Redigerer Hywind

[[Fil:Hywind havvindmølle.JPG|thumb|Havmøllen monteres i [[Åmøyfjorden]] {{Byline|Jarle Vines}}]]
'''Hywind''' er et offshore [[Vindkraftverk|vindmøllekonsept]] i [[Equinor]]. 

Grunnutvikling ble gjort av [[Norsk Hydro]], derav navnet. Hywind-møllene er flytende vindmøller som installeres til havs på dybder over 120–700&nbsp;m.{{Efn|Den maksimale dybde er tilnærmet ubegrenset, men vil i praksis begrenses av kostnader ved oppankring og avstand til der strømmen kan føres i land.}} 

Den første pilot-vindmøllen av Hywind-konseptet ble installert og satt i drift ti kilometer sørvest for [[Karmøy]] høsten [[2009]]. Vindturbinen ble verdens første flytende vindturbin i MW-klassen.<ref name="dn_091204">Dagens Næringsliv (4. desember 2009), side 18&ndash;19</ref> Siden har en fått Hywind Scotland og [[Hywind Tampen]].

==Historikk==
Hywind-konseptet ble opprinnelig utviklet av Dagfinn Sveen i 2001<ref name=sveen>{{Kilde www|url= https://www.tu.no/artikler/industri-ingeniorlegenden-bidro-sterkt-til-norges-oljeeventyr-na-brukes-teknologien-til-flytende-vindmoller/222479 |tittel=Ingeniørlegenden bidro sterkt til Norges oljeeventyr. Nå brukes teknologien til flytende vindmøller |forfatter=Nilsen, Jannicke |utgivelsesdato=2015-02-18 |utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|besøksdato=2017-03-19 }}</ref><ref name=Skottland1/> på Norsk Hydros avdeling for [[fornybar energi|ny energi]]. Konseptet ble [[patent]]beskyttet og industrielle relasjoner med bl.a. [[Siemens]] ble etablert. Ved Statoils overtagelse av Hydros oljedivisjon i 2008, ble Hywind også overført Statoil.

== Demo-prosjektet ==
Demo-prosjektet består av et flyteelement, vindturbin og forankring samt tilslutningskabel til land. Flyteelementet er utviklet, bygget og installert av det franske ingeniørselskapet [[Technip]] mens selve byggingen var ved finske [[Technip Pori]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.tu.no/energi/article181989.ece|tittel=Hywind bygges i Finland |utgivelsesdato=2008-10-08|utgiver=Teknisk Ukeblad  Media AS|besøksdato=2010-01-08}}</ref> Av totalvekten på ca. 5&nbsp;300 tonn består ca. 3&nbsp;500 tonn av ballast, i hovedsak [[olivin]] som har en [[tetthet]] på 2,6. Vindturbinen er en standard [[Siemens]] 2,3 MW vindturbin med Statoils egenutviklete styresystem. [[Nexans Norway]] har levert og installert den 13&nbsp;km lange kabelen som leverer strømmen til den lokale nettleverandøren [[Haugaland Kraft]]. Kabelen kommer i land nær [[Skudeneshavn]] på sørspissen av [[Karmøy]]. 

Investeringen beløper seg til nærmere 400 millioner kroner hvorav 59 millioner kroner er støtte fra [[Enova]].<ref>{{Kilde www|url=http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=2511|tittel=HYWIND - VERDENS FØRSTE FLYTENDE VINDMØLLE|utgivelsesdato=2009-03-25|utgiver=Enova|besøksdato=2010-01-08}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Statoil får inntekter fra strømproduksjonen, men dette er ikke det primære i prosjektet. Hovedformålet er å få erfaring fra kraftproduksjon fra flytende vindturbiner i fullskala, og er et av flere av Statoils satsingsområder innen [[fornybar energi]]. 
{{Sitat|Den kjernekompetansen Statoil har oppnådd som ledende offshoreoperatør innen olje og gass, har vist å være av stor betydning for utbyggingen av Hywind-konseptet.

Disse kompetanseområdene, kombinert med vår finansielle styrke og innovasjonsevne, gjør at Statoil er godt posisjonert for å bygge ut dette prosjektet.|Statoil<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/TechnologyInnovation/NewEnergy/RenewablePowerProduction/Offshore/Hywind/Pages/HywindPuttingWindPowerToTheTest.aspx|tittel=Hywind - En reell test av vindkraft|utgivelsesdato=2009-10-13|utgiver=Statoil|besøksdato=2010-01-08}}</ref>}}
Dersom prosjektet er vellykket og gir positive resultater er Statoils tidshorisont for kommersialisering 10–15 år.{{tr}}

Equinor beregner at flytende vindturbiner i [[Nordsjøen]] vil levere tilsvarende 4&nbsp;000 fullasttimer – noe som tilsvarer en produksjon på 46 % av installert effekt. For en 2,3&nbsp;MW vindturbin, som i pilotprosjektet, ville det bety en årsproduksjon på 9,2&nbsp;GWh. For å få best mulig vinddata til rådighet har Statoil inngått et samarbeid med [[Meteorologisk institutt]] og [[Kjeller Vindteknikk]] for måling og varsling av vind og bølger. Meteorologisk institutt har satt opp spesielle versjoner av sine numeriske værmodeller som inkluderer måledata fra Statoils 100 m høye vindmålemast på Karmøy samt bølge- og strømmålebøyen lagt ut ved Hywind. I tillegg vil en [[LIDAR]] på [[Utsira]] brukes til å vurdere kvaliteten på vindvarslene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Furevik, Birgitte Rugaard|tittel=Nimbus|forlag=Meteorologisk institutt|utgivelsesår=2009|utgave=4-2009|artikkel=Varsling og overvåking av verdens første flytende vindturbin}}</ref>

Da vindturbinen er flytende vil bølger og vind føre til bevegelse med seks [[Frihetsgrad|frihetsgrader]] av bevegelse. Bevegelsen fører til kompliserte dynamiske laster på vindturbinen og tårnet og er et av det viktigste testområde for prosjektet da dette er vanskelig å beregne korrekt med [[dataassistert konstruksjon]]. Høsten 2005 ble det utført modellforsøk hos [[Marintek]] i [[Trondheim]] med en 1:47 skalamodell.{{tr}}

=== Den første vindturbinen ===
[[Fil:Hywind.jpg|mini|Hywindturbinen etter montasje i [[Åmøyfjorden]].{{Byline|Lars Christopher}}]]
Etter tauing, flytende vannrett, fra [[Finland]] ble flyteelementet til pilotprosjektet reist i [[Åmøyfjorden]] ved [[Stavanger]] 23. april 2009. Vindturbinen ble etterfølgende montert på toppen av flyteelementet. Hele konstruksjonen ble 8. juni 2009<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenbladet.no/energi/fornybar/1039154/Her_slepes_havvindmoellen_Hywind.html|tittel=Hywind slept trygt på plass|forfatter=Ueland, Margunn|medforfattere=Bjørheim, Camilla;  Lillevik, Torstein|utgivelsesdato=2009-06-08|utgiver=Aftenposten|besøksdato=2010-01-08|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091227155950/http://www.aftenbladet.no/energi/fornybar/1039154/Her_slepes_havvindmoellen_Hywind.html|arkivdato=2009-12-27}}</ref> tauet ca. 10&nbsp;km. sørvest for Karmøy der den ble ankret opp med tre ankre på ca. 200&nbsp;m dybde. Totalt besto installasjonen av fem–seks operasjoner.

Den offisielle dåpen var 8. september 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/News/2009/Pages/InnovativePowerPlantOpened.aspx|tittel=StatoilHydro innvier flytende vindturbin|utgivelsesdato=2009-09-08|utgiver=Statoil|besøksdato=2010-01-08}}</ref> 

Det første hele år, 2010, turbinen var i prøvedrift leverte den 7,3&nbsp;GWh mot forventede 3,5&nbsp;GWh og har .<ref>{{Kilde www|url=http://www.tu.no/industri/article284447.ece|tittel=Ønsker Hywind til Japan|utgivelsesdato=2011-04-04|utgiver=[[Teknisk ukeblad]]|besøksdato=2011-04-05}}</ref> Turbinen ble utsatt for bølger opp til 11&nbsp;m og viste seg mer stabil enn antatt. Den flytende installasjon gir ikke større belastninger på turbinen enn ved installasjon på land, og vibrasjonsbelastningene er redusert i forhold til landbaserte turbiner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tu.no/energi/article237079.ece|tittel=Hywind går bedre enn ventet|utgivelsesdato=2010-03-03|utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|besøksdato=2011-04-05}}</ref> 

Det ble solgt videre til selskapet Unitech i 2019.<ref>Teknisk Ukeblad: Equinor selger verdens første flytende vindmølle til Unitech, 8.1.2019 - https://www.tu.no/artikler/equinor-selger-verdens-forste-flytende-vindmolle-til-unitech/455065</ref>

=== Spesifikasjoner ===
* Vindturbin: [[Siemens]] [[Siemens SWT-2.3-82|SWT-2.3-82]].<ref name=":0" />
* Kapasitet turbin: 2,3 MW.<ref name=":0" />
* Vekt på turbin: 138 tonn.{{tr}}
* [[Nacelle]]høyde (den delen som inneholder alle de genererende komponentene, girboks, vifter osv): 65 [[moh.]]<ref name=":0" />
* Nacelle-vekt: 82 tonn.<ref name=":0" />
* Rotordiameter: 82,4 meter.<ref name=":0" />
* Rotorvekt: 54 tonn.<ref name=":0" />
* Rotorhastighet: 6-18 rotasjoner per minutt.<ref name=":0" />
* Skrogets dybde under havoverflaten: 100 meter.<ref name=":0" />
* Totalvekt og deplassement: 5388 tonn.<ref name=":0" />
* Diameter på [[Skrog|skroget]] ved havnivået: 6 meter.<ref name=":0" />
* Diameter på skroget ved [[kjølen]]: 8,3 meter.<ref name=":0">Skaare, B., Nielsen, F. G., Hanson, T. D., Yttervik, R., Havmøller, O., & Rekdal, A. (2015). Analysis of measurements and simulations from the Hywind Demo floating wind turbine. Wind Energy, 18(6), 1105-1122.</ref>
* Egenperioder: [[stamping (rotasjon)|stamping]] (''pitch'') 125 sekunder, [[hiving|hiv]] (''heave'') 27,4 sekunder, [[stamping (rotasjon)|stamping]] (''pitch'') 23,9 sekunder og [[jaging]] (''surge'') 23,8 sekunder.<ref name=":0" />
* Havdyp: 210 meter.<ref name=":0" />
* Ankerliner med [[kjetting]] og [[ståltau]] og anker: tre stykk.<ref name=":0" />

=== Fullskalamålinger ===
Hywind-demo var omfattende instrumentert for å se hvordan den oppførte seg sammenliknet med beregninger utført med flere tidssimulerings-[[Programvare|programvarer]]. Det ble brukt mer enn 200 sensorer. Noen av konklusjonene er at med noen få unntak er en i stand til å beregne bevegelsene godt. Unntakene er knyttet til forankring, der responsen for lange bølgeperioder er mye større enn i analysene, mens i bølgeperiodeområdet er den målte responsen mindre enn hva analysene viser. Videre er de statistiske forskjellen mellom simulert og målte windturbin-parametre relativt store, men innenfor akseptable grenser med de usikkerhetene er har.<ref name=":0" />

== Videre utvikling ==
{{trenger oppdatering}}
Da prosjektet så langt er en suksess vurderes det å gå videre til neste fase der det fokuseres på kostnadsreduksjoener og utvidede plasseringsmuligheter ved at minimumsdybden reduseres til 100&nbsp;m eller mindre. Neste fase vil være parker med tre til fem turbiner der [[Skottland]] og [[Maine]] er mulige plasseringer i 2015–16. Maine ble opgitt, men Statoil bygger fem 6 MW turbiner med 70 prosent lavere kostnad ved Skottland i 2017.<ref name=Skottland1>{{Kilde www|url= https://www.tu.no/artikler/har-kuttet-kostnadene-pa-flytende-havvind-med-70-prosent/378227 |tittel=Har kuttet kostnadene på flytende havvind med 70 prosent|utgivelsesdato=2017-03-19 |utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|besøksdato=2017-03-19 }}</ref> 

Andre selskaper har også begynt å utvikle flytende installasjoner der [[Vestas]] er den største aktør.

Andre selskaper som f.eks. [[Windflip]] har etablert seg som en aktør innen installasjon. Selskapet er ledet av [[Ane Kristoffersen]], utvikler en [[lekter]] for kostnadseffektiv plassering av de flytende vindmøllene til havs.

==Se også==
* [[Sway (selskap)]]
* [[Windsea]]
* [[Hywind Tampen]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.statoil.com/no/TechnologyInnovation/NewEnergy/RenewablePowerProduction/Offshore/Hywind/Pages/HywindPuttingWindPowerToTheTest.aspx Statoil: Hywind – En reell test av vindkraft]
* [http://www.statoil.com/no/TechnologyInnovation/NewEnergy/RenewablePowerProduction/Offshore/Hywind/Downloads/Hywind%20Fact%20sheet.pdf Hywind – Fact sheet] {{Språkikon|en|Engelsk}}
* [https://web.archive.org/web/20091227155950/http://www.aftenbladet.no/energi/fornybar/1039154/Her_slepes_havvindmoellen_Hywind.html Hywind slept på plass] – Aftenbladet 8. juni 2009

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Equinor]]
[[Kategori:Vindkraftselskaper]]