [https://web.archive.org/web/20040824111504/http://www.archives.gov.on.ca/ENGLISH/exhibits/franco_ontarian/detroit.htm French Ontario in the 17th and 18th Centuries – Detroit]
* [http://www.econclub.org/ Detroit Economic Club]
* [https://web.archive.org/web/20071020025208/http://www./°C.org/ Detroit Economic Growth Corporation]
* [https://web.archive.org/web/20080221113422/http://www.detroitentertainmentdistrict.com/ Detroit Entertainment District]
* [http://www.detroithistorical.org Detroit Historical Museums & Society]
* [http://www.detnews.com/apps/pbcs.dll/section?Category=METRO07 Detroit News Rearview Mirror]
* [http://www.detroitriverfront.org/ Detroit Riverfront Conservancy]
* [https://web.archive.org/web/20100727204854/http://www.downtowndetroit.org/ddp/home.htm Downtown Detroit Partnership]
* [http://www.guide2detroit.com/ Guide2Detroit]
* [http://www.newcenter.com/ New Center Council]
* [http://www.naias.com/ North American International Auto Show]
* [https://web.archive.org/web/20080613121052/http://www.theworldiscoming.com/seethechange.html The World is Coming]
* [http://myspace.com/cityofdetroit Myspace City of Detroit]

{{Michigan}}
{{Femti største byene i USA}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Detroit]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1701]]
[[Kategori:1701 i Ny-Frankrike]]