Redigerer Meditasjon

[[File:Charles West Cope - Maiden Meditation.jpg|thumb|Charles West Cope - Meditasjon]]
'''Meditasjon''' er samlebetegnelse for systematisk anvendte [[Psykologi|psykiske]] og [[Fysiologi|kroppslige]] øvelser, som har til hensikt å øve opp og senere vedlikeholde evnen til å raskt oppnå (og holde på) en bestemt sinnstilstand. Nøyaktig hvilken sinnstilstand det siktes mot varierer litt mellom de forskjellige typene meditasjon, men typiske mål er en eller flere av følgende: [[avspenning]] (både fysisk og psykisk), løsrivelse fra ukontrollert tankevirksomhet og dermed økt konsentrasjonsevne, større innsikt og forståelse av verden, en tankemessig og/eller følelsesmessig pause fra hverdagen. [[SIM-meditasjon]] sikter i tillegg på terapeutiske effekter i form av å endre emosjonelle reaksjoner hos utøveren. 

Selve øvelsene som brukes for å oppnå dette, varierer mellom meditasjonstypene, men kan blant annet omfatte: lydintonasjoner ([[mantra]]), sanseøvelser (som [[visualisering]]), fantasireiser, [[affirmasjoner]], [[åndedrett]]sfokus, [[Konsentrasjon (psykologi)|konsentrasjon]], [[kontemplasjon]], [[fri assosiasjon]] og [[avspenning]]. Blant meditasjonsformer skiller man mellom konsentrasjonsteknikker, som søker å oppnå en bestemt tilstand i sinnet, og ledighetsteknikker, som er prosessorienterte og åpne for ulike sinnstilstander.

Meditasjon blir ofte forbundet med østlige tradisjoner som [[buddhisme]] og [[hinduisme]], men også i [[kristendommen]] har meditasjon en lang historie. Meditasjon praktiseres også i religionsnøytrale sammenhenger. Selve ordet kommer av det [[latin]]ske «meditatio» som betyr «å dvele over», «å reflektere», «å kretse rundt».

== Virkninger ==
Mange som praktiserer meditasjon sier at de opplever bedre [[helse]], større [[selvtillit]], ro og/eller økt styrke i kroppen eller større konsentrasjon og tilstedeværelse. Noen hevder å oppleve helt endrede sinnstilstander som [[Transcendent (filosofi)|transcendentale]] opplevelser og tilstander som minner om bevissthet påvirket av entogener eller [[hallusinogener]].

Enkelte undersøkelser tyder på at meditasjon midlertidig endrer kroppen og hjernens kjemiske produksjon, og at det kan ha visse positive helseeffekter.<ref>[https://forskning.no/menneskekroppen-alternativ-behandling-medisin/meditasjon-er-sunt/1075605 forskning.no: Meditasjon er sunt]</ref> Undersøkelser hvor førsøkspersoner har blitt målt med [[EEG]], viser klart endrede hjernebølger under meditasjon, på en måte som peker hen mot at meditasjon iverksetter avspenning i kroppen og stimulerer en avslappet oppmerksomhet som registrerer indre impulser.<ref>[https://forskning.no/forebyggende-helse-ntnu-stress/meditasjon-skaper-bolger/863467 forskning.no: Meditasjon skaper bølger]</ref> Resultater av meditasjon er til dels omdiskutert. Fra å være laboratoriebasert og sette søkelys på fysiologiske mekanismer, er meditasjonsforskningen i økende grad opptatt av effekt på menneskers hverdagsstress. Et påvist resultat er at meditasjon kan styrke evnen til å takle stress og eksamensagnst.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stress og meditasjon blant unge og studenter.|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/dyade_2023_1_meditasjonsforskningen_i_en_ny_fase/stress_og_meditasjon_blant_ungdom_og_studenter|forfattere=Svend Davanger|hefte=Dyade nr. 1 2023|sider=S. 17-27}}</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Fysiologi]]
[[Kategori:Ritualer]]
[[Kategori:Meditasjon]]