Redigerer Baumol-effekten

'''Baumol-effekten''' eller '''Baumols kostnadssyke''',<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-3/id2474809/sec6 ''NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi — Produktivitetskommisjonens andre rapport'']</ref><ref>[https://www.manifesttidsskrift.no/kostnadssyken/ Ebba Boye i Manifest om Kostnadssyken (2017)]</ref><ref>[https://www.okonomiskeblikk.com/baumoleffekten/ Økonomiske blikk om Baumoleffekten (2019)]</ref> etter [[engelsk]] ''Baumol effect'' og ''Baumol's cost disease'', er vekst i [[lønn]]a selv om [[produktivitet]]en ikke øker. Baumol-effekten inngår i [[samfunnsøkonomi]]sk teori. Normalt i den norske frontfagsmodellen skal reallønnsvekst følge av økt arbeidsproduktivitet. 

Effekten er oppkalt etter den amerikanske økonomen [[William Baumol|William J. Baumol]] (1922–2017) som beskreiv fenomenet i 1960-åra.

Baumol-effekten skyldes stigende lønninger i «fremadskridende virksomheter» (''the progressive sector''), for eksempel i industri som kan produsere flere varer med færre ansatte enn før. Denne lønnsveksten påvirker [[arbeidsmarked]]et og det generelle lønnsnivået i samfunnet, også «stillestående virksomheter» (''the stagnant sector'') der en ikke har samme mulighet til produktivitetsøkning ved å investere i ny teknologi.<ref name="Chaffey">[https://paulchaffey.blogspot.com/2013/03/om-baumoleffekten.html Høyrepolitiker Paul Chaffey 2013 om ''The Cost Disease'' og Baumoleffekten (2013)]</ref> 

{{sitat|''På samme måte som at et symfoniorkester ikke blir mer produktivt ved å spille raskere, blir ikke en trøstende samtale mer effektiv om man snakker raskere. Både helse – og spesielt omsorg – er sektorer hvor kvaliteten er uløselig knyttet til arbeidskraften som puttes inn.''|Bjørnelv & Melberg ''Penger, prinsipper og prioritering''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Penger, prinsipper og prioritering|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.23.0210|url=https://tidsskriftet.no/2023/06/medisin-og-tall/penger-prinsipper-og-prioritering|dato=2023-06-12|fornavn=Gudrun Waaler|etternavn=Bjørnelv|etternavn2=Melberg|fornavn2=Hans Olav|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2023-06-13}}</ref>}}

Baumols teori om stigende lønnskostnader til tross for uforandra produktivitet, gjelder blant annet arbeidskrevende bransjer og sektorer innafor helse, utdanning og kultur. Baumoleffekten viser seg særlig i tjenesteytende næringer der det offentlige tar hovedansvaret for produksjon og finansiering.

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]