Redigerer Hemse stavkirke

[[Fil:Hemse portal.jpg|thumb|Tegning av portalen]]
'''Hemse stavkirke''' er en gjenfunnet [[stavkirke]]<ref>Stavkirker, stolpekirker og palisadekirker blir ofte omtalt som «resvirkeskyrkor» på svensk.</ref> fra [[Hemse]] på [[Gotland]]. Før den nåværende Hemse kirke ble bygd, fantes det på samme sted en stavkirke som ble oppført under den første kristne tiden på 1000-tallet. Kirkens kraftige og rikt utsmykkede eikeplanker var brukt som tregolv i dagens Hemse kirke. Denne stavkirken er den eneste noenlunde komplette kirken fra kristningstiden i [[Sverige]]. Den er nå lagret på [[Statens historiska museum]] i [[Stockholm]].

==Dagens kirkebygning==
Kirken som står i Hemse idag er en steinkirke fra begynnelsen av 1200-tallet. Den er en erstatning for trekirken som ble for liten. Den har kor med apsidal avslutning, et høyt skip og tårn i vest. Denne kirken har kalkmalerier fra flere perioder. 

==Forhistorien==
Hemse kyrka ble i 1896 restaurert etter forslag fra arkitekt ''Erik Lallerstedt'' og byggmester ''Nils Pettersson''. Noe av det første de gjorde var å skifte ut gulvet i kirkens skip. Da oppdaget de at undersiden av de brede eikeplankene var rundtelgjet. Denne merkelige oppdagelsen gjorde at byggmester Pettersson meldte fra til Riksantikvarieämbetet, som sendte dr [[Emil Ekhoff]] for å klarlegge hva grunnen kunne være.

I sitt arbeide ''Svenska stavkyrkor'' skriver Ekhoff:
<blockquote>«Samma dag jag erhöll meddelandet, nedreste jag till Gotland och befann mig följande förmiddag vid Hemse kyrka. En del av virket låg ännu på sin plats i golvet, det övriga var utfört på kyrkogården. – Någon tvivel om, att detsamma ursprungligen utgjort en byggnad, kunde, som sagt, ej finnas och all sannolikhet talade för, att denna varit efter stavkonstruktionens principer, att den varit en kyrka – således en stavkyrka – säkerligen föregängaren till den nuvarande stenkyrkan och utan tvivel det första kristna templet på platsen, allt antaganden vilka ett närmare studium av förhållandena skulle komma att besanna.
Fyndet var således av allra största intresse och genom prisvärt tillmötesgående från Hemse församlings sida blev Vitterhets Akademien i tillfälle att inköpa allt det gamla virket, som avgick redan den 11 påföljande september till Statens Historiska Museum.»</blockquote>

Alle de bevarte plankene ble gransket for å finne ut hvordan den opprinnelige kirken så ut, og resultatet av arbeidet publiserte Ekhoff i 1914-16 i boken ''Svenska stavkyrkor''.

Det enorme puslespillet ble rekonstruert i Nationalmuseets bygning på Blasieholmen, men hele kirken ble alt for stor. Kun vestfasaden med portalen fikk plass, og først i 1941 fikk hele bygningen plass i [[Historiska museet]]s nye lokaler vid Narvavägen.

==Materialer==
Funnet bestod i hovedsak av grove materialer av eik
* Seks grove bjelker (''sviller'') av varierende lengde og med nesten kvadratisk gjennomskjæring
* To bjelker (''stavlegjer'') av noe mindre dimensjoner med rektangulær gjennomskjæring
* Trettiåtte ca. 3 meter lange planker (''tiler'') med plankonvekse tverrsnitt
* Seks kortere biter (''tiler'') av samme type som forrige
* En lang bred [[planke]] (''tile'') med en plan side, den andre svakt konveks
* To rikt utskårne konvekse planker (''portal'') og et stykke av en lignende planke
* Ett tynnere bord (''fjær'')
* En plan planke med en not i den ene siden
* Ett gjennomskåret ornament
* Ett søylekapitel (''midtmast?'') av furu
* En planke av [[furu]] med innskårne sirkler 

På enden av svillene er det utskjæringer og tapper for sammenføyning med motstående svill, og langs oversiden en 5-6 cm dyp not. Svillene er ikke tjærebredd, noe som tyder på at de har vært beskyttet bak «lepper» i forlengelsen av forkanten på nedre ende på tilene.

Det er kun funnet to stavlegjer av [[Eikeslekta|eik]], ca. 9 meter lange og 35 x 17 cm i tverrsnitt. Langs oversidene er det tatt ut 9 anlegg for taksperrer, og de to ytterste er noe større enn de midterste. Langs undersiden er det en langsgående not for veggtilene. Yttersidene har ornamenter; fem sirkler som er danner et kors. Det er spor av tjære på utsidene.

Det er funnet et furustykke som har samme sirkelmønster som kapitelet. Langs den ene kanten er en fals, som i begge ender avsluttes i en bred nedskjæring. Denne planken er i likhet med kapitelet uten spor av tjære.

Veggtilene ble ganske sterkt ødelagt da de ble lagt ned som gulv. Ingen av plankene er uskadet; dels er de kappet, dels er de flattelgjet. Dette kommer av krummingen de hadde som gjorde det vanskelig å bruke dem slik de var. Tilene er brede og tykke, med plan innside og avrundet utside. Øverst har tilene en noen centimeter bred tapp i hele tilens bredde. I øvre ende er forsiden av tilene telgjet med avsmalnende tverrsnitt fra full tykkelse opp til skjæringslinjen med forsiden av tappen. På sidene har tilene en 4-5 cm dyp og 3-4 cm bred not for innfelling av løse fjærer til å forbinde og tette mellom dem. For å få tilene til å passe som golvplanker er noten hogd vekk på noen av tilene.

Alle veggtilene har ornamenter på utsiden, bestående av konsentriske sirkler som danner grupper på seks nær toppen av tilen. Den samme ornamentikken finnes også på stavlegjene. Samme ornamentikk er også å finne på bord i tårnet til Alskogs kirke, også på Gotland. Disse er antatt å ha vært veggtiler i en tidligere stavbygd konstruksjon. I tillegg er denne formen for ornamentikk vanlig på møbler fra [[middelalderen]].

De fleste av veggtilene har spor av tjære. Ekhoff mener at mengden tjære på de enkelte tilene kan si hvor på bygget de var i bruk, på nordsiden eller på sydsiden. På nordsiden har tjæren lagt seg over og nesten skjult ornamentikken, mens den på sørsiden er helt borte. Ekhoff mener at dette, og andre slitasjeskader, indikerer at kirken har stått i lang tid.

===Portalen===
Portalen er dessverre sterkt ødelagt etter at den ble nedlagt som gulvplank. Det som har overlevd er to ornamenterte sideplanker, og en liten bit av bordet som dannet overstykket. Det er tydelig at motivet har fellestrekk med dyremotiv som vi finner på runesteiner. Deler av motivet har også påfallende likhetstrekk med portaler fra andre stavkirker slik som [[Torpo stavkirke]]. Plankene i portalen er føyd inn i veggem på samme måte som de andre tilene, med not langs siden og løs fjær. Den største, venstre portalplanken har på innsiden spor etter gangjern.

Slik den rekonstruerte kirken fremstår, virker portalen feilkonstruert. Ornamentikken rett over døråpningen på venstre side burde ha fortsatt i en vesentlig mer flattrykt bue og ikke ha vært rekonstruert som en klassisk rundbue.

Det ble funnet et tilsvarende utskåret trestykke som ikke har noen tydelig funksjon. Det er antatt at dette har tilhørt utsmykningen på kirkens tak, selv om det mangler holdepunkter for en slik antakelse.

===Grunnplan===
Flere av svillene var bevart i full lengde, slik at det er mulig å rekonstruere bygningens lengde og bredde. En av stokkene mangler; svillen som har tilhørt veggen mellom skipet og koret. I tillegg mangler halvparten av svillen i korets søndre vegg. Kirkens totale lengde er 11,1 meter, skipet er 7,7 meter langt og 4,6 meter bredt, og koret er 3,4 meter langt og 3,1 meter bredt.

Svillene er ikke felt sammen i hjørnene som i et [[lafteverk|laftehus]] eller i de fleste norske stavkirker, men med tapper og slisser som er sikret med nagler.

Svillene viser ikke bare bygningens mål, men angir også hvor inngangen var. Midt på tverrveggens svill mangler noten i en lengde som måler 85 cm, og det er antatt at portalen stod der. Det finnes ingen andre merker etter mulige dører. Det er heller ikke funnet spor etter noen ytterdør til koret, men den kan ha vært i det manglende stykket av svillen til korets sørvegg. 

===Veggene===
Stavkirkens vegger kan fra det bevarte materialet rekonstrueres tilnærmet fullt ut, med unntak av sammenføyningen i hjørnene. Alle veggtilene har not på begge sider, og en tynnere løs fjær har føyd dem sammen. Noen rester satt igjen i veggtilene da de ble funnet, og en hel løs fjær ble også funnet.

En viktig detalj er at svillen var utstyrt med not. Det er antatt at tilene har hatt en tilsvarende fjær nedfelt i noten, og en «leppe» som har vært forlenget ned foran svillens forkant, men disse ble skåret bort da tilene ble omgjort til gulvplanker. Det er ikke funnet naglehull i tilene, ettersom en konstruksjon uten fornagling er tilstrekkelig når materialene er tunge. Konstruksjonen beskytter svillen mot vær og vind slik at kun tilene trenger tjæring.

Relativt lite er kjent om hjørnekonstruksjonen. Det eneste som synes klart, er at staver slik de er kjent i norske stavkirker ikke ble brukt. Ekhoff vurderte flere alternativer, men landet på en løsning med [[Greensted Church]] som forbilde. Her er hjørnestavene kraftige stolper som er avhogd i vinkel, slik at spissen vender inn og yttersiden er avrundet. Hjørnestavene hviler i svillens not på samme måte som de andre tilene. Om de var spisset oppe er uvisst.

Veggtilenes opprinnelige lengde, og dermed skipets høyde, har Ekhoff beregnet til 4,20 meter, og stavlegjenes lengde til 4,45 meter. Tilene rakk ikke opp i gavlen, men ble avsluttet mot en [[stavlegje]]. Det ble ikke funnet materialer fra gavlene som kan forklare hvordan de så ut. Man kan likevel anta at slektskapet med norske stavkirker gjør at konstruksjonen hadde likhetstrekk. Muligens var gavlene kledd med tynnere materialer.

På tross av det rike funnmaterialet er rikt står mange spørsmål ubesvart. Fantes det åpninger for å slippe inn lys? Hvordan var taket konstruert? Ekhoff sier etter sammenligninger med norske stavkirker at høyt plasserte runde åpninger var det mest sannsynlige, men i det bevarte materialet finnes det ikke spor etter lysåpninger, og glassvinduer var knapt kjent i Norden på denne tiden. Vokslys var den viktigste lyskilden i kirkerommet. 

===Korets forbindelse med skipet===
I mange av de norske stavkirkene er det to staver i overgangen mellom kor og skip. Disse står på skipets østre svill, i korets hjørner i nordvest og sydvest. I Hemse stavkirke er koret i stedet forbundet med skipet ved hjelp av to tiler med ekstra not. En av disse er bevart og viser tydelig hvordan sammenføyningen var gjort. Denne tilen har på den runde utsiden en tredje not i hele tilens høyde, som passer med en annen veggtile. Det er tydelig at dette er konstruksjonen for koret, da det ikke finnes andre tilbygg som [[apside]], [[sakristi]] eller [[våpenhus]]. Ekhoff mener at den bevarte tilen  har stått i korets sydvestre hjørne. Korets ytterhjørner er antatt å ha hatt samme konstruksjon som skipet.

Korveggenes høyde er beregnet til 3,60 meter, 85 cm lavere enn skipet. Dette kan sammenlignes med høydeforskjellen på omtrent 90 cm i [[Hedared stavkirke]].

===Tak===
Ekhoffs rekonstruksjon viser sperrebind av samme middelaldertype som i Garde steinkirke på Gotland, hvor de er datert til omtrent 1140. Rekonstruksjonen er usikker, siden det opprinnelige taket ikke er bevart, og bare noen få opplysninger kan leses ut av materialet. Hver av stavlegjene fra langveggene har utsparinger for ni takbjelker, syv over kirkerommet og to bredere på de fremsklytende endene utenfor tverrveggene. Ved utsparingen er det også spor som indikerer at bjelkene har hatt ytre hoder som har holdet konstruksjonen sammen i tverretningen.

De norske stavkirkene har sperrebind som er rikt dekorert, men ingen er så gamle som Hemse stavkirke. Dette gjør direkte sammenligning vanskelig. I stedet virker det riktig å gjøre som Ekhoff og anta som forbilde en middelaldersk [[takstol]] som den fra Garde kirke. Han har i sin rekonstruksjon av yttertaket antatt at det var langsgående planker, og påpeker at slike ble brukt på de eldste norske stavkirkene. I Garde finnes mye av dette undertaket under et dekke av tjæret spon. Ekhoff mener at den samme metoden kan ha vært brukt på Hemse.

Det finnes et gjenværende terningkapitel av furu, utført i ett med en kort stav. På de to uskadde sidene av kapitelet er det sirkelornamenter av samme type som på veggtilene. Kjernen i stokken er gjennomboret med et ca. 4,5 cm stort gjennomløpende hull. Etter dimensjonene å dømme virker det sannsynlig at staven var like høy som langhusets vegger. Ekhoff antar at den kan ha vært med på å bære takstolen, men at den er satt opp senere. Takbjelkene virker noe underdimensjonert og trengte kanskje understøttelse.

Staven kan likevel være reist sammen med resten av byggverket. I noen av de norske stavkirkene er staver med tilsvarende kapitel innarbeidet i konstruksjonen. Slike frittstående staver finnes først og fremst i stavkirker med forhøyet midtrom. Kirker av midtmasttypen, som [[Uvdal stavkirke]], har en midtmast som bærer en takrytter. I midtmastkirker er takrytteren et ekte tårn. Kanskje kan kapitelet antyde at Hemse stavkirke har hatt et slikt lite tårn.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Ahrens, Claus, ''Die frühen Holzkirchen Europas'', Stuttgart 2001. ISBN 3-8062-1397-6
* Lagerlöf, Erland and Svahnström, Gunnar, ''Gotlands Kyrkor'', Kristianstad 1991 ISBN 91-29-61598-4
* Lindgren, Mereth, Lydberg, Louise,  Sandstrøm, Birgitta  og  Waklberg, Anna Greta, ''Svensk Konsthistoria'', Kristianstad 2002, ISBN 91-87896-52-4
* Ekhoff, Emil, ''Svenska Stavkyrkor'', Stockholm 1914-1916
{{stavkirker}}
[[Kategori:Revne stavkirker]]