Redigerer Hardangerbunad

[[Fil:Brudedrakter fra Hardanger.jpg|alt=Kvinner i brudedrakter fra Hardanger.|thumb|Brudedrakter fra Hardanger.{{byline|[[Normanns kunstforlag]], 1971 /Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Karjol 1892, Odda - Hardanger - Hordaland, laget for keiser Wilhelm II, 1892, Axel Lindahl, NF.08414-004.jpg|miniatyr|I sitt ''Peeps at Many Lands: Norway'' (1909) observerer den britiske reisende forfatteren A.F. Ferryman-Mockler at "alt som er "grand", alt som er vakkert, vil bli funnet i Hardanger.” Den unge kvinnen som er kusk og kledd i hardangerbunad sitter i en [[karjol]]. ]]
[[Fil:H.M. Dronning Mauds Hardangerbunad - OK-1962-0087 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|Dronning [[Maud av Norge|Maud]]s Hardangerbunad fra 1906 med [[bunadsølv]] av [[Marius Hammer]]. Bunaden ble overrakt til kongeparet under kroningsferden i 1906.{{foto|Frode Larsen / [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]}}]]
'''Hardangerbunad''' er en samlebetegnelse på bunader fra bygdene i [[Hardanger]], med ulike lokale varianter. Bunaden har utspring blant annet i områdene [[Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]], [[Eidfjord]], [[Jondal]], [[Ullensvang]] og [[Odda]]. Hardanger er et av områdene i Norge som har hatt sterke [[Folkedrakt|folkedrakttradisjoner]], og med [[nasjonalromantikken]] på slutten av [[1800-tallet]] ble kirkeklærne fra området løftet frem som nasjonalt symbol, og Hardangerbunaden har også kallenavnet «Nasjonalen».<ref>{{Kilde avis|tittel=Dette er Norges første bunad|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/2012/05/16/tema/reise/hardangerbunad/bunad/hardanger/21484530/|dato=2012-05-16|side=}}</ref> Hardangerbunaden ble i perioder brukt av kvinner fra hele landet for å vise støtte til [[unionsoppløsningen]] fra Sverige.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk bunadleksikon|etternavn=Hol Haugen|fornavn=Bjørn Sverre|utgiver=N.W. Damm & Søn|år=2006|isbn=8249607570|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> 

== «Nasjonalen» ==
[[Fil:Norge-_Hardangerdrakter_(6276082790).jpg|miniatyr|Hardangerbunaden lages i voksen modell og barnemodell. Man mottar gjerne bunaden fra foreldre og slekt som har spleiset og sydd selv, det året man er 15 og nesten utvokst, da i tid til [[Konfirmasjon|konfirmasjonen]].]]
[[Maud av Norge|Dronning Maud av Norge]], datter av [[Edvard VII av Storbritannia|Kong Edward den syvende av Storbritannia]] og barnebarn av [[Christian IX av Danmark|kong Christian den niende av Danmark]], besøkte Norge allerede i 1893, og ble da fotografert i en Hardangerbunad hos en fotograf i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021189707955/dronning-maud-1869-1938|tittel=Dronning Maud (1869-1938)|besøksdato=2022-01-23|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|sitat=I 1893 kom prinsesse Maud av Wales saman med mor si, dronning Alexandra, og søster si, prinsesse Victoria. I løpet av opphaldet vart Maud fotografert av Karl Nyblin i studioet hans i Bergen. Ho poserte i nasjonaldrakt, ein rekvisitt som høyrde til fotostudioet. Kvinner over heile landet tok no i bruk den såkalla Nasjonalen, ei forenkla utgåve av folkedraktene frå Hardanger. {{!}} I 1906 vart Maud krona til dronning av Noreg. På ei vitjing i Hardanger same året fekk ho ein hardangerbunad i gåve. Bunaden var sydd av Anna Jordal, som hadde drakthandel i Odda. Dronninga brukte bunaden allereie same kvelden, i ei mottaking. Fotografiet av prinsesse Maud i hardangerbunad frå 1893 fekk nytt liv, det vart trykt opp som postkort og plakatar.}}</ref> I 1906 var hun blitt dronning av Norge, og fikk i gave en hardangerbunad. Bunadbildet fra 1893 ble da hentet frem fra glemselen av datidens medier, og dronningen i bunad ble et nasjonalsymbol for [[Norge]]. Hardangerbunaden fikk tilnavnet «nasjonalen», og det ble hevdet at denne bunaden kunne brukes av alle. Det var vanlig at unge kvinner på besøk hos fotografen ble avbildet i hardangerbunad som fotografen hadde til utlån.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021018486464/freddy-juels-kusiner-fra-tyskland-i-nasjonaldrakt-hardangerbunad|tittel=Freddy Juels kusiner fra Tyskland, i nasjonaldrakt/Hardangerbunad.|besøksdato=2022-01-23|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

Dagens norske kongefamilien har ingen slekt eller annen tilhørighet til Hardanger. Hardangerbunaden som kom i kongefamiliens eie via dronning Maud ble gitt av Anna Jordal i Odda som drev drakthandel.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021189707955/dronning-maud-1869-1938|tittel=Dronning Maud (1869-1938)|besøksdato=2022-09-16|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> 

== Kvinnebunad ==
Kvinnebunadene har sort stakk, og finnes i festvarianter med rødt for jomfru eller grønt [[Livstykke|liv]] for de som er gift, og hvitt [[forkle]], eller sort liv og sort forkle.<ref>{{Kilde bok|tittel = Eit knippe av Noregs bunader|etternavn = Ugland|fornavn = Thorbjørg Hjelmen|utgiver = Heimen husflid|år = 1996|isbn = 8276830870|utgivelsessted = Oslo|sider = 36|kapittel = }}</ref> Bunaden har også [[bringeklut]] i eksempelvis [[perlebroderi]], [[broderi]], [[tekstilvev|vevnad]] eller [[smøyg]], avhengig av opphavssted og lokale variasjoner. Beltet på bunaden er som regel i samme teknikk som bringekluten. I gamle tider var det òg en sort versjon av bunaden. Den sorte bunaden uten søljer var forbeholdt de kvinner som hadde brakt skam på seg selv og familien ved å få barn utenfor ekteskapet.

De hvite forklærne til Hardangerbunaden har innfelt broderi i [[hardangersøm]], og er som regel av lin eller bomull. De fargede forklærne kan være av [[bomull]], [[Ull (tekstil)|ull]], [[lin]] eller [[silke]], med mønster i henhold til lokal tradisjon.

Det er to hovedtyper skjorter; en eldre type skjorte med rynker, og yngre slett skjortevariant. Skjortene er brodert, enten med [[hvitsøm]] eller sort smøygbroderi.

På hodet blir det tradisjonelt brukt [[skaut]] av gifte kvinner, og [[vippe (hårbånd)|vippe]] hos jenter og ugifte kvinner.

Både det skautet som er vanligst i dag, sørfjordskautet, og bringeklut brodert på perlenett er prosjekter i [[Norges Husflidslag]]s landsomfattende dugnad [[Rødliste for husflidsteknikker|«Rødlista»]]

== Herrebunad ==
Mannsbunadene er i mindre grad enn kvinnebunadene en del av en ubrutt drakttradisjon, og er dermed basert på klesstilen på midten av 1800-tallet. Bunaden har enten sorte [[knebukser]] eller [[langbukser]], sort jakke, og rød, grønn, blå eller sort vest.

Skjortene er som regel hvite i bomull eller lin, med eller uten søm på krage og håndlinning.

Til variantene med [[Knebukser|knebukse]] brukes det som regel hvite stømper i mønsterstrikk med mangefargete strømpebånd. I Kvam brukes det derimot strømper i sort og hvitt, strikket i rosemønster (kalt [[rosestrikk]]).

<gallery>
File:KinsarvikBunad.jpg| Kvinne i bunad fra Kinsarvik
File:Kvinne i Hardangerbunad - no-nb digifoto 20140804 00010 bldsa PK17593.jpg| Kvinne i Hardangerbunad
File:Udvalgte norske Nationaldragter - no-nb digibok 2012022813001-43.jpg| Brudepar fra Hardanger

</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bunader]]
[[Kategori:Kultur i Vestland]]