Redigerer Devon (geologi)

{{Fanerozoikum|}}
[[Fil:380 Ma plate tectonic reconstruction.png|thumb|250px|Rekonstruksjon av kontinentene for 380 millioner år siden.]]
'''Devon''' var en [[periode (geologi)|periode]] i [[paleozoikum|jordens oldtid]]. Den begynte for 416 millioner år siden og sluttet for 359,2 millioner år siden.<ref>F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press [http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf PDF]  {{Wayback|url=http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf |date=20131101163005 }}</ref>
Devon ble definert av [[Adam Sedgwick]] og [[Roderick Murchison]] i [[Devon (grevskap)|Devon]] (derav navnet) og [[Cornwall]] i [[1839]]. På denne tiden kalte man perioden «Old Red Age» etter den røde sandsteinen med fossiler av tidlige fisker man fant i [[Storbritannia]] fra denne tiden. Perioden kalles også av og til «fiskenes tidsalder» på grunn av disse fossilene.

[[Paleogeografi]]sk var perioden preget av høye havnivåer og bare tre store kontinenter: Det varme og frodige [[Gondwanaland]] i sør, det kalde [[Siberia]] i nord, og det mindre og goldere [[Old Red-kontinentet]] ''(Euramerika)'' mellom disse. Skillet preges hos oss først og fremst av [[den kaledonske fjellkjede]]foldning som var i sin siste fase i devon, og som resulterte i hevingen av fjellkjeden som fortsatt går sørvest-nordøst i [[Norge]] og [[Skottland]].

== Epoker ==
[[Epoke (geologi)|Epoke]]ne som devon deles i, er ''tidlig devon'', ''midtre devon'' og ''sen devon''. De respektive skillene går ved henholdsvis 398 og 385 millioner år før nåtiden.

== Tektonikk ==
På nordhalvkulen dominerte Siberia, mens Euramerika ([[Old Red-kontinent]]et) ble skapt i tidlig devon da [[Laurentia]] og [[Baltica]] støtte sammen og forårsaket den kaledonske fjellkjedefoldingen. Både dagens [[Appalachene]] i Nord-Amerika, fjellene i det østlige [[Grønland]] og den kaledonske fjellkjede i Skottland og Norge ble dannet, den var lenge langt mektigere enn i dag.

Helt mot slutten av devon og innover i den påfølgende [[Karbon (geologi)|karbon]]-perioden kolliderte Old Red-kontinentet med det sørlige [[Gondwanaland]] som lå nær [[Sydpolen]], og skapte det som senere i [[perm (geologi)|perm]] ble et superkontinent – [[Pangea]]. Allerede i devon var Siberia og Gondwanaland omgitt av havet [[Panthalassa]], som i perm omgav hele det sammensmeltede superkontinentet Pangea.

== Bergarter ==
Dypt nede i denne fjellkjeden smeltet stein og krystalliserte seg til [[granitt]]. Ellers er rød [[sandstein]] fremtredende fra denne perioden. Den ble dannet gjennom avleiringer av løsmassene fra ørkenene på Old Red-kontinentet, som fikk sitt navn av samme grunn.

== Klima ==
Klimaet var varmt i store deler av devon. I tidlig devon var det [[ørken]]-klima i de nordlige kontinentene Siberia og Euramerika, mens Gondwanaland (Sør-Amerika og Afrika hadde varmt, men temperert og tiltakende frodig vegetasjon. Midt i devon var først og fremst Euramerika goldt og tørt («Old Red Continent»), mens det var temperert og frodig på store deler av kloden. I sen devon med overgangen til [[karbon]] ble det stadig mer temperert.

== Planteliv ==
[[Fil:Devonianscene.jpg|thumb|left|200px|Scene fra devon med tidlig vegetasjon av [[sporeplanter]]. Vi ser både bregner og kjempestore sneller, som kunstneren har forestilt seg.]]
[[Fil:Devonianfishes ntm 1905 smit 1929.gif|thumb|left|200px|Devonsk fiskeliv i havet, etter [[Joseph Smit]], 1905.]]
[[Fil:Extinction Intensity.svg|thumb|left|200px|Fremstilling av store [[masseutryddelse]]r, hvorav utdøingene i devon («Late D») var ganske omfattende.]][[Karplanter|Karplantene]] hadde sin første blomstringstid med mangfoldige tidlige [[karsporeplanter]] – ikke minst de nå utdødde Cooksonia, [[Rhynia]] og [[Sawdonia]], og etterhvert tidlige urformer av [[sneller]] og [[bregner]]. Disse primitive karsporeplantene dannet store skoger i sør, mens derimot Euramerika-kontinentet i nord var relativt goldt og tørt.

Tidlig i perioden var en underlig kjempesopp, [[Prototaxis]] den største organismen på land. I siste halvdel av perioden dukket [[Archaeopteris]], det første virkelige [[tre]]et opp. Det ga grunnlag for de aller første virkelige [[skog]]ene med dypt jordsmonn og stabiliserende trerøtter.

== Dyreliv ==
Devon var lenge kjent for sine fossile fisk, særlig tidlige [[kjeveløse fisk]] og [[panserhaier]]. Utviklingen av de moderne [[klasse (biologi)|klassene]] av fisk skjedde i denne perioden, og de første [[landlevende virveldyr]]ene utviklet seg fra [[kvastfinnefisk]] for omkring 365 millioner år siden. Fram til da hadde faunaen på landjorden bestått av [[virvelløse dyr]], særlig tidlige [[leddyr]]. Med utviklingen av [[panserpadder]] fikk [[virveldyr]]ene sine første landlevende representanter. Også blant [[leddyr]] oppstod det flere landlevende former.

I slutten av devon skjedde en masse[[utdøing]] der 80-90&nbsp;% av alle [[art]]ene forsvant. Blant [[gruppe (biologi)|gruppe]]ne som døde ut fullstendig, var fiskegruppene [[Anaspida]], [[Heterostraci]] og [[taggpanserhai]]ene.

[[Fil:Euramerica en.svg|thumb|250px|Kartet viser kontinentet ''Euramerika'', også kalt [[Old Red-kontinentet]], og det skraverte feltet for den kaledonske fjellkjedefolding.]]

== Devontiden i Norge ==
[[Norge]] lå omtrent på [[ekvator]] i devontiden.

For 405 millioner år siden begynte en langsom nedbrytning av den kaledonske fjellkjede. Da Grønland og Baltica drev fra hverandre begynte erosjonen på overflaten å sette inn i devon, mens det også skjedde en strekk i jordskorpa som følge av krefter nede i dypet. Strekkingen startet allerede for drøyt 420 millioner år siden og skapte nord–sør-gående bruddsoner over hele Norge og Svalbard.<ref>Ramberg, Ivar (red), ''Landet blir til – Norges geologi''. 2007, side 237–238.</ref> Det store [[Laurasia]]-kontinentet var fortsatt samlet, men kollisjonen var på klar retur. Erosjonen brakte store mengder stein og grus nedover grunnfjellssidene og ut på elvesletter, innsjøer og grunn havbunn fra den foregående silurtiden. I det sentrale Spitsbergen gikk det i nord en nord-sørgående [[graben]] eller [[basseng (geologi)|basseng]] som erosjonsmassene kunne avsettes i.

På denne tida var jordkloden varm og tørr, og antakelig preget av [[ørken]] («Old Red-kontinentet») med mye [[jernoksid]] som ga erosjonsmaterialet rødfarge. Rester etter avsetningene fra devontiden oppå grunnfjellsskjoldet finnes i [[Devonfeltene på Vestlandet]] ved [[Fensfjorden]], [[Solund]], [[Kvamhesten]], [[Håsteinen]] og [[Hornelen]]. I [[Oslofeltet]] finnes sandstein avsatt i brakkvannsområder og på elvesletter, særlig på [[Ringerike]]. Fra disse berglagene stammer Fastlands-Norges største og mest spektakulære [[fossil]] – [[sjøskorpion]]en ''[[Mixopterus kiaeri]]'', som ble funnet av [[Johan Aschehoug Kiær]] på Ringerike.

=== Devon på Svalbard ===
Erosjonen av den kaledonske fjellkjede inneholdt mye [[jernoksid]] som ga erosjonsmaterialet rødfarge, og dette er rikholdig på [[Svalbard]]. I det sørlige [[Andrée Land]] og nordre [[James I Land]] og [[Dickson Land]] ble det avsatt rød [[sandstein]], såkalt ''Old Red Sandstone'' med noe konglomerat fra erosjonen. Det er også avsatt noe leirstein i området, samt innslag av grågrønn og gul sandstein noen steder. Lengre nord ved innløpet til [[Woodfjorden]] og [[Wijdefjorden]] er massene yngre og avsatt i en periode med mindre tørt kilma – her er de devonske sedimentene grå eller svarte. Overgangssonen midtfjords mellom eldre rød og yngre grå devonsk sandstein har dramatiske forkastninger og fargespill med gul sandstein.

[[fil:Andree Land Auguste Viktoriahögda IMG 5558.JPG|thumb|left|200px|Røde sandsteinsfjell på østsiden av [[Woodfjorden]]. Også Stasjonsøyene i forgrunnen har tydelig rødfarge, mens fjell lengre sørvest er grå. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Ved [[Raudfjorden (Svalbard)|Raudfjorden]] og [[Monacobreen]] lengre vest er det en isolert nord-sør-gående devonsk struktur i Raudfjord-forkastningen mellom eldre grunnfjellslag. Dette omfatter den eldste ''Siktefjell-gruppen'' fra tidlig-devon ved [[Liefdefjorden]], og rundt Raudfjorden ''Red Bay-gruppen'' som ligger oppå og er litt yngre. Her er det en del konglomerat, og sandsteinen er på sitt eldste med dyprøde og grå konglomerater avsatt av elver, ikke ulikt devon-avsetningene på [[Vestlandet]]. Videre følger Breibogeforkastningen og den sentrale, store ''Andrée Land-gruppen'' med gradering fra eldre dyprød lag i sør ''(Wood Bay)'' til yngre grå lag oppå disse ytterst i kystsonen ''(Grey Hoek)''. Også lengst i sør ved [[Billefjorden]] like nord og vest for Pyramiden er det noen yngre lag, men generelt avgrenses røde devonlag i sørøst av Billefjord-forkastningen – herfra og østover ligger de et stykke under nyere lag fra karbon og perm.<ref>Ramberg, Ivar (red), ''Landet blir til – Norges geologi''. 2007, side 253–254.</ref> Felles for det sørligere, «røde» området er at de devonske lagene mange steder er foldet i senere tid.

I devonavsetningene, særlig i de røde i sør, er det gode fossiler av [[urfisk]] som er så karakteristiske for devon og som hjelper til dateringen. Lengre nord i de grå-grønne lagene er [[muslinger]] mer utbredt. I denne perioden vokste også de første [[landplanter]] fram, og det er funnet fossile [[sporeplanter]] fra elvesletter og grunne ferskvannssjøer i de nordlige, «grå» områdene lengst nord.<ref>''Svalbards geologi'', hefte fra Norsk polarinstitutt, 2007, side 14–15.</ref><ref>Ramberg, Ivar (red), ''Landet blir til – Norges geologi''. 2007, side 256.</ref>

[[Fil:Phanerozoic Sea Level.png|thumb|250px|Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Devon (D) sees mot høyre, nåtiden til venstre.]]
[[Fil:Phanerozoic Climate Change.png|thumb|250px|Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.]]

== Se også ==
* [[Norges geologi]]
* [[Svalbards geologi]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), ''Encyclopedia of the Earth'' (Equinox Oxford 1985), ''Jordens utvikling'' (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
* Steinar Skjeseth, ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100104200322/http://palaeos.com/Paleozoic/Devonian/Devonian.htm Palaeos.com] – «The Devonian Period».
* [http://www.devoniantimes.org/index.html The Devonian times] – en spesialside om Devon-tiden.
* [http://www.ucmp.berkeley.edu/devonian/devlife.html UC Berkeley] – side med introduksjon til Devon.
*[http://www.geo-lieven.com/erdzeitalter/devon/devon.htm Eksempler på fossiler fra Devon-tiden] på nettstedet geo-lieven.com

{{Jordas geologiske historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]