Redigerer Melatonin

[[Fil:Melatonin.svg|Melatonins strukturformel|thumb|right]]
'''Melatonin''' er kroppens søvnhormon. 
Melatonin dannes av [[serotonin]] og skilles ut av epifysen, også kalt [[konglekjertelen]] eller pinealkjertelen. Denne utskillelsen skjer under mørke; melatonin kalles også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Melatonin er sagt å ha en effekt på såkalte [[vinterdepresjon]]er da utskillelsen av melatonin varer i flere timer om vinteren enn om sommeren, og dette kan medføre trøtthet og slapphet. Enkel behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved at melatonin da brytes ned. 

Melatonin har i tillegg en virkning som [[antioksidant]], og forsterker [[immunsystemet]] ved å øke produksjonen av [[hvite blodlegemer]], såkalte [[T-celler]]. Melatonin har også innflytelse på sexlyst hos noen [[dyr]]earter. Hos dyr som reproduserer om sommeren, har melatonin en hindrende (inhiberende) effekt på utskillelsen av [[LH]] og [[FSH]] fra adenohypofysen, slik at sexlysten reduseres. For dyr som reproduserer om vinteren, er effekten motsatt.

Hormonet ble først isolert av professor Aaron B. Lerner ved [[Yale University|Yale]] i 1958.

Melatoninreseptorer synes å være viktig i mekanismer for læring og hukommelse hos mus,<ref name="Larson ''et al.'' (2006)"/> og melatonin kan endre elektrofysiologiske prosesser knyttet til hukommelse, slik som langsiktig potensering (LTP). 

== Melatonin som medikament ==
Melatonin brukes for behandling av [[Kronisk sykdom|kroniske]] [[Søvnforstyrrelse|søvnproblemer]] og for [[Blindhet|blinde]], i behandling av [[døgnrytmeforstyrrelse]]r, ofte i kombinasjon med [[lysterapi]].

Melatonin er i mange land et håndkjøpspreparat (eks. USA Finland, Canada, og Norge). I Norge er det tillatt som kosttilskudd med doser som inneholder maks 1mg. Det fås også på [[resept]] i doser (oftest 2 til 5mg. depottabletter).

== Virkning av Melatonin på menneskekroppen ==
Melatonin virker ved å aktivere melatoninreseptorer, såkalte M1-, M2-og M3-reseptorer. <ref>[https://books.google.no/books?id=qoyYobgX0uwC&pg=PA433&lpg=PA433 ''Encyclopedia of Psychopharmacology,'' s. 433]</ref> Spesielt M1 og M2-reseptorer er viktige.

Melatonin som medisin kan enten forsinke eller forlenge døgnrytmen avhengig av når på døgnet man tar hormonet. Melatonin hemmer [[noradrenalin]], om man legger seg etter å ha tatt medikamentet. 

Størst effekt oppnås når dosen gis omtrent 6 timer før vanlig leggetid, mens inntak om natten eller om morgenen kan flytte døgnrytmen.

Flere studier antyder at melatonin kan lindre symptomene på jetlag <ref>Arendt, R. (2009) ''Managing jet lag: Some of the problems and possible new solutions.'' Sleep medicin Reviews. 13 (4): 249-256 </ref> og søvnvansker. <ref>Brzezinskia, Vangelb, M.A.,  Wurtmanc, R.J., Norried, G., Irina Zhdanovae, I., Ben-Shushana, A., Fordd, I. (2005) ''Effects of exogenous melatonin on sleep: a meta-analysis.'' Sleep Medicine Reviews. 9, 41–50</ref>

Forskning kan tyde på at melatonin hjelper for flere former av [[hodepine]], som for eksempel den alvorlige hjernelidelsen [[klasehodepine]] og [[migrene]].<ref name="Gelfand & Goadsby (2016)"/>

== Melatonin i planter ==
Melatonin har blitt identifisert i mange planter, inkludert [[matrem]] (''Tanacetum parthenium''), og [[prikkperikum]] (''Hypericum perforatum'').<ref name="Paredes ''et al.'' (2009)"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Gelfand & Goadsby (2016)">Gelfand, A. A., & Goadsby, P. J. (2016). The role of melatonin in the treatment of primary headache disorders. Headache: ''The Journal of Head and Face Pain'', '''56'''(8), 1257-1266. doi: [https://dx.doi.org/10.1111/head.12862 10.1111/head.12862]</ref>
<ref name="Larson ''et al.'' (2006)">{{Cite journal
 | author = John Larson, Ruth E. Jessen, Tolga Uz, Ahmet D. Arslan, Murat Kurtuncu, Marta Imbesi & Hari Manev
 | title = Impaired hippocampal long-term potentiation in melatonin MT2 receptor-deficient mice
 | url = https://archive.org/details/sim_neuroscience-letters_2006-01-23_393_1/page/n29
 | journal = [[Neuroscience letters]]
 | volume = 393
 | issue = 1
 | pages = 23–26
 | year = 2006
 | month = January
 | doi = 10.1016/j.neulet.2005.09.040
 | pmid = 16203090
}}</ref>

<ref name="Paredes ''et al.'' (2009)">{{Cite journal
 | author = Sergio D. Paredes, Ahmet Korkmaz, Lucien C. Manchester, Dun-Xian Tan & Russel J. Reiter
 | title = Phytomelatonin: a review
 | url = https://archive.org/details/sim_journal-of-experimental-botany_2009_60_1/page/57
 | journal = [[Journal of experimental botany]]
 | volume = 60
 | issue = 1
 | pages = 57–69
 | year = 2009
 | month = 
 | doi = 10.1093/jxb/ern284
 | pmid = 19033551
}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* PMID 16203090

{{Helsenotis}} 
{{hormoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aminer]]
[[Kategori:Alkaloider]]
[[Kategori:Hormoner]]
[[Kategori:Søvn]]
[[Kategori:ATC N05C]]