Redigerer Albazinerne

[[File:Албазинцы на литургии.jpg|thumb|260px|Albazinsk guddommelig liturgi i Beijing,<br />av [[Ivan Khmutov]]]]
'''Albazinerne''' ([[russisk]]: '''албазинцы''', [[kinesisk]]: 阿尔巴津人, [[pinyin]]: ''āěrbājīnrén'') er om lag 250 nåtide (2007) etterkommere av rundt femti russiske [[kosakker]] fra [[Albazin]] ved [[Amur]] som ble tatt med til den nordøstlige utkant av [[Beijing]] der [[Kangxi-keiseren]] lot dem slå seg til i [[1685]]. [[Albazin]] var et russisk fort grunnlagt av [[Jerofej Khabarov]] i 1651. Det ble stormet av [[Qing-dynastiet|Qing]]-styrker i 1685. 
[[Fil:Albazin.jpg|thumb|260px|[[Qing-dynastiet|Qing]]-styrkers beleiring av  Albazin i 1686]]
Flertallet av innbyggerne fikk ta med seg sine ting og flytte til [[Nertsjinsk]], men en rekke unge kosakker sluttet seg til de [[mandsjuer|mandsjuiske]] styrker, kanskje frivillig, og ble bosatt ved Beijing. 

Det er meget som er uklart rundt deres komme til [[Kina]]. Det antas at de ved ankomsten til den kinesiske hovedstad møtte etterkommerne av 33 kosakker som var blitt tatt til fange av kineserne i 1667 og en rekke kosakker som hadde bosatt seg i Beijing så tidlig som i 1649 og var blitt sognebarn i den katolske [[Nantangkirken i Beijing|Sørkirken]] i byen. Men det er vanskelig å verifisere denne muntlige overlevering om et russernærvær i byen før albazinernes ankomst. 

Albazinerne ble en egen avdeling av keisergarden, og ble identifisert ut fra sitt banner med gul stripe. Avdelingens første leder var Ananij Uruslanov, eller Ulangeri, en tatar i mandsjuenes tjeneste. 

De russiske etternavn Jakovlev, Dubinin og Romanov ble på kinesisk gjengitt som Yao (姚), Du (杜) og Lo (罗). Kosakkene fikk lov til å gifte seg med enkene etter halshogde kinesiske forbrytere. Deres prest, Maksim Leontiev, fikk lov til å feire gudstjeneste i et forlatt [[lamaisme|lamaist]]tempel. Et gammelt ikon av [[den hellige Nikolai]], som albazinerne hadde tatt med seg, ble anbragt i denne usedvanlige kirken som ble vigslet til Den hellige visdom.

Selv om etterkommerne over mange år med ekteskap med kinesere mistet sitt russiske språk, sendte [[den russisk-ortodokse kirke]] jevnlig misjoner til Beijing, fra 1713 og fremover. Albazinerne ble dermed kjernegruppen i [[den kinesiske ortodokse kirke]]. I 1831 meldte [[Iakinf Bitsjurin]] at det var 94 albazinere i Beijing. Andre russiske besøkende meldte at de ikke lenger så særlig russiske ut. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble deres antall anslått til 1&nbsp;000.

[[Bokseropprøret]] rammet alle kristne grupper i Kina, og den russisk-ortodokse kirke minnes 222 ortodokse kinesere som ble myrdet den [[11. juni]] [[1900]], blant dem fader Mitrofan, som senere er helgenkåret i den russisk-ortodokse kirke. Et ortodokst kapell som markerte gravstedet for de drepte ble ødelagt i 1956 etter oppfordring av den sovjetiske ambassadør i byen. 

Selv om mange albazinere fant det tilrådelig å dra til [[Sovjetunionen]] under [[kulturrevolusjonen]], ble de fleste igjen, og bor nå i Beijing eller [[Tianjin]]. 

== Litteratur ==
* [http://www.cossackdom.com/enciclopedic/a.html Encyclopaedia of Cossackdom (USA, 1966-70)]
* D. Pozdnjajev. ''Orthodoxy in China (1900–1997)''. [Православие в Китае (1900-1997 гг.)]. Moskva, 1998.
* E.S. Zizevskaja ''[https://web.archive.org/web/20060220094048/http://orthodox.cn/history/albasin/index_ru.html The Albazinians in China]''. Vladivostok, 2005.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesisk kirkehistorie fra 1644 til 1799]]
[[Kategori:Kinesisk kirkehistorie fra 1799 til 1911]]
[[Kategori:Heilongjiangs historie]]
[[Kategori:Beijings historie]]
[[Kategori:Beijing]]
[[Kategori:Bokseropprøret]]
[[Kategori:Russlands historie]]